Recently Published: Nyheiter

Nye styre i helseføretaka

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 15 Apr 2010 12:41:05

Styret i Helse Vest RHF har i dag oppnemnt nye styre i helseføretaka. Den nye styresamansetjinga blir stadfesta i føretaksmøte i morgon, fredag den 19. februar, og gjeld frå same dag.
- Vi ser ei god utvikling i fleire av føretaka og meiner at vi denne gongen er best tente med å gjere relativt små endringar, seier Oddvard Nilsen, styreleiar i Helse Vest RHF. Oppnemninga omfattar dei eigaroppnemnde styremedlemmene og gjeld for to år.

I tillegg til dei eigaroppnemnde styremedlemmene er det fire styremedlemmer som er valde av og blant dei tilsette. Desse er ikkje ein del av denne prosessen.

Dei nye styra:

Helse Stavanger HF:
Oddbjørg A. Starrfelt – leiar
Per Endre Bjørnevik (KrF) – nestleiar
Jan Friestad – styremedlem
Marit Amundsen (FrP) – styremedlem
Bjørg Sandal – styremedlem
John Peter Hernes (H) – styremedlem (ny)
Karen Irene Stangeland (Ap) – styremedlem

Valde av og blant dei tilsette:
Brit Bø – styremedlem
Egil Olsen – styremedlem
Erna Harboe – styremedlem
Birte Helland – styremedlem

Helse Fonna HF:
Toralv Mikkelsen – styreleiar
Kjell Arvid Svendsen (KrF) – nestleiar
Inge Reidar Kallevåg (H) – styremedlem
Laila Thorsen (Ap) – styremedlem
Else Berit Støle (Sv) – styremedlem
Hilde Christiansen – styremedlem
Gunnar Birkeland – styremedlem (ny)

Valde av og blant dei tilsette:
Pål Midbø – styremedlem
Anna Rød Nyland – styremedlem
Anne Margrete Haukås – styremedlem
Aud Lisa Kjøl – styremedlem

Helse Bergen HF:
Ranveig Frøiland – styreleiar
Magnar Lussand (Sp) – nestleiar
Oddny Miljeteig (Sv) - styremedlem
Sigurd Hille (H) – styremedlem
Ivar Eriksen – styremedlem
Liv Røssland (FrP) – styremedlem (ny)
Signy Midtbø Riisnes – styremedlem

Valde av og blant dei tilsette:
Mette Mikkelsen – styremedlem
Eli Moldeklev – styremedlem
Brita Ommedal Tarberg – styremedlem
Kjell Vikenes – styremedlem

Apoteka Vest HF:
Ragnhild Osmundsen (H) – styreleiar
Jan Petter Stoutland – nestleiar
Per Atle Kjøllesdal (Sp) – styremedlem
Nils A. Holvik (V) – styremedlem
Odd Søreide – styremedlem
Aslaug Hellesøy (KrF) – styremedlem (ny)
Lisbeth K. Nærø – styremedlem

Valde av og blant dei tilsette:
Marianne Saugestad
Nina Carstens
Bente Mari Rolfsnes

Helse Førde HF
Helse Førde er inne i ein krevjande strategiprosess. Styret i Helse Vest reoppnemner derfor det sitjande styret og vil gjere ei ny vurdering av styresamansetjinga i Helse Førde i august i år.

Dagens styre i Helse Førde held derfor fram med slik samansetjing:

Clara Øberg (Ap) – styreleiar
Jorunn Ringstad (Sp) – nestleiar
Reidun Halland – styremedlem
Helge Bryne – styremedlem
Anni Felde (Sp) – styremedlem
Knut C Schønberg – styremedlem
Harry Mowatt (Ap) – styremedlem

Valde av og blant dei tilsette:
Tone Solheim – styremedlem
Randi Fagereng – styremedlem
Rune Larsen – styremedlem
Kjell Nygård – styremedlem

(Pressemelding 18. februar 2010)

Fann ikkje juks med ventelistene

Camilla Loddervik — Tue, 16 Mar 2010 13:15:47

Det er ikkje avdekt systematiske endringar av fristar for rett til nødvendig helsehjelp etter at fristen er sett. Det viser ein gjennomgang dei regionale helseføretaka har gjort på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet.
Dei regionale føretaka har på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet gått gjennom sine rutinar og system for ventetider. Det er altså ikkje avdekt klanderverdige tilhøve, men det er område vi kan bli betre på, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under eit besøk i Helse Bergen i dag.

Dette er også i tråd med pressemeldinga frå Helse Vest RHF frå 2. februar 2010. Då uttalte kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal seg slik:

- Det er tilfredsstillande at gjennomgangen viser at det ikkje er grunnlag for å tru at er systematiske feil eller at datoar er systematisk endra.

Les heile pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Vest i økonomisk balanse

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For første gong sidan overtakinga av spesialisthelsetenesta i 2002 melder Helse Vest om eit økonomisk resultat i balanse. For 2009 er det positivt resultat for regionen på i overkant av 147 millionar kroner. Det er 94 millionar betre enn budsjett.
- Dette er svært gledeleg og viser at det målretta arbeidet har gitt resultat Til tross for ei betydeleg økonomisk omstillingsutfordring ved inngangen til 2009, har føretaksgruppa hatt eit sterkt fokus på økonomistyring gjennom heile året. Dette har resultert i at helseføretaka greidde å realisere tiltakspakkar som tilsvarar 260 millionar kroner. I tillegg er Helse Vest no finansiert på lik linje med dei andre regionane (Magnussen-utvalet), noko som vil bidra til at Helse Vest har eit godt grunnlag for åra framover. Å få kontroll over økonomien er svært viktig for å kunne møte dei framtidige utfordringane, seier Oddvard Nilsen, styreleiar i Helse Vest RHF.

Det foreløpige resultatet blei presentert for Helse Vest-styret i møtet i Bergen i dag. Sjølv om resultatet for 2009 er positivt for regionen sett under eitt, er det likevel grunn til å vere merksame på skilnadene internt i føretaksgruppa. Nilsen gir særleg honnør til Helse Bergen, det største helseføretaket i regionen, som enda med eit positivt resultat på vel 38 millionar.

- God styring og godt leiarskap har sett føretaket i ein god posisjon ved inngangen til 2010, seier Nilsen.

Større tryggleik i pasientbehandlinga

Det gode resultatet for 2009, i tillegg til grunnlaget som er lagt dei siste åra, gjer at Helse Vest kan starte på større utbyggingsprosjekt både i Helse Bergen og i Helse Stavanger. I tillegg er ein òg betre rusta til å møte nye utfordringar. I åra som kjem er det venta ein massiv pasientauke, samtidig som vi ikkje vil ha ein tilsvarande stor økonomisk vekst som vi har sett dei siste åra.

- Sjølv om vi no når denne milepælen, er det viktig at føretaksgruppa framleis har eit høgt fokus på økonomistyring. For å møte dei mange utfordringane spesialisthelsetenesta vil stå ovanfor i tida som kjem, utarbeidde føretaksgruppa i Helse Vest for første gong eit langtidsbudsjett som handlar både om drift, likviditet/finansiering og investering i perioden 2010 - 2014. Dette blei gjort for å sikre at føretaka får god kontroll over økonomistyringa slik at dei blir i stand til å gjere investeringar som er nødvendige for å sikre god og trygg pasientbehandling også i framtida, seier Nilsen.

Foreløpig resultat per føretak:

Foreløpig resultat per desember 2009
	Faktisk	Budsjett	Avvik
Apoteka Vest	7 318	7 833	-515
Helse Bergen	51 448	12 875	38 573
Helse Fonna	-4 234	-5 934	1 700
Helse Førde	- 100 831	-46 389	-54 442
Helse Stavanger	-79 403	11 544	-90 947
Fellesområde, Føretaksgruppa	267 553	72 905	194 648
Administrasjonen	1 186	0	1 186
Helse Vest IKT	4 301	105	4 196
Totalt	147 340	52 939	94 401

Evaluering av IT-anbod

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For å sikre godt utstyr til ein så låg pris som mogleg, har alle helseføretaka i landet gått saman om kjøp av IT-utstyr.Nyleg er dei innkomne tilboda evaluerte og målet er at avtalene skal vere klare i april.

Alle regionane stiller med representantar til evalueringa og 30 medarbeidarar har vore samla til to intense dagar for gjennomgang av alle tilboda.

- Vi må følgje ”Lov om offentlige anskaffelser” og evalueringa skal vere gjennomførte på rett måte. Det er bakgrunnen for at vi bruker medarbeidarar som har erfaring og som til dagleg arbeider med IT-drift, seier prosjektleiar Trond Skorstad frå Helseføretakas Innkjøpsservice AS (HINAS).

Utstyret som skal kjøpast inn er delt i åtte grupper, med alt frå PC-ar og projektorar, til avansert nettverksutstyr og såkalla multifunksjonsmaskinar.

Konkurransen er lagt opp med parallelle rammeavtaler, noko som gir moglegheit for fleire leverandørar. Det vil også bli mogleg å køyre minikonkurransar mellom leverandørane i heile avtaleperioden. Lengda på avtalen er to år med moglegheit for ei utviding i to til.

Evalueringsteamet har førebudd seg godt.

- Vi har delt opp evalueringsteamet i fire grupper og har gått grundig gjennom rammene for korleis heile kjøpsprosessen generelt og evalueringa spesielt, skal gjennomførast, seier Skorstad.

Målet er at avtalene skal vere på plass i løpet av dei første vekene av april.

Oppnådde resultat i 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

2009 har vore eit krevjande, men innhaldsrikt år for føretaksgruppa i Helse Vest. Saman med helseføretaka kan Helse Vest RHF vise til ei rekkje positive resultat innan økonomi, pasientbehandling, forsking, strategi, IKT, innkjøp og organisasjonsutvikling.
Dette er ei utvikling i rett retning og fleire av måla for 2009 er nådde.

Les heile resultatnotatet (pdf)

Kjøp av spesialiserte rehabiliteringstenester

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har til hensikt å inngå avtaler for kjøp av spesialiserte rehabiliteringstenester i spesialisthelsetenesta. Kontrakten vil vare ut 2012 med opsjon på forlenging med eitt år av gangen i inntil to år.

Den økonomiske ramma for konkurransen er på om lag 105 millionar kroner. I tillegg skal Helse Vest RHF inngå avtaler innanfor ordninga ”Raskare tilbake” med ei økonomisk ramme på om lag 15 millionar kroner. Desse avtalene varer ut 2010 med opsjon på forlenging på eitt år av gangen ut 2014.

Tenesta skal leverast innanfor det geografiske området til Helseregion Vest.

Anskaffinga følgjer reglane i del I i forskrift om offentlege anskaffingar. Interesserte kan ta kontakt med Elisabeth Meland på 415 33 819 eller elisabeth.meland@helse-vest.no.

Frist for å melde seg på i konkurransen er 1. mars 2010.

Nasjonal leiarsamling i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Leiarskap i helseføretaka er ei av dei prioriterte oppgåvene i helse-Noreg. Torsdag og fredag denne veka er Helse Vest RHF derfor vertskap for toppleiarane i føretaka i Noreg, både regionale og lokale.
Både interne og eksterne foredragshaldarar bidrar til eit variert og godt program. Nokre delar av programmet er direkte knytt til utvikling av godt leiarskap, andre delar er knytt til aktuelle tema som for eksempel arbeidsgivarrolla. Første dagen deltok også Helse- og omsorgsdepartementet og snakka om prioriterte arbeidsoppgåver i helse-Noreg.

Psykolog Henning Bang frå Universitetet i Oslo snakka om viktige tilnærmingar for å kunne utløyse gode prestasjonar i eit team, eit inspirerande tema framført av ein svært engasjert foredragshaldar. Administrerande direktør i Helse Stavanger HF saman med divisjonsdirektør for Kvinne-barn-divisjonen ga leiarane god innsikt i ein viktig og omfattande endringsprosess på Stavanger Universitetssjukehus.

Programmet er lagt opp av styringsgruppa. Desse er medlemmer av gruppa: Heidi Stien, Helse Sør-Aust RHF, Marit Lund Hamkoll, Vestre Viken HF, Gisken Holst, Helse Bergen HF, Henrik A. Sandbu, Helse Midt-Noreg RHF, Vidar Lørup, Helse Sør-Aust RHF, Bente Mikkelsen Helse Sør-Aust RHF og Hilde Christiansen, Helse Vest RHF.

Konstituert adm. direktør Apoteka Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Apoteka Vest HF har konstituert Hege Fjell Urdahl i stillinga som administrerande direktør etter at Johan Bøschen Sandal slutta i stillinga.
Fjell Urdahl er utdanna cand.pharm. frå Universitetet i Oslo (1998) og har ein PhD i helsevitskap og legemiddeløkonomi frå Universitetet i York (2001).

Ho har relevant erfaring frå offentlege og private verksemder, blant anna har ho vore avdelingsleiar i eit større farmasøytisk firma i London.

Hege Fjell Urdahl kjem frå ei leiarstilling i PwC og startar i jobben den 12. april. Stillinga som administrerande direktør i Apoteka Vest HF blir utlyst i nær framtid.

Styremøte i Helse Vest RHF 7. april 2010

Thu, 15 Apr 2010 10:52:26

Onsdag 7. april er det styremøte i Helse Vest RHF. Møtet blir halde hos Helse Vest RHF på Forus klokka 09.00. Sakene styret skal behandle er no klare.
Styresakene finn du her.

Betre klima og miljø i spesialisthelsetenesta

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

– Dei norske sjukehusa skal gi helse, ikkje bringe uhelse, konkluderte ekspedisjonssjef Per Bleikelia frå Helse- og omsorgsdepartementet i sitt foredrag på årets nasjonale klimakonferanse for spesialisthelsetenesta.
Både Bleikelia og administrerande direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Aust RHF viste til Helse Bergen som eit godt eksempel på eit helseføretak som tar miljøspørsmål på alvor.

Helse Vest leier eit nasjonalt prosjekt initiert av Helse- og omsorgsdepartementet som skal sjå på miljø- og klimaspørsmål i spesialisthelsetenesta. Årets konferanse var lagt til Oslo og inneheldt eit bredt spekter av foredragshaldarar med ulik tilnærming til miljø- og klimaspørsmålet. Konferansen blei opna av administrerande direktør i Helse Vest RHF, Herlof Nilssen. Han meinte at å setje i verk miljø- og klimatiltak er å ta samfunnsansvar.

- Dette utvida ansvaret må inn i den daglege leiinga av norske sjukehus, konkluderte Nilssen.

Kva gjer sjukehusa i dag?
Administrerande direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Aust RHF meinte at spesialisthelsetenesta sitt miljøarbeid har betra seg etter sjukehusreforma i 2002 og ho peikte blant anna på at:

Samfunnet generelt har blitt langt meir interessert i miljø- og klimaspørsmål.
Mange organisasjonar og enkeltpersonar står fram som sterke pådrivarar.
Det politiske miljøet - ikkje minst regjeringa - har sett miljøspørsmål høgare på dagsordenen.
Lovverket er styrkt.
Spesialisthelsetenesta har fått større einingar som kan arbeide meir effektivt med miljø.
Vi har utført fleire gode enkelttiltak.
Miljø- og klimaarbeidet blir systematisert.
Samarbeid og erfaringsutvekslinga blir styrkt.

- Spesialisthelsetenesta si viktigaste påverknad av det ytre miljøet er gjennom forbruk av vann og energi - og gjennom behandling av avfall frå verksemdene. Det er mogleg å setje eit stort ”miljø-fotspor” med forholdsvis enkle grep. Helse Bergen er ein inspirasjon i dette arbeidet, seier Mikkelsen.

Etisk handel
Ein spennande foredragshaldar på konferansen var Gunelie Winum frå Initiativ for etisk handel. Ho påpeikte kor viktig det er å tenkje globalt i innkjøp til sjukehusa og viste til at det er svært sannsynleg at det er barnearbeid i underleverandørane til sjukehustekstilar, kirurgiske instrument og anna medisinsk utstyr. Det ligg store utfordringar i miljøaspektet i produksjonen av desse varene. Helse Sør-Aust har fått det inn i sine retningslinjer at dei skal setje etiske krav ved innkjøp av desse produkta og Winum anbefalte dei andre helseføretaka å gjere det same.

Miljøsertifisering av norske sjukehus?
I mandatet til det nasjonale prosjektet ligg det at vi skal finne ut om miljøsertifisering av alle norske sjukehus skal anbefalast, og i så fall kva for krav som skal setjast i forbindelse med slik sertifisering. Stina Wijk Risberg frå Karolinska Universitetssjukhuset i Sverige fortalte på konferansen om arbeidet med miljøsertifisering av Karolinska Universitetssjukhuset.

Eigardirektør i Helse Vest RHF, Ivar Eriksen, orienterte om arbeidet med å greie ut miljøsertifisering av norske sjukehus. Utgreiinga skal leverast i juni 2010. Som kjent er Helse Bergen eitt av tre norske sjukehus som alt er miljøsertifisert, ved drift/teknisk avdeling.

Pandemiinformasjon i europeisk register

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Data frå det norske pandemiintensivregisteret (NOPIR) er overført til det europeiske pandemiintensivregisteret (The European H1N1 Flu Registry on Intensive Care), i samarbeid med Universitetssykehuset i Tarragona, Spania.
Helsedirektoratet ønskjer å sjå på om lovverket bør forenklast slik at det i framtida blir enklare å etablere pasientregister. NOPIR er basis for data som no er sendt til det europeiske registeret.

Arbeidet med NOPIR har vore utfordrande juridisk (heimelsgrunnlag og konsesjon), sikkerheitsmessig, teknisk og medisinskfagleg. Dette er slik fordi Noreg har eit strengt regelverk knytt til datasikkerheit og personvern.

Les meir på Helsedirektoratet sine nettsider

Auka pasientfokus og betre kvalitet på tenestene

Camilla Loddervik — Thu, 15 Apr 2010 11:46:01

Pasientar og pårørande skal møte ei spesialisthelseteneste prega av kvalitet, tryggleik og respekt. Helseføretaka* i Helse Vest skal i 2010 derfor ha eit særskilt fokus på å sikre at pasientrettane blir ivaretekne, mellom anna når det gjeld ventelister, prioritering og fristbrot.
I tillegg skal økonomistyring framleis prioriterast i føretaksgruppa. Dette kjem tydeleg fram i styringsdokumenta som blir sende til helseføretaka i Helse Vest denne veka.

- Spesialisthelsetenesta forvaltar betydelege verdiar på vegne av samfunnet. Kontroll på økonomien er viktig og nødvendig for å kunne frigjere resursar til investeringar og forsking, og for å kunne tilby pasientane på Vestlandet helsetenester av høg kvalitet også i framtida. Derfor er det viktig at vi sørgjer for at den positive økonomiutviklinga frå 2009 fortset, seier styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen.

Kvalitet, prioritering og pasientrettar
Helseføretaka skal i 2010 ha eit særskilt fokus på pasientrettar i høve til tilvisingar frå primærhelsetenesta, ventetider, fristbrot og prioritering. I tillegg skal dei fortsette arbeidet for å betre pasienttryggleiken og kvaliteten på tenestene.

- Handtering av ventelister og gode rutinar for å unngå fristbrot vil då stå sentralt. Det vil bli utvikla ein regional metodikk for å handtere ventelister i poliklinisk verksemd. Helseføretaka skal også vidareutvikle system og rutinar som sikrar at det blir gitt god informasjon om desse rettane, seier Nilsen.

Krav om realistiske og konkrete omstillingstiltak
Helseføretaka har framleis store omstillingsutfordringar. Helse Vest vil derfor halde fram med ei aktiv oppføljing av omstillingstiltaka i helseføretaka også i 2010. Styra i helseføretaka skal ha direkte kontroll med at omstillingstiltaka er realistiske og konkretiserte.

- For å kunne gi pasientane eit best mogleg tilbod til ei kvar tid, er det grunnleggjande at sjukehusa har ein ryddig økonomi. Helseføretaka skal ha ein omstillingsplan med realistiske og konkrete tiltak som er nødvendige for å sikre betre intern organisering og nå økonomisk balanse. Det er dei tiltaka som på lang sikt kan gi betre drift som må prioriterast, seier styreleiaren.

Føretaka skal i tillegg ha særskilt fokus på korridorpasientar, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og rehabilitering og habilitering.

* Helse Vest RHF eig fem helseføretak; Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest, samt aksjeselskapet Helse Vest IKT AS. Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka og Helse Vest IKT ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2010. Styringsdokumentet skal klargjere dei premissar og rammer som gjeld for verksemda og inneheld resultatkrava som blir stilte til helseføretaka.

Reduserte ventetider i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For pasientane på Vestlandet er den gjennomsnittlege ventetida til behandling i spesialisthelsetenesta redusert både når det gjeld psykisk helsevern for barn og vaksne, og når det gjeld tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Det viser ferske tal frå Norsk pasientregister (NPR) som blei offentleggjorde i dag. For somatiske fagområder ser vi ein svak auke, men jamt over går utviklinga i rett retning i vest.
Det er eit mål at ventetida innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal reduserast, samtidig som den ikkje skal aukast innanfor somatikken. Å vri utviklinga slik at desse områda har ein større vekst enn somatikken, har vore ei prioritert oppgåve i vest. Ventetidstala som blei lagt fram i dag harmonerer bra med desse prioriteringane.

Størst reduksjon i ventetida innafor psykisk helsevern for barn og unge

Den gjennomsnittlege ventetida for barn og unge viser ein fin nedgang samanlikna med same tidsperiode dei føregåande åra. Ved utgangen av 2009 var den gjennomsnittlege ventetida for denne gruppa 86 dagar. Det er ein reduksjon på 13 dagar samanlikna med same periode i 2008 og ein reduksjon på heile 25 dagar samanlikna med 2006. Dei pasientane som hadde rett til nødvendig helsehjelp (høgast prioriterte) hadde ei ventetid på 80 dagar ved utgangen av 2009. Det er ein reduksjon på 13 dagar samanlikna med same periode i 2008.

Helse Vest er den regionen som har størst nedgang i ventetidene for psykisk helsevern for barn og unge. Ventetida var likevel noko lenger for denne gruppa i vest, samanlikna med landsgjennomsnittet som var på 71 dagar ved utgangen av 2009.

Psykisk helsevern for vaksne og tverrfagleg spesialisert rusbehandling

Også når det gjeld psykisk helsevern for vaksne og tverrfagleg spesialisert rusbehandling kan Helse Vest vise til ein reduksjon i ventetidene samanlikna med 2008. Den gjennomsnittlege ventetida for psykisk helsevern for vaksne var ved utgangen av 2009 på 47 dagar. Til samanlikning var ventetida ved utgangen av 2008 på 48 dagar, 53 dagar ved utgangen av 2007 og 59 dagar ved utgangen av 2006. Samanliknar ein med landsgjennomsnittet var ventetida 8 dagar kortare for denne gruppa i vest ved utgangen av 2009. For dei av pasientane som er høgast prioriterte var ventetida ved utgangen av 2009 på 45 dagar. Det er ein reduksjon på 2 dagar frå 2008.

Når det gjeld tverrfagleg spesialisert rusbehandling er den gjennomsnittlege ventetida redusert med ein dag frå 2008 (88) til 2009 (87). Samanliknar ein med 2007 er ventetida redusert med 8 dagar for denne pasientgruppa. For dei pasientane som hadde rett til nødvendig helsehjelp (høgast prioriterte) var ventetida ved utgangen av 2009 på 82 dagar, noko som er det same som ved utgangen av 2008 og 90 dagar ved utgangen av 2007.

Liten auke i ventetida innan somatikken

Innan somatikken var den gjennomsnittlege ventetida i vest på 74 dagar ved utgangen av 2009. Dette ein oppgang frå same periode året før, då ventetida var 72 dagar. For den gruppa av pasientar som hadde rett til nødvendig helsehjelp, var ventetida 66 dagar samanlikna med 63 dagar i same periode året før.

Ser ein på landet totalt er det ein auke i ventetida til behandling innan somatikken i alle helseføretaka. Helse Vest har saman med Helse Sør-Aust den kortaste ventetida for denne pasientgruppa. Helse Vest er den helseregionen der ventetida aukar minst. Landsgjennomsnittet for denne gruppa var 77 dagar ved utgangen av 2009.

Færre fristbrot innan psykisk helsevern for barn og unge

Helse Vest kan vise til ein nedgang i talet på fristbrot for pasientar som er tatt til behandling innanfor psykisk helsevern for barn og unge. Her kan ein vise til ein reduksjon på fire prosentpoeng, frå 30 prosent i 2008 til 26 prosent ved utgangen av 2009. Helse Vest har saman med Helse Sør-Aust den lågaste delen fristbrot samanlikna med dei andre helseregionane.

Ser ein på somatikk, psykisk helsevern for vaksne og tverrfagleg spesialisert rusbehandling har vi ein svak auke når det gjeld talet på fristbrot for pasientar som er tatt til behandling i Helse Vest. Dette er ein tendens som òg går igjen i dei andre helseregionane. Når det gjeld somatikk aukar talet på fristbrot frå 13 prosent ved utgangen av 2008 til 17 prosent ved utgangen av 2009. Innan for Psykisk helsevern for vaksne aukar talet fristbrot frå 9 til 13 prosent og innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling ser vi ein auke frå 11 til 15 prosent i same periode.

Helse Vest er saman med Helse Sør-Aust, den regionen som har færrast fristbrot i dei ulike kategoriane.

Tek grep for å redusere ventetidene og talet på fristbrot

Sjølv om tala frå NPR, og Helse Vest sine eigne målingar, viser ei rett utvikling er det likevel slik at Helse Vest har eit omfattande arbeid i gang for å redusere ventetidene og få ned talet på fristbrot i regionen. Helse Vest har alt eit pilotprosjekt i gang i Helse Stavanger som skal sjå på korleis helseføretaka arbeider med ventetider og ventelister for ulike typar behandling i spesialisthelsetenesta.

Prosjektet vil også gjennomgå arbeidsprosessane for å sjå på om ein utnyttar ressursane på ein hensiktsmessig og effektiv måte. Dette for å sikre at pasientane og deira rettar blir tatt hand om slik pasientrettane og prioriteringsforskrifta seier.

Kvalitetsprisen til lungelege

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Overlege PhD Christian von Plessen (45) er tildelt Helse Vest sin kvalitetspris for 2010. Han fekk prisen for sitt arbeid for kvalitetsforbetring gjennom fleire år ved lungeavdelinga ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen.
– Det er ei stor glede og ære å få prisen. Eg er veldig takknemleg for at arbeidet mitt er verdsett. Samtidig motiverer prisen meg til auka innsats for ei djupare forståing og forbetring av helsesystema våre, seier prisvinnar von Plessen.

Samrøystes innstilling av von Plessen
von Plessen har leidd fleire kliniske forbetringsprosjekt og han er ein mykje brukt foredragshaldar om emnet, både innanfor og utanfor Helse Vest. Han har leidd logistikkprosjekt og systemutvikling ved Haukeland universitetssjukehus og oppretta eit såkalla klinisk mikrosystem for lindrande behandling for pasientar med lungekreft, skriv komiteen i si grunngiving.

von Plessen er opprinneleg frå Tyskland, men har sidan 2003 arbeidd i Noreg, blant anna som overlege ved Haukeland universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Han er spesialist i generell indremedisin og for lungesjukdommmar. von Plessen disputerte i 2008 for PhD-graden ved det Medisinske Fakultetet, UiB, for ei avhandling om kvalitetsforbetring av cellegiftbehandling for pasientar med lungekreft.

Målet er å sørgje for system som bidrar til betre helse for pasientane
– Innanfor fagfeltet kvalitetsforbetring har vi i løpet av dei siste 15 åra utvikla og utprøvd mange gode konsept, metodar og verktøy som kan vere nyttige for klinikarar som ønskjer å forbetre kvaliteten og verknaden for pasientane, seier von Plessen.

Kvalitetsprisen blir tildelt ein eller fleire personar som gjennom sitt arbeid har betra kvaliteten på tenestetilbodet i spesialisthelsetenesta ved å støtte opp under kvalitetssatsinga i Helse Vest.

Prisen er på 100 000 kroner og eit kunstverk av kunstnaren Annette Bryne (50 år) frå Stavanger.

Helse Vest sin kvalitetspris har i fleire år blitt delt ut på Helse Vest sin Forskingskonferanse. I år er dei to konferansane delte og over 200 deltakarar er torsdag 25. og fredag 26. februar samla til Kvalitetskonferansen på Solstrand Hotel & Bad i Os ved Bergen.

Ønskjer utveksling av informasjon om helsepersonell

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsdepartementet tar initiativ overfor EU om eit betre europeisk informasjonssystem for å unngå tilsetjing av helsepersonell som har gjort alvorlege feil.
– Saman med dei nordiske naboane våre ønskjer vi å jobbe for eit register eller annan informasjonsutveksling, seier statssekretær Roger Ingebrigtsen, som har møtt EU-formannskapet i Madrid.

Les meir på HOD sin nettstad.

Pasientrettane er ivaretekne

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Gjennomgangen av tilbakemeldingane frå helseføretaka og dei private ideelle sjukehusa på Vestlandet gir ingen indikasjon på at det ligg føre systematisk manipulering av ventelister eller urettmessige endringar av tidsfristar.
- Det er tilfredsstillande at gjennomgangen viser at det ikkje er grunnlag for å tru at er systematiske feil eller at datoar er systematisk endra, seier Bjørg Sandal, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest RHF.

Tilfredsstillande system og rutinar

Alle helseføretaka og dei private ideelle sjukehusa på Vestlandet blei i sist veke bedne om å gå grundig gjennom rutinane sine etter at situasjonen ved Sykehuset Asker og Bærum blei kjend. Alle har svara på fire spørsmål og alle har gitt eit tilfredsstillande svar på spørsmåla. Dette betyr at alt tyder på at det er etablert gode rutinar og praksis for både mottak og registrering som sikrar at tilvisingane blir vurderte av rett faginstans og innan vurderingsfristen.

Frist for behandling

Når ein pasient er vurdert inn i kategorien ”rett til nødvendig helsehjelp”, skal legen setje ein tidsfrist for behandlinga. Eit av spørsmåla er om denne tidsfristen er endra.

- Gjennomgangen viser at det ikkje er indikasjonar på, eller mistanke om, manipulering av ventelister eller at det urettmessig blir gjort endringar av tidsfristen. Det finst eksempel på korrigeringar i ein liten del av materialet (ca 0,1 % av pasientane som ventar). Desse endringane synest å vere tilfeldige registreringsfeil i det pasientadministrative systemet, utan at ein finn noko som tyder på at det er systematikk i feilføringane, seier Sandal.

Ho legg til at det i mange av desse tilfella dreiar seg om at tidsfristen er framskunda.

Avvikssystem og pasientklager

Heller ikkje informasjon i avvikssystemet, eigne gjennomgangar og rutinekontrollar, pasientklager og andre tilbakemeldingar har gitt indikasjon på at pasientar med alvorlege lidingar er komne seinare til behandling og oppfølging enn det som er vurdert som medisinsk forsvarleg.

I Helse Vest er det Synergi som blir brukt som avvikssystem. Søk i avvikssystemet har gitt meldingar som i det vesentlege no er gjennomgått. Gjennomgangen har vist tilfeldige feil (for eksempel feilregistrering og brukarfeil i DIPS), utan at noko tyder på at det dreiar seg som manipulering av lister eller systematiske endringar av datoar eller fristar.

Understrekar helseføretaka sitt sørgje for-ansvar

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseføretaka har eit sjølvstende sørgje for-ansvar og dei pliktar å følgje helselovgjevnaden. Dette understrekar helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Les meir på HOD sin nettstad.

Kvalitetskonferansen 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest inviterer til den tredje Kvalitetskonferansen, som blir arrangert 25 - 26. februar 2010. Konferansen skal vere på Solstrand Hotel & Bad i Os kommune ved Bergen. Temaet for årets konferanse er pasienttryggleik og gode pasientforløp.
Her finn du invitasjon og program.

Fokus på barn som pårørande

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa styrkjer frå nyttår barn si rettslege stilling som pårørande – Vi må ivareta desse barna på ein betre og meir systematisk måte enn i dag, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Barn sine opplevingar av tryggleik, tilfredsheit og tilstrekkeleg omsorg er sterkt knytt til foreldra sin livssituasjon. Barn av pasientar som er psykisk sjuke, rusmiddelavhengige eller alvorleg somatisk sjuke eller skadde, kan derfor vere i ein utsett posisjon, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsepersonell har ein posisjon som gjer det mogleg å oppdage desse barna tidleg og har erfaring med å hjelpe, følgje opp og gi nødvendig informasjon. Helsetenesta sine møte med barn får derfor frå 1. januar ei etterlengta rettsleg ramme, ved at helsepersonell er pålagt ei plikt til å bidra til nødvendig informasjon og oppfølging av desse mindreårige barna.

Lovreguleringa inneber også at sjukehus og andre delar av spesialisthelsetenesta skal ha personell med ansvar for å koordinere og fremme arbeidet med pasientane sine barn. Slikt barneansvarleg personell finst allereie fleire stader i landet, og erfaringane har vist seg å vere så gode at ordninga no blir gjorde landsdekkjande. Lovreguleringa vil bidra til at barna blir møtte på ein likeverdig måte uavhengig av bustad.

Les meir på HOD sin nettstad.

Sjå også artikkelen Barn som pårørande - Rett til å bli sett frå magasinet Helse i vest nr. 3 2009.

Tida er avgjerande ved slagbehandling

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 10:58:38

Når personar blir ramma av hjerneslag, er det viktig med rask behandling. Derfor er det viktig at folk flest har god kjennskap til symptoma, og ikkje nøler med å ringje 113 dersom ein person får slag.

Hjerneslag er ein av dei tre store og alvorlige folkesjukdommane i landet, etter kreft og før hjarteinfarkt. Årleg blir om lag 15 000 personar i Noreg ramma av hjerneslag. Sjukdommen er den viktigaste årsaka til at personar blir uføre eller innlagde på sjukeheim, og ein av dei hyppigaste årsakene til død.

Kva er symptoma på hjerneslag?

Personen blir skeiv i ansiktet
Test: Be personen om å smile eller vise tenner.
Personen blir lam i den eine armen
Test: Be personen om å løfte armane.
Personen får språk- og taleproblem (vanskeleg å finne og uttale ord)
Test: Be personen seie ei enkel samanhengande setning.

Ved mistanke om hjerneslag – Ring 113!
Symptoma på hjerneslag skal bli tekne på alvor på lik linje med brystsmerter og mistanke om hjarteinfarkt.

Skriv ned når plagene begynte! Det er viktig for behandlinga at helsepersonell veit klokkeslettet. Personar med symptom på akutt hjerneslag skal sendast rett til akuttmottak for legeundersøking og bildediagnostikk.

Dersom symptoma går fort over kan det ha vore eit såkalla ”drypp”. Eit drypp er veldig ofte eit forvarsel om eit hjerneslag, og må bli teke på alvor. Legevakt eller fastlege skal derfor alltid kontaktast med ein gong for undersøking og behandling.

Kvifor er det viktig å handle raskt?
Kvart minutt teller i den akutte behandlinga av hjerneslag. Ved hjerneslag blir blodtilførselen til hjernen hindra. Hjernen er sårbar for svikt i blodtilførselen og skader kan oppstå etter få minutt. Muligheitene for å hindre permanent hjerneskade og funksjonshemning aukar dersom den slagramma får rask behandling.

Pasienten må komme til sjukehus innan tre timar for å kunne få medisin som løyser opp blodproppar (trombolyse).

Helsemyndegheitene i beredskap ved vulkansky

Sun, 09 May 2010 21:47:15

Nasjonale helsemyndigheiter og dei regionale helseføretaka er satt i beredskap i forbindelse med askeskya frå vulkanutbrotet på Island som har blåst inn over deler av landet. – Vi skal gjere alt vi kan for at stans i ambulanseflygingar og eventuell luftforureining skal få så få konsekvensar som mogleg, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les meir på HOD sin nettstad.

Helsemyndigheitene i beredskap ved vulkansky

Camilla Loddervik — Sun, 09 May 2010 21:45:23

Nasjonale helsemyndigheiter og dei regionale helseføretaka er sett i beredskap i forbindelse med oskeskya frå vulkanutbrotet på Island som har blåst inn over delar av landet.
– Vi skal gjere alt vi kan for at stans i ambulanseflygingar og eventuell luftforureining skal få så få konsekvensar som mogleg, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les pressemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet

Oskeskya over Noreg: Fleire bilar og båtar

Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 09 May 2010 21:44:46

I forbindelse med oskeskya over Noreg har Helse Vest i dag hatt grundig dialog med helseføretaka på Vestlandet for å sikre akuttberedskapen.
Både Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger har på plass tiltak for å kompensere for at helikopter no ikkje kan brukast i oppdrag. Det er inngått avtaler som sikrar at både båtar og bilar vil utføre oppdrag dersom det er behov for det. Blant anna er det inngått avtaler med Brannvesenet som vil utføre oppdrag på byøyane rundt Stavanger.

Helseføretaka har svært god trening i å legge opp optimale beredskapsplanar og å omsetje dei i praksis dersom situasjonen krev det.

Det pågår arbeid for å kartleggje moglege konsekvensar av innhaldet i oskeskya. Helsedirektoratet opplyste i ettermiddag at skya neppe inneheld konsentrasjon av partiklar som gir grunn til bekymring sjølv om partiklane fell på bakken.

Foreløpig er det uvisst kor lengje denne situasjonen vil vare. Beredskapstiltaka vil bli endra dersom det skulle vere behov for det. Situasjonen vil bli nøye følgd og ein er klar til å gjere omleggingar på kort varsel dersom det skulle vise seg å vere nødvendig.

Oskeskya over Noreg: Følg utviklinga på Helsedirektoratet sine nettsider

Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 09 May 2010 21:43:04

I forbindelse med den pågåande kriseberedskapen, er Helsedirektoratet koordinator av helsemyndigheitene si handtering av saka.
Les siste nytt om situasjonen med oskeskya på Helsedirektoratet sine sider.

Viktig informasjon om pasientreiser

Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 09 May 2010 21:40:15

Dersom du skal på behandlingsreise, bør du sjekke www.pasientreiser.no for oppdatert informasjon.

Styremøte i Helse Vest RHF 4. mai 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 10 Mar 2011 14:43:39

Onsdag 4. mai er det styremøte i Helse Vest RHF. Møtet blir halde ved Rica Sunnfjord Hotel i Førde. Sakene styret skal behandle er no klare.

Styresakene finn du her

Vil inngå kontrakt

Av Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 09 May 2010 21:42:24

Helse Vest har i dag gjort kjent kva for private sjukehus det regionale føretaket har intensjon om å inngå avtale med. Anbodskonkurransen gjeld kjøp av kirurgiske tenester frå private sjukehus. Helse Vest har no gitt melding om kva for private sjukehus ein ønskjer å inngå avtale med innan følgjande fagområde: augekirurgi, ortopedi og rygg. Også avtalene innan ”Raskare tilbake” er meddelte i denne omgangen. Dette gjeld områda ortopedi og rygg.
Følgjande private sjukehus er orienterte om at Helse Vest har intensjon om å inngå avtale:

Augekirurgi: Privatsjukehuset Haugesund. Kontraktsomfang: 3 250 000.
Ortopedi: Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsomfang: 24 000 000.
Rygg: Aleris Helse. Kontraktsomfang: 16 500 000.

Innanfor ordninga ”Raskare tilbake” ønskjer Helse Vest å inngå kontrakt med følgjande private sjukehus:

Ortopedi: Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsverdi: 15 000 000.
Rygg: Her ønskjer Helse Vest å tildele kontrakta til to private sjukehus, kvar med femti prosent av den samla kontraktsverdien på 7 000 000. Dei to er: Bergen Kirurgiske Sykehus med ein kontraktsverdi på 3 500 000 og Colosseumklinikken, Stavanger, med ein kontraktsverdi på 3 500 000.

Meir i vente
Anbodet frå Helse Vest omfattar også andre fagområde. Desse er: Generell kirurgi, urologi og ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi.

Når det gjeld desse områda ventar Helse Vest med tildeling til eit seinare tidspunkt. Når det gjeld desse områda, ventar Helse Vest med tildeling til eit seinare tidspunkt fordi det har oppstått ein rettstvist.

Strengt lovverk
Helse Vest kjøper denne typen tenester for å supplere eige tilbod. Då fristen for innlevering av anbod gikk ut, var det motteke tilbod frå seks tilbydarar.

For Helse Vest er det viktig at avtalene kjem på plass slik at pasientane får tilgang på dei helsetenestene dei treng. I tillegg er det sjølvsagt viktig at lovverket blir følgt og at ein likebehandlar tilbydarane.

Klagefrist
Fristen for eventuelt å klage er sett til 4. mai kl 12.00.

Medhald i retten

Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 09 May 2010 21:41:34

Helse Vest RHF fekk i dag medhald i retten etter at Privatsjukehuset Haugesund AS klaga det regionale føretaket inn for Stavanger Tingrett.
Bakgrunnen for innklaginga var at Privatsjukehuset Haugesund AS meiner Helse Vest urettmessig har avvist dei frå å delta i anbodskonkurransen om kjøp av kirurgiske tenester frå private sjukehus. Avvisinga gjeld fagområda generell kirurgi, plastisk kirurgi og urologi.

Kjennelsen frå Stavanger Tingrett er no oppheva og retten tek ikkje begjeringa om midlertid forføyning til følgje. I tillegg har retten ilagt Privatsjukehuset Haugesund AS saksomkostnader på kroner 91 875.

Vidare prosess
Avgjerda i Stavanger Tingrett er tydeleg når det gjeld behovet for at godkjenning for kvart fagområde må liggje føre når anbodet blir levert. Innleveringsfristen var sett til 22. februar kl 12.00.

Med utgangspunkt i avgjerda i Stavanger Tingrett arbeider Helse Vest no med å gjere klar for tildelinga av dei avtaleområda som gjenstår. Dette gjeld områda generell kirurgi, urologi og ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi.

Helse Vest tek sikte på å gjere resultatet kjent i løpet av kommande veke.

Avklart
Seint i går gjorde Helse Vest det kjent at ein ønskjer å inngå avtale innan dei områda som ikkje var omfatta av rettsprosessen. Helse Vest har intensjon om å inngå avtale med følgjande private sjukehus:

Augekirurgi: Privatsjukehuset Haugesund AS.
Ortopedi: Bergen Kirurgiske Sykehus.
Rygg: Aleris Helse.

Innan ordninga ”Raskare tilbake”:
Ortopedi: Bergen Kirurgiske Sykehus
Rygg: Bergen Kirurgiske Sykehus og Colosseumklinikken, Stavanger.

Ny felles elektronisk pasientjournal

Tue, 25 May 2010 10:43:11

Etter ei vekes drift med nytt elektronisk pasientjournalsystem, viser erfaringane at overgangen har gått greitt. Den nye løysninga vil danne basis for ein elektronisk arbeidsdag for omlag 10 000 brukarar.

- Vi ser i oppstarten at dei tilsette har vist stor forståing og tålmod, mange har støtt på større og mindre utfordringar med det nye journalsystemet. Men sett i lys av det kolossale løftet det har vore å skifte system, er det ikke fleire problem enn vi måtte vente i eit så omfattande og gjennomgripande prosjekt , seier administrerande direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Løysinga har samhandling til 19 andre system, så det vil vere naturleg at enkelte brukarar vil møte nokre problem i den første tida.

- Prosjektet har teke høgde for handtering av desse. Det er etablert eit eige beredskapsrom, og det er 80 personar til å hjelpe brukarane med å ta i bruk den nye løysinga, seier Kvinnsland.

All overgang er krevjande
Overgangen blei gjennomført presis klokka 8.00 måndag 26. april. I løpet av første arbeidsdag var cirka 3 400 unike brukarar pålogga.

- Sjølv om innføringa så langt har vore rimeleg vellukka, er dette ein krevjande periode for alle involverte partar. Det vil vere utfordringar med å ta i bruk den nye løysinga, og ikkje minst for dei tilsette å bli fortrulege med bruken. Dette er noko prosjektet no har fokus på, fortel Henning Hytten, prosjektleiar for innføringsprosjektet.

Samarbeidsprosjekt
Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid mellom Felles elektronisk pasientjournal-programmet i Helse Vest, helseføretaka, dei private ideelle institusjonane, Helse Vest IKT og DIPS. Programmet starta med innføringa av Felles elektronisk pasientjournal i Stavanger november 2008. I 2011 er det Helse Førde og Helse Fonna som står for tur.

Må ta grep for å sikre kompetanse i helseføretaka

Camilla Loddervik — Tue, 11 May 2010 15:00:34

Føretaksgruppa i Helse Vest treng å rekruttere svært mange nye medarbeidarar dei neste ti åra. Ferske tal viser at regionen treng mange fleire nye hender enn det føretaksgruppa har teke høgde for i Helse2020-strategien. Det byr på store utfordringar når det gjeld rekruttering og kompetanseheving i åra framover.
- I løpet av dei neste ti åra vil 9.000 medarbeidarar gå av med pensjon. I tillegg til å erstatte desse treng vi vikarar og studentar. Gjennom Helse2020-strategien tok Helse Vest høgde for at ein treng 50.000 nye hender dei neste ti åra. Ferske tal viser altså at vi har ei enda større utfordring. Skal vi greie å dekkje behovet for nye medarbeidarar i helseføretaka, må vi leggje til rette for at dette framleis blir attraktive arbeidsplassar, seier Oddvard Nilsen, styreleiar i Helse Vest.

Ein framtidsretta og attraktiv kompetanseorganisasjon
For å sikre kompetente medarbeidarar til alle oppgåvene i alle føretaka, har styret vedteke at føretaksgruppa må etablere handlingsplanar med tiltak.

- Dette er prosessar som krev samhandling mellom leiinga, tillitsvalde, vernetenesta, høgskolar og universitet. Vi treng målretta tiltak for å sikre at vi er attraktive arbeidsgivarar slik at for eksempel dei eldste medarbeidarane vel å stå i arbeid så lenge som mogleg. Samtidig må vi gjere dei unge merksame på mangfaldet av jobbmoglegheiter i helseføretaka, seier Nilsen.

Rekruttering og kompetanseutvikling
Medarbeidar- og kompetanseutvikling vil vere sentrale tiltaksområde for både å tiltrekkje seg arbeidskraft, halde på medarbeidarane og utvikle arbeidskrafta i tråd med dei behova tenesta krev. 35 prosent av medarbeidarane i føretaksgruppa er over 50 år. Det betyr at det er mange svært erfarne medarbeidarar som sluttar dei kommande åra.

- Føretaksgruppa har gjort mykje når det gjeld kompetanseheving. Eksempel er MOT-prosjektet (medarbeidar, organisasjon og teknologi) og etablering av e-læringsportalen. Dette arbeidet må styrkjast og vidareutviklast dersom vi skal greie å knytte til oss den kompetansen det vil vere behov for i føretaka i åra som kjem, seier Nilsen.

(Pressemelding, 4. mai 2010)

Sikrar ei heilskapleg spesialisthelseteneste for pasientar i LAR

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest etablerer behandlingssenter i kvart helseføretak

Styret i Helse Vest RHF vedtok i dag at det bør etablerast eit LAR-senter i kvart helseføretak frå 1. januar 2011. Dette betyr at tenestene innan legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for rusmiddelavhengige, ikkje vil bli konkurranseutsett i 2010, men blir ein integrert del av den tverrfaglege spesialiserte rusbehandlinga i alle helseføretaka.

- LAR-pasientar har ofte samansette og omfattande lidingar som i større grad må sjåast i samanheng med resten av spesialisthelsetenesta. Ved å leggje denne tenesta til helseføretaka, sikrar ein at vurdering til LAR blir tatt av same vurderingseining som for anna tilvising til tverrfagleg spesialisert behandling. Samtidig får ein òg tettare kontakt med tenestetilbodet innan psykiatri og somatikk, seier styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen.

Auka pasientstraum

LAR er eit utfordrande område med vekst i talet på pasientar. Ved utgangen av 2009 vil det vere om lag 1100 pasientar i LAR i Helse Vest sitt område.

Fram til i år var det private aktørar som, gjennom avtale med Helse Vest, følgde opp desse pasientane. I 2009 tok Helse Stavanger og Helse Fonna over ansvaret frå Frelsesarmeen for pasientar busett i Rogaland. Erfaringane frå etableringa av LAR-sentra i tilknyting til Helse Stavanger og Helse Fonna er positive, og helseføretaka har i dag brei spesialkompetanse innan fagfeltet.

For pasientar busett i Sogn og Fjordane og Hordaland, er det Stiftelsen Bergensklinikkene som har ansvaret for dette tilbodet.

- Stiftelsen Bergensklinikkene har utført oppdraget på ein god måte. Ny LAR-forskrift trer i kraft 1. januar 2010 medan dei nye nasjonale LAR-retningslinjene kjem 1. februar 2010. Desse legg sterke føringar for framtidig organisering av tenesta. I høyringsnotata går det fram at denne tenesta i større grad bør bli ein integrert del av spesialisthelsetenesta, seier Nilsen.

Nye LAR-senter i drift frå 2011
Driftsavtala med Stiftelsen Bergensklinikkene går fram til 2011. I Helse Bergen og Helse Førde vil LAR då bli ein integrert del av den tverrfaglege spesialiserte tenesta i føretaka. Helse Fonna planlegg å ta over dei resterande pasientane i sitt føretaksområde (pasientar busett i Hordaland) allereie i løpet av våren 2010.

Dei tilsette i Stiftelsen Bergensklinikkene vil få tilbod om tilsvarande stillingar i Helse Bergen, i tråd med reglane i arbeidsmiljølova om verksemdsoverdraging.

- Det er viktig å sikre eit trygt og stabilt behandlingstilbod for pasientar i LAR. Pasientane er oftast i behandling over lang tid, og ved å sette tenesta ut på konkurranse, risikerer ein gjentakne brot på behandlingsrelasjonar, noko som er svært uheldig. Vi meiner derfor at vedtaket vil sikre at pasientane i LAR over tid opplever auka tryggleik og stabilitet i behandlinga, seier Nilsen.

Styrerepresentasjon i føretaka

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF har i dag gjort følgjande endringar i styrerepresentasjonen i helseføretaka. Desse endringane gjeld kun representasjonen frå det regionale helseføretaket. Endringane skjer med verknad frå 1. januar 2010 og er stadfesta i føretaksmøte i dag.
Frå 1. januar 2010 representerer følgjande person det regionale helseføretaket i styra i helseføretaka:

Apoteka Vest HF:
Odd Søreide – ny. Erstattar Per Karlsen
Ingen endringar i resten av styret.

Helse Stavanger HF:
Bjørg Sandal – ny. Erstattar Helge Bryne.
Ingen endringar i resten av styret.

Helse Fonna HF:
Hilde Christiansen – ny
Christiansen erstattar Helge Bryne. Bjørg Sandal held fram.
Ingen endringar i resten av styret.

Helse Bergen HF:
Ivar Eriksen – ny. Erstattar Helge Bryne.
Ingen endringar i resten av styret.

Helse Førde HF:
Helge Bryne – som før.
Dette betyr at heile styret held fram.

Endringar i 2010
Dagens endring blir gjennomført fordi eit sitjande styremedlem frå det regionale helseføretaket blir pensjonist frå 1. januar 2010.

Helse Vest RHF har nyleg også starta prosessen med å gjennomgå den samla styresamansetjinga (eigaroppnemnde) med tanke på endringar i styra. Desse endringane vil finne stad i første kvartal 2010.

Samla vurdering av eksisterande og nye nasjonale tenester

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest har i dag vedteke forslag til kva for nasjonale tenester det er behov for dei neste fem åra og kvar dei skal lokaliserast.
Dei regionale helseføretaka (RHF-a) har gjort ei samla vurdering av kva for landsfunksjonar, fleirregionale funksjonar og nasjonale kompetansesenter det er behov for i Noreg dei neste fem åra. Vurderingane som er gjorde er baserte på ein gjennomgang av eksisterande tenester og søknader om nye tenester.

Sentraliserte, høgspesialisterte tenester skal bidra til:

rettferdig og likeverdig tilgang på helsetenester
forsvarlege helsetenester
rasjonell utnytting av tilgjengelege ressursar
ei rimeleg geografisk spreiing av høgspesialisert pasientbehandling
å sikre kvaliteten på helsetenestene

Dei fire RHF-a har vurdert 180 tenester. Dette omfattar 87 eksisterande tenester, 5 ulike oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet og frå dei regionale helseføretaka, og 88 nye søknader frå helseføretaka.

I rapporten er det føreslått at 39 behandlingstenester, 7 fleirregionale behandlingstenester og 40 kompetansesenter skal vidareførast/etablerast.

I Helse Vest er det føreslått å vidareføre 5 behandlingstenester, etablere 4 ½ nye og at 2 behandlingstenester går ut. Når det gjeld nasjonale kompetansesenter i Helse Vest, er det føreslått å vidareføre 7 ½, etablere 1 nytt og at 5 ½ kompetansesenter går ut.

Nasjonale behandlingstenester inneber at spesifiserte delar av eit behandlingsforløp blir sentralisert til eitt eller to sjukehus i Noreg. Nasjonale kompetansetenester inneber ikkje flytting av pasientar, men at eitt fagmiljø får ansvar for forsking og å byggje opp kompetanse i heile landet (undervisning og nettverksbyggjing).

Arbeidet er gjort på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet og dei fire regionale helseføretaka har i samarbeid kome fram til denne innstillinga. Arbeidet er leia av Helse Vest RHF.

Helse- og omsorgsdepartementet skal behandle forslaget til nye nasjonale tenester, og vil ta endeleg avgjerd om kva for tenester som skal etablerast og vidareførast.

Kun faglege kriteriar for legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ny forskrift for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) trer i kraft 1. januar 2010. – Vi styrkjer med dette pasientrettane til rusmiddelavhengige, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Forskrifta legg opp til at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliserast. Det betyr at eksisterande rundskriv med kriterier for innskriving og utskriving fell bort.

Les meir på HOD sine nettsider.

Sikrar betre oppfølging av prostatakreft

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsdepartementet har lansert nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. – Med dette set vi ekstra fokus på den kreftsjukdommen som rammar flest norske menn, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsedirektoratet fekk som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2011) i oppdrag å vidareutvikle og oppdatere kreftfaggruppene sine anbefalingar til nasjonale handlingsprogram for kreftbehandling.

Arbeidet med nasjonale retningslinje for prostatakreft har vore gjort i nært samarbeid med fagmiljøa, dei regionale helseføretaka og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Les meir på HOD sine nettsiser.

Fremming av kandidatar til Kvalitetssprisen 2010

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

No er det mogleg å fremme kandidatar til Helse Vest sin kvalitetspris for 2010. Prisen skal delast ut på Helse Vest sin Kvalitetskonferanse 25. og 26. februar 2010. Frist for å fremme kandidatar er sett til 15. januar 2010.
Helse Vest sine prisar for framifrå forsking og fagleg nybrottsarbeid har sidan 2003 blitt delt ut i samband med Helse Vest sin forskingskonferanse. Frå 2010 skal kvalitetsprisen delast ut på kvalitetskonferansen. Frist for å fremme kandidatar til årets kvalitetspris er 15. januar 2010.

Helse Vest inviterer leiarar og tilsette ved helseføretak/sjukehus, universitet og høgskolar i regionen til å fremme kandidatar til prisen for framifrå kvalitetsforbetringsarbeid. Fristen for å melde inn kandidatar er 15. januar 2010. Prisen vil bli delt ut i under Helse Vest sin kvalitetskonferanse 25-26. februar 2010.

Grunngjevne og kortfatta forslag (maksimalt to sider i tillegg til CV) kan sendast til fagavdelinga i Helse Vest RHF. Send helst på e-post. Merk e-posten "Kvalitetsprisen 2010".

Forslaga som kjem inn, vil bli behandla konfidensielt av ein komité av medlemmer frå institusjonar utanfor Helse Vest. Dersom forslaget byggjer på spesifikke artiklar og omtaler, skal desse leggjast ved eller på anna vis gjerast tilgjengelege for priskomiteen.

Får to millionar kroner i støtte til utvikling av IKT-verktøy

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF sin OFU-partnar*, Dossier Solutions AS, får to millionar kroner i støtte frå Innovasjon Noreg for å vidareutvikle Kompetanseportalen.
Kompetanseportalen er eit verktøy for leiarar og tilsette i helseføretaka og er utvikla i eit samarbeid mellom Helse Vest og Dossier Solutions AS. Ei generell innføring og opplæring i alle delar av Kompetanseportalen starta i 2008 og er innført avdelingsvis i alle føretaka i løpet av 2009.

Nye krav til leiarrolla, stadige endringar i kompetansebehovet og auka dokumentasjonskrav til sjukehusa skaper behov for utvikling av betre prosess- og systemstøtte, både for leiarar og medarbeidarar. På grunnlag av dette blei det søkt om midlar frå Innovasjon Noreg.

Balansegangen mellom sentral standardisering og lokale tilpassingar av prosessar og systemstøtte, er ei av problemstillingane som skal undersøkjast nærmare. Studier av leiarane sin kvardag skal gi ny innsikt i korleis prosessar og system kan lagast på ein betre måte.

- Når kartleggjinga er fullført vil leiarane i føretaka til ei kvar tid ha oversikt over kvalifikasjonane til dei tilsette. Dermed blir det lettare å setje saman team med riktig kompetanse, samtidig som medarbeidarane sjølve har betre oversikt, seier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, Hilde Britt Christiansen.

Ho er nøgd med at Helse Vest no kan vidareutvikle det som er eit av Nordens største OU-IKT prosjekt, målt i pengar og aktuelle medarbeidarar.

Forskingsprosjektet vil vare fram til sommaren 2012, og førebuingane for oppstart av prosjektet er allereie i gang. Resultata frå forskinga vil bli gjort synlege både gjennom publikasjonar og konferansar.

* OFU= Offentlege forskings- og utviklingskontraktar

Invitasjon til Kvalitetskonferansen 2010

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Hele Vest inviterer til den tredje Kvalitetskonferansen, som blir arrangert 25 - 26. februar 2010. Konferansen skal vere på Solstrand Hotel & Bad i Os kommune ved Bergen. Temaet for årets konferanse er pasienttryggleik og gode pasientforløp. Fristen for påmelding er sett til 15. januar.
Invitasjon og program

Får vaksinen til eggallergikarar i dag

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag får Noreg 1000 dosar av vaksinen Celvapan, som blir gitt som alternativ influensavaksine for personar med alvorleg eggallergi. – Eg er glad for at også dei med alvorleg eggallergi no får tilgang til vaksine mot den pandemiske influensaen, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Nasjonalt folkehelseinstitutt har inngått ein avtale med østerrikske styresmakter om kjøp av 1000 dosar av vaksinen Celvapan. Dette er ein inaktivert helvirusvaksine som ikkje er dyrkja på egg. Vaksinen er no sendt frå Østerrike og vil ankomme Noreg i løpet av dagen.

Les meir på HOD sine nettsider.

Psykisk helsevern: Styrkjing - ikkje nedbyggjing

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

NRK har i dag hatt oppslag som teiknar eit bilete av at tilbodet innan psykisk helsevern blir bygd ned. Det stemmer ikkje for Helse Vest-regionen.
Helse Vest har i mange år tvert imot jobba for å styrkje tilbodet til denne pasientgruppa. Slik er situasjonen også i dag. Dei politiske føringane frå Stortinget blir omsette i praksis – og regionen arbeider for å sikre at dei psykisk sjuke får eit stadig betre tilbod i spesialisthelsetenesta.

Større auke enn somatikken
Tala for regionen viser at psykisk helsevern i fleire år har hatt ein større auke enn somatikken. Frå 2008 til 2009 var auken på 5,2 prosent. Til samanlikning hadde somatikken ein auke på 4,3 prosent. Størst auke finn vi innanfor felta rusbehandling og rehabilitering.

Gjennom mange år er det gjennomført ei nasjonal opptrappingsplan for psykisk helsevern. Ein har i desse åra hatt sterkt fokus på å bevilge nok pengar til fagfeltet. Det er framleis viktig, men samstundes må ein sikre at det faglege tilbodet er i tråd med det behovet ein har i dag. Innan psykisk helsevern arbeider ein difor for å auke bruken av dagbehandling, polikliniske konsultasjonar og ambulante team. Å sørgje for at ein har rett kompetanse, er dermed ei svært viktig oppgåve. Nokre stader kan det dermed vere behov for å justere kompetanseprofilen og styrkje talet på behandlarar.

25 millionar ekstra til psykiatrien i 2010
I styremøtet i Helse Vest i går bevilga styret 25 millionar ekstra – utover dei ordinære løyvingane. 15 av desse millionane går til å styrkje tilbodet innan barne- og ungdomspsykiatrien på Vestlandet, medan 8 millionar gikk til Hospitalet Betanien (avtale med Helse Vest). Dei siste 2 millionane skal nyttast i prosjektsamanheng.

Ytterlegare løft for rusfeltet i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF styrkjer rusfeltet med over 21 millionar kroner neste år. Pengane kjem i tillegg til den statlege basisramma for 2010, og betyr eit kraftig løft for rusbehandlinga i regionen.
- Det er viktig at vi vidarefører satsinga på rusfeltet frå 2009. Derfor legg Helse Vest RHF heile 14 millionar kroner på toppen av dei 7,2 millionane vi får gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet. Dette betyr at Helse Vest dei siste to åra har løyvd til saman 32,4 millionar kroner til rusfeltet - ut over basisramma, seier styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen.

I tillegg til ekstraløyvinga på 21 millionar kroner, blir dei 45 millionane helseføretaka fekk i 2009 også vidareførte til 2010. Det betyr at Helse Vest RHF vil bruke heile 622 millionar kroner på tverrfagleg spesialisert rusbehandling i 2010. Det er ein auke på 6,7 prosent frå 2009.

Betydeleg satsing
- Med løftet i 2010 ønskjer vi å leggje til rette for å kunne utvide tilbodet ytterlegare. Vi ønskjer å byggje opp og styrkje eige behandlingstilbod i regionen, samtidig som vi ønskjer å supplere med kjøp av behandlingsplassar frå private aktørar, seier Nilsen.

Helse Vest RHF vil i 2010 ha ein heilskapleg gjennomgang av behandlingstilbodet i regionen, med sikte på å inngå nye avtaler frå 2011.

Sentral vurderingseining til Helse Bergen
For å sikre betre faglege vurderingar og einsretta prioriteringar i rusbehandlinga, har styret i Helse Vest RHF vedteke at det skal etablerast ei sentral vurderingseining for føretaksområdet til Helse Bergen. Eininga blir etablert frå 1. januar 2010 og blir lagt til Helse Bergen.

- Den regionale planen for tverrfagleg spesialisert rusbehandling peikar på at færre einingar må vurderast. Ved å etablere ei sentral vurderingseining sikrar ein lik praksis, og ei god vurdering av pasientane, også i forhold til behovet for andre tenester i spesialisthelsetenesta.

Digitale kartdata tilgjengelege for helseføretaka

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) har forhandla fram ei avtale om bruk av kartdata i helseføretaka. Dette vil gi betre pasientbehandling og fleire moglegheiter, mellom anna ved stadfesting av pasientane si adresse i naudsituasjonar.
Ressurspersonar i dei regionale helseføretaka innan Akuttmedisinsk alarmsentral (AMK) og ambulansetenesta er store brukarar av digitale kartløysingar og har også vore med i forhandlingane.

”Norge Digitalt” er eit breitt samarbeid mellom verksemder som har ansvar for å skaffe stadfesta informasjon og/eller som er store brukarar av slik informasjon. Alle dei regionale helseføretaka og underliggjande helseføretak har gjennom deltaking i dette samarbeidet, tilgang til nedlasting av kartdata for internt bruk i verksemdene.

Betre og tryggare for pasienten
Kart og kartrelaterte data blir i større grad tatt i bruk i delar av helsetenesta for å sikre god prehospital pasientlogistikk og dermed betre pasientbehandling. AMK-sentralane, ambulansetenestene og luftambulansen har lenge vore sentrale brukarar, men også andre deler av helsetenesta bruker kartrelaterte data. Moglegheitene er mange, for eksempel bruk i pasientsystem som skal stadfeste pasienten sin adresse, til overvaking ved epidemiar og statistikk.

Avtalen gjeld nedlasting av data for bruk i digitale kartsystem. Den omfattar ikkje programvare for visning av kart, eller arbeid et med kartdata før bruk. Begge deler er nødvendige for å gjere bruk av kartdata i praktiske løysingar. Det vil for dei fleste brukargruppene vere nødvendig å kontakte ein leverandør av kartsystem for hjelp til dette.

For meir informasjon:
Elfinn Færevåg frå Helse Vest har delteke i prosjektgruppa og kjenner avtalen, primært med fokus på medisinsk naudmeldeteneste.

Statens Kartverk, ”Norge Digitalt” - Leverer medlemskap som sikrar helseføretaka rett til å laste ned og bruke kartdata frå ”Norge Digitalt” til alle sine applikasjonar. Kontaktperson: Erik Perstuen. www.norgedigitalt.no

Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) - Har forhandla fram avtalen med ”Norge Digitalt” på vegne av helseføretaka. Kontaktperson: Trond Skorstad.

Ventetidene skal ned

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For å få ned ventetidene ved sjukehusa, må helsestyresmaktene få betre oversikt over kven som ventar og kvifor. – Vi har sett i gang eit omfattande arbeid med å kartleggje og redusere ventetidene, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Les meir på HOD sin nettstad.

Ny fagdirektør i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Baard-Christian Schem (53) er i dag tilsett som fagdirektør i Helse Vest. Schem har medisinsk embetseksamen frå Universitetet i Oslo (1981) og kjem frå stillinga som overlege ved Kreftavdelinga i Helse Bergen.
- Schem har ein solid medisinskfagleg bakgrunn. Ved sida av oppgåvene ved Kreftavdelinga har han i mange år hatt bistilling ved forskings- og utviklingsavdelinga i Helse Bergen. Også andre oppdrag og oppgåver gjer Schem til ein leiar eg ser fram til å ha med i den vidare utviklinga av helseregionen, seier Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest.

Schem tok doktorgraden i 1995 på ei avhandling om bruk av varmebehandling og påverknad av stoffskifte i svulstar for å auke effekten av cellegiftbehandling ved kreft.

Baard-Christian Schem tek til i stillinga som fagdirektør den 1. januar 2010. Han tek over etter Odd Søreide, som går av med pensjon.

Helsestatsråden til Vestlandet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Den nye helse- og omsorgsministeren, Anne-Grete Strøm-Erichsen, kjem til Vestlandet måndag den 16. november. Eit tettpakka program gjer det mogleg for henne å besøkje både Stavanger og Bergen, både sjukehus og kommunar.
Dagen startar i Stavanger, der ho først skal besøkje Stavanger universitetssjukehus. Der får ho mellom anna ei orientering om prosjektet som Helse Vest startar opp for å redusere ventetidene. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling står også på dagsorden før statsråden tek fatt på programmet i Stavanger kommune.

Midt på dagen reiser ministeren til Askøy kommune før ho seinare på dagen kjem til Helse Bergen. Der får ho ei orientering om barn som pårørande, MedViz, sekundærførebyggjande arbeid og – til slutt – ei omvising og orientering på brannskadeavdelinga på Haukeland universitetssjukehus.

Sjå programmet på HOD sin nettstad.

Ny ordning for pasientreiser

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Førde overtek som siste helseføretak i Helse Vest, det fulle ansvaret for pasientreiser. Overtakinga frå NAV skjer 17. november 2009, og 1. desember vil ny ordning for pasientreiser ver gjeldande i heile landet. Dette betyr nokre praktiske endringar for deg som pasient, men rettane dine er uendra.
Den største endringa er at pasientane må sende inn ei reiserekning til Helseforetakenes senter for pasientreiser for å få refundert reiseutlegg i forbindelse med ei pasientreise. Skjemaet er tilgjengeleg hos alle behandlarar, fastlegar og på www.pasientreiser.no. Her finn dei òg ei eksempelreiserekning med rettleiing til utfylling av reiserekninga. Dersom alt er i orden, kjem pengane inn på bankkontoen din.

- Hovudregelen er at du får dekt billigaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling. Vi håper at omlegginga vil gjer det enklare for pasientane. Dei slepp å ta ein ekstra tur til NAV, og får i staden med seg eit skjema når dei har vore til behandling og kan fylle dette ut i ro og mak. I tillegg treng dei no berre å halda seg til ein instans for alt som har med pasientreiser å gjere, seier kommunikasjonsansvarleg for prosjektet i Helse Vest, Camilla Loddervik.

Pasientreiser 05515
Ved behov for informasjon eller hjelp i forbindelse med reiserekninga kan pasientar og andre ringje Pasientreiser 05515.

Dersom du av helsemessige årsaker ikkje kan ta rutegåande transport kan du få ein rekvisisjon til anna transport av din behandlar. Du skal då ringje 05515 for å bestille reisa, eller for å få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod. Dersom du har fått rekvisisjon, skal du ikkje sende reiserekning.

Betre kontroll med pasientreisene
Det er helseføretaka sjølve som dekkjer utgiftene pasientane har i forbindelse med pasientreiser. I løpet av 2008 blei det registrert over 680 000 pasientreiser i Helse Vest. I overkant av 550 000 av desse var reiser med rekvisisjon, noko som utgjorde over 230 millionar kroner.

- No når helseføretaka har det fulle ansvaret for pasientreiser, kan dei betre planleggje behandling og reise i samanheng, noko som betyr at ein i større grad kan samordne transport og la fleire pasientar køyre i same drosje/turvogn. I tillegg er det viktig at behandlarane, både i primær- og spesialisthelsetenesta, blir meir bevisste på kva tid dei skriv rekvisisjonar. Det er berre pasientar som av helsemessige årsaker ikkje kan ta rutegåande transport som skal ha rekvisisjon. Om vi kan få fleire pasientar over på rutegåande transport, er det mykje pengar å spare. Dette er pengar vi kan nytte til pasientbehandling, seier Loddervik.

I Helse Førde skjer endringa:
17. november for deg som bur i Flora, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Askvoll, Fjaler, Jølster, Førde, Naustdal og Bremanger.

01. desember for deg som bur i Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Gaular, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn.

Reiserekning – slik gjer du:

Du finn reiserekning og ferdigadressert konvolutt hos din behandlar.
Du kan også laste ned reiserekningsskjema
på nettstaden www.pasientreiser.no.
Fyll ut reiserekninga og legg ved alle originalkvitteringar.
Ring pasientreiser 05515 om du treng hjelp.
Sett frimerke på den ferdigadresserte konvolutten,
og send den til Helseforetakenes senter for pasientreiser.
Er alt i orden, kjem pengene inn på bankkontoen din.

Forenkla tilgang til Tamiflu og Relenza

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsdepartementet har innført ei midlertidig ordning som gjer at det frå torsdag 5. november 2009 vil vere mogleg å kjøpe legemidla Tamiflu og Relenza i apotek også utan resept frå lege.
Les meir på HOD sin nettstad.

Helse Vest overtek pasientreiser frå NAV

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Fonna overtek som første helseføretak i Helse Vest, det fulle ansvaret for pasientreiser. Overtakinga frå NAV skjer 5. november 2009 og ny ordning blir innført gradvis i heile regionen. Overtakinga inneber nokre praktiske endringar for pasientane, men rettane er uendra.

Den største endringa er at pasientane må sende inn ei reiserekning til Helseforetakenes senter for pasientreiser for å få refundert reiseutlegg i forbindelse med ei pasientreise. Skjemaet er tilgjengeleg hos alle behandlarar, fastlegar og på www.pasientreiser.no. Her finn dei òg ei eksempelreiserekning med rettleiing til utfylling av reiserekninga. Dersom alt er i orden, kjem pengane inn på bankkontoen din.

- Hovudregelen er at du får dekka billigaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling. Vi håper at omlegginga vil gjer det enklare for pasientane. Dei slepp å ta ein ekstra tur til NAV, og får i staden med seg eit skjema når dei har vore til behandling og kan fylle dette ut i ro og mak. I tillegg treng dei no berre å halda seg til ein instans for alt som har med pasientreiser å gjere, seier kommunikasjonsansvarleg for prosjektet i Helse Vest, Camilla Loddervik.

Pasientreiser 05515

Ved behov for informasjon eller hjelp i forbindelse med reiserekninga kan pasientar og andre ringje Pasientreiser 05515.

Dersom du av helsemessige årsaker ikkje kan ta rutegåande transport kan du få ein rekvisisjon til anna transport av din behandlar. Du skal då ringje 05515 for å bestille reisa, eller for å få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod. Dersom du har fått rekvisisjon, skal du ikkje sende reiserekning.

Betre kontroll med pasientreisene
Det er helseføretaka sjølve som dekkjer utgiftene pasientane har i forbindelse med pasientreiser. I løpet av 2008 blei det registrert over 680 000 pasientreiser i Helse Vest. I overkant av 550 000 av desse var reiser med rekvisisjon, noko som utgjorde over 230 millionar kroner.

- No når helseføretaka har det fulle ansvaret for pasientreiser, kan dei betre planleggje behandling og reise i samanheng, noko som betyr at ein i større grad kan samordne transport og la fleire pasientar køyre i same drosje/turvogn. I tillegg er det viktig at behandlarane, både i primær- og spesialisthelsetenesta, blir meir bevisste på kva tid dei skriv rekvisisjonar. Det er berre pasientar som av helsemessige årsaker ikkje kan ta rutegåande transport som skal ha rekvisisjon. Om vi kan få fleire pasientar over på rutegåande transport, er det mykje pengar å spare. Dette er pengar vi kan nytte til pasientbehandling, seier Loddervik.

Reiserekning – slik gjer du:

Du finn reiserekning og ferdigadressert konvolutt hos din behandlar. Du kan også laste ned reiserekningsskjema på nettstaden

www.pasientreiser.no.
Fyll ut reiserekninga og legg ved alle originalkvitteringar. Ring pasientreiser 05515 om du treng hjelp.
Sett frimerke på den ferdigadresserte konvolutten, og send den til Helseforetakenes senter for pasientreiser. Er alt i orden, kjem pengene inn på bankkontoen din.

Utrullinga i Helse Vest skjer etter følgjande plan:
I Helse Fonna skjer endringa:

5. november for deg som bur i Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord.
19. november for deg som bur i Haugesund og Karmøy.
26. november for deg som bur i Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord.

I Helse Stavanger skjer endringa:
10. november for deg som bur i Lund, Sokndal, Eigersund, Hå, Klepp, Time, Bjerkreim og Gjesdal.
17. november for deg som bur i Sandnes, Sola, Randaberg, Hjelmeland, Strand, Forsand, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy.
24. november for deg som bur i Stavanger, Eiganes og Tasta, Hundvåg og Storhaug, Hillevåg og Hinna, og Madla.

I Helse Bergen skjer endringa:

12. november for deg som bur i Bergen.
19. november for deg som bur i Ulvik, Granvik, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden.

I Helse Førde skjer endringa:

17. november for deg som bur i Flora, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Askvoll, Fjaler, Jølster, Førde, Naustdal og Bremanger.
01. desember for deg som bur i Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Gaular, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn.

Vaksinering av risikogrupper

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (H1N1, også omtalt som svineinfluensa).
For dei fleste vil influensaen vere mild, men nokre blir likevel alvorleg sjuke. Sjukdommen kan i sjeldne tilfelle vere dødeleg.

Særleg utsett for komplikasjonar er gravide og personar med kronisk luftvegssjukdom, kronisk hjarte- og karsjukdom, nedsett forsvar mot infeksjonar, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sjukdom eller skade og personar med svært alvorleg fedme.

Helsemyndigheitene anbefaler at alle personar i desse risikogruppene vaksinerer seg. Personar i risikogruppene vil vere dei første som får tilbod om vaksinen. Kontakt kommunen for å få vite tid og stad for vaksinering.

Pris for beste forskingsmiljø

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Broegelmanns Forskningslaboratorium ved professor Roland Jonsson blei i går kveld heidra med Helse Vest sin forskingspris for 2009. Komiteen har blant anna lagt vekt på Jonsson sitt forskingsarbeid innan revmatologi, særleg for pasientar med revmatiske sjukdommar som lupus, leddgikt og Sjögrens syndrom.
- Det er veldig hyggeleg å få ein slik pris. Det er ei anerkjenning av eit arbeid som vi har halde på med i mange år. Det at vi har klart å få til eit godt samarbeid mellom kliniske einingar og laboratorieeiningar, gir som resultat at vi får god translasjonsforsking. På dette viset oppnår vi meir kunnskap for pasientane sin del, seier Roland Jonsson.

Frå venstre fagdirektør i Helse Vest, Odd Søreide, prisvinnar professor Roland Jonsson for Broegelmanns forskningslaboratorium og styreleder i Helse Vest, Oddvard Nilsen. Foto: Kjetil Alsvik

Komiteen si grunngiving:
”Broegelmanns Forskningslaboratorium har ved professor Jonsson en imponerende forskningsaktivitet, og har publisert mer enn 200 vitenskapelige arbeider publisert i til dels svært gode tidsskrifter, en rekke kapitler i medisinske og immunologiske lærebøker og har mer enn 6000 siteringer.

Jonsson har vist en god evne til å koordinere klinisk og laboratoriemessig forskning. Det er tydelig at han har vært en drivende kraft i revmatologisk forskning på Vestlandet, og han har initiert Forskerskolen i inflammasjon. I tillegg til å utvikle Broegelmanns Forskningslaboratorium til et moderne immunologisk laboratorium med et ressursmiljø for forskerutdanning på tvers av institutt og fakultetsgrenser, har han også medvirket til at pasienter med kroniske autoimmune (”revmatiske”) sykdommer har fått oppmerksomhet, og han har satt søkelyset på omsorgen for pasienter med sykdommer som lupus, leddgikt og Sjögrens syndrom.

Broegelmanns Forskningslaboratorium og Jonsson anses å være en brobygger mellom forskjellige nasjonale fagmiljø, og har innen Helse Vest bygd opp et positivt og produktivt samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus. Han har veiledet en rekke kandidater fram til doktorgrad. Som bevis på sin evne til å etablere internasjonalt samarbeid har Jonsson koordinert flere EU-prosjekter, og er deltaker og faglig rådgiver i en rekke prosjekter i USA, støttet av National Institute of Health (NIH).”

Prisen er på 100 000 kroner, i tillegg til eit kunstverk av kunstnaren Synnøve Dahl frå Tananger i Sola kommune.

Komiteen som har vurdert dei nominerte har bestått av professor Johny Kongerud, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo, professor Kirsti Ytrehus, Universitetet i Tromsø, førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen, Universitetet i Oslo og professor Geir Christensen, Universitetet i Oslo.

Lilleeng ny direktør i Helse Stavanger

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Bård Lilleeng er tilsett som administrerande direktør i Helse Stavanger HF. Dette ble klart etter eit styremøte i Helse Stavanger i går.

- Bård Lilleeng har solid utdanning og erfaring og kjenner sjukehussystemet godt gjennom dei stillingane han har hatt. I ulike jobbar og tillitsverv har han opparbeida seg verdifull praksis, god leiarerfaring og god strategisk vurderingsevne. Lilleeng passer godt til dei krava som styret sette og som tilsettingsutvalet har jobba utifrå. Ved å tilsette Bård Lilleeng, får Helse Stavanger ein engasjert og dyktig leiar, seier Oddbjørg A. Starrfelt, styreleiar i Helse Stavanger.

Bård Lilleeng er utdanna lege frå Universitetet i Bergen (1998) og spesialiserte seg innan nevrokirurgi i 2008. Han har jobba som assistentlege ved Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og på kirurgisk avdeling ved Stord sjukehus før han starta ved Rikshospitalet. Der jobba han som assistentlege på Nevrokirurgisk avdeling i perioden 2003 – 2005 før han gikk inn i stillinga som overlege same stad (2005 – 2008). Frå 2001 – 2008 hadde han også fleire ulike tillitsverv i Legeforeningen / Akademikerne.

I januar 2009 gikk han inn i stillingen som medisinsk og helsefagleg direktør i Helse Sør-Aust før han i mai same år starta i sin nåverande stilling som viseadministrerande direktør same stad.

Lilleeng arbeider for tida med doktorgradavhandlinga, som omhandlar kirurgisk behandling av bevegelsesforstyrringar. Lilleeng er ein ettertrakta foredragshaldar, både i Noreg og internasjonalt.

Lilleeng er 36 år gammal, gift og har to barn. Lilleeng startar i stillinga seinast 1. september.

Klart for årets Forskingskonferanse

Camilla Loddervik — Thu, 20 May 2010 11:48:30

Torsdag og fredag er det klart for Helse Vest sin årlege Forskingskonferanse som blir arrangert på Sola Strand Hotel ved Stavanger. I tillegg til eit variert program er det spaning knytt til kven som vinn årets Forskingspris.

Programmet for konferansen finn du her

Nytt influensadødsfall i Noreg

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ein mann i 50-åra med influensa A (H1N1) døydde 17. oktober på Haukeland universitetssjukehus. Mannen hadde ingen kjent underliggjande sjukdom. Dette er det sjuande dødsfallet i Noreg som kan knytast til den nye influensaen.
Tidlegare er det meldt om seks dødsfall knytt til influensa A(H1N1), ei kvinne frå Oslo, ein mann frå Oppland, ein mann frå Telemark, ein tenåring frå Vestfold, ein kvinne frå Akershus og ein dansk mann som opphaldt seg i Noreg.

Oppdatert informasjon om influensa A(H1N1) finn du på pandemi.no.

Etablerer register for hjarte- og karsjukdommar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa ønskjer å etablere eit nasjonalt register for hjarte- og karsjukdommar. – Vi veit for lite om kor mange som får slike lidingar og resultatet av førebygging og behandling, seier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Registeret er foreslått lagt til Bergen.

Les meir på HOD sin nettstad

Snakk med dine nærmaste om organdonasjon

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Laurdag 17. oktober blir den europeiske organdonasjonsdagen markert i mange norske byar og tettstader. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen oppfordrar alle til å sei tydeleg i frå til sine nærmaste om kva holdning dei har til organdonasjon, og fylle ut eit donorkort dersom dei ønskjer å stille sine organ til disposisjon om ulykka skulle vere ute.
Les meir på HOD sine nettsider

- Skal gi større tryggleik i pasientbehandlinga

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For å møte dei store utfordringane i spesialisthelsetenesta fram mot 2020, utarbeider føretaksgruppa i Helse Vest for første gong eit langtidsbudsjett som omhandlar både drift, likviditet/finansiering og investering i perioden 2010 - 2014.
– Dette er nødvendig for å sikre innbyggjarane på Vestlandet eit godt helsetilbod i ei tid der vi vil få ein massiv pasientauke, samtidig som vi ikkje vil ha ein tilsvarande stor økonomisk vekst som det vi har sett dei siste åra. Det er derfor viktig at føretaka våre får god kontroll over økonomistyringa slik at dei blir i stand til å gjere investeringar som er nødvendige for å sikre god og trygg pasientbehandling òg i framtida, seier styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen.

Auka aktivitet

Berekningar viser at innbyggjartalet i Helse Vest vil auke med heile 16 prosent fram til 2020. Samtidig vil Helse Vest møte ei stadig eldre befolkning. Den største auken vil komme i aldersgruppa 70-79 år, som vil auke med 50 prosent frå 2008 til 2020.

Samtidig ser ein òg at det vil bli eit større ressursbehov som følgje av ein auke i kroniske og livsstilsrelaterte sjukdomar, kreft og lidingar knytt til rus og psykiatri. Samtidig er det grunn til å tru at innbyggjarane sine forventningar til spesialisthelsetenesta vil auke og medføre større etterspurnad.

- Kostnadsutviklinga for spesialisthelsetenesta vil i stor grad avhenge av korleis tenestene i framtida blir organiserte og tilrettelagt. Det er derfor viktig at helseføretaka tek inn over seg tenkinga i samhandlingsreforma i arbeidet med langtidsbudsjettet. Kvalitet, prioritering, innføring av nye metodar og teknologi, pasientlogistikk og betre samhandling med primærhelsetenesta, vil vere sentrale område i utviklinga av tenestene i tida framover, seier Nilsen.

Økonomiske utfordringar og resultatskrav
Berre gjennom effektiv drift og positive resultat kan helseføretaka frigjere pengar til nye investeringar. Langtidsbudsjettet vil derfor vere eit viktig verktøy for føretaka for å skape nødvendig handlefridom i framtida.

Oppdatert resultatskrav til føretaka for 2010:

Forslag til resultatdisponering 2010

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helse Bergen

Helse Førde

Apoteka Vest

Helse Vest IKT

Helse Vest RHF

Sum Helse Vest

Resultatskrav 2010 Økonomisk balansekrav

26 323

28 533

148 110

-40 000

7 833

105

40 000

210 903

7938

Styrking av likviditet / investeringsgrunnlag

26 323

28 533

148 11

202 965

- For å kunne møte dei store investeringsutfordringane, spesielt i Helse Bergen og i Helse Stavanger, må overskotet aukast dei kommande åra. For føretaksgruppa samla må resultatet aukast til mellom 300- 400 millionar kroner i løpet av dei neste fem åra, seier Nilsen.

På styremøtet i dag la styret overordna føresetnader og føringar for korleis helseføretaka skal arbeide med budsjetta sine. Det er også utarbeida ein felles mal for langtidsbudsjetta. Arbeidet vil gå parallelt med budsjettet for 2010, og vil skje i eit tett samarbeid mellom helseføretaka og Helse Vest RHF.

Nytt om Pasientreiser

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I løpet av hausten 2009 overtek helseføretaka dei siste oppgåvene som NAV i dag utfører når det gjeld pasientreiser. Dette er reiseplanlegging, informasjon om pasientreiser og saksbehandling av reiseoppgjer. Omlegginga vil bety nokre praktiske endringar for deg som pasient, men rettane dine er uendra.

Den viktigaste endringa er at du ikkje lenger kan oppsøkje NAV for å få refundert utlegg i forbindelse med ei pasientreise, men må sjølv fylle ut eit reiserekningsskjema og sende det til Pasientreiser i ein ferdigadressert konvolutt.

I Helse Fonna skjer endringa:

5. november for deg som bur i Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord
19. november for deg som bur i Haugesund og Karmøy
26. november for deg som bur i Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang og Eidfjord

I Helse Stavanger skjer endringa:

10. november for deg som bur i Lund, Sokndal, Eigersund, Hå, Klepp, Time, Bjerkreim og Gjesdal
17. november for deg som bur i Sandnes, Sola, Randaberg, Hjelmeland, Strand, Forsand, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy
24. november for deg som bur i Stavanger, Eiganes og Tasta, Hundvåg og Storhaug, Hillevåg og Hinna, og Madla.

I Helse Bergen skjer endringa:

12. november for deg som bur i Bergen
19. november for deg som bur i Ulvik, Granvik, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden

I Helse Førde skjer endringa:

17. november for deg som bur i Flora, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand, Askvoll, Fjaler, Jølster, Førde, Naustdal og Bremanger
01. desember for deg som bur i Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Gaular, Vågsøy, Selje, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn

Frå desse datoane skal du ikkje lenger oppsøkje NAV for å få tilbakebetalt reiseutgifter, men må fremme krav til Helseforetakenes senter for pasientreiser. Dette gjer du ved å sende inn ei reiserekning saman med originalkviteringar og stadfesting av at du har vore til behandling. Skjemaet er tilgjengeleg hos alle behandlarar, fastlegar og påwww.pasientreiser.no. Dersom alt er i orden vil du få utbetalt det beløpet du har krav på.

Pasientreiser 05515 og www.pasientreiser.no
Ved behov for informasjon eller hjelp kan du ringje Pasientreiser 05515. Telefonnummeret er felles for heile landet. Pasientane skal også ringje 05515 for å bestille ei pasientreise med rekvisisjon, få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod, eller hjelp til reiserekninga. Du kan og sjå vår rettleiing til utfylling av reiserekninga på www.pasientreiser.no.

Praktiske endringar – uendra rettar
Sjølv om det er nokre praktiske endringar, er rettane til pasientane uendra. Hovudregelen er at ein får dekka billigaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling som er dekt av det offentlege.

Reiserekning – slik gjer du:

Du finn reiserekning og ferdigadressert konvolutt hos din behandlar. Du kan også laste ned reiserekningsskjema på nettstaden www.pasientreiser.no
Fyll ut reiserekninga og legg ved alle originalkvitteringar.
Sett frimerke på den ferdigadresserte konvolutten eller bruk en konvolutt du har sjølv, og send den til Helseforetakenes senter for pasientreiser.

Oppdatert informasjon og reiserekningsskjema finn du på www.pasientreiser.no.

Gratis hjelp for å finne fram i helsetenesta

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Dersom du opplever at det er vanskeleg å orientere deg i sjukehussystemet, kan du ringje Pasienthjelparen Liv Torunn Rundhovde i Helse Vest på gratis telefon 800 41 005. I tillegg kan du ringje Fritt sjukehusval på gratis telefon 800 41 004 for å orientere deg om ventelister.
Pasienthjelpar Liv Torunn Rundhovde hjelper pasientar, pårørande, legar og sjukehus i Helse Vest om korleis dei kan finne fram i eit til tider uoversiktleg og komplisert system. I tillegg til å hjelpe til med den praktiske gjennomføringa når du vil velje sjukehus, kan ho blant anna gi informasjon om ventetider, hjelpe med å forstå brev motteke frå sjukehuset, informere om pasientrettar, transport, fristar og fristbrot.

Kortare ventetid - betre service
I snart to år har Liv Torunn Rundhovde, som er sjukepleiar, svart på praktiske spørsmål og gitt råd og rettleiing til pasientar. Berre i 2008 fekk over 2300 personar svar frå Liv Torunn.

Fritt sjukehusval
Som pasient har du i Noreg rett til fritt sjukehusval. Det betyr at du fritt kan velje å bli behandla ved eit anna sjukehus. Pasienthjelparen kan ikkje gi pasientane høgare prioritering i sjukehuskøen dei står i, men ho kan undersøkje om andre har kortare ventetid slik at du kan få behandling raskare.

Kontaktinformasjon Pasienthjelparen i Helse Vest:
Gratis telefon 800 41 005 kl 08-15 på yrkedagar
E-post: pasienthjelp@pasienthjelp.no
Nettside: www.pasienthjelp.no

Kontaktinformasjon Fritt sjukehusval (i regi av Helsedirektoratet):
Gratis telefon: 800 41 004 kl 08-15 på yrkedagar
Nettside: www.frittsykehusvalg.no

Framlegg til statsbudsjett: Omlag som venta

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest får i forslaget til statsbudsjettet tilført den siste delen av pengane som vil jamne ut den såkalla skeivfordelinga mellom regionane. Denne summen utgjer i alt 245 millionar kroner ekstra til Vestlandet.
- Vårt første inntrykk er at framlegget til statsbudsjett er om lag som vi hadde venta. Det er viktig for oss at den siste delen av skeivfordelinga blir retta opp, seier Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest.

Framlegget legg også opp til ei opptrapping innan rusfeltet. Dette utgjer vel 7 millionar for Helse Vest. Av denne summen skal 1 million gå til LAR-behandling. Framlegget legg opp til ein aktivitetsauke på 1,3 prosent på landsbasis. For Helse Vest utgjer dette nærare 138 millionar.

Bilete til skrekk og åtvaring på tobakkspakkane

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Frå 1. juli 2011 skal alle sigarettpakkar vere utstyrte med bilete. I følgje Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), viser forsking at åtvaringar i form av bilete er langt meir effektive enn tekst.
Dei er lettare å hugse, kommuniserar helserisiko ved tobakksbruk tydelegare, og aukar motivasjon og intensjon i forhold til røykeslut.

Les meir på HOD sin nettstad

Klart for årets ReHabiliteringsveke

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For tredje år på rad blir den nasjonale ReHabiliteringsveka arrangert. Arrangementet går av stabelen 19.-23. oktober. Årets veke handlar om å synleggjøre korleis samhandling i og utanfor helsetenesta ligg til grunn for god habilitering og rehabilitering.
Årets veke handlar om å synleggjøre korleis samhandling i og utanfor helsetenesta ligger til grunn for god habilitering og rehabilitering.

Les meir på nettstaden til Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering.

– Brukarane er ofte avhengige av tenester frå mange aktørar og sektorar. Desse tenestene blir i dag oppfatta som fragmenterte og ukoordinerte, så det er viktig for oss å få temaet på dagsorden, seier Merethe Harkestad Boge, rådgjevar i Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest.

Målet med veka er å skape auka merksemd kring habilitering og rehabilitering i helse- og sosialtenesta, hos pasient- og brukarorganisasjonar og i utdannings- og arbeidslivet. Målgruppa er først og fremst primær og spesialisthelsetenesta, NAV og andre som tek beslutningar til dømes politikarar.

Nasjonalt samarbeid
ReHabiliteringsveka blir arrangert i samarbeid mellom helse- og omsorgstenestene nasjonalt, regionalt og lokalt, samt brukarorganisasjonar og samarbeidspartnarar. Dei koordinerande einingane for habilitering og rehabilitering i kvar helseregion er saman med Helsedirektoratet initiativtakarar og pådrivarar for arrangementa. I Helse Vest har Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering funksjon som regional koordinerande eining.

Felles arrangement
ReHabiliteringsveka består av ulike typar arrangement og markeringar over heile landet. Nytt av året for region Vest, er at ein satsar på eit felles arrangement for å binde regionane saman.

– Helse Vest sitt hovudarrangement vil vere fagseminaret ”1-2-3 samhandling”. Dette skjer i samarbeid med de nasjonale kompetansesentra for sjeldne og lite kjente funksjonshemningar. Her kjem det til å vere innlegg frå ressurspersonar innan ulike fagområde. Både habilitering og rehabiliteringsområde blir dekt, seier Boge.

Tidspunkt:
19. oktober kl 09.30
Kurssted:
Bygg for Biologiske Basalfag (BBB), auditorium 2. Jonas Lies vei 91 (like ved Haukeland universitetssjukehus).

Kursavgift:
Gratis
Påmeldingfrist:
9. oktober

Regionale e-Helseseminar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I haust blir det arrangert fem regionale E-helseseminar som skal fokusere på elektronisk samhandling, og på korleis det passar inn i Samhandlingsreforma. Det første seminaret er i Bergen 14-15. oktober.
Stader og tidspunkt for regionale eHelseseminarer 2009:

- Bergen 14-15 oktober
- Gardermoen/Lillestrøm 26-27 oktober
- Kristiansand 3-4 november
- Trondheim 17-18 november
- Tromsø 24-25 november

Arrangørar er Helsedirektoratet, KS, Norsk sykepleierforbund, Norsk Helsenett, KITH, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Les meir på sidene til Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Les meir: Ver førebudd - Samhandlingsreforma kjem!

Møte med fylkeskommunen

Camilla Loddervik — Thu, 20 May 2010 12:51:12

Helse Vest og Sogn og Fjordane fylkeskommune har møte i dag i Førde. På dagsorden står helsefaglege tema som blant anna ventetider og korridorpasientar. Den økonomiske situasjonen i regionen og i helseføretaket er også tema saman med rusverntilbodet og samhandlingsreforma.
Sogn og Fjordane fylkeskommune møter med fylkesordførar Nils R. Sandal, representantar frå fylkesutvalet og den administrative leiinga.

Styreleiar Oddvard Nilsen og kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal møter frå Helse Vest. Helse Førde er representert med Jorunn Ringstad, nestleiar i styret og administrerande direktør Jon Bolstad.

Best på ventetid og akutte situasjonar i psykiatrien

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest er best på ventetid og akutte situasjonar i psykiatrien, viser tal frå ei undersøking som blei lagd fram i dag. Det er fastlegar som har vurdert dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) i 2008 og tala er samanlikna med ei liknande undersøking frå 2006.
Fastlegane blei bedne om å vurdere dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) på seks hovudområde: Akutte situasjonar, bemanning, epikrise, kompetanse, rettleiing og ventetid. På to av desse områda, ventetid og akutte situasjonar, fekk Helse Vest høgast skår og ligg over landssnittet i undersøkinga. Helse Vest er saman med Helse Midt-Norge, også best når det gjeld epikrise, og har høg skår også på kompetanse, rettleiing og bemanning. Helse Vest ligg ikkje under landssnittet på nokre av dei seks områda som er undersøkt.

Helse Førde best på fem av seks område
Resultata for det enkelte føretak viser at Helse Førde fekk høgast skår på fem av dei seks hovudområda (epikrise, kompetanse, rettleiing, bemanning og ventetid). For akutte situasjonar var det DPS-a utanfor offentlege helseføretak i Helse Vest (Betanien DPS, Bjørkeli, Jæren og Fana og Os), som fekk dei beste resultata.

Nordfjord DPS ligg høgt på dei fleste områda
Fleire av dei enkelte distriktspsykiatriske sentra i Helse Vest ligg høgt oppe på dei seks områda som undersøkjinga omfattar:

Akutte situasjonar: Jæren DPS fekk høgast skår (70 mot eit snitt på 51). Seks DPS har betre skår enn det nasjonale snittet og av dei er også Bjørkeli NKS DPS.
Epikrise: Nordfjord DPS fek høgast skår (76 mot eit snitt på 53). Fire DPS har betre skår enn det nasjonale snittet og av dei er også Bjørkeli NKS DPS.
Kompetanse: Sju DPS har betre skår enn det nasjonale snittet, og av dei er Nordfjord DPS, Bjørkeli NKS DPS, Jæren DPS og Førde Sentralsjukehus
Rettleiing: Åtte DPS har betre skår enn det nasjonale snittet, og av dei er Nordfjord DPS, Indre Sogn DPS og Jæren DPS
Bemanning: Nordfjord DPS fekk høgast skår (72 mot eit snitt på 45). Ti DPS har betre skår enn det nasjonale snittet, og av dei er også Jæren DPS, Indre Sogn DPS og Sola DPS
Ventetid: Nordfjord DPS fekk høgast skår (68 mot eit snitt på 44).

I alt deltok 2200 fastlegar i undersøkinga, som er gjort av Kunnskapssenteret, på oppdrag frå Helsedirektoratet.

Last ned heile rapporten på Kunnskapssenteret sine sider

Rehabiliteringsavtale til Krokeidesenteret, avdeling Nærland

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest gjennomførde nyleg ein anbodskonkurranse om levering av rehabiliteringstenester. Krokeidesenteret, avdeling Nærland, vann anbodet og får dermed ein avtale til ein verdi av fem millionar kroner. Avtalen varer ut juli 2010. Avtalen har opsjon på eitt år.
Tre leverandørar leverte inn tilbod og to av desse blei forkasta. Krokeidesenteret, avdeling Nærland, kan tilby eit behandlingtilbod som er godt og fagleg forsvarleg innanfor ein akseptabel pris. Det er venta at endeleg kontrakt er klar for signering i midten av oktober.

Revidert influensascenario

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Folkehelseinstituttet har no nedskalert verstefallsscenariet for influensautbrotet. I følgje nye berekningar vil det vere nok å ta høgde for at 20 prosent av den norske befolkninga vil bli sjuke og ikkje 30 prosent som ein tidlegare tok høgde for.
Det er krevjande å spå utviklinga og Helsemyndigheitene støttar seg difor til kunnskap frå internasjonale fagmiljø og bruker erfaringar frå land som England, USA og New Zealand.

Det nye scenariet er ikkje ein prognose eller prediksjon for korleis pandemien vil utvikle seg, men er eit rimeleg verstefallsscenario som norsk helseteneste bør planleggje for.

Situasjonen er usikker og endrar seg raskt. Følg difor med på tilrådingar frå statlege helsemyndigheiter og følg dei tilrådingane dei kjem med. For meir informasjon besøk nettstaden pandemi.no. For generelle råd om pandemien kan du også kontakte Pandemiinformasjonen (Tlf. 815 55 015). Telefonen har opningstid frå kl.0900 til 1500 alle yrkedagar.

Ventetidene reduserte i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Den gjennomsnittlege ventetida for dei som fekk behandling i spesialisthelsetenesta i Helseregion Vest er redusert frå 1. tertial 2008 til 1. tertial 2009. Det viser ferske tal frå Norsk Pasientregister (NPR). Ventetidene gikk ned både når det gjeld tverrfagleg spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern for vaksne og psykisk helsevern for barn og unge.
Ser ein alle pasientgrupper under eitt måtte pasientane i gjennomsnitt vente to dagar mindre på behandling i 2009 samanlikna med 2008. Denne nedgangen skjer samstundes som den gjennomsnittlege ventetida for pasientar som har fått behandling, auka med fire dagar på landsbasis. I snitt hadde pasientane i vest venta i 69 dagar innan dei fekk behandling i 1. tertial 2009 mot 71 dagar 1. tertial 2008.

Helse Vest sine ferskaste ventetidstal viser at den gjennomsnittlege ventetida i vest ved utgangen av juli var 55 dagar.

- Dette er ei svært gledeleg utvikling. Helse Vest har i lang tid hatt søkjelyset på dette området og jobba systematisk med å halde ventetidene nede. Auka leiarfokus gjer at vi ventar ytterlegare reduksjon i ventetidene, seier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest Bjørg Sandal.

Fleire får raskare behandling
Kraftigast er reduksjonen i dei gjennomsnittlege ventetidene for dei som har fått behandling innan psykisk helsevern for barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Når det gjeld tverrfagleg spesialisert rusbehandling er ventetida redusert med heile 14 dagar, frå 102 dagar i 2008 til 88 dagar i 2009. Innan psykisk helsevern for barn og unge er ventetida redusert med 13 dagar frå 97 dagar i 2008 til 84 dagar i 2009. Ser vi tilbake på 2007 er ventetida redusert med heile 19 dagar for denne gruppa. Ved utgangen av juli var ventetida for denne gruppa 83 dagar.

Også innan psykisk helsevern for vaksne er ventetida redusert. Her er ventetida redusert med 3 dagar frå 50 dagar i 2008 til 47 dagar i 2009. Det er den kortaste ventetida i landet for denne gruppa. Ved utgangen av juli 2009 var ventetida redusert til 45 dagar.

For pasientar som har fått behandling innan somatikken held ventetida seg stabil på 72 dagar. I same periode auka ventetida i dei andre helseregionane.

Betydeleg reduksjon
Dersom vi ser desse tala opp mot ventetidstala for den gruppa av pasientar som framleis ventar, finn vi òg ein betydeleg reduksjon i vest. Ser vi tilbake på 2002, då sjukehusreforma blei sett ut i livet, er den gjennomsnittlege ventetida for dei som ventar på behandling, redusert med heile 107 dagar, frå 218 dagar i 2002 til 111 dagar i 2009. Det er ein reduksjon på nær 50 prosent. Samanliknar ein med 2008 har ventetida for dei som ventar på behandling, auka med ein dag.

- Det har festa seg ei feilaktig oppfatning av at ventetidene aukar. Tala viser det motsette. I tillegg må vi hugse at ventetida er betydeleg kortare for dei høgast prioriterte pasientane, dei som ut frå medisinske vurderingar skal komme tidlegast til behandling. Denne pasientgruppa har i gjennomsnitt fått behandling tre dagar raskare; i 2008 venta dei i snitt 63 dagar mot 60 dagar i 2009, seier Sandal.

"Raskare tilbake" uendra i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det er ingen endringar i ordninga ”Raskare tilbake” i Helse Vest. Tilbodet til pasientane står ved lag som tidlegare år.
Tilbodet til pasientane om raskare behandling gjennom ordninga ”Raskare tilbake” er uendra i Helse Vest. Colosseum Klinikken i Stavanger og Privatsjukehuset i Haugesund har brukt opp tildelt ramme for 2009, men avtalane med dei private klinikkane står ved lag. Elles er tilbodet uendra.

- Intensjonen til Helse Vest er at alle som blir tilvist til ordninga ”Raskare tilbake” vil få eit tilbod sjølv om to av dei private aktørane vi har avtale med ikkje vil kunne oppretthalde sitt tilbod resten av året, seier prosjektansvarleg for ”Raskare tilbake” i Helse Vest RHF, Ingvill Skogseth.

Helse Vest RHF si totale ramme til ”Raskare tilbake” for 2009 er på til saman 98 millionar kroner. Per 31. juli 2009 er det brukt i overkant av 60 millionar kroner.

Formålet med ordninga er å få sjukmelde raskare tilbake i arbeid. Det er personar som går på sjukepengar eller som står i fare for bli sjukmelde på grunn av helsemessige årsaker, som kan få eit tilbod om raskare behandling i spesialisthelsetenesta.

Les meir om ordninga ”Raskare tilbake” her.

Pasient- og brukarombod for mange fleire

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

1. september 2009 blir pasientombodsordninga utvida til å omfatte kommunale helse- og sosialtenester i tillegg til sykehustenester, melder Helse- og omsorgsdepartementet. Utvidinga vil gjere det lettare for brukarar og pårørande å fremme interessane sine overfor helsesektoren, anten det gjeld kommunale tenester eller sjukehus, seier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Les meir på HOD sin nettstad.

Helse Midt-Norge overtek pasientreiser frå NAV

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Midt-Norge overtek, som første helseregion i landet, det fulle ansvaret for pasientreiser. Overtakinga skjer 1. september og ny ordning skal innførast gradvis over heile landet.

Først ute er Pasientreiser St. Olavs Hospital HF i Orkdal i Sør-Trøndelag. Dei øvrege helseføretaka følgjer etter i løpet av hausten.

- Vi er godt budde på overtakinga. NAV har utført desse oppgåvene for oss sidan 2004. Nå overtek vi oppgåvene sjølv, noko som betyr at helseføretaka betre kan planleggje behandling og reise i samanheng, seier Turid Røe Mostuen, leiar for Pasientreiser St. Olavs Hospital HF i Orkdal.

Endring for pasientane
For pasientane blir den største endringa at dei ikkje lenger kan oppsøkje NAV for å få tilbakebetalt reiseutgifter. I staden må pasientane ta med seg eit reiserekningsskjema når dei er til behandling. Skjemaet skal fylljast ut og sendast i ein ferdeg adresert konvolutt til Helseforetakenessenter for Pasientreiser, saman med alle kviteringar for reisa. Dersom alt er iorden vil pasientane få utbetalt det beløpet dei har krav på.

Ved behov for informasjon eller hjelp kan pasientar og andre ringje Pasientreiser 05515. Telefonnummeret er felles for heile landet. Pasientane skal også ringje 05515 for å bestille pasientreiser med rekvisisjon, og for å få rekvisisjon til anna transport når det ikkje finst rutegåande tilbod.

Dine rettar forblir uendra
Sjølv om det er nokre praktiske endringar, forblir pasientane sine rettar uendra. Hovudregelen er at ein får dekt billigaste reisemåte med rutegåande transport til og frå behandling.

Reiserekning – slik gjer du det:

Finn reiserekning og ferdigadressert konvolutt hos din behandlar. Reiserekningsskjema kan også lastas ned på www.pasientreiser.no
Fyll ut reiserekninga og legg ved alle originalkvitteringar.
Sett frimerke på den ferdegadresserte konvolutten eller bruk ein konvolutt du har sjølv, og send til Helseforetakenes senter for pasientreiser.

Oppdatert informasjon for heile landet finn du på www.pasientreiser.no.

Pandemiplanane er klare

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Beredskapsplanane er oppdaterte og Helse Vest er godt budde på å handtere influensatoppen. Det er hovudbodskapen i statusrapporten det regionale helseføretaket nyleg sendt til helsedirektoratet.
Det er Helsedirektoratet som har bedt alle føretak om å utarbeide detaljerte planar for korleis dei skal handtere ein omfattande pandemi av influensa A (H1N1). Dei statlege myndigheitene har skissert eit scenario der det i Helse Vest sitt nedslagsområde vil vere behov for 637 sjukehusplassar kor av 217 vil ha behov for intensivbehandling.

Arealkapasiteten er kartlagt

Det er lagt konkrete planar for korleis kapasiteten skal aukast, og kva for areal som skal takast i bruk spesielt iht. intensivkapasitet. Måla i planarbeidet har vore at intensivbehandling i størst mogleg grad kan være samla, noko som det i hovudsak har vore mogleg å leggje til rette for. Det er tenkt på smittevern, og det er gjort eit arbeid for å sikre gass- og elektrisitetsforsyning.

Respiratorar og anna medisinsk utstyr

Det er gjennomført nasjonale innkjøp av respiratorar på grunnlag av vurderingar i Helsedirektoratet og i regi av Helseføretaka sin innkjøpssentral (HINAS). Respiratorane vil bli leverte til helseføretaka i løpet av august. Helse Vest blei tildelt 86 respiratorar, som er fordelte mellom helseføretaka i regionen slik:

	Intensivrespiratorar (”avanserte”)	Enklare Respiratorar
Helse Førde	6	7
Helse Bergen	17	5
Helse Fonna	6	7
Helse Stavanger	20	19
Sum	48	38

Fordelinga er basert på ei behovsvurdering i helseføretaka. Respiratorane blir sett på som ein felles, regional ressurs, som vil kunne omdisponerast dersom behova endrar seg.

Bemanning

Det er laga ein tiltaksplan for å finne personell som kan steppe inn når det er nødvendig. Timetilsette, vikarar og pensjonistar vil bli oppmoda til å ta eit tak i denne situasjonen. Det er også inngått eit samarbeid med utdanningsinstitusjonane slik at studentar som ønskjer det, også kan bidra. Det er også etablert ei forpliktande ordning med vikarleverandørar for sikring av konkret oversikt over tilgjengelege ressursar utover hausten. Det føreligg kontinuerleg oversikt for dei neste ti vekene. Oversikta blir oppdatert kvar veke og blir distribuert gjennom HR-direktørane i kvar region. Dette er ein samla nasjonal oversikt.

Transport

Helseføretaka har gjennomgått transportfunksjonen i samband med arbeidet med bemanningsberedskap. Ambulansetenesta blir peikt på som spesielt sårbar i ein pandemisituasjon, både fordi personellgruppa kan vere særleg smitteutsett og fordi det er knapp tilgang på kompetanse. Omdisponering av personell for å oppretthalde ambulansetenesta er eit gjennomgåande tiltak.

Samhandling

Det er i planarbeidet lagt stor vekt på samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Det er jamlege møte mellom kommunane og helseføretaka. Helseføretaka deltar også i beredskapsrådet til Fylkesmannen, og fleire av helseføretaka har delteke i fellesmøte med Fylkesmannen i samband med pandemien. Samarbeidet mellom helseføretaka og kommunane har eit særleg fokus på innlegging og utskriving – og tiltak for å kunne dempe belastninga på sjukehusa.

Rådgivingsgrupper

Det er oppretta to rådgivingsgrupper innanfor høvesvis intensivmedisin og smittevern/ infeksjonsmedisin for føretaksgruppa. Gruppene skal vere rådgivarar for føretaksgruppa/RHF fagdirektør i samband med pandemien, og bidra til å sikre felles praksis i føretaksgruppa. Smitteverngruppa har fått i oppdrag å sjå på retningslinjer for smitteverntiltak utover dei generelle nasjonale føringane og eventuelle. nasjonale retningslinjer for å sikre felles praksis i Helse Vest-området.

Står du i fare for å utvikle type 2-diabetes?

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ein ny internettbasert test kan no gi deg svaret. Testen er utvikla av Helsedirektoratet i samråd med Noregs Diabetesforbund, og er del av ein nasjonal kampanje som har som mål å gjere fleire merksame på risikoen for å utvikle type 2-diabetes.
Testen som viser risiko for å utvikle type 2-diabetes ligg på internett, og består av spørsmål som skal avklare om du er i risikosona eller ikkje. Dersom du er det, kan du ta det opp med fastlegen din, og få råd og rettleiing om korleis du kan endre livsstilen din slik at du kan bremse utviklinga av sjukdommen.

- Ta testen. Det har eg gjort. Har du økt risiko for å utvikle type 2-diabetes, kan du forsøke å førebyggje sjukdommen ved å endre levesett. Det kan du gjere ved å ete sunnare og bevege deg meir, seier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Om lag 320 000 menneskjer har diabetes, enten dei veit det eller ikkje. I tillegg reknar Helsedirektoratet med at så mange som 600 000 kan ha diabetes, eller står i fare for å utvikle sjukdommen. Diabetes har potensielt svært alvorlege komplikasjonar for hjartet, auger, nyrer og føter.

Ta testen her.

Slik førebyggjer du influensasmitte

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet planlegg breie kommunikasjonstiltak i vekene som kjem i håp om å avgrense smitta av Influensa A (H1N1) i befolkninga til vi får effekt av ein vaksine.

I tillegg til å sende ut ein informasjonsbrosjyre til alle husstandar, har Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeida tv-spottar til dei store fjernsynskanalane og oppretta ein eigen influensatelefon (Tlf. 815 55 015) for generell informasjon om pandemien. Det er også distribuert plakatar med råd om korleis ein førebyggjer influensaen, til alle skular, barnehagar, høgskular og universitet, NAV-kontor, symjehallar, kinoar, asylmottak, krisesenter med meir.

Den viktigaste bodskapen i kampanjen er:

Host eller nys i papirlommetørkle eller olbogekroken
Vask hendene grundig og ofte
Hold deg heime i 7 dagar viss du blir sjuk med influensa

Ta kontakt med lege viss:

du føler deg veldig sjuk
du har symptom og du sjølv, eller andre du bor saman med, tilhøyrer risikogruppene

Brosjyren er omsett til fleire språk. Omsetjingane finn du her.

Vi får stadig meir kunnskap om den nye influensaen, og råda kan derfor bli endra.

Det er derfor viktig at du følgjer med på pandemi.no. Du kan også ringje publikumstelefonen på nummer 815 550 15 for generelle spørsmål om korleis sjukdommen smittar og kva du kan gjere for å verne deg. Spørsmål om eiga helse må du ta opp med den lokale helsetenesta.

27 av 30 prioriteringsrettleiarar på plass

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ytterlegare 11 prioriteringsrettleiarar er no tilgjengelege for beslutningstakarar i helsetenesta. Dermed er 27 av i alt 30 rettleiarar på plass. Dei siste rettleiarane kjem i august.
Det er Helsedirektoratet og dei fire regionale helseføretaka som har samarbeida om å utvikle prioriteringsrettleiarane innan 30 fagområde. Rettleiarane gir anbefalingar om rettar og fristar for rett til helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Den norske legeforening har delteke aktivt i heile prosessen.

Rett prioritering i helsetenesta
Forskrifta om prioriteringar i helsetenesta trådde i kraft 2001, men data frå Norsk Pasientregister (NPR) tyder på at regelverket er praktisert ulikt både mellom helseregionane og mellom helseføretaka i dei ulike regionane.

Prioriteringsrettleiarane skal vere eit bidrag i den kliniske kvardagen når spesialisthelsetenesta skal prioritere kva pasientar som skal få rett til prioritert helsehjelp og kven som må vente noko lenger. Dette skal bidra til at dei sjukaste får hjelp først, at dei som trenger det mest får behandling i tide, samtidig som at desse avgjerslene tas med større grad av tryggleik.

Her finn du ei oversikt over dei publiserte prioriteringsrettleiarane og prosjektet "Riktigere prioritering".

Statusrapport på prosjektet ”Riktigere prioritering” finn du her.

Nye respiratorar på plass i august

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF og Helseføretakas innkjøpsservice (HINAS) har inngått avtale med fire leverandørar om kjøp av til saman 86 respiratorar. Dei første respiratorane vil bli leverte i løpet av to veker, dei resterande innan utgangen av august.
Innkjøpet blir gjort for å vere rusta til ein eventuell influensatopp i haust, der så mange som 30 prosent av befolkninga i verste fall kan bli sjuke. Av dei 86 respiratorane er 48 såkalla kompliserte maskinar, mens 38 er av ein enklare type.

- Vi er godt nøgde med avtalane og det arbeidet som no er gjort. Det er ein pressa respiratormarknad der fleire land ønskjer leveransar i løpet av kort tid. Det var viktig for oss å inngå avtalar med leverandørar som kunne levere utstyret i tide, samtidig som utstyret, så langt som mogleg, skulle vere kjent for dei tilsette ved sjukehusa våre, seier Lars-Johan Frøyland, som er innkjøpsansvarleg for Helse Vest RHF.

Ny leverandør på den norske marknaden
Av dei 86 respiratorane som blir leverte til Helseregion vest er 15 bestilte frå leverandøren GE Healthcare som ikkje før har levert respiratorar til Noreg. Dette var nødvendig for å sikre at Noreg får det talet respiratorar som vi treng for å vere rusta til eit verst tenkjeleg influensautbrot.

- GE Healthcare er ein ny leverandør for Noreg når det gjeld respiratorar, men vi har lang og god erfaring med denne leverandøren når det gjeld anna medisinsk utstyr. GE Healthcare vil også stille med ressursar i forbindelse med opplæring, slik at medarbeidarane våre skal føle seg trygge når det gjeld bruken av det nye utstyret, seier Frøyland.

Godt rusta for influensatoppen
I dag har Helse Vest om lag 110 tilgjengelege respiratorar. Dette inkluderer ulike typar respiratorar; både intensivrespiratorar, enklare respiratorar, transportrespiratorar og andre. Med suppleringskjøpet av 86 nye respiratorar er Helseregion vest godt rusta til ein eventuell influensatopp.

Helseføretaka og Helse Vest RHF arbeider no med å lage eigne planar for korleis dei skal takle influensatoppen med mange pasientar samstundes som eigne tilsette kan blir sjuke. Dette kan gi sjukehusa store utfordringar som ein no førebur seg på å takle på ein god måte. Planane skal leggjast fram for Helse- og omsorgsdepartementet 20. august.

Fremjing av kandidatar til Forskingsprisen 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

No er det mogleg å fremje kandidatar til Helse Vest sine forskingsprisar for 2009. Prisane skal delast ut på Helse Vest sin Forskingskonferanse 29. og 30. oktober. Frist for å fremje kandidatar er sett til 1. oktober.
Meir informasjon om korleis du kan fremje kandidatar finn du på sidene til Det regionale samarbeidsorganet.

Kjøper ekstra utstyr for å møte influensatoppen

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseregion Vest arbeider no med å kjøpe 80 ny respiratorar for å vere rusta til ein eventuell influensatopp i haust.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet har bedt føretaka kartleggje respiratorbehovet dersom ein får ein influensatopp der opp mot 30 prosent av befolkninga blir sjuke. Nasjonale styresmakter har laga prognosar som viser kor mange pasientar som i verste fall vil trenge innlegging i sjukehus. Nokre av desse pasientane vil trenge intensivbehandling og ein del av denne pasientgruppa vil også ha behov for respirator.

I dag har Helse Vest om lag 110 tilgjengelege respiratorar. Dette inkluderer ulike typar respiratorar; både intensivrespiratorar, enklare respiratorar, transportrespiratorar og andre.

Førebudde på det verste

For å vere rusta til ein topp med mange alvorleg sjuke pasientar, har norske styresmakter bede dei fire helseregionane auke respiratorkapasiteten. Helse Vest kjøper no i alt 80 nye respiratorar. Talet nye respiratorar fordeler seg slik:

Helse Førde: 13

Helse Bergen: 19

Helse Fonna: 13

Helse Stavanger: 35

Helse Vest er saman med dei andre helseregionane i møtet med HINAS (Helseføretakas innkjøpsservice) for å sjekke innkjøpsmarknaden og bestille respiratorane med tilhøyrande utstyr.

Influensatopp i september

I følgje berekningar frå Folkehelseinstituttet kan ein vente at influensa A (H1N1) vil nå toppen i løpet av veke 6-9 i pandemien, det vil seie i september. Berekningane baserer seg på eit verst tenkjeleg influensautbrot der opp i mot 30 prosent av befolkninga blir sjuke i løpet av ei periode på fire månader. Dette vil medføre ei betydeleg belasting på sjukehusa generelt og intensivavdelingane spesielt. I den mest belasta perioden kan opptil 7 prosent av befolkninga bli sjuke på ein gong, 1 prosent av desse vil bli innlagt på sjukehus, medan kvar femte av desse pasientane vil trenge intensivbehandling. Fleire av dei som treng intensivbehandling vil også ha behov for respirator.

Det er viktig å understreke at desse prognosane er eit verst tenkjeleg utbrot av influensaen. Situasjonen kan bli enklare, men spesialisthelsetenesta førebur seg no på å takle eit verstefallsutbrot av influensaen.

Lokale beredskapsplanar
Helseføretaka arbeider no med å lage eigne beredskapsplanar for korleis dei skal takle influensatoppen med mange pasientar samstundes som eigne tilsette kan blir sjuke. Dette kan gi sjukehusa store utfordringar, som ein no førebur seg på å takle på ein god måte.

Sjukehusa førebur seg på Influensa A (H1N1)

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For dei fleste som kjem til å bli sjuke av influensa A, vil sjukdommen vere som ein ordinær, årleg influensa. For desse vil influensaen vere udramatisk. Nokre vil truleg bli alvorleg sjuke, og for dei er det viktig at sjukehusa har nødvendig utstyr, personell og kompetanse på plass når pandemien er over oss for alvor.
Helsedirektorat har i eit brev til dei regionale helseføretaka foreslått løysingar for korleis sjukehusa skal førebu seg på influensaen. Sjukehusa vil få ei auka belasting, særleg på intensivavdelingane, i den perioden ein ventar toppen av pandemien. Ut ifrå dei berekningane nasjonale styresmakter har gjort vil det største behovet for sjukehusplassar og intensivplassar truleg strekkje seg over 3-4 veker.

Det er venta at det ligg klar ei vaksine i september/oktober. Dei gruppene som har høg risiko for å bli alvorleg sjuke, vil få tilbod om vaksine.

Folkehelseinstituttet ber oss om å sørgje for god handhygiene og at dei sjuke hostar i olbogegropa. Les meir om korleis du kan forhindre smitte.

Les all oppdatert informasjon om influensapandemien på pandemi.no.

Pandemi-informasjon på nettet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Oppdatert informasjon og råd for å førebyggje smitte og redusere skadevirkningar av influensapandemien A (H1N1) finn du på pandemi.no. Dette er den offisielle informasjonskanalen til myndigheitene og ein vegvisar vidare til annan relevant informasjon om pandemien.

Søk forskingsmidlar frå NORM

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) lyser ut midlar til forsking. Fristen for å søkje er 15. september 2009.
Les meir på NORM sin nettstad.

Psykisk helse og rus blir prioritert

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Rapporten «SAMDATA – Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008» frå SINTEF viser at pasientgrupper med psykiske lidingar og rusproblem blir prioriterte i norsk helseteneste, seier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.
Les meir på Helsedirektoratet sin nettstad.

Regionale e-Helseseminar hausten 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nasjonalt senter for telemedisin inviterer hausten 2009 til regionale e-Helseseminar over heile landet. Haustens rekkje av seminar dreier seg om elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetenesta og helse- og omsorgstenesta.
Les meir om e-Helseseminara her.

Innovasjonskonferansen 09

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren står på programmet når InnoMed arrangerer Innovasjonskonferansen 09. Konferansen blir halde 30. september i Asker. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen held innleiingsforedraget.
Les meir om Innomed.

Utlysing av forskingsmidlar 2010

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fristen for å søkje forskningsmidlar frå Helse Vest for 2010 er 15. september 2009, og det elektroniske søknadsskjemaet (eSøknad) er no tilgjengeleg.
Les meir på Samarbeidsorganet sin nettstad.

Ny avtale - Raskere tilbake

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har nå inngått en avtale med Stiftelsen Bergensklinikkene om deltaking i prosjektet "Raskere tilbake" for levering av tenester innan tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengege. I tenestene inngår både poliklinisk behandling, avrusning og døgnbehandling.
Helse Vest finansierer i tillegg ei inntil 20 prosent stilling ved Stiftelsen Bergensklinikkene, slik at dei skal kunne bistå vurderingseiningane for Raskere tilbake på Haukeland Sjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus i vurderingar av pasientar med rusproblem.

Raskere tilbake
Tenestene som inngår i bestillinga er tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, poliklinisk behandling, avrusing og døgnbehandling. Tenestene skal rettast mot personar der behandling for rusmiddelavhengighet vil sikre raskere tilbakevending til arbeidslivet.

Kjøp av rehabiliteringstenester

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har til hensikt å inngå avtaler for kjøp av rehabiliteringstenester. Kontrakten vil vare til august 2010 med opsjon på forlenging med eitt år. Den økonomiske ramma for konkurransen er på inntil 5 millionar kroner.
Tenesta skal leverast innan dei geografiske områda til helseføretaka Helse Stavanger eller Helse Fonna. Anskaffinga følgjer reglane i del I i forskrift om offentlege anskaffingar.

Interesserte kan ta kontakt med Elisabeth Meland på 415 33 819 eller elisabeth.meland@helse-vest.no.

Frist for førespurnad om deltaking i konkurransen er 30. juni 2009.

Ny inntektsmodell, inntektsfordeling og resultatkrav 2010:

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF har i dag vedteke forslaget til ny regional inntektsmodell, inntektsfordelinga og resultatkrav for 2010 for helseføretaka i regionen. Målet er å setje helseføretaka betre i stand til å gi befolkninga eit likeverdig tilbod av spesialisthelsetenester.

Inntektsfordelinga for 2010 er fordelt etter den nye regionale inntektsmodellen som er utvikla på grunnlag av den nasjonale ”Magnussen-modellen”, behandla og vedteken i Stortinget. Den nye nasjonale modellen har gitt Vestlandet 500 millionar kroner ekstra.

- Den nye modellen er basert på nyare analysar og eit mykje større datagrunnlag enn den tidlegare modellen, noko som gjer at ein med større tryggleik kan vere sikker på at fordelinga mellom helseføretaka er så rettferdig som mogleg, seier styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen.

Inntektsfordelinga etter den nye modellen blir slik:

	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde	Helse Vest RHF
Inntektsfordeling 2010	3 963 658	2 245 202	6 578 835	1 790 628	2 849 984

Sidan statsbudsjettet for 2010 først blir lagt fram i oktober 2009, vil ei justert inntektsramme blir lagt fram for styret i desember.

Resultatkrav 2010
For første gong stiller styret for 2010 krav om positivt resultat til helseføretaka. Helseføretaka har ikkje klart å nå tidlegare års krav om balanse, noko som har ført til tap av likviditet.

- Føretaksgruppa vil ha betydelege utfordringar knytt til framtidige kapitalkostnader og likviditeten er pressa som følgje av tidlegare års underskot. Helseføretaka vil difor ha behov for å skape overskot i verksemda for å kunne handtere framtidige investeringsbehov, seier Oddvard Nilsen.

Resultatkrav 2010	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde	Apoteka Vest	Helse Vest IKT	Helse Vest RHF
Resultat fordelt per føretak	26 323	28 533	148 110	Avklare seinare	7 833	105	Avklare seinare

Langtidsbudsjett 2010-2015
Styret ber også helseføretaka om å utarbeide eit langtidsbudsjett (2010–2015). Dette skal utarbeidast parallelt med det ordinære budsjettarbeidet i september/oktober. Målet er at ei meir langsiktig tenking vil gi betre økonomisk framsyn, noko som vil setje føretaka i stand til å handtere nødvendige investeringar.

Ventetida innan psykisk helse går ned

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Den gjennomsnittlege ventetida innan psykisk helsevern i Helse Vest har gått ned det siste året. Innan psykisk helsevern for barn og unge er ventetida i dei første fire månadane redusert med 13 dagar frå 2008 til 2009.
- Både vi i det regionale helseføretaket og helseføretaka våre har stort fokus på å få ned ventetida. Dette viser at tiltaka vi har sett i verk ser ut til å gi resultat, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest RHF. Han peikar på stort fokus på barn og unge og nært samarbeid med dei ulike institusjonane som viktige grunnar til nedgangen.

Ny ventetidsgaranti skal oppfyllast

Men trass i ei sterk betring innan psykisk helsevern for barn og unge har Helse Vest ikkje nådd kravet om 65 dagar ventetid for barn og unge. Den nye ventetidsgarantien som blei innført 1. september 2008 skal sikre at barn og unge med psykiske lidingar eller ruslidingar ikkje skal vente meir enn ti virkedagar for å få vurdert tilvisinga, og at dei som har rett til nødvendig helsehjelp ikkje skal vente meir enn 65 virkedagar på behandling.

- Vi ser at det framleis er for store variasjonar mellom dei ulike institusjonane når det gjeld ventetid for barn og unge. Dette må vi arbeide vidare med. Psykisk helsevern både for vaksne og barn er eit viktig område som skal prioriterast også dei neste åra, understrekar Søreide.

Ryddar i ventelistene
Alle helseføretaka i Helse Vest har no gått grundig gjennom ventelistene, og Søreide ventar at neste rapportering truleg vil vise ein ytterlegare nedgang.

- Vi ønskjer at ventetidstala skal vere mest mogleg reelle. Difor er det viktig at sjukehusa rapporterer mest mogleg riktige tal, samtidig som prioriteringsrettleiarane må følgjast. Det vil føre til kortare ventetid for dei som har rett til prioritert helsehjelp, og lenger ventetid for dei som ikkje har rett til nødvendig helsehjelp. Slik må det vere dersom prioriteringsforskrifta skal fungere, seier Søreide.

Det er Helsedirektoratet som publiserer Norsk Pasientregister sine nasjonale tal på ventetider.

Gjennomsnittleg ventetid for dei som ventar på behandling i Noreg:

	Helse Sør-Aust	Helse Vest	Helse Midt-Noreg	Helse Nord
Somatikk	71	72	86	85
Psykisk helsevern vaksne	52	47	65	61
Psykisk helsevern barn og unge	57	84	77	76
Tverrfagleg spesialisert behandling for rusavhengige	75	88	92	138

Utvikling i Helse Vest, 2005 – 2009, gjennomsnittleg ventetid for dei som ventar på behandling:

	2005	2006	2007	2008	2009
Somatikk	-	64	66	72	72
Psykisk helsevern vaksne	53	55	55	50	47
Psykisk helsevern barn og unge	94	96	103	97	84
Tverrfagleg spesialisert behandling av rusavhengige	-	-	95	102	88

Statsråden besøkjer Vestlandet for å presentere samhandlingsreforma

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen vil presentere den nye samhandlingsreforma i Stavanger torsdag 25. juni og i Fjell fredag 26. juni.
Statsråden skal presentere reforma ved Universitetet i Stavanger kl. 11.30. Seinare på dagen skal han besøke Stokka undervisningssykehjem. Fredag blir reforma presentert på Fjell rådhus. Hanssen vil også opne Straume terapisenter denne dagen.

Stortingsmeldinga ”Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid” (St. meld. 47 (2008-12009)) blei lagt fram i dag, fredag 19. juni.

Her kan du lese pressemelding om reforma

Her kan du laste ned stortingsmeldinga

Her er Helse- og omsorgsdepartementet sine informasjonssider om samhandlingsreforma

Her kan du seie di meining om Samhandlingsreforma

Styremøte i Helse Vest RHF 1. juni 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Sun, 30 May 2010 23:07:08

Tirsdag 1. juni er det styremøte i Helse Vest RHF. Møtet blir halde ved Thon Hotel Nordlys i Bodø. Sakene styret skal behandle er no klare.
Styresakene finn du her

Pasientsikkerheitskonferansen 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 10:57:51

Årets nasjonale pasientsikkerhetskonferanse blir arrangert torsdag 30. september 2010 i Grieghallen i Bergen. Fordelaktig pris ved påmelding før 23. juni 2010.
Konferansen vil blant anna ta for seg pasientsikkerheit som naturleg del av utdanningsforløpet for helsepersonell.

Lenkje til konferansen sine nettsider

Føretaksmøte med helseføretaka i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 01 Jun 2010 10:19:33

Helse Vest vil gjennomføre føretaksmøte med sine fem dotterføretak fredag 28. mai.
På dagsorden står blant anna godkjenning av årsrekneskap, årsmelding og årleg melding - samt godkjenning av godtgjersle til revisor. Føretaksmøtet er det høgaste beslutningsorganet i føretaksstrukturen.

Utlysing forskingsmidlar 2011

Wed, 02 Jun 2010 15:50:34

Fristen for å søke Helse Vests forskingsmidlar for 2011 er 15. september 2010. Meir informasjon vil komme i løpet av juni.
For meir informasjon ta kontakt med sekretariatet for Det regionale samarbeidsorganet forskning@helse-vest.no

Etablerer regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF har vedteke at det skal etablerast eit regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.
I tillegg til helseføretaka opna styret for at også Haraldsplass Diakonale sjukehus (HDS) får moglegheit til å søkje om å etablere kompetansesenteret. Det er sett av 4 millionar kroner til føremålet.

- Etableringa av eit regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling er eit ledd i å styrkje spesialisthelsetenestene til eldre i regionen. Dette er eit fagområde som treng ekstra merksemd, og det er derfor viktig å styrkje kompetansen i regionen, seier styreleiar i Helse Vest RHF Oddvard Nilsen.

Kompetansesenteret skal organiserast som eit nettverk og lokaliserast til eit helseføretak. Vesentlege oppgåver vil vere knytt til forsking, fagutvikling, nettverksbygging og undervisning.

Innan området eldremedisin har Helse Vest i tillegg til kompetanse i eigne helseføretak også brei kompetanse knytt til dette feltet ved Haraldsplass Diakonale sjukehus (HDS). Styret i Helse Vest RHF ønskjer derfor at også HDS skal få høve til å søkje om å bli regionalt kompetansesenter innanfor dette feltet.

- Det er ein del dilemma knytt til eventuelt å la ein privat aktør få ansvar for ei strategisk satsing frå Helse Vest RHF. Særleg gjeld dette behovet for stabilitet, moglegheit for å styre verksemda, ressursmessige utfordringar og tidsaspektet i høve til relasjonar til private aktørar. I denne konkrete saka er det å seie at Helse Vest og HDS har ein langvarig relasjon. I tillegg er Regionale kompetansesenter meint å vere midlertidige einingar som på sikt vil gjere seg sjølve overflødige når kompetanse er bygd opp i alle relevante einingar, seier Nilsen.

Velkommen til nye nettsider!

Siri Tjessem Fjælberg — Sat, 12 Jun 2010 22:33:40

Det er med glede vi kan ønskje deg velkommen til dei nye sidene våre på internett. Her finn du det du er vant til å finne, i tillegg til mykje nytt.
– Vi har gjort det enklare for pasientane å finne fram til den informasjonen dei treng. I tillegg skal nettsidene bli enklare og meir heilskaplege for alle som ønskjer å komme i kontakt med oss, seier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bjørg Sandal.

Nye nettsider i alle føretaka
Alle føretaka i Helse Vest har den siste tida arbeidd med å førebu nye nettsider. Helse Bergen kjem på nett med sine sider i neste veke, mens dei andre føretaka er klare for lansering på seinsommaren.

Betre og meir samordna nettsider
Stikkord for Helse Vest og helseføretaka sine nye nettsider er blant anna at sidene skal vere samordna og meir tilpassa brukaren, først og fremst definert som pasient og pårørande. Både Helse Vest sine heimesider og heimesidene til føretaka Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger skal samordnast slik at brukaren skal kjenne seg igjen i menyane når han eller ho søkjer etter informasjon. I tillegg byggjer også Apoteka Vest sine nettsider etter same utangspunkt.

Diagnose, undersøking og behandling
Føretaka i Helse Vest har lagt ned mykje arbeid for å lage gode sider med informasjon om diagnosar, behandling og sjukdom. Det skal bli enklare for brukaren å orientere seg på nettsidene, og spesialisthelsetenesta skal framstå som eitt offentleg helsevesen. Dette er også del av eit nasjonalt prosjekt som går ut på at nettsidene i alle helseregionane byggjast opp etter same mal.

Nettsider for alle målgrupper
– Helse Vest og føretaka har også fleire andre målgrupper som treng helserelatert informasjon. Primærhelsetenesta, media, samarbeidspartnarar, leverandørar av helsetenester, politikarar og befolkninga elles er andre prioriterte målgrupper for nettsidene. Det blir lagt ned mykje arbeid for at alle nettbrukarane raskt skal finne det dei treng på sidene, når dei treng det, seier Sandal.

No får du frikort utan å søkje om det!

Camilla Loddervik — Tue, 15 Jun 2010 10:57:09

Alle som passerer frikortgrensa for eigendelar på helsetenester og medisinar i løpet av eit kalenderår, har krav på frikort. Tidlegare måtte du sjølv søkje om frikort hos NAV. No får du det i posten automatisk innan tre veker.

Frikortet kjem automatisk i posten etter at du har betalt 1840 kroner i eigendelar.
Har du betalt for mykje, blir det overskytande beløpet tilbakebetalt automatisk. Bruk kvitteringskortet og ta vare på kvitteringar for eigenkontroll.
Den automatiske ordninga gjeld berre for eigendelstak 1.

Unntak

Eigendelar for pasientreiser med rekvisisjon blir ikkje automatisk registrert i 2010. For å få registrert denne typen eigendelar i år, må du sende kvitteringsdelen på eigendelskortet til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS. Du finn meir informasjon om eigendelar for pasientreiser på nettstaden www.pasientreiser.no eller ved å ringje det lokale pasientreisekontoret ditt på telefon 05515.

www.helfo.no/frikort

Frikorttelefonen: 815 70 050

Nyheitsarkiv 2010

Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nyheitsarkiv 2009

Thu, 22 Jul 2010 12:37:01

Nye rehabiliteringsavtaler

Camilla Loddervik — Wed, 09 Jun 2010 14:09:37

Helse Vest har i dag gitt tilkjenne kva for private rehabiliteringsinstitusjonar det regionale føretaket ønskjer å inngå avtaler med. Avtalene har ein årleg verdi på vel 130 millionar kroner.

Helse Vest har i denne konkurransen lagt vekt på å styrkje fagkompetansen og bemanninga, blant anna ved å auke legedekninga. I tillegg har det vore viktig å differensiere tilbodet.

Rehabiliteringskapasiteten i regionen blir gjennom denne anbodskonkurransen oppretthalden, samtidig som kvaliteten på tenestene blir betre. I tillegg blir tilbodet meir differensiert og meir spesialisert.

Over 230 plassar på 5 institusjonar

Helse Vest ønskjer å inngå avtale med følgjande institusjonar:

Hauglandssenteret – 70 plassar
Krokeidesenteret - 44 plassar
Åstveit Helsesenter – 61 plassar
Haugesunds Sanitetsforenings Revmatismesykehus – 20 plassar
Ravneberghaugen rehabiliteringssenter – 38 plassar.

I alt utgjer dette 233 plassar. I tillegg kjem dei omfattande rehabiliteringstenestene som skjer i regi av helsføretaka. I dette tenestetilbodet inngår også tilbod innanfor ordninga ”Raskare tilbake”.

Avtaleperiode

Avtaleperioden vil starte 1. august i år og vare ut 2012, med moglegheit for opsjon på 1 år + 1 år. For avtaler innanfor ordninga ”Raskare tilbake” blir avtaleperioden ut inneverande år, med opsjonar på eitt år om gongen, ut 2014.

- Skal sikre lik vurdering og prioritering av pasientane

Camilla Loddervik — Wed, 09 Jun 2010 14:07:51

Helse Vest har vedteke å opprette ei regional vurderingseining for tilvisingar til private rehabiliteringsinstitusjonar. Vurderingseininga vil vere i drift frå 9. august 2010.

Frå denne datoen skal fastlegar og privatpraktiserande avtalespesialistar sende tilvisingar til rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjonar i og utanfor regionen til den regionale vurderingseininga.

Føremål
Føremålet med å etablere ei regional vurderingseining for rehabilitering er å sikre at pasientane som blir tilvist til dei private rehabiliteringsinstitusjonane, blir vurderte og prioriterte i tråd med pasientrettigheitslova, prioriteringsforskrifta og prioriteringsrettleiarar. I tillegg skal vurderingseininga bidra til betre samordning av tenestene til pasientane.

Som grunnlag for opprettinga av vurderingseininga har Helse Vest gjennomført eit utgreiingsprosjekt med deltakarar frå to kommunar, to private rehabiliteringsinstitusjonar, brukarorganisasjonar og ulike einingar i spesialisthelsetenesta.

Den regionale vurderingseininga er lagt til Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, som er lokalisert til Helse Bergen.

Sikre rett prioritering og bidra til samanhengande tenester til pasientane
Den regionale vurderingseininga vil ut frå beskrivinga av behova til pasienten i tilvisinga, finne det rehabiliteringstilbodet som er best egna. Beskriving av funksjonsnivå og mål for opphaldet er vesentleg i denne samanheng.

Dei pasientane som treng rehabilitering i spesialisthelsetenesta mest, får ”rett til nødvendig helsehjelp”. Desse skal prioriterast framfor dei som blir vurdert til ikkje å ha eit like stort behov, men som likevel skal ha eit tilbod om rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Nokre pasientar vil bli vurdert til ikkje å ha behov for rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Desse pasientane kan likevel trenge oppfølging i kommunen.

Den regionale vurderingseininga skal i samarbeid med regional koordinerande eining, som også er lokalisert til kompetansesenteret, ha ei samla oversikt og kunnskap om rehabiliteringstilbod i og utanfor regionen. Vurderingseininga vil bidra til å skape oversikt over ventetider ved dei private rehabiliteringsinstitusjonane i regionen, og vil også vidareutvikle samarbeidet med andre helseregionar for å få betre oversikt over ventetider utanfor Helse Vest.

Målet er i større grad å yte samanhengande tenester i nærområdet til pasienten ved betre utnytting av rehabiliteringstilbodet i regionen, og dermed bidra til at færre treng å reise ut av regionen.

Anbodkonkurranse patologi

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 10 Jun 2010 14:53:42

Helse Vest RHF har avholdt anbodskonkurranse for patologitjenester og i dag blei det beslutta at Laboratorium for Patologi AS har fått tildelt kontrakt.
Det var to tilbydarar med i konkurransen. Avtalen gjeld fra og med 01.09.2010 til 31.08.2012. Avtalen har ei årleg ramme på 4 millionar kroner. Dette er eit tilbod i tillegg til det som helseføretaka sjølv tilbyr og er ei teneste for fastlegar.

Magasinet Helse i vest i din postkasse

Camilla Loddervik — Tue, 15 Jun 2010 08:37:57

Denne veka blir magasinet Helse i vest distribuert til alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. I magasinet finn du nyttig informasjon om dine rettar som pasient i spesialisthelsetenesta, og du kan lese fleire spennande artiklar.

Magasinet går ut til dei nær 420 000 husstandane i regionen og inneheld mykje informasjon du kan ha nytte av både som pasient, pårørande og tilsett i helsesektoren.

Denne utgåva
I denne utgåva kan du mellom anna lese om dei rettane du har som pasient og dei ordningane som eksisterer for deg. I tillegg kan du lese ein artikkel om barn og fysisk aktivitet, møte Wenche Juliane Valdeland som er ei av mange som har fått god hjelp gjennom tilbodet om ambulant akutteam innan psykisk helsevern. Du finn også fleire temaartiklar som tek føre seg kvalitetssatsinga i Helse Vest.

Abonner gratis
Du kan abonnere gratis på magasinet som kjem ut mellom fire gonger i året. Send ein e-post til info@helse-vest.no dersom du vil abonnere.

Kreftforskingspris til professor Akslen

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 14:48:38

Den prestisjefylte Kong Olav Vs kreftforskningspris 2009 er tildelt professor Lars A. Akslen ved Avdeling for patologi i Helse Bergen.
Prisen er på 750 000 kroner. H.M. Kong Harald V delte ut prisen på vegne av Kreftforeningen til professor Akslen ved ein seremoni i Gamle Logen i Oslo måndag 8. juni. Prisen blei delt ut for 18. gong. (16. juni 2008)

Styresakene er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:05:52

Onsdag 24. juni frå klokka 9 til 17 er det styremøte i Helse Vest. Møtet blir halde på Rica Neptun Hotel i Bergen.
Sakene styret skal behandle er no klare.
Finn styresakene her

Retningslinjer for å ta imot gåver i sjukehusa

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:14:00

NRK Rogaland og Stavanger Aftenblad har sett fokus på retningslinjer for mottak av gåver i helseføretaka med eit eksempel frå Helse Stavanger. Helse Vest vil presisere at retningslinjene det blir referert til er nasjonale og gjeld for alle føretaka i Noreg.

Her er litt om bakgrunnen for at retningslinjene blei vedtekne:

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba i føretaksmøte i 2007 med dei regionale helseføretaka om at det skulle stillast krav til forholdet til stiftingar og legat.

”Helse Vest RHF skal etablere rutinar for handsaming av forholdet til gåver, stiftingar, legat og fond som tilgodeser føremål knytt til spesialisthelsetenesta, eller som driv verksemd i samband med den offentlege spesialisthelsetenesta. Rutinane skal vere gjennomgåande for helseføretaksgruppa og (…) særskilt behandle føretaka si rolle som mottakar av middel frå stiftingar og legat, slik at ikkje utanforståande aktørar får påverknad på føretaket i staden for leiinga av føretaket.”

Nasjonalt samarbeid
Etter dette tok dei regionale helseføretaka kontakt med HOD med spørsmål om å etablere eit nasjonalt samarbeid om å utvikle felles retningslinjer, slik at ein kunne oppnå ein felles praksis på landsbasis. HOD sa ja til dette og ba Helse Sør-Aust om å koordinere arbeidet.

Det blei oppnemnd ein representant frå kvar region til å delta i ei nasjonal arbeidsgruppe. Gruppa utarbeidde eit utkast til retningslinjer, og det blei på hausten 2008 fremma forslag til likelydande retningslinjer i styra i alle dei regionale helseføretaka. Etter at retningslinjene var behandla i styra blei dei kommuniserte ut til helseføretaka per brev, og formelt forankra i styringsdokumenta til helseføretaka for 2009.

Kvifor retningslinjer?
Formålet med retningslinjene er å sikre at helseføretaka har eit profesjonelt og ryddig forhold til stiftingar og legat, at gåver blir brukt til sitt føremål og at mottak av gåver blir gjenstand for ei forsvarleg vurdering i forhold til etiske problemstillingar, føretaket sitt formål og strategiar og verksemda elles. Retningslinjene skal medverke til å sikre føretaket sin autonomi.

Omsynet til givar
Det har vore ei sentral utfordring ved utforminga av retningslinjene å finne balansen mellom omsynet til å sikre at leiinga i verksemda blir utøvd på sjølvstendig grunnlag og omsynet til at gåver, donasjonar m.v. blir forvalta i samsvar med givar sine uttrykte ønske.

Før eit føretak tek imot ei gåve skal det blant anna vurdere om:

mottaket kan påverke føretakets vedtekne strategiar eller prioriteringar
eventuelle andre konsekvensar for verksemda til føretaket, for eksempel om det vil medføre omprioriteringar, endra driftsutgifter eller langsiktige kostnader

Skal normalt ikkje opp i regionstyret
Det er ikkje slik at Helse Vest-styret skal behandle alle tilfelle av pengegåver til føretaka. Det er i all hovudsak opp til føretakets eige styre, forutan i situasjonar der ei gåve kan verke inn på arbeidsfordelinga mellom sjukehusa i regionen. I retningslinjene heiter det:

”Det forutsettes at gaver av uvanlig art eller størrelse, eller gaver som kan ha innvirkning på foretakets vedtatte strategier eller prioriteringer, forelegges foretakets styre før gaven aksepteres. Likeså forutsettes at gaver som kan påvirke funksjonsfordelingen mellom helseforetak, eller som har konsekvens for investeringsplan skal behandles i styret i RHF før de aksepteres.”

Du finn styresaka som blei behandla 17. oktober 2008 i Helse Vest-styret her. ”Styresak 092/08 B - Retningslinjer om helseføretaka sitt forhold til gåver, stifelser og legat ”. Retningslinjene ligg som vedlegg til saka.

Føretaksmøte i Helse Vest RHF onsdag 10. juni

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:19:17

Det blir halde føretaksmøte i Helse Vest RHF i Helse- og omsorgsdepartementet sine lokale onsdag 10. juni klokka 10.
Godkjenning av årsrekneskap og årsmelding er blant sakene som skal behandlast. Protokoll vil bli lagt ut i etterkant av møtet.

"Helse i vest" i din postkasse denne veka

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:40:30

Denne veka blir magasinet Helse i vest distribuert til alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.
I magasinet finn du nyttig informasjon om dine rettar som pasient i spesialisthelsetenesta, og du kan lese fleire spennande helserelaterte artiklar.

Magasinet går ut til dei nær 410 000 husstandane i regionen og inneheld mykje informasjon du kan ha nytte av både som pasient, pårørande og tilsett i helsesektoren.

Denne utgåva
I denne utgåva kan du mellom anna lese om dei rettane du har som pasient og dei ordningane som eksisterer for deg. I tillegg møter du Gunnar Johansen som trena seg frisk frå diabetes, ein familie frå Helse Fonna som har fått hjelp til å takle åtferdsvanskane til deira 8 år gamle son og ein temaartikel som tek føre seg behovet for eit variert rustilbod i vest.

Abonner gratis
Du kan abonnere gratis på magasinet som kjem ut mellom fire og seks gonger i året. Send ein e-post til info@helse-vest.no dersom du vil abonnere.

Last ned Helse i vest i pdf-format

Tiltak for å betre tilbodet innan psykisk helse

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:39:28

Det har den siste tida vore ein del omtale rundt tilbodet innan psykisk helse i spesialisthelsetenesta. Vi vil med dette nyansere ein del punkt når det gjeld tilbodet innan psykisk helse i regionen.
Helse Vest RHF har i 2009 driftsavtale med totalt 158 privatpraktiserande spesialistar innan psykisk helse. Desse psykologane og psykiatrane har sitt arbeid utanfor sjukehus og distriktspsykiatriske sentra i regionen. Det finst per i dag ikkje noko system for registrering av ventetid hos psykologar og psykiatrar med privat driftsavtale med Helse Vest. Det er derfor ikkje mogleg å seie noko om samla ventetid for pasientar som er tilviste til avtalespesialistar i regionen.

Følgjer prioriteringsforskrifta
- Tilbakemeldingar Helse Vest har fått frå 25 av 48 avtalespesialistar i Rogaland og Sunnhordland viser at ventetida varierer frå ei veke opp til tolv månader. Ein avtalespesialist har meldt om ventetid opp mot to år, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal, som understrekar at avtalespesialistane skal følgje prioriteringsforskrifta og gjeldande prioriteringsrettleiar, slik at dei som har størst behov for helsehjelp skal få det først.

Helse Vest har dei siste åra arbeidd mykje med å utvikle tilbodet innan psykisk helse i regionen. - I tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse har Helse Vest dei siste åra prioritert barn og unge. I tillegg har vi arbeidd med å styrke dei distriktspsykiatriske sentra og psykisk helsevern i helseføretaka framfor å auke talet på psykologar og psykiatrar med privat driftsavtale, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal.

Helseregionen har mellom anna etablert ein ny struktur for dei distriktspsykiatriske sentra (DPS), som har hovudansvaret for generelle tilbod innan den psykiatriske spesialisthelsetenesta. DPS-a skal ha eit nært samarbeid med kommunane, og alle innbyggjarane i regionen skal høyre til eitt DPS.

Betre samarbeid og koordinering
Det skjer for tida ei tildeling av tre nye avtaleheimlar i Stavangerområdet. Desse avtalespesialistane vil samarbeide tett med eit DPS og vil få ein del av pasientane tilvist herfrå.

- På denne måten ønskjer vi å knytte eit tettare samarbeid mellom avtalespesialistane og den øvrige spesialisthelsetenesta. Eit prøveprosjekt frå Helse Bergen kan vise til gode resultat når det gjeld å ha eit tett samarbeid mellom avtalespesialist og eit DPS, forklarer Sandal.

Helse- og omsorgsdepartementet har no pålagt dei regionale helseføretaka å sørgje for at det er rutinar og system som inneber at tilvisingar til spesialisthelsetenesta innan psykisk helsevern blir koordinert slik at pasientane ikkje treng å kontakte fleire tenesteytarar for å få hjelp.

Nytt telefonnummer 05515

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:47:41

9. juni blir 05515 nytt telefonnummer for bestilling av pasientreiser i Helse Vest. 05515 er eit felles nummer for heile landet. Endringa vil skje gradvis i dei fire helseregionane i løpet av juni.
Det skal innførast eit nytt, nasjonalt telefonnummer for pasientreiser. Det nye nummeret er 05515. Innføringa vil skje gradvis. Helse Vest tar det nye nummeret i bruk frå 9. juni. I løpet av dei neste tre vekene vil heile landet få felles telefonnummer.

På 05515 kan du bestille, bekrefte og endre reiser i samband med behandling, når du har fått rekvisisjon for ei pasientreise. 05515 gjeld også for flybestillingar.

Pasientreiser skal bestillast tidligast mogleg og seinast kl. 13.00 virkedagen før. Flyreiser må bestillast straks pasienten har motteke innkalling.

For meir informasjon om pasientreiser og dine rettar sjå nettstaden www.pasientreiser.no.

Helge Bryne konstituert adm.dir i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 15 Jun 2010 22:58:47

Frå 15. juni til 12. oktober vil viseadministrerande direktør Helge Bryne fungere som administrerande direktør i Helse Vest. Det skjer i ein periode då administrerande direktør Herlof Nilssen har studiepermisjon frå stillinga si.
Styret i Helse Vest konstituerte i dag Helge Bryne i stillinga med same vilkår som administrerande direktør i perioden.

Vestlandskonferansen 2009

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nær 200 personar deltok på Vestlandskonferansen som fann stad i Bergen 2. juni. Konferansen blei arrangert av Helse Vest RHF og hadde samhandlingsreforma som tema.

Konferansen retta seg mot kommunane, fylkeskommunane, stortingsbenkane, og helseapparatet i Helseregion Vest. Målet var å samle mange av dei viktige aktørane på Vestlandet slik at samhandling får eit reelt innhald. Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen heldt innleiingsforedraget.

Foredragshaldarar:

Kvar står vi? Kvar går vi? HELSE- OG OMSORGSMINISTER BJARNE HÅKON HANSSEN
Samhandling - kvifor så komplisert? ANNE LISE FIMREITE, PROFESSOR, INSTITUTT FOR ADMINISTRASJON OG ORGANISASJONSVITENSKAP, UNIVERSITETET I BERGEN
Samhandling til det beste for pasienten - folkehelseperspektivet Fylkesordfører i Rogaland TOM TVEDT.
Med pasienten i sentrum - korleis kan vi bidra til betre samhandling? Det regionale brukarutvalet i Helse Vest LEIAR JOSTEIN MELHEIM
Helse Førde - Utviklingssjef TOVE HOVLAND
Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL) STYREMEDLEM NILS-OLAV HAGEN
Helse Bergen VISEADMINISTRERANDE DIREKTØR ANNE SISSEL FUGSTAD
Eigersund kommune rådmann KARL JOHAN OLSEN
Stryn kommune HELSE- OG SOSIALSJEF BERIT WETLESEN
Karmøy kommune STABSLEIAR PER ANDREAS ULVEDAL
Fjell kommune SPESIALRÅDGJEVAR SVEIN FJELLAND

Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetenesta

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Miljø- og klimatiltak skal nå samordnast i sjukehus-Noreg. Klimakonferanse, nettside og IT-system for miljø- og klimarapportering er nokre av dei planlagde tiltaka.
Det er Helse og omsorgsdepartementet som etter ei kartlegging i 2008 har bedt om at det blir sett i gang eit nasjonalt oppfølgingsprosjekt. Alle regionale helseføretak deltek nå i prosjektet Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetenesta. Det skal og etablerast eit miljø- og klimaforum for spesialisthelsetenesta der alle lokale og regionale helseføretak deltek. Dette skal vere ein brei fagleg miljøarena der samarbeidsprosjektet kan presentere, få belyst og testa ut dei miljøtiltak som det er ønskeleg å setje i verk i helseføretaka.

– På denne måten sikrar ein at tiltaka har forankring hos dei miljøfagleg ansvarlege i helseføretaka og at tiltaka blir følgt opp, seier prosjektleiar Ivar Eriksen i Helse Vest.

Nettside og klimakonferanse
Det skal opprettast ei eiga nettside for miljøforumet som også vil innehalde ein idébank for miljø- og klimatiltak som kan gjennomførast i helseføretaka.

Den 27. august blir det arrangert ein klimakonferanse for spesialisthelsetenesta. Konferansen har dei miljøansvarlege ved helseføretaka og toppleiinga ved HF-a som målgruppe då forankring i leiinga er ein føresetnad for å lykkast med arbeidet. Det er viktig at helseføretaka er bevisste på kva dei kan bidra med for å redusere utslepp av miljøskadelege stoffar og klimagassar. Det er henta inn ekspertise til konferansen både internt og eksternt og nærare program er under utarbeiding.

IT- styringssystem for rapportering
Det skal også vurderast om det er hensiktsmessig å gå for ei felles anskaffing av informasjonssystem for miljø- og klimarapportering. Helseføretaka skal i dag rapportere til sitt fagdepartement i forhold til måla i ”Grønn Stat”. Dette programmet er ikkje tilpassa sjukehusa.

– Vi må derfor ta stilling til og komme med ei anbefaling om kva indikatorar helseføretaka skal rapportere på for å kunne dokumentere korleis utviklinga i miljøvennleg drift er, seier Ivar Eriksen.

Ser til Sverige
Miljøprosjektet skal sjå på kva miljø- og klimatiltak som kan settast i gang innan rehabilitering og bygging i helseføretaka. Her vil ein og hente informasjon og erfaringar utanfor Noregs grenser.

– Spesialisthelsetenesta kjøper årleg inn varer og tenester for beløp på fleire milliardar og har derfor stor innkjøpsmakt. Det skal utredast korleis vi kan bruke dette for å dreie innkjøp over i ein meir miljøvennleg retning, seier prosjektleiaren.

Prosjektgruppa skal utrede spørsmålet om miljøsertifisering av spesialisthelsetenesta. Dette har blitt meir og mir vanleg i mange land. I Sverige er det meir vanleg at sjukehus er sertifisert enn at dei ikkje er det og prosjektgruppa vil hente erfaringar blant anna frå Sverige.

– Det er få sjukehus i Noreg som har latt seg sertifisere og vi må derfor hente informasjon om erfaring med dette arbeidet også utanfor Noreg, forklarer prosjektleiar Ivar Eriksen.

Sluttrapport frå prosjektet skal vere klar i desember 2010.

Prosjektgruppa består av:
Leiar Ivar Eriksen, Helse Vest
Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge
Tor-Arne Haug, Helse Nord
Steinar Frydenlund, Helse Sørøst
Margit Steinholt, konserntillitsvalgt Helse Nord
Leif Johnsen, Konsernhovedverneombud Helse Vest
Åsmund Norheim, Helse Vest
Sekretær Linda K. Eide, Helse Bergen.

Barn av sjuke skal få rett til oppfølging

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har fordelt ein million kroner til helseføretaka i vest som skal brukast til tiltak for barn som pårørande.
Regjeringa fremma tidlegare denne månaden eit nytt lovforslag for å styrkje rettsstillinga til barn som pårørande. Lovforslaget inneber at helsepersonell får plikt til å bidra med informasjon og nødvendig oppfølging av barn av psykisk sjuke, rusmiddelavhengige og alvorleg sjuke og skadde foreldre.

I oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF for 2009 heiter det at:
”Helse Vest RHF skal setje i verk tiltak for å identifisere barn av pasientar med psykisk sjukdom, alvorleg somatisk sjukdom eller skade og rusmiddelavhengige. Pasientane eller omsorgspersonen bør informerast om barnas generelle behov for støtte og oppfølging når foreldra er sjuke, og om andre hjelpetilbod. I samråd med pasienten eller omsorgsperson bør barnet få tilbod om relevant oppfølging, for eksempel informasjon og vurdering av behov for helsehjelp."

Fleire rapportar peiker på at helsetenesta sitt tilbod om hjelp og støtte til barn ved alvorleg sjukdom varierer og ofte er tilfeldig og mangelfull. Rapportane konkluderer med at barna må oppdagast og bli tatt vare på på ein meir systematisk måte.

- Fleire av helseføretaka våre, spesielt Helse Fonna og Helse Stavanger, har arbeidd med denne problematikken i fleire år, men det er viktig å få dette arbeidet inn i det formelle lovverket. Gjennom auka midlar vil fokuset på området bli større, og rettstryggleiken til borna bli betre tatt vare på. Dette er viktig førebyggjande arbeid for unge menneske for å hindre at deira rolle som pårørande til alvorleg sjuke foreldre får negative konsekvensar i framtida, seier fagdirektør Odd Søreide.

Helse Stavanger har til dømes oppretta barneansvarlege på alle sine einingar innan psykiatri og rustenester. Gjennom eit opplæringsprogram for barneansvarlege i spesialisthelsetenesta vil dei auke kunnskapen om korleis rusmiddelbruk og psykiske lidingar påverkar barn og deira oppvekstvilkår.

Oppstartstipend til doktorgradsprosjekt

Dan Andre Fosse — Fri, 18 Jun 2010 11:21:39

Som eit ledd i Regional helsefagleg forskingssatsing i kunnskapsbasert praksis i Helse Vest blir det utlyst eit korttidsstipend på tre månader.
Formålet med midlane er at dei skal brukast til frikjøp for å starte datainnsamling og planlegging av doktorgradsprosjekt.

Ein føresetnad for tildeling av stipendet, er at det blir søkt om midlar til doktorgradsstipend til Helse Vest sine forskingsmidlar for 2011 med søknadsfrist 15. september 2010. Det kan søkjast om stipend knytt til dei 14 prosjekta som er definerte inn i den strategiske forskingssatsinga "Regional helsefaglig forskingssatsing i Helse Vest". Det er også mogleg å søkje om stipend til prosjekt som kan knyttast til Delsatsing 1 som er Implementering av en kunnskapsbasert helsefagleg praksis i Helse Vest, og Delsatsing 2 som er Psykososial helse og livskvalitet - forsking for å fremme ein kunnskapsbasert helsefagleg praksis i Helse Vest.

I stipendperioden blir det tilbode stipendsøkaren kontorplass ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen. Det er ønskjeleg at stipendperioden blir teken ut i fulltid med frikjøp frå den stillinga som vedkommande er tilsett i, men etter avtale kan den fordelast over inntil 6 månader. Det må leggjast ved stadfesting frå søkjarens nærmaste overordna om at frikjøp er mogleg.

Søknadsprosessen
Søknadsfrist for korttidsstipendet er 25. juni 2010. Tilbakemelding til søkjarar vil bli gitt innan 30. juni. Søknadsskjema med kortfatta prosjektbeskriving, stadfesting frå nærmaste overordna og curriculum vitae kan sendast til:

Monica.Wammen.Nortvedt@hib.no merka med "korttidsstipend".

Vurderinga av søknadene blir basert på prosjektets kvalitet og relevans for å styrkje helsetenestetilbodet. Korttidsstipenda er øyremerkt søkjarar med helsefagleg bakgrunn (sjukepleiarar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, vernepleiarar, radiografar og bioingeniørar).

Klimavariabel gir 175 millionar meir til sjukehusa på Vestlandet

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Klimavariabelen i den nye nasjonale modellen for fordeling av inntekter mellom dei regionale helseføretaka har gitt sjukehusa på Vestlandet 175 millionar kroner meir enn dei elles ville fått.

Målet med ein ny finansieringsmodell for dei norske sjukehusa, er å setje dei fire regionale helseføretaka i stand til å gi befolkninga eit likeverdig tilbod av spesialisthelsetenester. Den nye modellen har til saman gitt Vestlandet 500 millionar kroner ekstra.

Det nasjonale Magnussen-utvalet blei oppnemnt for å foreta ein brei, fagleg gjennomgang av systemet for fordeling av inntekter mellom regionale helseføretak i lys av nye data, metodar og forsking.

I arbeidet med å utvikle ein nasjonal inntektsmodell kom klimavariabelen inn som ein ny komponent, på bakgrunn av nasjonale og internasjonale modellar.

Den regionale inntektsmodellen til Helse Vest, som blir omtala i media i dag, er utvikla på grunnlag av den nasjonale modellen, behandla og vedteken i Stortinget. Klimavariabelen er ein mindre del av ein omfattande inntektsmodell.

Jon Magnussen, NTNU, har leia det nasjonale arbeidet med ny inntektsmodell. Han har også leia arbeidet i vest. Forutan Magnussen har den regionale prosjektgruppa bestått av representantar frå Sintef, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, konserntillitsvalde, Helse Vest RHF, samt observatør frå dei private ideelle institusjonane.

Prosjektgruppa har 10. mai oversendt ein rapport til Helse Vest RHF der både vurderingar og forslag til modell er beskrivne. Rapporten blir no sendt på høyring med høyringsfrist 3. juni. Dei fire helseføretaka i vest er høyringsinstansar saman med dei tilsette (gjennom konserntillitsvalde) og det regionale brukarutvalet. Forslaget skal etter planen behandlast av styret i Helse Vest 24. juni.

Styresakene for 3. juni 2009 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 3. juni blir det styremøte i Helse Vest. Møtet finn stad i Helse Vest sine lokale i Nådlandskroken 11 på Forus med ei tidsramme frå klokka 9.00 til 17.00.
Sakene styret skal behandle er no lagde ut på våre nettsider.
Finn styresakene her

Første skritt i samhandlingsreforma – overtaking av Norsk Helsenett AS

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa føreslår å etablere eit statsføretak for IKT i helse- og omsorgssektoren med verknad frå 1. juli 2009.
– Dette er ein føresetnad for at vi i statleg regi skal få til ein sikker og heilskapleg kommunikasjon mellom aktørane i Helse- Noreg, og er det første store skrittet i gjennomføringa av samhandlingsreforma, seier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Utvidar rusbehandlinga i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest inngjekk i går kontrakt med ni private rusbehandlingsinstitusjonar om kjøp av 54 behandlingsplassar til ein verdi av drygt 56 millionar kroner i året.

- Desse avtalene inneber ei satsing særleg på unge rusavhengige og dei som får legemiddelassistert rehabilitering og treng innlegging, seier Bjørg Sandal.

I går blei altså avtaler med ni rusbehandlingsinstitusjonar signert. Det betyr at ein i Helse Vest kan tilby 49 fleire døgnbehandlingsplassar enn tidlegare og fem fleire avrusingsplassar.

Auka behov
- Sidan rusreforma i 2004 har behovet for rusbehandling gradvis auka. Rusavhengige har fått status som pasientar og fastlegane moglegheit for å tilvise til rusbehandling, noko som har ført til fleire tilvisingar. Vi har difor sett eit behov for å utvide det rusbehandlingstilbodet vi allereie har, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Viktig supplement
Dei nye avtalene er eit supplement til avtalene med private ideelle rusbehandlingsinstitusjonar som Helse Vest har hatt sidan ansvaret for rusbehandling blei overført frå fylkeskommunane til helseføretaka i 2004.

- For 2009 er det budsjettert med 269 millionar i kjøp av rusbehandling frå private institusjonar før gårsdagens avtaler blei inngått. Det inkluderer døgnbehandling, avrusing, poliklinisk behandling og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Samla sett bruker vi altså frå no av inntil 323 millionar kroner på kjøp av rusbehandling frå private i løpet av eit år, opplyser Bjørg Sandal.

I tillegg kjem tilbodet i eigen regi som skjer i helseføretaka i Helse Vest. Det omfattar både avrusing, døgnbehandling, poliklinisk behandling og LAR. Totalt bruker Helse Vest vel 507 millionar kroner på rusbehandling i 2009.

Kvalitet er viktigast
18 av dei nye rusbehandlingsplassane er på Austlandet.

- Vi ønskjer primært å tilby pasientane våre behandling så nær heimstaden som mogleg. Men kvalitet er det viktigaste kriteriet for Helse Vest, og vi har valt institusjonar utanfor helseregionen i dei tilfella det er vurderte som kvalitativt betre, eller når dei er åleine om å tilby ei spesiell behandlingsform. Er to tilbydarar vurderte som like gode, så vel vi den som høyrer heime på Vestlandet. Det er viktig for oss å ha eit variert tilbod som kan passe for ulike typar rusavhengige, forklarer Bjørg Sandal.

Helse Vest kjøper no totalt 226 døgnplassar hos private rusinstitusjonar. 18 av desse plassane er altså utanfor helseregionen.

Varer ut 2010
Avtalene som blei inngått i går varer frå seinast 1. juli i år til utgangen av 2010.

- Grunnen til at dei ikkje er inngått for ein lengre periode, er at ein ønskjer at desse avtalene skal utgå samtidig som dei tidlegare inngåtte avtalene innan rusbehandling. Etter det kan ein gjere ein ny og heilskapleg gjennomgang med sikte på å inngå nye avtaler frå 2011, forklarer Bjørg Sandal.

Her er dei private institusjonane Helse Vest inngjekk avtale med i går:

Askøy Blå Kors Klinikk, Askøy
Frelsesarmeen Rusomsorg Region Vest, Heskestad (Rogaland)
Karmsund ABR-senter, Avaldsnes
Kirkens Bymisjon, Origosenteret, Østfold
Kirkens Bymisjon, Veslelien, Hedmark
Kirkens Sosialtjeneste, Kalfaret (Bergen)
Rogaland A-senter, Stavanger
Stiftelsen Fossumkollektivet, Østfold og Hedmark
Stiftelsen Valdresklinikken, Oppland

I tillegg har Helse Vest avtale med Stiftelsen Bergensklinikkene, Haugaland A-senter i Haugesund, Duedalen Blå Kors Behandlingssenter i Stavanger, Blå Kors poliklinikk Sandnes og Frelsesarmeens bo- og behandlingssenter i Stavanger.

(Pressemelding 15. mai 2009)

Energieffektiviseringsmidlar til vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Bergen får nær 1 million kroner til energieffektiviseringstiltak i hudbygget ved Haukeland Universitetssjukehus. Midla tildeles av Enova og er del av regjeringa si tiltakspakke.

Totalt kom det inn over 480 søknader til det ekstraordinære støtteprogrammet, kor av 155 prosjekter no har fått støtte.

- Det er svært inspirerande for oss å sjå så mange gode forslag til energisparing. Dei prosjekta som no er tildelt midlar vil gi ei innsparing på om lag 70 GWh/år, seier administrerande direktør i Enova Nils Kristian Nakstad.

Tildelinga av midlar skjer på grunnlag av ei rangering ut frå energiutbytte per støttekrone. Totalt er over 400 millionar kroner fordelt.

Også Haraldsplass Diakonale Sykehus får støtte frå tiltakspakka. Sjukehuset som Helse vest har avtale med får i overkant av 1,2 millionar kroner i støtte.

Eigen nettstad om pandemisk influensa

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Søkjer du kunnskap om utbrotet av influensa A (H1N1) (svineinfluensa), finn du den mest oppdaterte informasjonen på nettstaden www.pandemi.no.

På nettstaden vil helsemyndigheitene gi løpande informasjon til befolkninga og helsetenesta om influensa A (H1N1) (svineinfluensa). Her finn du råd om kva du kan gjere for å unngå å bli sjuk og kva du bør gjere dersom du trur du kan vere smitta.

Norske helsemyndigheiter jobbar opp mot Verdas helseorganisasjon (WHO) når det gjeld situasjonen knytt til tilfella av svineinfluensa i Mexico og USA.

Ny inntektsfordelingsmodell i vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I samband med endringa av inntektsfordelinga mellom dei regionale helseføretaka, ønskjer styret i Helse Vest å oppdatere inntektsfordelingsmodellen som blir nytta mellom dei lokale helseføretaka.

Sidan Magnussenutvalet la fram forslaget til ny modell for fordeling av inntekter mellom dei regionale helseføretaka har ein ynskt å sjå på Helse Vest sin regionale modell, og oppdatere analysane av behov og kostnader med mest mogleg nye data. Dette arbeidet er gjort i vår av ei prosjektgruppe i Helse Vest leia av Jon Magnussen, professor ved NTNU.

Like resursar for likt behov
Prosjektgruppa sitt mandat har vore å vidareutvikle den eksisterande inntektsfordelingsmodellen som byggjer på prinsippa om like ressursar for likt behov, justert for kostnader. Gjennom arbeidet meiner prosjektgruppa at ein har kome fram til ein modell der følgjande omsyn er ivaretekne:

Kompenserer helseføretaka for forskjellar i behov som skyldes forskjellar i befolkningssamansetning
Kompenserer helseføretaka for relative forskjellar i behandlingskostnader som er utanfor helseføretaka sin kontroll
Tar omsyn til interne pasientstraumar innan Helse Vest
Tar omsyn til særskilte tilhøve som ikkje blir fanga opp gjennom analysane

Få endringar
To sentrale oppgåver i dette har vore å oppdatere behovsanalysane og kostnadsanalysane som er gjort tidlegare. Å gjere ei slik oppdatering vil føre til omfordelingar utan at ein på førehand kjenner til verken størrelsen på omfordelinga eller kven den går i favør /disfavør av. Så langt har likevel analysane vist at den totale omfordelingseffekten berre utgjer 4 promille av den totale inntektsramma, noko som tyer på at den modellen ein har brukt fram til i dag har vore relativt robust.

Prosjektgruppa som vart oppnemnt i februar har bestått av:
Jon Magnussen, ekstern prosjektleiar
Per Karlsen, Helse Vest RHF
Jorid Kalseth, SINTEF
Anne May S. Sønstabø, Helse Vest RHF, prosjektkoordinator
Olav Lystad, Helse Fonna HF
Marit Myrland, Helse Stavanger HF
Tom Hansen, Helse Førde HF
Eivind Hansen, Helse Bergen HF
Lise Karin Strømme, tillitsvalt
Sigrun Solberg, tillitsvalt
Jon-Arne Fauskanger, representant for dei private ideelle

Prosjektgruppa v/Jon Magnussen har 10. mai oversendt ein rapport til Helse Vest RHF der både vurderingar og forslag til modell er beskrivne. Rapporten blir no sendt på høyring med høyringsfrist 3. juni. Dei fire helseføretaka i vest er høyringsinstansar saman med dei tilsette (gjennom konserntillitsvalde) og det regionale brukarutvalet. Forslaget skal etter planen behandlast av styret i Helse Vest 24. juni.

Styresakene for 6. mai 2009 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 6. mai er det nytt styremøte i Helse Vest. Styremøtet blir halde i Førde.
Sakene styret skal behandle finn du via lenka nedanfor.
Finn styresakene her

Ein million innbyggjarar i Helseregion Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Innbyggjartalet i Helseregion Vest vil overstige ein million i løpet av påskeveka. Det viser foreløpige berekningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB).
Per. 1.1.2009 var det registrert 996 712 innbyggjarar i dei tre vestlandsfylka. 420 574 i Rogaland, 469 681 i Hordaland og 106 457 i Sogn og Fjordane. Det betyr at det manglar drygt 3288 personar for å nå millionen.

- Foreløpige berekningar viser at folketalet i Helse Vest sit føretaksområde auka med om lag 2200 personar frå årsskiftet til utgangen av februar. I mars 2008 auka folketalet i regionen med 800, og dersom vi antar at veksten i mars 2009 er tilnærma lik fjordåret, vil folketalet vere ein million i løpet av påskeveka, fortel Øivind Rustad som er førstekonsulent i SSB.

Tala frå Statistisk sentralbyrå er foreløpige tal som ikkje har tatt høgde for etterslep. Dei endelege tala vil først vere klare i slutten av mai.

9,6 millionar til samhandling i vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har fått 9,6 millionar kroner frå regjeringa til seks ulike samhandlingsprosjekt og førebyggingstiltak i regionen.
Midla skal mellom anna gå til pilotsjukehusprosjekt og lokale samhandlingstiltak mellom kommunar og helseføretak, deriblant interkommunale samhandlingsmodellar. Det er helse- og omsorgsdepartementet som saman med kommunal- og regionaldepartementet, står bak tildelingane. Totalt er 47 millionar kroner fordelt på til saman 30 prosjekter rundt om i landet.

Stort engasjement
Departementa har mottatt ei rekkje søknadar frå regionale helseføretak og kommunar. I følgje departementa viser søknadane stort engasjement og ein stor vilje til å utvikle målretta samhandlingstiltak lokalt. I tildelinga er det lagt vekt på prosjekter som vil understøtte arbeidet og tankane bak samhandlingsreforma som regjeringa skal leggje fram som ei stortingsmelding i juni.

– Dette er prosjekt som kan si oss noko om korleis vi kan få til eit godt samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom kommunar og helseføretak, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa og helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Lenkje til Helse- og omsorgsdepartementet sine nettsider.

Sjukehus med helsehistorisk verdi

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 17 Jun 2010 17:12:23

Ni sjukehuseigedomar i Helse Vest har så stor helsehistorisk og arkitekturhistorisk verdi at Helse- og omsorgsdepartementet i samråd med Riksantikvaren, ønskjer å frede eller verne dei.
Eigedomane er lokaliserte i Fitjar, Førde, Kvinnherad, Os, Jondal, Bergen og Høyanger.

For dei fleste bygningane er det berre eksteriøret som skal vernast. Eksteriørvern omfattar ytre delar av bygningane, dvs. bevaring av uforming, materialbruk og detaljer i fasadar og takflater. Nokre bygningar skal også vernast innvendig. Dette er mellom anna tilfellet for Stord sjukehus og den eldste delen av Førde sentralsjukehus. Spesielt for desse to institusjonane er at store delar av uteområdet, beståande av park- og hageanlegg, også blir verna.

Det er Forsvarsbygg, som på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet, har hatt ansvaret for å finne fram til kulturhistoriske helseeigedomar. Helsebygg over heile landet er vurdert og til saman skal 54 anlegg med i alt 314 bygningar vernast. Departementet arbeider no med ein plan som skal sendast til Riksantikvaren.

Nedanfor er ein kortfatta omtale av dei anlegga i Helse Vest som skal vernast. Teksten er henta frå landsverneplanen for helsesektoren.

Stord sjukehus Helse Fonna HF

Omfang:
Vernet omfattar noverande administrasjonsbygg frå 1908 (tidlegare Furly helseheim), vaskeri/trafobygg frå 1908/1930, hovudbygg (1970), teknisk sentral, personalbustader, samt det som er igjen av eldre parkanlegg og uteområde mellom bustader og ulike delar av sjukehusanlegget.

Føremål:
Stord sjukehus er eit helsehistorisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg av stor verdi. Sjukehuset, og det resterande anlegget, har i norsk samanheng ein særprega helsehistorisk bakgrunn som privatdriven kurheim frå det tidlege 20. hundreåret. Anlegget er eit tidstypisk eksempel på nyklassisistisk panelarkitektur frå ein periode med høg grad av detaljering. Seinare utvidingar vidarefører formspråk, dimensjonar og materialbruk og gir bygget eit heilskapleg preg. Bygningane inngår som eit vesentleg og sjølvstende historieforteljande element i eit samansett sjukehusanlegg frå ulike periodar. Anlegget er tidstypisk og dels unikt for dei ulike byggjeperiodane. Sjukehuset har difor stor kulturhistorisk verdi.

Lenkje til landsverneplanen for Stord sjukehus.

Førde sentralsjukehus Helse Førde HF

Omfang:
Vernet omfattar eksteriør og delar av interiøret av bygget frå 1979 og inkluderer materialbruk, overflatebehandling og detaljar som vindauge, listverk, fasadeelement, dører, gerikter, overflatar, samt park- og hageanlegg i sin heilskap. Dette omfattar både lys, armaturar, støttemurar, gangstiar, dekke og kunstnarisk utsmykking.

Føremål:
Den eldste delen av Førde sentralsjukehus er eit tidstypisk eksempel på offentleg institusjonsbygg frå 1970-talet, og er svært godt teke vare på. Anlegget er difor samfunnshistorisk viktig. Bygningane har også arkitekturhistorisk verdi som representative eksempel på offentleg byggjeverksemd i etterkrigstida. Vernet skal sikre den opphavlege arkitekturen og parkområda.

Materialbehandling og utføring vitnar om høg kvalitet og bevisst formgiving i så vel eksteriør som interiør. Anlegget er prega av bevisst ivaretaking av opphavlege element og arkitektoniske uttrykk. Til tross for seinare endringar og påbygg, har anlegget i sin heilskap ein svært høg grad av autentisitet, samtidig som detaljane er tidstypiske for sjukehus og institusjonsbygg frå perioden.

Lenkje til landsverneplanen for Førde sentralsjukehus.

Valen sjukehus Helse Fonna HF

Omfang:
Vernet omfattar den opphavlege tuberkuloseheimen Ekely, hovudbygningen, noverande Valemon frå første byggjeperiode 1908-10, direktørbustad/administrasjonsbygg (oppgradert våningshus) frå 1875, brannstasjon, søsterheim, lufteskur ved kvinneavdelinga, samt gravlunden.

Føremål:
Føremålet med vernet er å bevare eit representativt utval av dei mest sentrale bygningane i eit anlegg med stor kulturhistorisk interesse. Vernet skal sikre den opphavlege og eldre utforminga av anlegget med eit utval bygningar, park/hageanlegg og opphavlege lufteskur. Deira innbyrdes samanheng, opphavleg materialbruk og vegetasjon skal oppretthaldast, dette gjeld også kulturhistoriske verdiar knytt til anlegget som heilskap.

Valen sjukehus er eit typisk eksempel på psykiatriske sjukehus etablert tidleg på 1900-tallet. Dette kjem til utrykk ved parkmessig opparbeida uteområde, gjenbruk av eldre bygningsmasse og sentralar med lukka avdelingar. Dei utvalde bygningane og gravlunden representerer både bredde i funksjonstypar og tida i kulturmiljøet. Sjukehuset var det første asylet i fylket og det første utanfor byane på Vestlandet. Sjukehusmiljøet representerer difor kulturminneverdiar både på nasjonalt og regionalt nivå.

Lenkje til landsverneplanen for Valen sjukehus.

Kysthospitalet i Hagevik Helse Bergen HF

Omfang:
Vernet omfattar hovudbygg, naust, verkstad/lagerbygg, kraftstasjon med kum, trafo, turhytte samt parkanlegget i sin heilskap.

Føremål:
Kysthospitalet i Hagevik er eit viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på tuberkulosesjukehus spesielt etablert for barn med skrofuløs tuberkulose. Vernet skal sikre den opphavlege og eldre utforminga av anlegget. Park- og hageanlegget skal einskapleg bevarast og forvaltast.

Sjukehuset er i sin heilskap eit karakteristisk og viktig eksempel på sjukehusarkitektur bestemt av medisinske behandlingsformar og tilhøva i folkehelsa mot slutten av 1800-tallet og tidleg i det 20. hundreåret. Til tross for seinare endringar og nybygget frå 1972, er hovudtrekka godt teke vare på og anlegget har stor historieforteljande verdi. Tuberkulosesjukehuset er unikt med eit svært godt bevart park- og uteområde. Desse var vesentlege element i den medisinske behandlinga og omfattar bl.a. sjøbasseng og turhytte.

Lenkje til landsverneplanen for Kysthospitalet i Hagevik.

Jonatunet Helse Fonna HF

Omfang:
Vernet omfattar hovudbygg med sengebru, kurhall og kombinert kapell- og garasjebygg, samt parkanlegg.

Føremål:
Jonatunet er eit arkitektur- og helsehistorisk viktig eksempel på mindre tuberkuloseinstitusjonar frå mellomkrigstida. Vernet skal sikre utforminga av anlegget, samt den arkitektoniske samanhengen mellom bygningane.

I mellomkrigstida blei det lagt stor vekt på frisk luft og rekreasjon i behandlinga, og Jonatunet har ei karakteristisk plassering med tanke på orientering mot sol og utsyn mot eit heilskapleg parkanlegg. Anlegget har høg grad av autentisitet. Den nyare historia til anlegget, som psykiatrisk institusjon, er typisk for ei lang rekkje tidlegare tuberkuloseinstitusjonar. Jonatunet er difor eit godt og representativt eksempel på endra bruk av bygg i helsesektoren, i takt med endra samfunnsmessige behov i åra etter krigen.

Lenkje til landsverneplanen for Jonatunet.

Haukeland sjukehus I Helse Bergen HF

Omfang:
Vernet omfattar Hovudbygget med utviding frå 1924, Administrasjonsbygget (Økonomibygget) med park/uteområde, Gades institutt - no studentbygg, Medisin B (Epidemiologisk avd.), Isolatbrakka med tilhøyrande parkanlegg, Kvinneklinikken med portnerbustad, overlegebustad og tilhøyrande hage/parkområde, Vestlandske Vanføreheim - no undervisningssenter, Polioinstituttet, kjøkken/kantinebygg samt hovudauditorium i Sentralblokka.

Føremål:
Føremålet er å bevare eit utval bygg som viser historia ved eit av dei største sjukehusa i landet. Vernet skal sikre utforminga av bygningane og det som er igjen av det opphavlege parkområdet. Vernet omfattar også det som er igjen av park- og hageanlegg framfor Hovudbygget og Kvinneklinikken, inklusive hage for overlegebustadane.

Vernet illustrerer sjukehuskomplekset sitt samansette opphav og historie. Utvalet skildrar viktige helse- og arkitekturhistoriske utviklingstrekk ved sjukehusanlegget på Haukeland, som også er representativt for sjukehussektoren generelt.

Lenkje til landsverneplanen for Haukeland sjukehus I.

Haukeland sjukehus II Helse Bergen HF

Omfang:
Vernet omfatter eksteriøret.

Føremål:
Studentbygget Gamle Gade er ein viktig del av eit stort somatisk sjukehusanlegg frå tida kort etter 1900. Vernet skal sikre den opphavlege arkitekturen til bygget. Både hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege vindauge, dører, materialbruk og overflatar skal oppretthaldast.

Bygninga har stor arkitektur- og helsehistorisk verdi som patologisk laboratorium frå 1912, knytt til eit av dei største sjukehusa i landet. Laboratoriefunksjonen var ein vesentleg faktor ved verksemda og er del av det opphavlege sjukehusanlegget. I likskap med andre bygg frå denne epoka, er Gamle Gade prega av ein karakteristisk og enkel pussarkitektur med klart definerte volum og takflatar med forenkla historisme og jugend i detaljar og dekorelement.

Lenkje til landsverneplanen for Haukeland sjukehus II.

Askviknes Voksenpsykiatriske Senter Helse Bergen HF

Omfang:
Vernet omfattar eksteriør samt opphavleg interiør.

Føremål:
Det gamle hovudbygget og sidebygget er eit sosialhistorisk viktig eksempel på institusjonar for statlege assimileringstiltak overfor ein nasjonal minoritet, som taterar/reisande, kring 1900. Vernet skal sikre den opphavlege arkitekturen både i hovudstrukturen og i detaljeringa, så som fasadeløysing, opphavlege vindauge, dører, materialbruk og overflatar. Føremålet med vern av interiøret er å oppretthalde den opphavlege inndelinga av romma med bygningsdelar, overflatar og materialbruk, belysning, armaturar og detaljer.

Askviknes Voksenpsykiatriske Senter blei bygd av staten og var eit av dei første barneheima drive av Norsk Misjon Blant Heimlause. Statleg forsørging av taterbarn var i mange år eit viktig instrument i fornorskingspolitikken og barneheimen på Askviknes spelte ei viktig rolle fram til han blei avvikla. Hovudbygget er typisk for mindre institusjonsbygningar frå perioden, her i ein regionalt prega panelarkitektur med element av jugendstil. Det gamle hovudbygget har relativt høg grad av autentisitet i eksteriøret, og dels i interiøret.

Lenkje til landsverneplanen for Askviknes Voksenpsykiatriske Senter.

Psykiatrisk klinikk avdeling Tronvik Helse Førde HF

Omfang:
Vernet omfattar hovudbygg, administrasjonsbygg, trafohus, pasientpaviljong, samt delar av det utandørs området.

Føremål:
Bygningsmiljøet ved Psykiatrisk klinikk avdeling Tronvik har stor helsehistorisk verdi, som ein av dei første opne psykiatriske pleieinstitusjonane i landet frå etterkrigstida. Vernet skal sikre bygningane, hageanlegg og deira samanheng. Samt at opphavleg materialbruk, dekke, vegetasjon og kulturhistoriske verdiar knytt til anlegget som heilskap blir oppretthalde.

Utviklinga og bruken av psykofarmika i behandlinga av psykiatriske pasientar, gjorde det mogleg å nytte andre arkitektoniske løysingar med mindre bruk av fysiske tvangsmiddel og opne landskapsanlegg utan gjerder. Hovudbygget og utvidingane på 1960-tallet er i nøkternt formspråk med tidstypisk materialbruk.

Anlegget har nasjonal verdi som eit viktig eksempel på utviklinga innan psykiatrien i Noreg. Til tross for seinare endringar, har anlegget som heilskap høg grad av autentisitet.

Lenkje til landsverneplanen for Psykiatrisk klinikk avdeling Tronvik.

Hugs helsetrygdkortet til Europa-ferien

Siri Tjessem Fjælberg — Sat, 19 Jun 2010 01:17:17

Når du dreg på ferie i Europa, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdkort. Kortet bestiller du på internett eller på telefon.
- Har du allerede kortet, bør du sjekke om det fortsatt gjeld, sidan kortet varer i tre år. Står du allereie på farten og har gløymt å bestille kortet, går det greitt dersom du tar med deg telefonnummer 00 47 33 51 22 80 på reisa, seier avdelingsdirektør Jørgen Sætre i Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som er ansvarleg for helsetrygdkortet.

Gjeld i Europa
- Er du på ferie eller reise i eit EØS-land eller Sveits, er helsetrygdkortet særdeles nyttig dersom du treng lege- eller sjukehusbehandling. Ved å vise fram helsetrygdkortet, har du krav på nødvendig medisinsk hjelp i det landet du er i, på same vilkår som dei som bur der. Du betaler då dei same eigendelane som landets eigne innbyggjarar.

For å få helsetrygdkort, må du vere medlem i den norske folketrygda. Du må òg vere norsk statsborgar eller statsborgar frå eit EØS-land eller Sveits.

Kortet heiter ”Europeisk helsetrygdkort” og gjeld ikke utanfor Europa, seier avdelingsdirektøren.

Offentleg behandling
Kortet gjeld for behandling i det offentlege helsevesenet i landet du er i. Behandling hos privat lege eller på privat sjukehus får du berre dekt dersom trygdeordninga i landet du er i, betaler for slik behandling.

Reiseforsikring viktig
- Det er viktig å ha ei reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet, blant anna fordi helsetrygdkoret ikkje dekkjer syketransport heim til Noreg. Det gjer normalt ei reiseforsikring, seier Jørgen Sætre.

Kan bestillast på nett eller telefon
- Helsetrygdkortet bestiller du på nettsida www.helfo.no eller ved å ringje HELFOs servicesenter 815 70 030. Alle i familien må ha helsetrygdkort på reise. Når du bestiller, kan du samtidig bestille til ektefelle og barn. Kortet kjem normalt i posten innan 10 dagar, seier Sætre.

Fekk medhald i retten

Camilla Loddervik — Tue, 22 Jun 2010 18:35:01

Helse Vest RHF fekk medhald i retten etter at Bergen Kirurgiske sykehus AS og Colosseumklinikken Stavanger AS klaga det regionale føretaket inn for Stavanger tingrett.

Bergen Kirurgiske sykehus AS og Colosseumklinikken Stavanger AS skulda Helse Vest for å urettmessig ha avvist dei frå anbodskonkurransen om kjøp av kirurgiske tenester frå private sjukehus. Avvisinga gjeld høvesvis fagområda plastisk kirurgi og generell kirurgi.

Helse Vest avviste dei to tilbydarane frå anbodskonkurransen då dei ikkje kunne vise til dokumentasjon som sa at dei var godkjende som sjukehus innanfor dei respektive fagområda av Helse- og omsorgsdepartementet. Dei to tilbydarane meinte det var feil så lenge dei kunne sannsynleggjere at dei ville få på plass denne godkjenninga før kontraktsoppstart 1. mai 2010. Dei to tilbydarane søkte derfor Stavanger tingrett og om midlertidig forføyning, slik at Helse Vest ikkje kunne inngå kontraktar før saka vart prøvd for retten.

Kjenninga frå Stavanger Tingrett er no oppheva og retten tek ikkje begjeringa om midlertidig forføyning til følgje. Bergen Kirurgiske sykehus AS og Colosseumklinikken Stavanger AS må også betale Helse Vest sine saksomkostingar.

Nyheitsarkiv 2008

Thu, 29 Jul 2010 12:09:31

Løyver 83 millionar til forsking i 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det regionale samarbeidsorganet har løyvd i overkant av 83 millionar kroner til ulike forskingsprosjekt i dei lokale helseføretaka.
Pengane er fordelte på 72 nye prosjekt, 45 vidareførte, fleirårige prosjekt, 43 vidareførte doktorgradsstipend og 19 vidareførte postdoktorstipend.

Høg kvalitet
- Mitt inntrykk er at forskinga i Helse Vest er av høg kvalitet, seier professor Ole-Jan Iversen, som har vore leiar for vurderingsarbeidet for søknadsrunden. Han trekkjer spesielt fram at dei nye stipenda famnar kring 15 ulike fagområde.

Til saman har 16 komitémedlemmer arbeidd med søknadene. Halvparten av desse kjem frå institusjonar utanfor Helse Vest.

Nye føringar for tildeling
I juni i år vedtok Samarbeidsorganet nye retningslinjer og rammer for søknadsprosessen 2009 med bakgrunn i evalueringa av førre års søknadsrunde, samt brev frå Helse- og omsorgsdepartementet der dei klargjer kva føringar som bør leggjast til grunn for tildeling av det øyremerka tilskotet til forsking i helseføretaka.

- For Helse Vest sin del førte dette i første rekkje til endringar i kven som kan søkje om tilskot, seier leiar av Samarbeidsorganet, Odd Søreide.

I alt blei om lag 10 prosent av søknadene om forskingstilskot lagde til side, i hovudsak på grunn av manglande forankring i form av godkjende samarbeidsavtaler.

- Det er ikkje med lett hjarta dette er gjort, seier Iversen, men vi er forplikta til å følgje dei nye retningslinjene.

Nye strategiske satsingsområde i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det regionale samarbeidsorganet har innstilt 10 tematiske område som dei saman med Helse Vest ønskjer å utvikle til strategiske satsingsområde.

Dei tematiske områda det no skal satsast på er biletediagnostikk, helsefag, nevroforsking og bevegelsesforstyrringar i relasjon til eldre, Hjerne - kar – slag, fedme og ernæring, forsking i mindre føretak, samt private, ideelle sjukehus, rus inkludert registeroppbygging, kost - nytte, nasjonal satsing rygg/muskel og eingongsløyving til felles teknologisk plattform for identifisering av biomolekylar.

Felles for dei tematiske satsingsområda er at følgjande krav må vere oppfylte:

Forankringa skal vere i dei lokale helseføretaka.
Satsinga skal ha eit regionalt perspektiv som tydeleg inkluderer aktuelle miljø frå heile regionen.
Når forslaget blir presentert for det regionale samarbeidsorganet skal det vere klart korleis ein ønskjer dette bygd opp, kven som skal delta, kven som har det organisatoriske ansvaret, og korleis gruppa blir samde om faglege prioriteringar knytte til regionale nettverk.

Les meir om satsingsområda på nettsidene til det regionale samarbeidsorganet.

Nye rettleiarar skal betre prioriteringa

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nye prioriteringsrettleiarar skal bidra til at pasientane får same prioritering uavhengig av kor dei bor i landet. Rettleiarane skal gjere det lettare for sjukehusa å prioritere dei pasientane som er sjukast.
Helsedirektoratet og dei regionale helseføretaka har samarbeida om å utvikle prioriteringsrettleiarar innanfor 30 fagområde/spesialitetar som gir anbefalingar om rettigheitar og fristar til helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Legeforeninga har arbeidd aktivt i heile prosessen.

Forskrifter om prioriteringar i helsetenesta trådde i kraft 1.1.2001, men data frå Norsk Pasientregister (NPR) tyder på at regelverket er praktisert ulikt både mellom helseregionane og mellom helseføretaka i dei ulike regionane.

- Prioritering har vore ein hovudpine for alle i helsetenesta, seier assisterande direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog.

- Med prioriteringsrettleiarane skal vi sikre at dei sjukaste får hjelp først og at dei som treng det mest får behandling i tide. Når prioriteringsrettleiarane blir tatt i bruk, håper vi at fleire får behandling på rett nivå. Det viktigaste er at ventetida ikkje blir for lang for dei med alvorlege sjukdommar.

Bredt samarbeid
Rettleiarane er laga av fagmiljøa sjølv saman med brukerrepresentantar og fastlegar. Tretti arbeidsgrupper, inkludert fleire av landets fremste medisinske ekspertar, har jobba i to år med dette prosjektet.

- Vi veit at det er for store variasjonar i prioriteringane, seier fagdirektør i Helse Vest RHF, Odd Søreide.

- Vi må gi legane og helsetenesta eit hjelpemiddel i den kliniske kvardagen når dei skal prioritere kven av pasientane som skal få rett til prioritert helsehjelp og kven som må vente. I samarbeidsprosjektet har vi hatt ein tett dialog med meir enn 300 fagfolk og brukerrepresentantar. Vi veit at prioriteringsrettleiarane er etterspurt av tenestene.

Gjer det lettare å gjere riktige vurderingar
I Noreg har vi eit lovverk som tilseier at dei pasientane som treng helsehjelp mest, skal få ein juridisk bindande frist for når dei seinast skal få helsehjelp. Fristen blir basert på ein individuell vurdering av kvar enkel pasient i forhold til alvorligheit, nytteeffekt av helsehjelpa, og om det er eit rimeleg forhold mellom kostnaden ved behandling og den nytta behandlinga gir.

I dei utarbeida forslaga til prioriteringsrettleiarar er det skissert korleis prioriteringane bør vere innanfor kvar enkel sjukdomstilstand.

- Rettleiarane er viktige i arbeidet for å gi rett diagnostikk og behandling til rett tid, seier president Torunn Janbu i Den Norske Legeforening.

- Vi trur dette blir oppfatta som eit godt hjelpemiddel i prioriteringsarbeidet og bidra til at sjukehuslegane kan trekke slutningar med større grad av tryggleik. Det vil bli viktig også å informere fastlegane som tilviser pasientane om denne ordninga.

Dei sjukaste pasientane blir prioritert først
- Vi har frå Mental helse deltatt i dette arbeidet og håper at dei pasientane som har størst og mest alvorlege problem blir behandla først, seier Erling Jahn, brukerrepresentant i arbeidsgruppa innan psykisk helsevern for vaksne.

- Vi veit at dersom sjukdommar blir oppdaga tidleg, og helsevesenet reagerar raskt, har den som er sjuk størst sjanse til å gjenvinne sin funksjonsevne.

Her kan du søke på prioriteringsrettleiarane innanfor mange forskjellige område på Helsedirektoratet sine nettsider (søk på "prioriteringsveileder").

Utlysing Helse Vests forskingsmidlar 2011

Marthe Hammer — Wed, 23 Jun 2010 14:51:10

Fristen for å søkje Helse Vests forskingsmidlar for 2011 er 15. september 2010, og det elektroniske søknadsskjemaet (eSøknad) er no tilgjengeleg.
Formål og kriterium beskriv kven som kan søkje Helse Vest sine forskingsmidlar. Søkjar må vere tilsett ved, eller ha formell tilknyting til eit helseføretak i regionen eller ein privat ideell institusjon som har avtale med Helse Vest. Ved søknader om doktorgradsstipend må enten stipendiaten, hovudrettleiar eller prosjektleiar ha ei slik tilknyting.

Med formell tilknyting meiner vi eit forpliktande samarbeid nedfelt i ein forankringsavtale. Forankringsavtalen må leggjast ved når krav om tilsettingsforhold ikkje er oppfylt. Nytt av året er at tilsette ved private rusinstitusjonar og rehabiliteringsinstitusjonar også skal leggje ved ein forankringsavtale. Lenkja til ein slik avtale er til høgre på denne sida.

Det regionale samarbeidsorganet har vedteke at årets søknadsprosess (for 2011) er siste året at fleirårige prosjekt må søke vidareføring. Grunnen til dette er at tildelingsrutinane for nye fleirårige prosjekt er endra. Ved tildelinga for nye fleirårige prosjekt for 2011 vil det bli avgjort kor mange år dei fleirårige prosjekta får midlar. Fleirårige prosjekt kan få midlar for inntil 3 år. Årets søknader om vidareføring vil tilsvarande få vedtak om kor lenge prosjektet har midlar og kva beløpa blir i den perioden.

Informasjon om formål og kriterier, søknadsutforming, søknadskategoriar, søknadsprosess, habilitet, klagetilgang, m. v., finst på Samarbeidsorganets nettside.
I sjølve søknadsskjemaet ligg meir rettleiing om utfylling av skjemaet, inkludert nyttige råd og tips frå vurderingskomiteane. Søknadsskjema for 2010 er no tilgjengelege. (Systemkrav eSøknad: Bruk Internet Explorer 6 eller nyare.). Alle lenkjene finn du til høgre på denne sida.

Mange spørsmål til søknadsprosessen kan finne si løysing gjennom å lese retningslinene og rettleiing i søknadsskjemaet. For søkjarar som ikkje har brukt eSøknad tidligare, sjå også presentasjon av eSøknad. Ta kontakt med Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking ved Sekretariat for eSøknad dersom du har spørsmål utover dette.

Fordeling av dei søkbare forskingsmidlane blir vedteke på Samarbeidsorganets møte onsdag 24. november 2010. Resultatet vil bli kunngjort på Samarbeidsorganet sin nettstad så snart som mogleg etter dette.

Det regionale samarbeidsorganet oppfordrer til samarbeid i regionen gjennom at mindre miljø og enkeltforskarar knyter seg til dei større fagmiljøa og deira prosjekt, og omvendt at dei større miljøa har ein open og inkluderande haldning til dei som ønskjer å vere med i prosjekta.

Som i fjor, vil stadfesting av prosjektdeltaking (samarbeidspartnarar) skje elektronisk. Det er viktig å beskrive godt kva samarbeidspartnarane skal bidra med i prosjektet. Feltet for å beskrive dette er utvida i forhold til i fjor. Sjå rettleiingsteksten i søknadsskjemaet del II C for meir informasjon. Vi minner elles om at søknaden ikkje kan endrast etter at søknadsfristen har gått ut.

Regionale brukarutval - ny samansetjing

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 22 Jun 2010 16:36:56

Styret i Helse Vest RHF har i dag slutta seg til organisasjonane sitt forslag til nye medlem i det regionale brukarutvalet for 2010-2012.

Det er også vedteke at administrasjonen i Helse Vest, i samarbeid med brukarutvalet, skal gjere ei vurdering av systemet for oppnemning av brukarutvalets medlemmer, særleg med fokus på korleis rusområdet kan bli betre representert og om store organisasjonar utanom samanslutningane skal ha eigen representasjon.

Samansetjingane er Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), i tillegg til eldreråda i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

Dei nye medlemma er:

Njål Idsøe, FFO Rogaland/Norsk Revmatikerforbund
Steinar Andersen, FFO Rogaland/Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Solfrid Lillebø, FFO Sogn og Fjordane/Mental Helse
Knut Aarethun, FFO Sogn og Fjordane/Diabetesforbundet
Gunn Leiknes, FFO Hordaland/Norsk Parkinsonforbund
Helen Aareskjold, FFO Hordaland/Norges Blindeforbund
Else Berit Ingvaldsen, SAFO Hordaland/Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Renate Berg, SAFO Sogn og Fjordane/Norges Handikapforbund
Eivind Skjerven, Fylkeseldrerådet i Sogn og Fjordan

Varamedlemmer:

varamedlem frå FFO Rogaland: Elisabet Salte, Norges Astma- og Allergiforbund
varamedlem frå FFO Rogaland: Kari Toftøy-Andersen, Noregs Fibromyalgiforbund
varamedlem frå FFO i Sogn og Fjordane: Oddveig Birkeland, Norsk Revmatikerforbund
varamedlem frå FFO Sogn og Fjordane: Odd Hansen, Hørselshemmedes Landsforbund
varamedlem frå Hordaland: Terje Larsson, Hørselshemmedes Landsforbund
varamedlem frå FFO Hordaland: John Thorbjørnsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Varamedlem frå SAFO (for Else Berit Ingvaldsen): Steffen Hauerbach, Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Varamedlem frå SAFO (for Renate Berg): Anette Jæger, Norges Handikapforbund
Varamedlem frå fylkeseldrerådet i Rogaland: Magne Sjøtun

Fordeling av strategiske midlar for 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF har i dag vedteke å tildele eit kapitaltilskot til Stiftelsen Betanien på 9 millionar kroner.
I tillegg er det gjort framlegg om framtidig fordeling av kapitaltilskot mellom Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR).

Vedtaket er ein del av tildelingane av strategiske midlar som tidlegare er vedteke for utbyggingsprosjekt i private ideelle institusjonar som har avtale med Helse Vest RHF, og byggjer på ein tidlegare styresak i Helse Vest frå mai 2008.

To nye klinikkar
For Stiftelsen Betanien skal endeleg tildeling regulerast i avtale. Stiftelsen Betanien har tidlegare motteke 21 millionar kroner som delfinansiering av ny psykiatrisk poliklinikk, og dei 9 millionane det no er vedteke å tildele, skal brukast til nytt poliklinikkbygg. Bygginga av ny poliklinikk er allereie sett i gang for stiftelsens eigen risiko.

Nytt bygg og rehabilitering av gammalt bygg
For Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er det vedteke ei årleg fordeling på 15,75 millionar kroner. Midlane skal brukast til ”Nye Haraldsplass”. Totalkostnadene på utbyggingsprosjektet er på 776,6 millionar kroner.

For Haugesund Sanitetesforenings Revmatismesykehus (HSR) er det vedteke ei årleg fordeling på 5,25 millionar kroner som skal brukast til rehabilitering av eksisterande bygningsmasse. Totalkostnadene for HSR er på 166 millionar kroner.

Utbetaling av kapitaltilskot til HDS og HSR vil først vere aktuelt når prosjekteringa er ferdigstilt og bygginga sett i gang. Det endelege konseptet som dannar grunnlaget for utbygginga skal bli lagt fram for Helse Vest.

Prosjekta må godkjennast av Helse Vest
Helse Vest tek atterhald med omsyn til at prosjekta skal vere fagleg gode og føresetnadene for prosjekta ikkje blir endra. I tillegg må det for kvart prosjekt liggje føre ei samla finansieringsløysing som er realistisk, og det må vere utarbeidd ein heilskapleg finansieringsplan som viser at prosjektet lèt seg gjennomføre og at utgiftene kan handterast innanfor forventa inntektsramme for institusjonen.

Endeleg tildeling for HSR og HDS vil bli behandla som eiga sak. Då vil det også bli bestemt for kor mange år utbetalinga skal gjelde.

Seks institusjonar søkte i 2008 Helse Vest RHF om midlar til utbyggingsprosjekt. Alle prosjekta er vurderte som sentrale i ivaretakinga av Helse Vest sitt ”sørgje-for-ansvar”, og som viktige for dei tenestene kvar institusjon skal levere etter avtale med Helse Vest. Tidlegare er Jæren DPS, Voss DPS og Stiftelsen Betanien blitt tildelt strategiske midlar frå Helse Vest.

Kontaktperson:
Styreleiar i Helse Vest, Oddvard Nilsen, mob. 41 53 38 55.

Når det gjeld dei konkrete utbyggingssakene, kan desse personane kontaktast:
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus: Adm.dir. Jan Birger Medhaug, mob. 90 52 84 15
Haraldsplass Diakonale Sykehus: Adm.dir. Radina Trengereid, mob. 93 05 67 27
Stiftelsen Betanien: Dir. Are Blomhoff, mob. 91 38 07 09

(Pressemelding 22. juni 2010)

Nye kirurgiavtalar 2010-2012

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Etter vårens anbodskonkurranse er no alle dei nye kirurgiavtalane på plass. Dei siste avtalane som er klare, er for generell kirurgi, urologi og ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi.
Tidlegare har Helse Vest gjort kjent kven som har fått avtale med det regionale helseføretaket innanfor områda augekirurgi, ortopedi og rygg, i tillegg til ordninga ”Raskare tilbake”. I tillegg finn du her også oversikta over dei privatpraktiserande spesialistane som har fått kirurgiavtale med Helse Vest. Her finn du heile oversikta:

Kirurgiavtalar private, kommersielle sjukehus/institusjonar:

Generell kirurgi:
Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsomfang: 3 250 000
Aleris Helse, Bergen. Kontraktsomfang: 3 250 000

Plastikkirurgi:
Colosseumklinikken, Stavanger. Kontraktsomfang: 2 600 000
Fana Medisinske Senter. Kontraktsomfang: 6 500 000
Aleris Helse, Bergen. Kontraktsomfang: 3 900 000

Kirurgiavtalar omtalt i tidlegare nyheitssak:

Auge:
Privatsjukehuset Haugesund. Kontraktsomfang: 3 250 000.

Ortopedi:
Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsomfang: 24 000 000.

Rygg:
Aleris Helse. Kontraktsomfang: 16 500 000.

Kirurgiavtalar private spesialistar:

Auge:
Richard von Volkmann, Åsane. Kontraktsomfang: 3 250 000

Øyre-nase-hals:
Stein Helge Glad Nordahl, Fana. Kontraktsomfang: 2 000 000
Michael Strand, Haugesund. Kontraktsomfang: 2 000 000

Urologi:
Arve Gustafsen og Leif Kapstad, Haugesund. Kontraktsomfang: 1 500 000

Kirurgiavtalar "Raskare tilbake"

Ortopedi:
Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsverdi: 15 000 000

Rygg:
Bergen Kirurgiske Sykehus. Kontraktsverdi på 3 500 000
Colosseumklinikken, Stavanger. Kontraktsverdi på 3 500 000

Avtalane gjeld til og med 30. april 2012 og har ein opsjon med moglegheit for å forlengje med 1 + 1 år. Tidspunkt for oppstart av avtalen er litt forskjellig for kvar tilbydar.

Nasjonal eining for pasientreiser til Skien

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa har bestemt at den nye nasjonale eininga for refusjon av pasientreiser, med om lag 60-70 tilsette, skal leggjast til Skien i Telemark.
Samtidig har regjeringa bestemt at Helse Søraust RHF ikkje lenger treng å ha administrasjonsstad både på Hamar og i Skien.

Helseføretaka overtek ansvaret for refusjon av pasientreiser
Oppgåva med å handtere informasjon og refusjon av pasientreiser skal i perioden frå 1. september 2009 til 1. januar 2010 overførast frå Arbeids- og velferdsetaten (NAV) til dei regionale helseføretaka.

Tenesta vil bli organisert med eit nasjonalt kontor og fleire regionale saksbehandlingsstader. Den nasjonale eininga skal altså liggje i Skien.

Smidig overgang
Tilsette som i dag arbeider med refusjon av pasientreiser i NAV vil få tilbod om jobb ved det nasjonale eller dei regionale saksbehandlingsstadene.

Det er allereie etablert tette band mellom dei regionale helseføretaka og NAV for å sikre at overføringa går så smidig som mogleg.

Mjuk overgang til elektronisk pasientjournal

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Både på akuttmottaket, poliklinikkane og i beredskapsrommet var det ei roleg og humørfylt stemning då Helse Stavanger innførte elektronisk pasientjournal måndag morgon.
Startvanskane som dukat opp blei tekne med godt humør og alle var skjønt einige om at elektronisk pasientjournal er ei positiv utvikling både for dei tilsette og pasientane.

Helse Stavanger får nytt elektronisk journalsystem

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag får Helse Stavanger nytt elektronisk pasientjournalsystem. Etter kvart skal alle helseføretaka i vest inn på den nye løysinga, Felles EPJ (DIPS).

Presis klokka 8.00 måndag morgon trykte konstituert administrerande direktør, Sverre Uhlving, ved Stavanger Universitetssjukehus på knappen og starta opp det nye journalsystemet. Det gamle systemet blei stengt før helga, og alle data frå det gamle systemet er flytta over til DIPS.

- Dette er eit betydeleg løft for alle helseføretaka i Helse Vest. Systemet er det beste i marknaden og vil gjere det lettare for alle partar. Både behandlarar og pasientar vil tene på innføringa, seier Helge Bryne, viseadministrerande direktør i Helse Vest RHF og leiar for programstyret i Felles EPJ-prosjektet.

Helse Stavanger først ut
Det nye journalsystemet blir levert av DIPS ASA, og er det systemet som er i ferd med å få størst plass i Noreg når det gjeld journalsystem. I psykiatrien har systemet allereie vore i bruk, men i vest er Helse Stavanger først ut med å ta det i bruk den nye felles løysinga i heile føretaket. Dei andre helseføretaka kjem etter kvart.

Vi har eit regionalt program med mange delprosjekt som arbeider med innføringa. I Helse Bergen blir nytt system teke i bruk i april 2010. Helse Førde og Helse Fonna vil kunne ta systemet i bruk frå 2011, seier Bryne.

Dei tilsette ved Stavanger Universitetssjukehus er svært positive til det nye journalsystemet. Til no har journalane vore delvis på papir og delvis elektronisk, og det gamle systemet har, ifølgje Bryne, gått ut på dato for lengje sidan.

Mottakinga i Helse Stavanger er positiv. Dei tilsette er entusiastiske, og dei har venta på dette lenge. Meir enn 3000 har vore i opplæring av det nye systemet, og for dei blir kvardagen snart enklare.

Han legg likevel ikkje skjul på at det vil bli startvanskar.
- Dette er ei så stor omlegging at vi må rekne med at ikkje alt fungerer perfekt frå dag 1. I tillegg vil det ta tid å venne seg til nye skjermbilete og nye registrerings- og dokumentasjonsrutinar. Eg håper både medarbeidarar og pasientar vil vise litt ekstra tålmod i vekene framover, oppfordrar Helge Bryne.

Økonomisk investering
Det nye journalsystemet har vore under planlegging i eit par år allereie. I år blir investeringane på heile 59 millionar kroner. Målet er at DIPS skal forbetre og forenkle tilgangen til informasjon og dokumentasjon. Pasientane vil no sleppe å fortelje den same sjukdomshistoria fleire gonger. Behandlarane kan berre klikke seg inn og lese. I tillegg blir tilgangen til pasientinformasjonen endå sikrare enn i dag.

- Både arbeidsprosessane og kvaliteten blir betre, og dei tilsette og pasientane skal dra nytte av ordninga. I tillegg meiner vi at dette vil leggje til rette for betre samhandling mellom spesialist- og primærhelsetenesta, påpeikar Bryne.

Ein av dei store tekniske utfordringane, er å integrere alle dei andre IKT-løysingane med DIPS. Berre i Helse Bergen er det over 40 system som skal integrerast. Dette er for ein stor del integrasjonar som brukaren ikkje legg merke til, som er nødvendige for å sikre at alle system til ei kvar tid har same oppdaterte informasjon om pasientane.

- Alle involverte har gjort ein stor jobb så langt. I dagane framover vil vi sjå om dette held. Vi vil nok møte nokre problem, men vi har heldigvis gode reserveløysingar for å handtere det som kjem, seier Bryne optimistisk.

God vekst i helsebudsjett for 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseføretaka i vest får ein gjennomsnittleg vekst på 7,4 prosent i budsjetta for 2009. Kravet om at rekneskapen skal gå i null i 2009 står ved lag for tre av fire helseføretak.
Det er Helse Stavanger som har den største veksten i budsjettet med 7,9 prosent, 3,5 prosent utover ei indeksregulering på 4,4

Helse Vest blir i forslaget til statsbudsjett for 2009 styrka på fleire område. Helseregionen får blant anna 94 millionar i omstillingsmidlar, 27 millionar gjennom opptrappingsplanen innan rusfeltet og 243 millionar som kompensasjon for den økonomiske skeivfordelinga mellom helseregionane.

Desse midla blir brukt til å auke inntektsrammene til helseføretaka og til ei styrking av strategisk viktige område som rehabilitering (35 millionar), rusbehandling (45 millionar) og arbeidet med kvalitetsutvikling i sjukehusa (10 millionar).

Statsbudsjettet legg blant anna også opp til at helseføretaka får dekka utgifter til auka pensjonskostnader og at pasientbehandlinga kan aukast med 1,5 prosent.

Inntektsrammene og resultatkrav for 2009 for helseføretaka fordeler seg slik:

Helseføretak Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde

Inntektsramme 3,725 mrd 2,052 mrd 6,212 mrd 1,688 mrd

Vekst frå 2008 7,9 % 7,7 % 7,1 % 7,1 %

Vekst etter indeks-
regulering på 4,4 % 3,5 % 3,3 % 2,7 % 2,7 %

Resultatkrav 0 0 0 - 40 mill

Rammene som er skisserte her, føreset at regjeringa sitt forslag til statsbudsjett blir endeleg godkjent i Stortinget.

245 millionar spart på innkjøp

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har i perioden frå 2003 til 2008 spart inn 245 millionar kroner på felles kjøp av varer og tenester. Fleire innkjøp skjer no etter ein samla regional innkjøpsprosess.
I 2002 bestemte Helse Vest seg for å arbeide systematisk med å redusere kostnadene på innkjøp. Ved å bruke felles regionale innkjøpsprosessar har regionen lykkast i innsparingane som blei sett som mål. Ein felles regional innkjøpsprosess vil seie at helseføretaka går i lag om å kjøpe inn varer eller tenester, og alle sjukehusføretaka er omfatta av avtala.

Helseføretaka i regionen kjøper varer og tenester for rundt 4 milliardar kroner kvart år. Alle kjøp som har ein verdi over 500 000 kroner skal lysast ut på anbodskonkurranse. Av dei regionale anboda som er avslutta i 2008, er det spart inn rundt 14 millionar kroner.

På invasiv hjartekirurgi har innsparinga vore 3,8 millionar kroner og flyreisene for pasientar og tilsette i helseføretaka er reduserte med 2,6 millionar kroner.

For å få til dei store innsparingane har Helse Vest brukt e-handel som verktøy. Det toårige regionale e-handelsprosjektet er no blitt permanent. Elektronisk handel skal bidra til å realisere gevinstane som ligg i dei nye kontraktane.

Nytt verktøy forenklar anbodsprosessane

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har saman med Helse Midt og Helse Sør-Aust inngått avtale med Visma om kjøp av eit nettbasert verktøy for gjennomføring av konkurransar om offentlege innkjøp. Løysinga vil forenkle anbodsprosessane både for helseføretaka sjølve og for leverandørane.
- Auka bruk av elektronisk behandling av anbod vil i tillegg til ein kvalitetsheving også sørgje for ein effektivisering av anbodsprosessen frå oppstart til kontrakt, seier Økonomi- og finansdirektør i Helse Vest, Per Karlsen.

Fokus på kvalitet
Det er Helseføretakas Innkjøpsservice AS (HINAS) som har inngått avtalene med Visma på vegne av dei tre regionale heleføretaka og deira verksemder.

- Helseføretaka har lenge hatt fokus på å auke kvaliteten på innkjøpsprosessane, og vi meiner denne avtala gjer nettopp dette, seier prosjektleiar, Trond Skorstad.

Enklare og sikrare kjøp
Visma er ein av to leverandørar som har ei rammeavtale med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) om leveranse av verktøy for gjennomføring av konkurransar om offentlege innkjøp. Rammeavtala har no fungert i eit år.

- Det har vore ei svært positiv utvikling det siste året, og vi trur slike verktøy vil bidra til betre, enklare og sikrare innkjøp der også miljøbevisste og etisk riktige innkjøp blir ivaretatt, seier Karlsen.

Helse Vest har opsjon på å tiltre avtala, og forventar å gjere det frå starten av 2010.

Styresakene for 1. april 2009 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 1. april er det nytt møte i Helse Vest-styret.
Styremøtet blir halde i København. Sakene styret skal behandle finn du via lenkja nedanfor.

Omfattande tiltak for dei mest hjelpetrengande rusavhengige

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa har i dag oppnemnt eit offentleg utval som skal vurdere korleis dei mest hjelpetrengande rusmiddelavhengige kan få betre hjelp.
Utvalet skal også vurdere om heroinstøtta behandling kan vere ein del av tilbodet.

Les meir på Helse- og omsorgsdepartementet sine nettsider

Pasienten skal møte ei samordna helseteneste

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pasientar med langvarige og samansette behov skal møte ei helseteneste som er prega av kontinuitet og samhandling mellom dei ulike nivåa.
Sjukehusa skal i samarbeid med kommunane vurdere korleis dei kan gi pasientane eit betre og meir samordna tilbod.

Dette er eit av områda som skal ha spesielt mykje fokus i 2009. Det kjem tydeleg fram i styringsdokumenta som blir sende til helseføretaka* i Helse Vest denne veka.

- Regjeringa arbeider med ei ny samhandlingsreform, men det er viktig at sjukehusa jobbar aktivt med denne problemstillinga uavhengig av arbeidet med reforma, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest RHF.

Sjukehusa skal gi fagleg oppfølging, støtte og rettleiing til den kommunale omsorgstenesta. Dette gjeld særleg i høve til utgreiing og behandling av akutte tilstandar og kroniske sjukdommar.

Betre system i akuttmottaka
Helseføretaka skal også etablere systematiske tiltak for å betre styring, leiing og drift av akuttmottaka. Tidlegare tilsyn gjort av Statens helsetilsyn viser at det er behov for betre styring og leiing ved akuttmottaka.

- Svært mange av pasientane i regionen møter akuttmottaket når dei kjem til sjukehuset. Difor er det svært viktig at sjukehusa arbeider for å sikre eit fullstendig, samanhengande og lokalt tilpassa akuttilbod, seier Nilsen.

Krav om realistiske omstillingstiltak
2008 har vist at planlagde omstillingstiltak i helseføretaka i for liten grad blir gjennomført.

- For å kunne gi pasientane eit best mogleg tilbod til ei kvar tid, er det grunnleggjande at sjukehusa har ein ryddig økonomi. Helseføretaka når heller ikkje i 2008 det økonomiske resultatkravet. Dette er alvorleg. Helseføretaka skal ha ein omstillingsplan med realistiske og konkrete tiltak som er nødvendige for å nå økonomisk balanse og sikre betre intern organisering. Det er dei tiltaka som på lang sikt kan gi betre drift som må prioriterast, seier styreleiaren.

Føretaka skal i tillegg ha særskilt fokus på fødselsomsorg, psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, barn som er pårørande og rehabilitering og habilitering.

Under styresak 023/09 B finn du styringsdokumenta til dei ulike helseføretaka.

* Helseføretaka i Helse Vest er Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde, Helse Vest IKT og Apoteka Vest. Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gi helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for 2009. Styringsdokumentet skal klargjere dei premissar og rammer som gjeld for verksemda og inneheld resultatkrava som blir stilte til helseføretaka.

(Pressemelding 4. mars 2009)

Styrkjer IKT-kompetansen til dei tilsette

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har inngått ein forskings- og utviklingskontrakt med Apropos Internett as, om utvikling av eit nettbasert læringsprogram som skal styrkje IKT-kompetansen til dei tilsette i føretaka.
Prosjektet får økonomisk støtte frå Innovasjon Noreg og er eit ledd i den nasjonale satsinga innan behovsretta innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.

Stort behov for grunnleggjande IKT-opplæring
Tilsette i norske sjukehus bruker dagleg IKT-baserte informasjons¬system. Ein føresetnad er at dei då har den kompetansen som skal til for å bruke teknologien.

- Vi opplever i aukande grad at vi i fleire og fleire prosjekt er avhengige av at heile organisasjonen har tilstrekkjeleg basiskompetanse innan IKT. Dette gjeld mellom anna for MOT-prosjektet og nytt elektronisk pasientjournalsystem. Difor er denne avtala svært viktig, seier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, Hilde Christiansen.

Ei prosjektgruppe med representantar frå alle føretaka i regionen skal delta i utviklinga av produktet. Seksjon for læring og kompetanse i Helse Bergen vil vere sentral i dette arbeidet.

Auka satsing på innovasjon i sjukehusa
Inngåinga av den offentlege forskings- og utviklingskontrakten (OFU-kontrakten) er i tråd med føringane frå Helse- og omsorgsdepartementet, som ber dei regionale helseføretaka hjelpe til i arbeidet med å innføre behovsretta innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.

Dei regionale helseføretaka skal hjelpe til med å auke talet på forskings- og
utviklingskontraktar mellom norske leverandørbedrifter og helseføretak, ved å stille med nødvendig kompetanse.

Styrkjer lokalt næringsliv
OFU-kontraktar inneber eit forpliktande og målretta samarbeid mellom næringslivet og det offentlege.

Det offentlege er den desidert største innkjøpsgruppa i landet og står årleg for nær 300 milliardar kroner i kjøp av varer og tenester. OFU-ordninga gir norske bedrifter høve til å utvikle seg som leverandørar i samfunnet, samtidig som det offentlege nyt godt av ny og meir effektiv teknologi.

- Dette er viktig for å auke offenleg verdiskaping gjennom betre kvalitet og kostnadseffektivitet i tenestene. Det er behov for å ta i bruk eit breiare sett av indikatorar for å synleggjere innovasjonsaktiviteten i helseføretaka, og dette er det nye nettbaserte læringsprogrammet eit godt eksempel på, seier Christiansen.

Nye rammeavtaler for innleige av helsepersonell

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseføretaka i Noreg har, saman med dei regionale helseføretaka og Helseføretakas Innkjøpsservice AS (HINAS), inngått felles nasjonale rammeavtaler med 13 leverandørar om kjøp av vikartenester.

Avtalene omfattar kjøp av vikartenester i helseføretaka, deriblant legespesialistar, psykologar, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og anna helsepersonell.

Større tryggleik i pasientbehandlinga
- Ved å etablere felles nasjonale rammeavtaler ønskjer helseføretaka å bidra til ei høgare profesjonalisering blant leverandørane. Dette vil igjen føre til auka tryggleik i pasientbehandlinga ved at helseføretaka får kvalitetssikra tenestene, samtidig som det blir lagt til rette for betre ressursutnytting, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest, som er leiar for vikarprosjektet på vegne av regionane.

Til saman bruker helseføretaka om lag 800 millionar kroner årleg på å leige inn vikarar til å gå vakter i sjukehusa.

Auka kontroll og betre kvalitet på tenestene
Prosessen er gjennomført i tråd med lova om offentlege anskaffingar. Heile 29 leverandørar tok del i prosessen som bestod av to forhandlingsrundar. 21 leverandørar leverte reviderte tilbod.

- Dette har vore ein viktig og krevjande prosess både for oss og for interesserte leverandørar. Vi har hatt som mål å leggje til rette for god kvalitet i leveransen og sikre kommersielle vilkår som bidreg til god resursutnytting i sjukehusa. I tillegg skal vi ha leverandørar som kan støtte opp om behova helseføretaka har for vikarar, seier Christiansen.

Leverandørane som helseføretaka no har inngått avtale med, har alle høg fagleg standard på sine tenester og har gode rutinar for kvalitetssikring og internkontroll. Dei nasjonale rammeavtalene sikrar at talet på leverandørar er tilstrekkjeleg med tanke på etterspurnad og nødvendig kompetanse innan dei ulike faggruppene. Avtalene sikrar også at dei ulike helseregionane har lik til tilgang til vikartenester.

Avtalene er gjeldene frå 1. april 2009 og varer i to år. Dei regionale helseføretaka har moglegheit til å forlengje avtalene med inntil to år. Eksisterande avtaler avsluttes i tråd med gjeldande vilkår.

For detaljert oversikt over leverandørar av vikartenester til helseføretaka innanfor dei ulike faggruppene, sjå her.

(3. mars 2009)

Helse Stavanger-sjefen går av

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Administrerande direktør i Helse Stavanger, Gunnar Hall Skavoll, meddelte i går styret i Helse Stavanger at han ønskjer å fråtre stillinga si.
Ifølgje ei pressemelding frå Helse Stavanger hadde styret i går eit ekstraordinært styremøte der det blei inngått avtale med Gunnar Hall Skavoll om avgangen.

Gunnar Hall Skavoll har vore administrerande direktør i Helse Stavanger HF i drygt fire år. Han fråtrer stillinga si med umiddelbar verknad etter eige ønske.

9,3 millionar til samhandling i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

16 prosjekt over heile vestlandet får totalt 9,3 millionar kroner til samhandling i helsevesenet. Regjeringa har set av totalt 73 millionar kroner til dette formålet på landsbasis.

– Vi er glade for at det blir satsa på samhandling landet rundt. Dette kjem pasientane til gode, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet.
Sjå hvilke samhandlingsprosjekt som får støtte på vestlandet.

Apoteka Vest får nytt namn

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Apoteka Vest HF byter namn til Sjukehusapoteka Vest HF. Det ble klart etter føretaksmøte med Helse Vest RHF 22. juni.
Som følgje av namneendringa blei det i føretaksmøte også gjort endringar i vedtektene. Endringane går ut på at Apotekene Vest HF er endra til Sjukehusapoteka Vest HF i §§ 1 - 7, 9 - 11 og 13 - 15.

Prisdryss til kreftforskar, kirurg og MS-miljø

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Kreftforskar Lars Akslen, Kirurg Jan Erik Varhaug og Det nasjonale kompetansesenteret for multippel sklerose blei i går kveld heidra med prisar på Helse Vests årlege regionale forskingskonferanse.
Alle vinnarane høyrer til Helse Bergen.

- Det er ei stor ære og ei stor glede å ta imot denne prisen. For heile miljøet er dette eit teikn på at det vi har gjort er blitt lagt merkje til. Prisen oppmuntrar til vidare arbeid, seier kreftforskar Lars Akslen i ein kommentar.

Komiteen som har vurdert dei nominerte grunngir valet slik:
”Professor Akslen har en imponerende forskningsaktivitet, og har publisert 190 artikler i svært gode tidsskrifter og med en meget høy gjennomsnittlig siteringsfrekvens. Han har arbeidet innen translasjonell kreftforskning med fokus på molekylære forandringer i maligne svulster og hvilken betydning disse har for sykdomsforløp og respons på behandling. Han har etablert et imponerende samarbeid med en rekke utenlandske forskere og han har bygd opp en aktiv tumorbiologisk forskningsgruppe og har veiledet en rekke kandidater fram til doktorgrad. ”

Prisen er på 100 000 kroner i tillegg til eit kunstverk av Stord-kunstnaren Magne Kjellsvik.

- Gledeleg og overraskande
Forskar på skjoldbruskkjertel- og brystkreftkirurgi, Jan Erik Varhaug, er svært glad for prisen:

- Denne type kirurgi er nyleg blitt ei offentleg spesialisering, og prisen er derfor veldig gledeleg og overraskande. Eg må understreke at dette må delast på mange gode kollegaer som har utvikla arbeidet saman gjennom godt samarbeid.

Tildelingskomiteen grunngir tildelinga slik:
”Professor Varhaug har på en fremragende måte gjennom mange år bidratt vesentlig til en kvalitetshevning av kirurgi på hormonproduserende organ og brystkirurgi, spesielt brystreft. Denne typen kirurgi krever ekstraordinær ekspertise og avansert håndverk. Varhaug har kombinert førsteklasses forskning med klinisk virksomhet og har formidlet sine kunnskaper og sin kompetanse gjennom utstrakt veiledning og kursvirksomhet.”

- Oppmuntring til miljøet
Også leiar for Nasjonalt kompetansesenter for MS, Kjell Morten Myhr, tok imot pris på Solstrand i går.

- Eg er veldig glad. Dette er ei stor oppmuntring til miljøet sett heile avdelinga i fokus. Prisen er med på å vise at arbeidet vi gjer er viktig, seier han.

”Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose ble opprettet i 1997, og har på en forbilledlig måte arbeidet med forskning, fagutvikling og fagformidling. Senteret har etablert et multippel sklerose-register og biobank og står bak en rekke forskningsprosjekter regionalt og nasjonalt og flere doktorgrader. Senteret honoreres for sin forskningsbaserte aktivitet og vektlegging av evidensbasert behandling.”

Begge kvalitetsprisane er på 50 000 kroner, samt eit kunstverk frå kunstnaren Magne Kjellsvik.

Komiteen som har vurdert dei nominerte er ekstern og har bestått av professor Ole Sejersted frå Universitetet i Oslo (leiar), professor Rigmor Austgulen ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), tidlegare fagdirektør Kristin Lossius i Helse Sør-Aust og professor Johnny Kongerud ved Universitetet i Oslo/Rikshospitalet.

Suksess med pasienthjelpar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Etter eit drygt år med pasienthjelpar i Helse Vest har meir enn 2300 pasientar fått individuell og praktisk hjelp. For fleire har det blitt enklare å bruke retten til fritt sjukehusval, og samtidig er kapasiteten i sjukehusa betre utnytta.
No blir ordninga med pasienthjelpar eit permanent tilbod i Helse Vest. Det vedtok styret i Helse Vest i dag.

- Dette er eit unikt tilbod som vi som region er stolt over å ha vore først ute med, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Realiserer rettane til pasientane
Målet med ordninga var at pasienten skulle få raskare behandling, betre og meir individuell informasjon, samtidig som ein får utnytta den samla kapasiteten ved sjukehusa i regionen betre. Eit anna mål var å hjelpe pasienten til å realisere retten til fritt sjukehusval. Pasienthjelparen skulle ta steget vidare ved å gi praktisk hjelp til pasientar som faktisk ønskjer å flytte seg frå eit sjukehus til eit anna for å få raskare behandling.

Bak opprettinga av pasienthjelparstillinga låg og ei erkjenning av at sjukehusa er mangslungne og kronglete institusjonar som det kan vere vanskeleg for mange å ta seg fram i.

- Mange mål er nådd
- Oppsummeringa etter eit år med erfaringar er at vi har realisert mange av måla som låg til grunn for opprettinga av stillinga. Ambisjonen framover må vere å tilpasse tenesta til behovet hos pasientane, og eventuelt utvide dette servicetilbodet, seier Oddvard Nilsen.

Frå oppstarten har pasienthjelparen ført enkel statistikk. Denne viser at det har vore eit jamt aukande tal innringjarar. Dei første ni månadene i 2008 har fleire enn 1500 personar kontakta pasienthjelparen. Størstedelen av dei er busette i nedslagsfeltet til Helse Stavanger. Deretter følgjer Helse Bergen. Noko av årsaka til det kan vere at ventetida ofte er lengst ved dei største sjukehusa.

Nytt IKT-system for pasientreiser

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Dei regionale helseføretaka overtar saksbehandlinga for refusjon av pasientanes enkeltreiser frå NAV 1. januar 2010. Acando AS er vald som leverandør av IKT-system for pasientreiser.

Avtalen blei underteikna måndag 11. oktober, og løysinga skal bli brukt av lokale saksbehandlingseiningar over heile landet og av et nasjonalt selskap. Arbeidet med å forberede overtakinga er lagt til prosjekt Enkeltoppgjør.

Acando skal utvikle eit IKT-system for mottak, saksbehandling og utbetaling av refusjonar for pasientreiser.

- Systemet blir eit nasjonalt IKT-system, og vi har jobba med anbodsprosessen sidan juni, opplyser Steinar Marthinsen.

- Det er heilt avgjørande at vi legg til rette for felles rutinar i systemet i god tid før overtaking.

Marthinsen er leiar av den nasjonale styringsgruppa for prosjekt Enkeltoppgjør, som har ansvaret for å forberede at helseføretaka overtek refusjonen av pasientanes enkeltreiser frå NAV 1. januar 2010.

IKT-kontrakta har ei ramme på rundt 40 mill kroner fordelt på utvikling, innføring og forvaltning i ein periode på fem år.

Acando er eit IKT-konsulentselskap med 90 konsulentar i Oslo og Trondheim. Selskapet har erfaring frå helsesektoren, og har rammeavtaler med Helse Midt-Norge, Helse Vest, Helse Sør-Aust, Norsk Helsenett og nasjonal IKT.

Informasjon om prosjekt Enkeltoppgjer:
Enkeltoppgjer for pasientreiser blir i dag utført av NAV. 1. januar 2010 overtek dei regionale helseføretaka og eit nasjonalt selskap denne oppgåva. Prosjekt Enkeltoppgjør tilrettelegg for denne overtakinga.

Prosjektet Enkeltoppgjer skal:
- Etablere ny organisasjon for enkeltoppgjør, med regionale einingar og nasjonalt selskap.
- Styre og koordinere delprosjekta, slik at prosjektet har ein samla framdrift.
- Kvalitetssikre anskaffinga og setje i gong IKT-løysingar.
- Sikre at elektronisk overføring av eigeandels- og oppfjørsinformasjon mellom NAV og RHF-a er på plass før ordninga trer i kraft.
- Utarbeide og følgje opp at nødvendige standardiserte arbeidsrutinar i den nye organisasjonen blir gjennomført.
- Utarbeide og følgje opp at nødvendig standardisert opplæring av tilsette i den nye organisasjonen blir gjennomført.

Bakgrunn:

1. januar 2004 overtok dei regionale helseføretaka finansieringsansvaret for pasienttransport.
1. januar 2006 overtok dei regionale helseføretaka ansvaret for direkteoppgjer for transportørar. (Ved direkteoppgjer får pasienten rekvisisjon frå behandlar eller NAV lokal/kjørekontor på at vedkommande ikkje kan nytte rutegåande transport eller eigen bil).
Enkeltoppgjer for pasienttransport utføres av NAV fram til 1. januar 2010.

Vil ha betre kvalitet og kontroll ved kjøp av vikartenester

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For første gong går dei fire regionale helseføretaka saman i eit nasjonalt prosjekt for å få betre kvaliteten på og kontrollen med vikarbruken i sjukehusa.
Innleige av legespesialistar, sjukepleiarar, spesialsjukepleiarar og anna helsepersonell har den siste tida vore i fokus når dei regionale helseføretaka har gått gjennom bruken av vikartenester. Til saman bruker helseføretaka mellom 750 millionar og 1 milliard kroner årleg på å leige inn vikarar til å gå vakter i sjukehusa.

- Målet med prosjektet er å sikre oss at vikarene har den høge kompetansen vi forventar. I tillegg ønskjer vi å redusere prisen. Ved å gjere dette til eit nasjonalt samarbeid, får vi betre kontroll over kostnadene, fortel personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest, som er leiar for vikarprosjektet på vegne av regionane.

I dag er det kunngjort ein anbodskonkurranse for kjøp av vikartenester for dei fire helseregionane med frist 10. november. Kvalitet og pris er stikkord når prosjektgruppa skal gå gjennom tilboda.

For dei som får tilbodet, vil avtala gjelde i ein periode på to år, frå 1. mars 2009 til 28. februar 2011 med moglegheit for forlenging på inntil to år.

500 millionar ekstra på to år

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest får nær 500 millionar ekstra i omfordelingsmidlar for å utjamne skeivfordelinga mellom Helse Sør-Aust og dei andre regionale helseføretaka. Pengane skal fordelas på to år. 243 millionar kjem i 2009, og ein tilsvarande sum skal komme i 2010. Det var litt av bodskapen då finansminister Kristin Halvorsen la fram forslag til statsbudsjettet i dag.
- Eg har eit positivt inntrykk av budsjettet for neste år. Det er lagt inn ei likeverdig finansiering til alle helseregionane, og det er gledelig for oss. Det gir oss eit større handlingsrom og eit betre helsetilbod til pasientane, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest RHF.

Utjamning
No får Helse Vest, Helse Midt-Noreg og Helse Nord same utrekningsnøkkel som Helse Sør-Aust. Helse Midt-Noreg får 224 millionar ekstra og Helse Nord får 133 millionar meir i omfordelinga.

Regjeringa går også inn for å styrkje rusfeltet. 300 millionar kroner skal brukast på opptrappingsplanen for rusbehandling. Av dei går 148 millionar til spesialisthelsetenesta. Helse Vest får nær 27 millionar til å styrkje rusbehandlinga.

- Eg er glad for at regjeringa satsar tydeleg på rus. Vi ser at rus er eit område kor vi har behov for å styrkje tilbodet, seier Sandal.

Pensjonskostnader
I forslaget til statsbudsjett legg regjeringa opp til 1,5 prosent auke i pasientbehandlinga. For Helse Vest tilsvarer dette ein auke på 136 millionar kroner.

Helse Vest får 680 millionar kroner til å dekke auka pensjonskostnader. I revidert nasjonalbudsjett for 2008 fekk Helse Vest dekka 567 millionar til pensjon.

Regjeringa føreslår også 94 millionar kroner til å lette omstillingen i Helse Vest.

På landsbasis vil helseminister Bjarne Håkon Hanssen bruke 95 millionar kroner på samhandling.

Les meir om helsebudsjettet under desse linkane:
6,56 meir til sjukehusa
Nytt inntektssystem retter opp skjeivhetane
57 millioner til vaksine mot livmorhalskreft
235 millioner til omsorgstenesta
Styrkjing av rusfeltet
95 millionar til samhandling

ReHabiliteringsveka 2008

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For andre år på rad blir den nasjonale ReHabiliteringsveka arrangert. Arrangementet går av stabelen 6.-10. oktober. Målsetjinga med veka er å vise breidda innanfor rehabiliteringsfeltet meistring, aktivitet og kultur.

Veka blir innleia med eit nasjonalt opningsarrangement i Stavanger måndag 6. oktober.

ReHabiliteringsveka blir arrangert i samarbeid mellom helse- og omsorgstenestene nasjonalt, regionalt og lokalt, samt brukarorganisasjonar og samarbeidspartnarar.

Dei koordinerande einingane for habilitering og rehabilitering i kvar helseregion er saman med Helsedirektoratet initiativtakarar og pådrivarar for arrangementa og samarbeider om det nasjonale programmet.

I Helse Vest har Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering funksjon som regional koordinerande eining.

Målet med ReHabiliteringsveka er å skape auka merksemd kring habilitering og rehabilitering i befolkninga generelt, i helse- og sosialtenesta, hos pasient- og brukarorganisasjonar og i utdannings- og arbeidslivet.

ReHabiliteringsveka består av ulike typar arrangement og markeringar over heile landet. Det kan for eksempel vere opne dagar, stands, informasjonsmøte, fagmøte, kurs, seminar, aktivitetsdagar, filmvisningar eller andre aktivitetar som markerer meistring og muligheit trass i funksjonshemming eller kronisk sjukdom.

Veka blir innleia med eit nasjonalt opningsarrangement i Stavanger måndag 6. oktober.

Her finn du informasjon om dei mange arrangementa under ReHabiliteringsveka 2008 i Helse Vest sitt område:
Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering

Årets søndagstur

Camilla Loddervik — Thu, 24 Jun 2010 14:47:53

Tv-aksjonen i år er tildelt Blå Kors, og midlane skal gå til øyremerka prosjekt som skal hjelpe menneske som lir på grunn av eige eller andre sitt alkohol- og rusmisbruk. 19. oktober sett bøsseberarane igong.

Dette er prosjekt i Noreg og i utlandet som elles ikkje ville blitt realisert.Tv-aksjonen Blå Kors fokuserer på barn og unge.

Ditt bidrag er viktig for at fleire barn får moglegheita til å berre vere barn. Tv-aksjonen treng deg to timar søndag 19. oktober.

Meld deg på som bøsseberar på http://www.nrk.no/tvaksjonen/ eller ring 02025.

Send oppfordringa vidare til vener og kjende!

Datakollaps sletta 100 000 meldingar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ein datakollaps hos Norsk Helsenett førte til nedetid på 16 timar og sletting av opptil 100 000 rapportar, tilvisingar og røntgensvar. Helse Vest IKT og føretaka har rydda opp i situasjonen i vest.
Norsk Helsenett opplyser at bakgrunnen for kollapsen var test av e-resepten. I testen blei det sendt ut eit meldingsvolum for eit heilt kvartal i løpet av ein halvtime, noko systemet ikkje tålte.

Alle meldingar som blei sendt frå midnatt til klokka 16.00 fredag 12. september må sendast på nytt. På landsbasis kan det dreie seg om 100 000 meldingar.

Helse Vest IKT og helseføretaka har følgt opp hendinga, og dei sletta meldingane er sende på nytt.

Slik er status for føretaka i vest:

Helse Førde:
Alle sletta meldingar blei sendt på nytt 18. september for dei legekontora som er kopla til Norsk Helsenett.

Helse Bergen:
Alle sletta meldingar, uansett type, blei sendt på nytt 18. september. På grunn av at ein del meldingar blei sendt ut akkurat rundt grensetidspunkta for start og løysing av problemet i Norsk Helsenett, kan det vere nokre meldingar som har blitt mista eller sendt dobbelt. Dette har det vore vanskeleg å komme utanom, men det er forsøkt å gjere dette så grundig som mogleg. Det som skulle mangle blir sendt på nytt etter kvart som det blir etterlyst frå legekontora.

Helse Stavanger:
Meldingar blei sende på nytt 12. september etter kontakt med Norsk Helsenett. Det skal køyrast nokre testar for å sjekke om eventuelt nokre meldingar ikkje har kome med. Heilt 100 prosent kan det ikkje bli, men legekontora er flinke å gi beskjed. Ein må nok rekne med nokre dobbeltsendingar, då noko kom gjennom hos Norsk Helsenett.

Helse Fonna:
Alle meldingar blei sendt på nytt 18. september.

Kari Ugland ny sjef i Helse Fonna

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Fonna bestemte seg i dag for å tilsetje Kari Ugland som administrerande direktør for føretaket. Ugland har vore konstituert i stillinga sidan mars i år og var tidlegare klinikkdirektør for kirurgisk klinikk i Helse Fonna.
- Kari Ugland har lang erfaring frå Helse Fonna og har gjennom konstitueringsperioden vist at ho er ein dyktig og inkluderande leiar. Eg er glad for at vi no er i mål med tilsetjingsprosessen og at vi gjennom tilsetjinga sikrar kontinuitet for føretaket, seier styreleiar Toralv Mikkelsen i Helse Fonna.

Styret vedtok tilsetjinga i styremøte på Stord i dag, 25. september.

Meir merksemd på psykisk helse

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Psykiske problem er vanlege og det er mykje vi sjølv kan gjere for å styrkje eiga og andre si psykiske helse. Dette er hovudbodskapen i kampanjen om psykisk helse som skjer i regi av Helsedirektoratet i haust.
I løpet av heile Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2008) har betre kunnskap og openheit om psykiske problem vore eit sentralt mål. Dei siste åra har myndigheitene, saman med brukarar og fagfolk frå ulike profesjonar, samla seg under overskrifta ”Eit ope sinn”. I fjor var fokuset retta mot ungdom og i år er det heile den vaksne delen av befolkninga, med særlig vekt på menn, som er hovudmålgruppa.

Snakk med ein du har tillit til
- Openheit og betre kunnskap om psykisk helse er viktig. Alle treffer psykiske problem i løpet av livet og noko av det viktigaste du kan gjere i ein vanskeleg situasjon, er å snakke med ein du har tillit til. I mange høve er det mykje god hjelp hos ein ven eller eit familiemedlem. Dei aller fleste opplever at problema løyser seg, seier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet.

Tall frå Folkehelseinstituttet viser at om lag halvparten av oss vil oppleve alvorlege psykiske problem i løpet av livet. Det vil bety at vi treng ein eller anna form for profesjonell hjelp eller behandling.

- Fleire undersøkingar viser også at menn er mindre opne enn kvinner og i mindre grad søkjer hjelp for problema sine. Derfor er vi no særleg opptatt av å nå menn, seier Major.

Aktivitet og kosthald
- Det er mykje ein kan gjere for å styrkje si eiga psykiske helse. Gode rutinar, variert og sunt kosthald, fysisk aktivitet, søvn, sosialt nettverk og meiningsfulle aktivitetar er faktorar som har større tyding for den psykiske helsa enn mange er klar over. Alkohol og andre rusmidlar kan både utløyse og forsterke psykiske problem, fortsett Major som elles viser til dei råda som ligg på helsedirektoratet sine nettsider.

Nokre av råda som presenterast i kampanjen:

Ver ein støttespelar:

Nær alle vil oppleve at ein venn, eit familiemedlem eller ein annan vi kjenner får periodar kor alt verker trist og vanskeleg. Det beste du kan gjere er å ta kontakt, og vise at du bryr deg. Mange vegrar seg for å spørje fordi dei er redde for å gjere ting verre. Det er betre å spørje enn å late som ingen ting. Tenk tilbake på korleis du hadde det då du var nedfor sist. Kva ville du at de rundt deg skulle gjere?

Når livet er vanskeleg:
1. Snakk om det som er vanskeleg med ein du har tillit til.
2. Planlegg positive aktivitetar. Gjør noko hyggeleg kvar dag.
3. Del problema i mindre biter om dei blir for vanskelege.
4. Tenk på det du får til i staden for alt det du ikkje får gjort.
5. Ver mot deg sjølv som du ville vore mot ein venn.

Her kan du få hjelp:

Mental Helse Hjelpetelefonen: 810 30 030
Hjelpetelefonen er eit døgnope tilbod. Du kan og ta kontakt på nettsida: www.sidetmedord.no/
Kirkens SOS: 815 33 300
Ein døgnopen kriseteneste på telefonen eller via ein SOS-melding på nettsida: www.kirkens-sos.no/
Bekymringstelefonen Vaksne for Barn: 810 03 940
Telefontenesta for vaksne som engstar seg eller har spørsmål om barn og unge:www.vfb.no

Lenkje til Helsedirektoratet - Psykisk helsevern

Ny ventetidsgaranti skal sikre rask hjelp til barn og unge

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Spesialistvurdering innan ti dagar og helsehjelp innan 65. Det fekk alle barn og unge under 23 år med rusproblem eller psykiske lidingar krav på frå 1. september.
Målet med den nye ventetidsgarantien er å sikre at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente meir enn maks 65 verkedagar på behandling, og alle får rett til ei vurdering innan ti verkedagar.

Ti dagar - eller raskare
Ventetidsgarantien for barn og unge er heimla i ny § 4a i ”forskrift av 1. desember 2000 nr 1208 om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd” som blei endra ved forskrift av 25. juli 2008 nr 833.

Ventetidsgarantien gir rett til vurdering av spesialisthelsetenesta innan ti verkedagar, eller raskare om behovet tilseier det.

Fristen gjeld for barn og unge med psykiske lidingar og rusmiddelavhengigheit inntil dei fyller 23 år, og skal sikre ei rask vurdering av individuelle behov innan spesialisthelsetenesta for desse pasientane.

Mange får kortare ventetid
Ventetidsgarantien sikrar dei som får rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp, rett til helsehjelp innan ein maksimalfrist på 65 verkedagar (90 kalenderdagar som er cirka tre månader). Fristen skal alltid setjast slik at ventetida blir forsvarleg, og vil difor i mange tilfelle bli kortare enn 65 verkedagar. Maksimalfristen skal sikre dei unge prioriterte pasientane eit raskare behandlingstilbod innan spesialisthelsetenesta.

Må tilpasse verksemda
Helse Vest har bede helseføretaka og alle dei private institusjonane som regionen har avtale med om å tilpasse verksemda slik at pasientar som blir omfatta av ventetidsgarantien får tilgang til behandling ved. Det gjeld og ved institusjonar som i gjennomsnitt har meir enn cirka tre månaders ventetid for pasientar med rett til nødvendig helsehjelp.

Tal frå Norsk pasientregister viser at ventetida i psykisk helsevern for barn og unge på landsbasis blei redusert frå 79 dagar 1. tertial 2007 til 76 dagar i same periode i år.

Nærare styringskrava

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Berekningsutvalet for spesialisthelsetenesta (BUS) la måndag fram sin årlege rapport som beskriv utviklinga i spesialisthelsetenesta i 2007. Utvalet finn at det økonomiske resultatet til dei fire regionale helseføretaka samla sett er nærare eiger sine styringskrav i 2007 enn i 2006. Samstundes ser underskotssituasjonen ut til å vedvare.

Utvalet finn at det økonomiske resultatet til dei fire regionale helseføretaka samla sett er nærare eigar sine styringskrav i 2007 enn i 2006. Samstundes ser underskotssituasjonen ut til å vedvare.

Rapporten gjer en samanstilling og tolking av aktivitets-, kostnads- og produktivitetsutviklinga i spesialisthelsetenesta.

Utvalet vurderer at de regionale helseføretaka no har etablert system som gjer det mogleg å styre aktivitetsutvikling og -samansetjing på ein betre måte enn før.

Skilnader
Det er betydelege regionale skilnader i økonomisk resultat i 2007. Alle dei regionale helseføretaka hadde i 2007 eit negativt reknskapsmessig årsresultat. Helse Midt-Noreg oppfylte eigars styringskrav til årsresultat, Helse Vest hadde eit årsresultat som var betydelig nærare eigers styringskrav og Helse Nord hadde eit årsresultat som var noko nærare eigers styringskrav enn i 2006. Helse Sør-Aust hadde eit økonomisk resultat som var betydelig lengre frå eigers styringskrav enn kva Helse Sør og Helse Øst hadde samla i 2006. Utvalet finn at skilnaden mellom regionane illustrerer kor viktig det er å ha kontroll med personalkostnadene for å komme i økonomisk balanse.

Helseføretaka er inne i ein periode med store investeringar i bygningar og anlegg. Samtidig ser underskotssituasjonen ut til å vedvare. Dette har gitt ei utvikling med auke i langsiktig og kortsiktig gjeld, reduksjon i eigenkapital og en stadig meir anstrengde likviditetssituasjon. Auke i pensjonspremiar er og ein del av den anstrengde likviditeten. Driftskreditten har auke frå 1 milliard kroner i 2004 til 5,8 milliardar kroner i 2007.

Kvalitetskontrollerte data
BUS baserer seg i stor grad på kvalitetskontrollerte data frå SINTEF helse, Norsk Pasientregister og Statistisk sentralbyrå.

Dei regionale helseføretaka hadde i 2007 eit negativt avvik målt mot eigars styringskrav med om lag 1,5 milliardar kroner.

Reknskapsmessig årsresultat var i 2007 på -6,1 milliardar kroner. Dette har bidratt til ein ytterlegare reduksjon av eigenkapitalen i dei regionale helseføretaka.
Eigenkapitalen er i perioden 2003 til 2007 redusert med omtrent 20 milliardar kroner, kor 12,5 milliardar er ein konsekvens av manglande bevilgningar knytta til avskrivingar og auke i pensjonskostnadene.
Det var og i 2007 eit relativt høgt investeringsnivå i dei regionale helseføretaka.
Den langsiktige gjelda i dei regionale helseføretaka hadde ei auke på kring 3,3 milliardar kroner i 2007.
Driftskreditten, som er ein del av den kortsiktige gjelda, har hatt ein markert auke dei siste åra, og veksten i 2007 var på kring 1,9 milliardar kroner.

Les rapporten her.

Viktig grep for å redusere sjukefråværet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Frå og med 1. september vil pasientar på alle legekontora i landet bli møtte av ein ny sjukmeldingsblankett. – Målet er å redusere sjukefråværet ved å styrkje kommunikasjonen mellom lege og arbeidsgivar, seier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
Blanketten introduserer ”avventande sjukemelding”, der legen kan tilrå tilrettelegging av arbeidet for å unngå sjukmelding. Det er allerede gjennomført forsøk med avventande sjukemelding i Sogn og Fjordane.

Erfaringane frå denne forsøksordninga er gode. Blant arbeidstakarane som deltok i forsøket var ni av ti i aktivitet i forsøksperioden. 80 prosent av arbeidstakarane som deltok opplevde dette som ei positiv erfaring og 95 prosent av arbeidsgivarane fann måtar å tilretteleggje arbeidet på.

– I Noreg er det til ei kvar tid cirka 120 000 sjukmelde. Eg trur difor både arbeidsgivarar, arbeidstakarar og fastlegar vil oppleve endringa som positiv, og eg har tru på at dette vil vere med på å redusere sjukefråværet. Dei gode erfaringane frå Sogn og Fjordane gjer at forsøksprosjektet no blir konvertert til eit permanent, nasjonalt system, seier statsråden.

Formålet med endringa er todelt. Den nye sjukmeldingsblanketten gjer det mogleg for legen å skrive ei ”avventande sjukmelding” når det ikkje er noko medisinsk i vegen for å vere i jobb trass i helseplager. Ei avventande sjukmelding er aktuelt i arbeidsgivarperioden, og er eit alternativ til sjukmelding.

Arbeidstakar tek blanketten med til arbeidsgivar, og saman prøver dei å finne ei løysing for å unngå sjukemelding. Blanketten betrar også dialogen mellom lege og arbeidsgivar ved at den, via arbeidstakar, opnar for ein tovegskommunikasjon i heile sjukemeldingsperioden.

Den nye sjukemeldingsblanketten er ein del av ”Raskare tilbake”-satsinga som skal få sjukemeldte arbeidstakarar raskere tilbake i jobb.

Forskingskonferansen 2008

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Torsdag 30. og fredag 31. oktober er det klart for den sjette regionale forskingskonferansen i Helse Vest. Eit tema på konferansen er forskingsevaluering. Det blir også delt ut to prisar under arrangementet.
I år skal det delast ut ein kvalitetspris og ein pris til beste forskar.

Det er det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest og universiteta på Vestlandet som arrangerer forskningskonferansen på Solstrand Hotell og Bad i Os kommune.

Konferansen startar 16.30 torsdagen og blir avslutta med lunsj fredagen. Målgruppene for konferansen er styremedlemmer, leiarar og forskarar.

Påmeldingsfristen er 1. oktober 2008.

Spørsmål om påmelding kan rettes til regionalt kompetansesenter for klinisk forskning. Praktiske opplysningar om opplegg og påmelding, samt program finn du på nettsidene til det regionale samarbeidsorganet.

Føreslå kandidatar til forskingsprisane

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest og Det regionale samarbeidsorganet har sidan 2003 delt ut forskingsprisar i samband med Helse Vest sin regionale forskingskonferanse. Alle som arbeider i helseregionen kan føreslå kandidatar til prisane.
I år skal det delast ut ein kvalitetspris og ein pris til beste forskar.

Det regionale samarbeidsorganet inviterer leiarar og medarbeidarar ved helseføretaka, sjukehusa og universiteta til å føreslå kandidatar til dei to forskingsprisane. Fristen for å melde inn kandidatar er sett til 1. oktober 2008.

Prisane vil bli delte ut i forbindelse med Helse Vest sin forskingskonferanse 30. og 31. oktober 2008 på Solstrand utanfor Bergen. Eit grunngitt og kortfatta forslag (maksimalt to sider + CV ) kan sendast til Det regionale samarbeidsorganet.

Forslaga som kjem inn vil bli behandla konfidensielt av ein komité beståande av medlemmer frå institusjonar utanfor Helse Vest. Dersom forslaget byggjer på spesifikke artiklar og omtalar, skal desse leggjast ved eller på annan måte gjerast tilgjengelege for priskomiteen.

Meir om forskingsprisane på nettsidene til det regionale samarbeidsorganet.

Endring i privat røntgen- og labtilbod

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For å sikre god nok kapasitet innan røntgen- og laboratorietenester kjøper Helse Vest tenester hos nokre private aktørar. Dette tilbodet er eit supplement til det offentlege tilbodet i sjukehusa, og pasientar betalar same eigendel som på eit offentleg sjukehus. Frå 1. september 2008 gjeld nye avtaler.
Legar og andre rekvirentar i Helseregion Vest (Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) kan benytte seg av følgjande private institutt som Helse Vest har avtale med:

Røntgentenester:

Bergen:
Unilabs
Ibsens gate 104
5052 Bergen
Tlf: 08808
bergen@unilabs.com
www.unilabs.no
Ventetider

Stavanger:
Curato Røntgen Stavanger
DSD-bygget, 4. etasje
Børehaugen 1, 4006 Stavanger
Tlf: 51 93 42 00
stavanger@curato.no
www.curato.no
Ventetider

Haugesund:
Curato Røntgen Haugesund
Skippergata 14
Postboks 534
5501 Haugesund
Tlf: 52 70 35 70
haugesund@curato.no
www.curato.no
Ventetider

Laboratorietenester:

Patologi:
Laboratorium for patologi AS
Peder Clausssønsgt. 5
0165 Oslo
(Postboks 6727
St.Olavs plass
0130 Oslo)
Telefon: 22 99 65 00
lfp@lfp.no
www.lfp.no

Mikrobiologi:
Unilabs Telelab
Postboks 1886 Gulset
3703 Skien
Tlf: 35 50 57 01
telelab@unilabs.com
www.unilabs.no

Medisinsk biokjemi:
Fürst Medisinske Laboratorium
Søren Bulls vei 25
1051 Oslo
Tlf: 22 90 95 00
firmapost@furst.no
www.furst.no

Invitasjon til høyringsseminar - Framtidas lokalsjukehus og akuttberedskapen

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Vil spesialistar i akuttmedisin, med brei kompetanse på handtering av alle former for akutte skader og sjukdommar, kunne dekkje akuttberedskapen på mindre sjukehus? Ei arbeidsgruppe har utgreidd spørsmåla, og inviterer no til høyringsseminar.
Den medisinske utviklinga har ført til stadig fleire legar med spisskompetanse innanfor stadig smalare område. Å etablere komplette sjukehus innanfor ein slik struktur inneber eit behov for mange legar, og difor store einingar. Dette vil komme i konflikt med befolkninga sitt ønske om nærleik til tenestene og kort vei til hjelp ved akutte tilstandar.

Dei første helsefagarbeidarane på jobb

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

25. august gjekk startskotet for den nye utdanninga som no skal erstatte hjelpepleiarlinja. 20 helsefagarbeidarar var på

plass ved Stavanger universitetssjukehus, og elevane gler seg til å ta fatt på den to år lange læretida.

- Eg har alltid hatt lyst til å jobbe med folk. Det er fint å kunne hjelpe andre, seier Ingrid Wasbø som skal begynne læretida på hjarteavdelinga ved sjukehuset.

Starten
Ideen om å reformere hjelpepleiarutdanninga starta i 1996, då kommuneforbundet ville at dette yrkesfaget skulle vere likt dei andre faga. Sidan den gong har det vore jobba mot ei fireårig utdanning, to år på skulebenken og to år i lære.

Både hjelpepleiar- og omsorgsarbeidarfaga forsvinn. I staden må elevane no velje helsefagarbeidar.

Siger
- Dette blir ein siger for både sjukehuset og elevane. Lærlingane skal vere mykje lenger på kvar avdeling, og lærer mykje meir enn om dei er innom nokre veker. På same tid får avdelingane meir att av elevane som blir godt kjende med oppgåvene og pasientane, seier Inga Landsvik som er fagleg leiar for det nye opplæringskontoret i Helse Stavanger.

Varslar ny samhandlingsreform i april

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag presenterte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen korleis han vil arbeide fram ei ny samhandlingsreform for helsetenesta. På pressekonferansen presenterte han også ekspertgruppa som skal hjelpe han å finne løysingar på problema i Helse-Noreg.

– Alle snakkar om desse problema. Lange ventetider, pasientkøar, milliardsprekk i sjukehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressursar til førebygging. Noreg brukar mest i verda på helse, men får ikkje mest helse igjen for kvar krone, seier helse- og omsorgsministeren.

Han har inga tru på at problema i Helse-Noreg kan løysast berre ved å pøse inn nokre fleire helsemilliardar.

- Det er systemet det er noko gale med. Manglande kontakt mellom sjukehus og kommunar er det viktigaste hinderet for å gjere helsetenesta enda betre. Dette skal vi no gjere noko med, seier Bjarne Håkon Hanssen.

Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet. Her kan du også sjå kven som er med i ekspertgruppa til Hanssen.

Ekstraordinær tildeling av forskingsmidlar

Mon, 28 Jun 2010 12:57:51

Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger tildelte 7 nye stipend på sitt møte 16. juni 2010.
Samarbeidsorganet ønskjer god utnytting av forskingsmidlane. Sein oppstart av allereie tildelte stipend og forskingsprosjekt gjer at det blir ein større del unytta midlar enn det var tatt høgde for, og den ekstraordinære tildelinga må sjåast i samanheng med dette. Ved tildelinga av Helse Vests forskingsmidlar for 2010 ble det innstilt 15 personar på venteliste til doktorgradsstipend og 4 på venteliste for postdoktorstipend. Fem doktorgradsstipendiatar og to postdoktorstipendiatar har no fått tildelingsbrev frå Helse Vest.

Kjøp av behandlingstenester for rusmiddelavhengige

Camilla Loddervik — Mon, 28 Jun 2010 15:09:45

Helse Vest RHF har til hensikt å inngå avtaler for kjøp av behandlingstenester for rusmiddelavhengige hos private ideelle organisasjonar. Kontraktane vil vare ut 2014 og har ei årleg ramme på 230 millionar kroner.

Det er eit mål at tenestene skal vere knytt tett opp mot helseføretaka for å sikre gode pasientforløp. Tenestene skal i tillegg vere rusta til å støtte opp om dei tenestene mange rusmiddelavhengige har behov for frå NAV/sosialtenesta, fastlege, barnevern, kriminalomsorg med fleire.

Anskaffinga gjeld kjøp av både polikliniske tenester, ambulante tenester, dagplassar, døgnplassar for avrusing, døgnplassar for stabilisering og utgreiing og plassar i døgnklinikk for behandling av rusmiddelavhengige. Delar av tenestetilbodet skal også vere spesielt retta mot unge under 25 år.

Tenestene skal primært leverast innanfor Hordaland og Rogaland. Anskaffinga følgjer reglane i forskrift om offentlege anskaffingar og er publisert på doffin.no. Tilbydarane vil bli vurderte på kvalitet, pris og tilgjenge. Det vil bli lagt meist vekt på kvalitet.

Frist for å levere tilbod er 6. september 2010 klokka 12.

Helse Vests forskingskonferanse 2010

Tue, 05 Oct 2010 15:02:17

Det regionale samarbeidsorganet og Helse Vest RHF arrangerer sin åttande forskingskonferanse torsdag 14. og fredag 15. oktober 2010. Konferansen blir arrangert på Solstrand Hotel og Bad, Bergen/Os.

Konferansen startar kl 16.00 torsdag ettermiddag og blir avslutta med lunsj fredag.

Program for konferansen

Målgrupper for konferansen er styremedlemmer, leiarar og forskarar, og dei involverte institusjonane er blitt bedne om å sørgje for at invitasjonen når dei aktuelle gruppene.
Det er sett eit øvre tak på tal deltakarar, 80 rom/ca. 100 deltakarar.

Sjukehusdirektør ved Haraldsplass diakonale sykehus koordinerer påmeldingane frå dei private, ideelle organisasjonane som har driftsavtale med Helse Vest, mens leiar av Det regionale samarbeidsorganet for høgskulane, plansjef Hans Stenby, koordinerer påmeldingar frå høgskulane i regionen.

Kostnadene til overnatting og mat blir dekt av Helse Vest RHF. Det blir lagt til grunn at den enkelte institusjon dekkjer reisekostnader for sine deltakarar.

Påmelding skjer via vår konferansearrangør Kongress og Kultur AS. Klikk her for å melde deg på konferansen. Påmeldingsfrist er måndag 20. september 2010.
Spørsmål om påmelding kan rettast til regionalt kompetansesenter for klinisk forsking på forskning@helse-vest.no.

Har du forslag til priskandidatar?

Fri, 03 Sep 2010 10:13:42

Frist for å fremme kandidatar til Helse Vest sin pris til yngre forskar og til den nye innovasjonsprisen, er sett til 15. september.

Helse Vest sine prisar for eineståande forsking og fagleg nybrottsarbeid har sidan 2003 blitt delte ut i forbindelse med Helse Vest sin forskingskonferanse. Nytt av året er "Innovasjonspris". I tillegg er det igjen tid for å dele ut "Pris til yngre forskar".

Helse Vest og Det regionale samarbeidsorganet inviterer leiarar og tilsette ved helseføretak/sjukehus, universitet og høgskular i regionen til å komme med forslag til kandidatar til dei to prisane. Fristen for å melde inn kandidatar er sett til 15. september 2010. Prisane vil bli delte ut i forbindelse med Helse Vest sin forskingskonferanse 14. og 15. oktober 2010.

Grunngitt og kortfatta forslag (maksimalt 2 sider + CV) kan sendast til Det regionale samarbeidsorganet på e-post: forskning@helse-vest.no

Merk e-posten "Forskingsprisen/Innovasjonsprisen 2010".

Forslaga som kjem inn vil bli behandla konfidensielt av ein komité som skal vurdere Pris til yngre forskar og ein som skal vurdere tildeling av Innovasjonspris. Begge komiteane er oppretta av Det regionale samarbeidsorganet. Dersom forslaget byggjer på spesifikke artiklar og omtaler, skal desse vere lagde ved eller på annan måte gjorde tilgjengelege for priskomiteen.

Meir om forskingsprisane

Pris til yngre forskar
- blir delt ut for framifrå vitskapeleg arbeid utført av yngre forskar, ikkje over 35 år på tildelingstidspunktet. Vurderinga skal i første rekke byggje på nyare forskingsbidrag, særleg dei som er publisert eller bedømt det føregåande året, eller som sidan siste utlysing har fått særleg vitskapeleg verdsetjing. Ved tildelinga skal det særleg leggjast vekt på forskarens sjølvstende og evne til nyskaping. Det skal også leggjast vekt på i kva grad dei aktuelle forskingsbidraga står fram som særleg framifrå eller løfterike vurdert på bakgrunn av forskarens alder, forskingsprosjektets karakter og forskingstradisjonane på vedkommande sitt fagområde.

Prisen som blir tildelt yngre forskar består av kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare forsking.

Innovasjonspris
- som er ny av året, blir tildelt ein eller fleire personar som gjennom sitt arbeid har bidrege til utvikling av ein ny eller forbetra vare, teneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjer eit konsept som kan brukast på nytt i helsesektoren. Prisen kan gis både med utgangspunkt i forskingsdrevet og behovsdrevet innovasjon. Utviklinga skal vere gjort synleg gjennom at ide/innovasjonsprosjekt enten er innrapportert og/eller vidareutvikla saman med regionskontoret til Innovasjon Norge, InnoMed, Norges forskningsråd eller eitt av regionens to Technology Transfer Offices (TTO).

Prisen som blir tildelt, består av kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare innovasjonsarbeid.

Sjå også statuttar for forskingsprisane

Kortare ventetid for dei sjukaste

Elisabeth Huse — Wed, 30 Jun 2010 13:54:31

- Ventetida for dei sjukaste pasientane gått ned trass i at den gjennomsnittlege ventetida for behandling ved sjukehusa i Helse Vest har gått litt opp i år, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Ferske tal frå første tertial 2008 viser ei gjennomsnittleg ventetid på 112 dagar, ein auke på sju dagar sidan august 2007. Men for dei sjukaste går ventetida ned.

- Heile denne auken i ventetida skjer blant dei pasientane som er vurderte å kunne vente ei stund på behandling, og som har lågast prioritet. Hos denne gruppa aukar ventetida frå 124 til 139 dagar. Men ser vi på dei høgast prioriterte – og sjukaste, pasientane så er det ein nedgang i ventetida på elleve dagar, frå 88 dagar ved utgangen av august 2007 til 77 dagar ved utgangen av april i år, forklarer Odd Søreide.

Han understrekar at arbeidet med å proritere riktig mellom ulike pasientgrupper på langt nær er i mål og at dette er noko helseføretaka må ha kontinuerleg fokus på, og heile tida arbeide for å betre.

- På dette området kjem vi nok aldri heilt i mål. Og det er viktig å erkjenne at kontinuerleg jobbing er det som må til for å halde ventetidene på eit akseptabelt nivå, seier Odd Søreide.

Statsrådbesøk i Helse Vest

Elisabeth Huse — Wed, 30 Jun 2010 14:02:25

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen kjem på besøk til Helse Vest tysdag 1. juli. Han skal i løpet av dagen innom både Bergen og Stavanger, med besøk i både primær- og spesialisthelsetenesta. Programmet for dagen blir lagt ut så snart det er klart.

Nye medlemmer i det regionale brukarutvalet

Elisabeth Huse — Wed, 30 Jun 2010 14:13:31

Styret i Helse Vest oppnemnte i dag nye medlemmer til det regionale brukarutvalet for ein toårsperiode fram til 2010.

- Det regionale brukarutvalet er eit viktig rådgivande organ for Helse Vest og fungerer som eit samarbeidsforum mellom det regionale helseføretaket og brukarorganisasjonane, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest RHF.

Nokre av kriteria som er lagt til grunn ved samansettinga av utvalet, er at medlemmene skal vere geografisk jamt fordelte i regionen. Ulike pasientgrupper innan både somatikk og psykiatri skal vere representerte på ein slik måte at flest mogleg ulike pasientgrupper er med i brukarutvalet. Dette inkluderer og pasientgrupper som ikkje er i stand til å ivareta sine eigne interesser, for eksempel barn og grupper av eldre.

Eg har tru på at det nye brukarutvalet vil fortsetje det gode og viktige arbeidet som brukarutvalet under leiing av Ingrid Mällberg, har gjort, understrekar Nilsen.

Det er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) som føreslår medlemmer til det regionale brukarutvalet. FFO er representert med seks medlemmer i utvalet, SAFO har to medlemmer som sit i utvalet. I tillegg har Fylkeseldreråda i Helseregion Vest saman foreslått eitt medlem.

Ber om lån til akuttmottaket i Helse Stavanger

Elisabeth Huse — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Under visse føresetnader godkjenner styret i Helse Vest at Helse Stavanger kan innreie tredje etasje i MOBA-bygget (akuttmottak med observasjons- og behandlingsavdeling).

Helse Vest har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om investeringslån, og ein føresetnad for realiseringa av tredje etasje MOBA er at lånet på 100 millionar kroner blir innvilga. Helse Stavanger kan ikkje starte planleggings- og byggeprosessen før lånet er innvilga.

Ein annan føresetnad er at Helse Stavanger sjølv står for kostnadene til finansiering og drift innanfor dei rammene dei er tildelte frå Helse Vest. Helse Stavanger må også ha fullt fokus på dei nødvendige prosessane for å kunne ta ut effektiviseringsgevinstane som ligg som føresetnad for gjennomføringa av prosjektet.

Årsrapporten for 2007

Elisabeth Huse — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Årsrapporten for 2007 er klar. I årsrapporten finn du faktaopplysningar, nøkkeltal, årsmelding og årsrekneskapen for 2007.
Dersom du ønskjer årsrapporten i trykt format, kan du sende ein e-post til helse@helse-vest.no.
Last ned årsrapporten

Utvikling i aktivitet og ventetid ved norske sjukehus 2002 – 2007

Elisabeth Huse — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Aktiviteten i norske sjukehus aukar og fleire pasientar får behandling.
Tal frå Helsedirektoratet omfattar ikkje psykisk helsevern og rusbehandling. Planlagt behandling aukar totalt i perioden like mykje som øyeblikkelig hjelp. Ventetida for planlagt behandling er svakt aukande og talet på pasientar på venteliste går opp, ifølge Helsedirektoratet.

Les meir på Helsedirektoratet sin nettstad

Utlysing av kliniske forskingsstipend

Thu, 01 Jul 2010 10:23:57

Regionalt forskingsnettverk for angstlidingar (Angstnettverket) for Helseregion Vest har som målsetjing å initiere nye forskingsprosjekt om angstlidingar og bidra til auka forskingskompetanse blant klinikarar i helseføretaka. I den forbindelse blir det utlyst eit
klinisk forskingsstipend for hausten 2010.
Om forskingsnettverket
Angstnettverket er eit av tre regionale forskingsnettverk i Helse Vest RHF si satsing for å styrkje klinisk forsking innan psykisk helsevern i regionen. Nettverket består av forskarar og klinikarar frå helseføretak og universitet. For meir informasjon, sjå http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/psykiatrisk-divisjon/forskingsnettverk/Sider/angst.aspx.

Tre månaders stipend
Klinikarar tilsette i psykisk helsevern i regionen kan søkje om 3-månaders stipend til utvikling av PhD-søknad eller ferdigstilling av pågåande prosjekt/publikasjon. Det kan søkjast for alle kliniske prosjekt som omhandlar angstlidingar, både for vaksne/eldre og barn/unge. Rettleiing på arbeidet kan tilbydast frå Angstnettverkets medlemmer ved behov. Klinisk forsking er definert som forsking i nær relasjon til pasientars diagnose, behandling og prognose. Forskingsperioden blir teke ut som fulltidsarbeid og baserer seg på frikjøp frå den kliniske stillinga som vedkommande er i. Dette må vere avklart med arbeidsgivar på førehand. Behandlar vil i stipendperioden få dekt si ordinære faste månadslønn med unntak for vaktlønn/UTA. Helseføretaket, som vil stå som arbeidsgivar også i stipendperioden, fakturerer Innovest AS for lønn inkl. sosiale kostnader. Vi minner om at formalisert forskingsteneste tel for legars spesialistutdanning.

Søknadsprosessen
Stipendet må tas ut i løpet av 2010, med oppstart seinast 1. oktober.Søknadsskjema skal returnerast elektronisk med vedlegg som éin PDF-fil innan 1. september 2010 til stine.hauge@psykp.uib.no. Vurderinga av prosjektsøknadene blir gjorde av Angstnettverkets leiing og eksterne ekspertar og baserer seg på kvalitet, klinisk relevans og moglegheit for gjennomføring. Tildeling vil skje rundt 15. september 2010. Spørsmål kan rettast til forskingskonsulent Stine Hauge på e-post stine.hauge@psykp.uib.no eller telefon 944 22 611.

Styresakene for 4. mars 2009 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 4. mars blir det møte i Helse Vest-styret i Stavanger.
Sakene styret skal behandle finn du via lenkja nedanfor.
Finn styresakene her

25 sjukehusprosjekt får støtte

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF har i eit ekstraordinært styremøte i dag vedteke fordelinga av midla frå regjeringa sin tiltakspakke mot arbeidsløyse. 188 millionar er fordelte på til saman 25 oppgraderings- og vedlikehaldsprosjekt i regionen.

- Alle tiltaka som no er vedtekne er prosjekt som ikkje hadde blitt sett i verk i 2009 om det ikkje hadde vore for tilleggsløyvinga frå staten. I tillegg er dette prosjekt som har høg sysselsettingseffekt, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest RHF.

Geografisk spreiing
Det er gitt følgjande føringar for styret sin prioritering mellom tiltaka:

Høg sysselsettingseffekt
Geografisk spreiing
Rask oppstart
Tiltaka kjem i tillegg til allereie planlagd (budsjettert) aktivitet

Styret i Helse Vest har lagt vekt på å få til ei geografisk spreiing av tiltaka og fordelinga per helseføretak er som følgjer:

Helse Førde: 26 300 000
Helse Bergen: 70 700 000
Helse Fonna: 26 000 000
Helse Stavanger: 58 000 000
Private ideelle: 7 000 000

Blant anna er det løyvd 40 millionar kroner til innreiing av luftsmitteisolat og intensivavdeling ved MOBA i Helse Stavanger (akuttmottak med observasjons- og behandlingsavdeling), 26 millionar kroner til oppgradering av Stord sjukehus, 15 millionar kroner til riving av hudbygget og tilrettelegging av nye areal ved Haukeland, og 11,5 millionar kroner til brannoppgradering av sjukehuset i Lærdal.

Mange gode prosjekt
Totalt melde helseføretaka og dei sju private ideelle institusjonane Helse Vest har avtale med, inn prosjekt med ein samla kostnad på 1,6 milliardar kroner.

Helse Vest har i dialog med helseføretaka gjennomgått og kvalitetssikra prosjekta, før styret i dag tok den endelege avgjerda og enda på 25 prioriterte prosjekt.

Det er også identifisert nokre reserveprosjekt dersom eit prioritert tiltak av ukjend årsak ikkje kan la seg realisere.

Dei aktuelle prosjekta skal leggjast fram for Helse- og omsorgsdepartementet før prosjekta blir sette i verk, og det er understreka at driftsmessige konsekvensar av tiltaka skal dekkjast gjennom den ordinære budsjettildelinga.

For full oversikt over kva tiltak som er prioriterte, sjå denne lenka: (styresak 018/9 B Vedlegg - Prioritert oversikt over tiltak).

(Pressemelding 17. februar 2009)

Trenar seg friske med treningskontakt

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

To entusiastar i Helse Førde slo seg saman og laga eit konsept for å bruke fysisk aktivitet i behandlinga av psykisk sjuke og rusavhengige. Det var i 2002. I dag blir oppskrifta brukt over heile landet. Og det funkar.
- Det er enormt gledeleg at opplegget har blitt så vellykka at vi no blir førespurde om å halde treningskontaktkurs landet over. Ikkje minst er det flott at brukarane får betre livskvalitet og ein betre kvardag, seier treningspedagog Atle Skrede.

Saman med kollega Harald Munkevold tok han eit viktig initiativ ovanfor kommunane i Helse Førde i 2002. Resultatet er at det i dag finst over 300 treningskontaktar i Sogn og Fjordane. Også i Hordaland er ordninga godt etablert.

Teke imot med opne armar
- Vi laga eit solid kurskonsept der vi brukte dyktige fagdolk frå psykiatrisk klinikk i Helse Førde og idrettskretsen i Sogn og Fjordane. Dette ble teke imot med opne armar av kommunane, fortel Atle Skrede.

Opplegget med treningskontaktar er også eit glitrande eksempel på god samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetenesta.

Enkel rekruttering
- Målet vårt er at kommunane skal bruke ordninga, og så skal vi stå for kompetansen Vi kursar treningskontaktane og gir råd til kommunane i forhold til å finne rett treningskontakt til rett person. Vi hjelper også pasientane våre med å søkje kommunen om treningskontakt. Kvar månad har vi dessutan eit rettleiingsmøte for treningskontaktar. Kommunane administrerer opplegget og lønner treningskontaktane, forklarer Atle Skrede.

Han fortel at i motsetnad til støttekontaktar har kommunane ingen problem med å rekruttere treningskontaktar.

Også for andre pasientar
I dag er det primært pasientar innan rus og psykisk helsevern som får tilbod om treningskontakt. Men Helsedirektoratet, som har støtta prosjektet med rundt 1 million kroner, ønskjer å bruke opplegget på alle typar pasientar i framtida.

- Det kan vere folk med diabetes, høgt blodtrykk, overvekt, kols (kronisk obstruktiv lungesjukdom) eller muskel- og skjellettsjukdommar.

Markant nedgang i symptom
Atle Skrede og Harald Munkvold har evaluert behandlingsopplegget. Resultata blei publiserte i Tidsskriftet for den norske legeforening i 2006, og viser ei positiv uvikling for pasientar som brukte treningskontakt i tillegg til at dei fekk behandling ved psykiatrisk klinikk i Helse Førde.

- Vi følgde dei i tre år og vurderte den psykiske helsa deira før og etter at dei deltok på opplegget. Resultata viser ein markant nedgang i angst- og depresjonssymptom. Faktisk var snittet til pasientane etter å ha brukt treningskontakt betre enn for normalbefolkninga, fortel Atle Skrede.

Frå Førde til Bærum
Opplegget som starta i Helse Førde i 2002 er no å finne overalt i landet.

- Mange kommunar og psykiatriske institusjonar har teke kontakt med oss, og driv no etter modell frå Helse Førde. Vi har kursa treningskontaktar så ulike plassar som Bryne, Rjukan, Ålesund, Tromsø, Alta og Bærum.

Aktiv på dagtid
I tillegg til ordninga med treningskontaktar, tilbyr Helse Førde trening gjennom ”Aktiv på dagtid”. Her får personar som er sjukmelde, uføretrygda, i rehabilitering eller på attføring eit tilbod om fellestrening ni gonger i veka.

- Vi brukar naturen, trenar på treningssenter eller i basseng og har ein fast timeplan over eit halvår som eit vanleg treningssenter. Alle som er i målgruppa kan delta, dei betaler 750 kroner året for medlemsskap, fortel Atle Skrede.

Effektivt og billig
Han er glad for at Helse Førde har investert i fysisk aktivitet som behandlingsform, blant anna gjennom treningskontaktopplegget og ”Aktiv på dagtid”.

- Eg kan med handa på hjertet seie at dette har spart psykiatrisk klinikk for mange innleggingar. Dette er effektive og billige tiltak som gir pasientane auka livskvalitet, seier treningspedagogen.

Utlysing av forskingsmidlar 2009

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fristen for å søkje Helse Vest sine forskingsmidlar for 2009 er 15. september i år. Det elektroniske søknadsskjemaet er no tilgjengeleg.
Søkjar må vere tilsett ved, eller ha formell tilknyting til eit helseføretak i regionen eller ved ein helseinstitusjon som har avtale med Helse Vest.

Ved søknader om doktorgradsstipend må enten stipendiaten, hovudrettleiar eller prosjektleiar vere tilsett ved, eller ha formell tilknyting til et helseføretak i regionen eller ved ein helseinstitusjon som har avtale med Helse Vest. Formell tilknyting vil seie at det blir inngått eit forpliktande samarbeid mellom dei som går inn i forskingssamarbeidet.

Informasjon om formål og kriterium, søknadsutforming, søknadskategoriar, søknadsprosess, habilitet, klageåtgang, og så vidare, finn du på Samarbeidsorganet sine nettside.

I sjølve søknadsskjemaet ligg ytterlegare rettleiing om utfylling av skjemaet, inkludert nyttige råd og tips frå vurderingskomiteane.

Kom med forslag til forskingsmidlar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Kvart år tildeler Helse Vest i overkant av 100 millionar til medisinsk og helsefagleg forsking i regionen. Midlane skal sikre forsking og oppbygging av forskingskompetanse i helseføretaka.

- Dei strategiske midlane kan nyttast til å styrkje forskingssvake områder som er viktig for helsetenesta, eller til å heve allereie gode forskingsmiljø for å gjere regionen konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest RHF.

Helse Vest har sidan 2003 sett av om lag 25 prosent av desse midlane til strategiske forskingssatsingar. Dei resterande 75 prosent av midlane blir utlyste i den ordinære søknadsrunden, som har frist 15. september kvart år. Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF og universiteta i regionen vedtek fordelinga av Helse Vest sine forskingsmidlar.

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt føringar for tildelinga av forskingsmidla. Formålet med Helse Vest sine midlar er som følgjer:

medverke til å sikre forskingsaktivitet i helseføretaka, og auke produktiviteten og kvaliteten på forskinga.
skal vere eit insentiv og økonomisk bidrag til å sikre forsking og oppbygging av forskingskompetanse i helseføretaka.

Dei strategiske forskingsmidlane gir rom og fleksibilitet til å sette inn tiltak der det er vurdert som nødvendig eller ønskeleg. Helse Vest sine forskingsmidlar forankrast ved eit eller fleire helseføretak i regionen, eller ved private, ideelle institusjonar som har avtale med Helse Vest.

Jamfør formål og kriterium for Helse Vest sine forskingsmidlar, må og forslagsstillarar til tematiske strategiske forskingssatsingar enten:

vere tilsette ved, eller ha formell tilknyting til eit helseføretak i regionen eller ein helseinstitusjon som har avtale med Helse Vest.

Det er viktig at forskingsmiljøa på Vestlandet kjem saman for å fremje gode forslag. Både helseføretaka, høgskulane og universiteta i regionen er inviterte til å fremje forslag til tema for strategiske satsingar i Helse Vest RHF.

Spørsmål kan rettast til kompetansesenter for klinisk forskning i Helse Vest.

100 nye stillingar til pasientreiser

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

9. februar ble det lyst ut stillingar i Helse Nord, Helse Midt-Noreg og Helse Søraust. Helse Vest lyser ut 20. februar. Til saman skal det tilsettast over 100 nye medarbeidarar til lokale einingar for pasientreiser.
Søknadsfristen er 27. februar i Nord, Midt-Noreg og Søraust. Helse Vest har søknadsfrist 15. mars.

Lokalisering
Stillingane fordelast på 12 lokale einingar for pasientreiser. Hovudoppgåvene er reiseplanlegging, refusjon av pasientreiser og informasjonsoppgåver. Einingane planleggjar at dei tilsette skal ha varierte oppgåver. Dei lokale einingane blir i Moelv, Stavanger, Haugesund, Bergen, Førde, Ålesund, Orkdal, Levanger, Mosjøen, Gravdal, Tromsø og Hammerfest.

Administrerande direktør Marit E. Kobro og driftssjef Per Halvorsen ved Nasjonalt selskap for pasientreiser begynner 1. mars. Vidare rekruttering til selskapet vil da fortsette.

Om pasientreiser
Dei regionale helseføretaka overtek ansvar for reiseplanlegging, refusjon av pasientreiser og informasjonsoppåver frå NAV. Oppgåvene vil bli overført gradvis i perioden frå 1. september 2009 til 31. desember 2009.

Ordninga betyr at brukarane sender inn krav om refusjon. Krava blir mottekne og skanna ved eit nasjonalt kontor og bli saksbehandla ved dei lokale einingane for pasientreiser. Brukarane kan ringje ein bestillingstelefon eller ein servicetelefon ved behov for informasjon eller for hjelp til å planleggje ein reise. Felles nettside med informasjon om ordninga skal vidareutviklast.

(Pressemelding 17. februar 2009)

Forskingskonferanse for sjette gong

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For sjette år på rad, arrangerar det regionale samarbeidsorganet forskingskonferanse. Konferansen holdast på Solstrand Hotell og Bad i Os kommune 30. og 31. oktober 2008.

Målgruppene for konferansen er styremedlemmer, leiarar og forskarar. Dei involverte institusjonane er bedne om å sørgje for at invitasjonen når dei aktuelle gruppene. 80 rom er sett av til arrangementet og det er plass til om lag 100 deltakarar.

Sjukehusdirektør Eivind Hansen ved Haraldsplass Diakonale Sjukehus koordinerer påmeldingane frå dei private, ideelle organisasjonane som har driftsavtale med Helse Vest, mens leiar av Det regionale samarbeidsorganet for høgskulane, plansjef Hans Stenby, koordinerer påmeldingane frå høgskulane i regionen.

Kostnadene til overnatting og mat blir dekkte av Helse Vest RHF. Institusjonane må sjølv dekkje reisekostnadene for sine deltakarar.

Konferansen blir på Solstrand Hotell og Bad i Os kommune. Den startar torsdag kl. 16.00, og blir avslutta med lunsj fredag.

Påmeldingsfristen er 1.oktober 2008. Spørsmål om påmelding kan rettast til regionalt kompetansesenter for klinisk forsking.

Tilviser til ”Raskare tilbake”

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fastlegane har tilvist over 18.000 pasientar til spesialisthelsetenesta sidan ordninga ”Raskare tilbake” starta i fjor.
Til no i år er nærare 10.000 tilvist inn i ordninga ”Raskare tilbake”, som har som mål å få sjukemelde raskare tilbake i jobb. Saman med Arbeids- og velferdsdirektoratet jobbar Sosial- og helsedirektoratet kontinuerleg med å betre informasjonen om ordninga.

I Helse Vest er 2139 personar tilvist til ordninga sidan ho starta i fjor. I siste del av 2007 blei om lag 291 personar i Helse Vest tilvist kvar månad. Til no i år er talet 426 personar i månaden. Det har vore ein auke av tilvisingar på 46 prosent.

I løpet av hausten satsar direktorata på innføring av ny sjukmeldingsblankett. I tillegg skal ein eigen kampanje ha arbeidsgivar og sjukemeldande behandlar som hovudmålgrupper.

Aukande tillit til sjukehusa

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nyleg kom resultatet som viser kva beslutningstakerane på Vestlandet meiner om tilbodet i spesialisthelsetenesta, det regionale føretaket og om helseføretaka.
Med jamne mellomrom spør Helse Vest dei viktigaste målgruppene om kva dei meiner om ulike område innan spesialisthelsetenesta.

Aukande tillit til sjukehusa
- Det er gledeleg å sjå at resultatet er betydeleg betre enn ved førre måling, som var i 2007. Utviklinga har gått i rett retning på alle indikatorar, bortsett frå to. Vi ser dermed ein stigande tillit, både til det regionale føretaket og til helseføretaka, seier Bjørg Sandal, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest.

Dei mest kritiske røystene finn ein i fylkestinga i dei tre fylkeskommunane, mens embetsverket i fylkeskommunane, styra i helseføretaka og i det regionale føretaket og tillitsvalde ga dei mest positive tilbakemeldingane.

Svarprosenten var på 44,8 prosent. Undersøkinga vart gjennomført i november 2008.

Overtek utbetalingar til pasienttransport

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Innan 1. januar 2010 skal dei regionale helseføretaka overta NAV sine oppgåver knytt til pasienttransport.
Prosjektet omhandlar i hovudsak overføring av følgjande oppgåver frå NAV til dei regionale helseføretaka: Tilbakebetaling av pasientane sine reiseutgifter til transport, undersøking og behandling, og reiseplanlegging og informasjon. Overføring av oppgåvene vil skje gradvis for dei ulike helseforetaka frå 1. september 2009, og seinast 1. januar 2010.

Prosjektet er organisert som eit nasjonalt prosjekt. Det er etablert eit delprosjekt for kvar helseregion, eit IKT-prosjekt og eit delprosjekt for etablering av eit nasjonalt selskap. Prosjektet er no i oppstarts- og planleggingsfasen. Denne hausten skal prosjektet sikre ei hensiktsmessig nasjonal og regional organisering.

Det skal også utarbeidast ein heilskapleg plan for kommunikasjon til brukarane, dei tilsette i helseføretaka og til dei NAV-tilsette.

Prosjektleiar for det regionale delprosjektet i Helse Vest er Kåre Peder Nystad. Han deltek og i ei nasjonal ressursgruppe. Økonomi- og finansdirektør Per Karlsen i Helse Vest er regionen sin representant i den nasjonale styringsgruppa saman med konserntillitsvalt Reidun Mattingsdal.

Statsrådbesøk i dag

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen besøker Helse Vest i dag, tysdag 1. juli. Her er programmet for dagen.

Program, statsråd Bjarne Håkon Hanssen, 1. juli 2008:

Bergen:
09.30 Bergen kommune, Løvåsen sykehjem
10.30 Felles Lærings- og meistringssenter
11.00 – 12.15 Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen

Stavanger:
14.20 Rogaland A-senter og Stavanger kommune
15.20 Stavanger Universitetssjukehus, Omvisning, MOBA (mottak, observasjon og behandlingsavdeling)
16.05 Møte med Helse Vest

Telefonstyremøte 17. februar 2009

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 10:49:54

Tysdag 17. februar blir det gjennomført eit telefonstyremøte i Helse Vest. Her skal fordelinga av midla frå regjeringa sin tiltakspakke mot arbeidsløyse vedtakast.

I regjeringa sin proposisjon for å dempe verknadene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi, er det gjort framlegg om ei tilleggsløyving til spesialisthelsetenesta på totalt 1 milliard kroner. Midla er fordelte mellom dei regionale helseføretaka etter Magnussen-utvalet sin fordelingsnøkkel. Det gir ei løyving til Helse Vest på totalt 188 millionar.

Det er slått fast at tilleggsløyvinga skal brukast til oppgradering og vedlikehald av bygningsmassen, og det er styret i det regionale helseføretaket som skal prioritere kva prosjekt som skal tildelast midlar. Dei aktuelle prosjekta skal leggjast fram for Helse- og omsorgsdepartementet før prosjekta blir sette i verk, og det er understreka at driftsmessige konsekvensar av tiltaka skal dekkjast gjennom den ordinære budsjettildelinga.

Det er elles gitt følgjande føringar for styret sin prioritering mellom tiltaka:

Høg sysselsettingseffekt
Geografisk spreiing
Rask oppstart
Tillegg til planlagd (allereie budsjettert) aktivitet

Styremøtet startar klokka 16.00.

Adm. dir og driftssjef tilsett i Nasjonalt selskap

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

5. februar blei Marit E. Kobro tilsett som administrerande direktør, og Per Monstad Halvorsen som driftssjef ved Nasjonalt selskap for Pasientreiser.
Som administrerande direktør vil Kobro få ansvar for å etablere ei ny verksemd og å utvikle denne til ein profesjonell serviceleverandør. Marit E. Kobro har brei erfaring frå offentleg sektor og ulike former for tenesteproduksjon. Ho kjem no frå stillinga som HR-direktør i Helse Sør-Aust RHF, der ho har vore leiar for store prosessar og prosjekt. Kobro har utdanning innan økonomi, IT og organisasjon og leiing.

- Det blir ei spennande utfordring å ha ansvar for å byggje opp denne verksemda og vere med heilt frå starten. No gler eg meg til å få på plass leiargruppa og dei nye medarbeidarane, seier Marit E. Kobro.

Stabil og profesjonell drift
Per M. Halvorsen er tilsett som driftssjef. Han vil ha ansvaret for å sikre stabil og profesjonell drift av dei mange transaksjonstunge oppgåvene selskapet vil få. Halvorsen har fagleg forankring innanfor leiing av planleggings- og logistikkfunksjonar i Borealis og Porsgrund Porselænsfabrikk. Vidare har han god systemkompetanse, og kompetanse innan analyse og businesscontrolling. Per M. Halvorsen har en Bachelor of Business Administration og ulike etterutdanningar.

Administrerande direktør og driftssjef vil vere på plass seinast 1. mars.

Nasjonalt selskap
Dei regionale helseføretaka og Nasjonalt selskap overtek ansvaret for reiseplanlegging, refusjon av pasientreiser og informasjon frå NAV 1.januar 2010. Nasjonalt selskap skal, i samarbeid med dei regionale helseføretaka, stå for raske og korrekte reiseoppgjer. Det skal også ha kompetanse innan tolking og forvalting av regelverk på området.

I november 2008 bestemte regjeringa at det nasjonale kontoret skulle lokaliserast til Skien. Selskapet vil ha anslagsvis 60 – 70 medarbeidarar, og vil ha kontor på Nenset i Skien.

Nyheitsarkiv 2006

Thu, 29 Jul 2010 12:08:08

Utval skal foreslå rett fordeling av midlar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Eit utval som skal vurdere korleis sjukehusmidlane skal fordelast mellom dei fem regionale helseføretaka, blei oppnevnt i statsråd i dag. Utvalet skal foreslå eit system for rett fordeling som tek hensyn til geografi, befolkning, nye oppgåver og teknologisk utvikling.
Professor Jon Magnussen frå Trondheim skal leie utvalet. Viseadministrerande direktør Anne Sissel Faugstad i Helse Bergen og viseadministrerande direktør Helse Bryne i Helse Vest RHF representerer Helseregion Vest i utvalet.

Les meir i pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet

Stiller krav til kompetanse

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det må skje ei satsing på undervisning og stillast krav til kompetanse og kvalitet i sjukehusa. Det kom fram i ein rapport om behandlinga av dei hardast skadde i Noreg.
Rapporten ”Traumesystem i Noreg. Forslag til organisering av behandling av alvorleg skadde pasientar” er utført på oppdrag frå dei regionale helseføretaka og Helse- og omsorgsdepartementet. Ei faggruppe beståande av leiande ekspertar innanfor skadebehandlinga i Noreg har sett på kvaliteten på den samla behandlinga frå skadestad til og med rehabiliteringa.

Rapporten skal ut på høyring tidleg i januar.

Resultat fem år etter sjukehusreforma

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

No er det snart fem år sidan sjukehusreforma der Helse Vest og dei andre helseføretaka blei oppretta. Når det skjedde, var dette den største reforma i det offentlege Noreg.
Målet var mellom anna å redusere ventetidene, styrkje pasientrettane og få slutt på at pasientar må liggje på korridor i sjukehusa. Oppsummeringa etter fem år viser at Helse Vest er godt i gang og kan vise til gode resultat på mange område. Men framleis er det store utfordringar å arbeide vidare med.

Her er dei viktigaste satsingsområda og resultata så langt:

Ventetid – nedgang på over 64 prosent
Då sjukehusreforma blei sett ut i livet i 2002, var ventetida for planlagt behandling i gjennomsnitt 218 dagar. I november 2006 var ventetida 78 dagar. Dette er ein reduksjon på over 64 prosent sidan 2002.

Sjukehusa har gjort ein betydeleg jobb for å redusere ventetidene. Blant anna har dei rydda i ventelistene og betra dei interne rutinane for ventelisteføring. I tillegg behandla sjukehusa i 2006 fleire pasientar enn nokon gong tidlegare. Kapasiteten ved Helse Vest sine eigne sjukehus blir dermed utnytta langt betre i dag enn for få år sidan.

Alle pasientar som skal inn til planlagt undersøking eller behandling ved sjukehus i Noreg har rett til å velje sjukehus sjølve. Det betyr at pasientar kan velje seg til kortare ventetid ved andre sjukehus. På den måten blir fleire pasientar behandla raskare. Ordninga med fritt sjukehusval blei oppretta i 2003. Tenesta er gratis og informasjon om ventetidene ved norske sjukehus er tilgjengeleg via 800 41 004 og nettsidene www.frittsykehusvalg.no

Korridorpasientar – framleis ei utfordring
At pasientar må liggje på korridor er uverdig både for pasientane og dei pårørande. Dette representerer også eit problem for tryggleiken til pasientane og arbeidsmiljøet for dei tilsette. Korridor skal berre unntaksvis, og ikkje som ein del av den ordinære drifta, nyttast som pasientrom.

Talet på korridorpasientar i helseføretaka i Helse Vest har vore eit problem og då særleg i Helse Stavanger innan somatikk, og i Helse Bergen og Helse Stavanger innan psykisk helsevern.

Ved utgangen av august 2006 utgjorde nær 10 prosent av totale sengedøgn i Helse Stavanger korridorpasientar. Dei andre føretaka i regionen har ein langt lågare prosentdel korridorpasientar, mellom 1 og 3 prosent.

Helse Førde og Helse Fonna innfrir fullt ut målet om at helseføretaka som hovudregel ikkje skal ha korridorpasientar når det gjeld tal frå psykisk helsevern.

Korridorpasientar har vore eit fokusområde for Helse Vest. Utviklinga er likevel ikkje tilfredsstillande. Føretaka må arbeide vidare for å nå målet om at sjukehusa som hovudregel ikkje skal bruke korridor som pasientrom.

Psykisk helsevern – vekst i aktivitet og effektivitet
Psykisk helsevern er saman med rusfeltet og habilitering/rehabilitering det høgast prioriterte satsingsområdet for Helse Vest. I perioden 2001 til 2006 har midlane til psykisk helsevern auka prosentvis meir enn for somatikken. Resultatet er at stadig fleire får eit behandlingstilbod.

Utbygginga av barne- og ungdomspsykiatrien har no førsteprioritet for Helse Vest. Feltet er i positiv utvikling gjennom at fleire får hjelp og kvaliteten på tilbodet er betra. For eksempel fekk dobbelt så mange barn og unge hjelp i 2004 i forhold til 1998. Auken frå 2003 til 2004 var på heile 21 prosent. Likevel har Helse Vest-regionen relativt låg dekningsgrad blant barn og unge, og det nasjonale målet om 5 prosent dekning innan 2008 er krevjande. Det er behov for auka ressursar i barne- og ungdomspsykiatrien dei kommande åra samtidig som produktiviteten må ytterlegare opp.

Utbygginga av DPS-a (distriktpsykiatriske senter) har òg vore ei prioritert oppgåve for Helse Vest. Det er etablert 17 DPS og ein komplett DPS-struktur er på plass. Det betyr at alle innbyggjarane er geografisk knytte opp mot eitt av desse. Ei målsetting er å styrkje og effektivisere det polikliniske tilbodet i DPS-a. Med aukande vekt på polikliniske tenester og dagbehandling skal ein oppnå betre tilgjengelegheit, kortare ventetid og auka produktivitet i poliklinikkane. Også her er det i Helse Vest ein positiv trend der ein kan sjå at den polikliniske aktiviteten har auka for kvart år sidan 2002.

For å vidareutvikle og styrkje kvaliteten på tenestene innan psykisk helsevern har Helse Vest innført målingar på bestemte kvalitetsindikatorar og jamlege spørjeundersøkingar der pasientane seier si meining om behandlingstilbodet. Helse Vest var først ute av helseregionane med denne typen omfattande spørjeundersøkingar blant pasientar. Tilbakemeldingane tyder på at pasientane i hovudsak er nøgde med tilbodet sjølv om pasientar innan psykisk helsevern totalt sett er mindre nøgde enn pasientar i somatikken.

For 2006 og 2007 blei 10 millionar i forskingsmidlar øyremerkte psykisk helsevern.

Rusbehandling - 40 prosent meir pengar etter tre år
Helse Vest overtok ved inngangen av 2004 ansvaret for tverrfagleg spesialisert rusbehandling frå fylkeskommunane gjennom den såkalla Rusreforma. Hensikta var blant anna å gi rusavhengige eit meir heilskapleg helsetilbod gjennom å gi dei pasientstatus med dei rettane det medførte. Med ansvaret fekk Helse Vest 233 millionar kroner. For 2007 er det budsjettert med 327 millionar kroner innan denne delen av spesialisthelsetenesta. Det tilseier ein auke på 40 prosent på tre år.

Sidan Helse Vest overtok ansvaret for rusbehandling har også talet på behandlingsplassar auka slik at det no er til saman har 180 døgnbehandlingsplassar, 15 oppfølgingsplassar etter behandling (dagplassar) og 41 avrusingsplassar i regionen. Etter å ha overteke ansvaret for rusbehandling, har Helse Vest særleg teke mål av seg å få til ei betre utnytting av behandlingskapasiteten, å styrkje den helsefaglege kompetansen innan feltet og å sikre gode vurderingar og ei riktig prioritering av pasientane. For å kunne sikre prioriterte pasientar eit behandlingstilbod, har Helse Vest også sidan januar 2004 kjøpt gjesteplassar til sine pasientar, hovudsakleg i dei andre helseregionane for nærare 170 millionar kroner.

Rehabilitering og habilitering – ei stor utfordring
Helse Vest har 27 rehabiliteringsplassar i opptreningsinstitusjonar per 100 000 innbyggjarar. Det tilsvarande talet i Helse Aust er 71. No viser det seg at skeivfordelinga mellom helseregionane når det gjeld rehabilitering, blir oppretthalden også i 2007; Helse Vest får tildelt 7 prosent av dei samla nasjonale løyvingane til rehabiliteringsinstitusjonane, men har om lag 20 prosent av innbyggjarane.

På grunn av skeivfordelinga løyvde Helse Vest 12 millionar kroner ekstra for 2006 til opptrenings- og rehabiliteringstenester for å gi pasientane på Vestlandet eit betre tilbod innan rehabilitering. Tilbodet blei utvida med 18 plassar i dei private institusjonane frå 2006, og budsjettet for kjøp av opptreningsplassar i dei private institusjonane auka då med 20 prosent, noko som gav eit vesentleg styrka tilbod i regionen. Tilbodet i dei private opptreningsinstitusjonane er eit supplement til det breie og spesialiserte tilbodet som finst i helseføretaka.

Talet på pasientar med langvarige sjukdommar og kroniske tilstandar aukar. Dermed aukar behovet for tenester innanfor rehabilitering, habilitering og læring og meistring. Med det som bakteppe, vedtok styret i Helse Vest i desember 2006 ein langsiktig regional plan for fagfeltet. Her blir det understreka at pasientar med kroniske sjukdommar skal prioriterast høgt. Det skal også etablerast eit regionalt kompetansesenter som skal sørgje for at rehabiliteringspasientar i regionen får eit godt og likeverdig tilbod. Senteret er eit ledd i ei langsiktig satsing på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet, og skal mellom anna drive forsking, utvikling, undervisning og nettverksbygging med deling av kunnskap til heile regionen. Den regionale koordinerande eininga som blir lagt til senteret skal gi pasientane betre oversikt over tilbodet.

Alle helseføretaka i Helse Vest vil no få i oppdrag å utarbeide gode pasientforløp for å sikre flyt i behandlinga for kronisk sjuke pasientar. Det skal og setjast eit større fokus på læring og meistring.

Det er likevel ei kjensgjerning at den manglande omfordelinga av midlane nasjonalt, er ei utfordring i forhold til realiseringa av forslaga i planane for vidareutvikling av feltet.

Brukarmedverknad - sentralt i utviklinga av tenestene
Brukarmedverknad er sentralt i utviklinga av gode helsetenester. Sidan reformstart i 2002 er det etablert brukarutval i alle helseføretaka i Helse Vest. Hensikta med utvala er å sikre at pasientane kjem til orde i saker som påverkar helsetenestene, samtidig som helseføretaka får uvurderlege innspel frå brukarane av tenestene. Det regionale brukarutvalet er pasientane sitt rådgivande organ ovanfor Helse Vest RHF. Utvalet uttaler seg i saker som vedkjem pasientane, og kan også på eige initiativ spele saker inn for Helse Vest. Det regionale brukarutvalet deltek også i viktig prosjektarbeid. Dei lokale brukarutvala samarbeider på liknande måtar med sine helseføretak.

Sidan 2002 har Helse Vest støtta om lag 140 frivillige brukarorganisasjonar med til saman 27 millionar kroner. Helse Vest yter økonomisk støtte til desse organisasjonane fordi dei driv eit viktig støtte- og informasjonsarbeid, både overfor medlemmene sine og innbyggjarane i regionen.

Forsking – formidabel vekst i aktiviteten
For å stimulere og koordinere forskingsaktiviteten i regionen, blei Samarbeidsorganet mellom Helse Vest og Universitetet i Bergen etablert etter sjukehusreforma i 2002. I 2004 kom også Universitetet i Stavanger med. Samarbeidsorganet har fordelt over 300 millionar kroner sidan 2002, og satsinga på forsking i regionen har gitt gode resultat. Forskingsaktiviteten i Helse Vest har auka med heile 40 prosent, Helse Vest er blitt den nest største forskingsregionen i landet og den regionen som hadde størst aktivitetsvekst frå 2005 til 2006. For 2007 fekk Samarbeidsorganet rekordmange søknader om forskingsmidlar.

I regi av Samarbeidsorganet blir det også arrangert ein årleg forskingskonferanse med utdeling av prisar for framragande forsking til dei beste forskingsprosjekta. Forskingskonferansen er blitt ein viktig arena for samarbeid og nettverksbygging mellom forskarar og leiinga i helseføretaka.

Det er Helse Bergen som står for størstedelen av forskinga i Helse Vest-regionen. Etter Rikshospitalet, er Helse Bergen det helseføretaket som forskar mest i landet.

Kreft – storsatsing nødvendig

Med eldrebølgja og endra røykje- og kosthaldsvanar kjem talet på krefttilfelle til å eksplodere i åra framover. Faktisk vil 25 prosent fleire få kreft fram mot 2020. På bakgrunn av dette vedtok styret i Helse Vest i mars 2005 ein regional kreftplan som skal vere utgangspunktet for den vidare utviklinga av tilbodet til kreftpasientar i regionen. Her blir det understreka at det er behov for å styrkje tilbodet til kreftpasientar i regionen kraftig.
Kapasiteten for diagnostikk og behandling må utvidast i alle helseføretaka.
Kvaliteten på behandlinga må betrast gjennom standardisering og felles retningslinjer. Det blir også understreka at det er avgjerande å få til ei oppgåvedeling mellom sjukehusa som sikrar pasientane behandling av høg kvalitet. Behandlinga av sjeldnare kreftformer må samlast på eitt eller få sjukehus i regionen, slik at behandlarane får nok trening og kompetanse i inngrepa.
Det føregår mykje spennande forsking på behandling og diagnostikk av kreft, men også forsking og utvikling på dette feltet må styrkjast for å fremje kvalitet og effektivitet i behandlinga.

Tilbodet om smertelindrande behandling for dei med ein livstrugande kreftsjukdom, må styrkjast i alle helseføretaka i vest. Auken i omfanget av kreft kjem til å påverke kostnadene til kreftomsorga kraftig.

Eit reknestykke viser at kostnadene i Helseregion Vest kjem til å auke vesentleg fram til 2020. Også prosjektet Helse2020, som ser på utviklinga av spesialisthelsetenesta, har kreftaspektet godt innarbeidd i sine planar for å gjere spesialisthelsetenesta best mogleg skikka til å møte utfordringane på lang sikt.

Helse Vest først ute med tilbod til sjukleg overvektige
Helse Vest var det første regionale helseføretaket som hausten 2004 formaliserte eit behandlingsprosjekt med fokus på livsstil for sjukleg overvektige. Helse Vest inngjekk då ei avtale med Ebeltoft Kurcenter i Danmark om behandling av ekstremt overvektige. Avtala var ein del av eit pilotprosjekt som gjekk ut året 2005. Tilbodet er framleis å rekne som utprøvande behandling.

Behandlinga dreier seg om å endre livsstil, med fokus på sunn mat, mosjon og mental trening. I 2006 fekk om lag 100 pasientar tilbod om livsstilsbehandling ved Hauglandssenteret i Fjaler i Sogn og Fjordane. 60 pasientar med sjukleg overvekt blei operert i Helse Førde. Kapasiteten vil truleg auke i 2007.

Epikrisetid – nærare målet
Ein epikrise inneheld opplysningane om utgreiing og behandling av ein pasient, inkludert avtaler om vidare opplegg. Epikrisen blir sendt frå sjukehuset til den som har tilvist pasienten, slik at han kan gi pasienten riktig oppfølging.

Det er eit nasjonalt krav at 80 prosent av epikrisane skal vere sende ut innan sju dagar etter at pasienten er skriven ut frå sjukehus. Samla ligg Helse Vest framleis eit stykke unna den nasjonale målsettinga på 80 prosent, men det har vore ei positiv utvikling i epikrisetida i 2006 både innan somatikk og psykisk helsevern. Dette gjeld for alle helseføretaka.

Ser vi tilbake til 2002 var det svært låge tal på epikriseutsending. Helse Fonna var verst stilt med berre 10 prosent utsende epikrisar innan sju dagar. Ved utgangen av oktober 2006 var talet 66 prosent. Dette viser ei solid forbetring sjølv om målet på 80 ikkje er nådd.

Ved utgangen av oktober 2006 kan helseføretaka vise til ei epikrisetid på mellom 66 (Helse Fonna) og 69 (Helse Førde) prosent i somatikken. Innan psykisk helsevern ligg prosentdel utsende epikrisar på mellom 70 og 73 prosent.

Arbeidet med å redusere epikrisetida er framleis ei prioritert oppgåve.

Økonomi – effektiviseringar for nær 1,4 milliardar
Når Helse Vest blei oppretta i 2002 fekk det regionale føretaket med seg eit økonomisk underskot på om lag 500 millionar kroner. For å kvitte seg med dette, blei det sett i verk ei rekkje effektiviseringstiltak som både gjekk på organiseringa og strukturen i helseføretaka og andre område som innkjøp. I ettertid har Helse Vest fått ytterlegare omstillingsutfordringar knytt opp mot overtakinga av nye oppgåver for eksempel innanfor rusområdet, rehabilitering/habilitering og psykiatri. Også overtakinga av all sjuketransport, endring i refusjonstakstar innan laboratorium og røntgen samt endring i avskrivingar har gitt ytterlegare økonomiske utfordringar. Helse Vest har også sidan reforma hatt stor vekst i aktiviteten som ikkje har blitt finansiert fullt ut.

Samla sett har Helse Vest frå oppstarten i 2002 effektivisert verksemda med for nær 1,4 milliardar kroner.

Innkjøp – millioninnsparingar på samarbeid
Helse Vest har sidan 2002 arbeidd strategisk i regionen for å få til samordning og standardisering innan innkjøpsområdet. I 2003 blei det etablert ein regional innkjøpsmodell. Det at ein som ein stor aktør får betre prisar enn om ein er mange små, er noko av tanken som ligg bak samordninga. Sidan 2003, viser estimerte tal at helseregionen har spart om lag 205 millionar kroner på innkjøpssamarbeid og inngåing av felles kontraktar. I tillegg kjem innsparingar som resultat av at nye it-system som effektiviserer drifta er innført, og at ein har fått meir effektive måtar å jobbe på. Dette er også endringar som vil gi framtidige gevinstar.

Eit regionalt e-handelsprosjekt som blei starta opp våren 2006, skal sikre at 90 prosent av alle innkjøp skjer elektronisk. Det er forventa at dette vil gi innsparingar mellom anna knytt til auka lojalitet tileksisterande rammeavtaler. e-handelsprosjektet vil også gi enklare og sikrare kjøp for helseføretaka.

Sjukefråver halvert gjennom målretta arbeid
I 2002 var det samla sjukefråveret i Helse Vest nær 12 prosent. Ved utgangen av 2006 er det nede i rundt 6 prosent. Den kraftige nedgangen i sjukefråveret har altså skjedd trass i alle utfordringane og alle omstillingane som har vore i reformarbeidet. Dermed er det eit ytterleg potensiale for redusert sjukefråver gjennom godt og målretta arbeid. Målet er at sjukefråveret i regionen ikkje skal overstige 4,5 prosent ved utgangen av 2007.

Sjukefråveret i helseregionen varierer sterkt frå klinikk til klinikk og avdeling til avdeling. Variasjonane skuldast at dei tilsette ved dei ulike avdelingane og klinikkane arbeider på svært forskjellige måtar, og dermed må tilnærma seg utfordringane med å få ned sjukefråveret forskjellig.

Samtidig blir metodane som er brukt på dei avdelingane og klinikkane med best resultat jobba vidare med, slik at dei også kan brukast andre stader.

Eksempel på gode resultat frå føretaka:
KLYP sin arbeidsmiljøpris gjekk i 2004 til Helse Bergen. Dei reinhaldstilsette ved Kvinneklinikken har hatt stor nedgang i sjukefråveret og dei har inspirert andre til å tenke nytt når det gjeld å få ned sjukefråveret. Helse Bergen har og sett i gang prosjektet ”Eit løfte er eit løfte” – der 160 konsulentar skal gi tilsette i Helse Bergen opplæring i korleis dei kan unngå belastningsskader.

Det beste resultatet så langt er nådd i skrivetenesta ved Akuttklinikken i Helse Fonna. I løpet av halvanna år er sjukefråveret redusert frå 22 prosent til 3,3 prosent.

Intensivavdelinga i Helse Stavanger blir vist til nasjonalt som eksempel på godt leiarskap for å auke trivsel og redusere sjukefråveret. Her har sjukefråveret gått frå over 9 prosent i 2005 til å komme ned i 3,2 prosent i mai 2006.

Kreftklinikken i Helse Førde har hatt ein nedgang i sjukefråvær frå 18 prosent i 2005 til rundt 5 prosent i 2006.

Satsinga på å betre arbeidsmiljøet i sjukehusa er stor, både nasjonalt og regionalt. I samband med Arbeidstilsynet sin God Vakt-kampanje er det blitt gjennomført nærare 900 tilsyn ved norske sjukehus. Gjennom tilsynet sine samtalar med arbeidstakarar, verneombod, tillitsvalde og leiarar har helseføretaka fått ein betre oversikt over arbeidsmiljøutfordringane.

Arbeidstilsynet understreka i samband med ei samling i oktober 2006 der konserntillitsvalde, føretakstillitsvalde og hovudverneomboda deltok, at Helse Vest har starta viktige og omfattande prosessar som er svært positivt og viktig for å oppnå felles mål om eit bedre arbeidsmiljø i sjukehusa.

Leiarprogram - satsing på god leiing i sjukehusa
Alle helseføretaka har gjennomført lokale leiarprogram. I tillegg er det gjennomført eit felles nasjonalt toppleiarprogram med deltakarar frå alle helseføretaka i regionen. Dette nasjonale toppleiarprogrammet er prioritert av helseføretaka og er ei viktig brikke i satsinga på å utvikle profesjonell leiing i sjukehusa.

Resultata og tilbakemeldingane er svært gode frå føretaka og deltakarane. Dette programmet utgjer ein viktig forskjell for dei som har delteke, og kjem til å fortsette i 2007. Frå 2007 vil det og blir gjennomført regionale leiarprogram, med om lag 30 deltakarar i løpet av året.

IKT – gode system gir god samordning
Tilrettelegging av gode rutinar og system innan IKT-området er ein av dei viktigaste føresetnadene for å lukkast med arbeidet i spesialisthelsetenesta. Både nasjonalt og regionalt er det mange viktige initiativ og prosessar i gang for å standardisere og gjere kvardagen enklare for pasientar og tilsette ved sjukehusa.

1. november 2004 blei dei fem IT-avdelingane i regionen samorganisert til ei felles eining for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Helse Vest IKT AS. Føretaket blei danna for å sikre god leveranse og samordning av felles oppgåver. Føretaket leverer og utviklar IT-tenester til alle helseføretaka i regionen.

Det er og etablert ein felles standardisert tenesteavtale som regulerer leveransane mellom Helse Vest IKT og helseføretaka inkludert måling og rapportering av tenestenivå.

Det er skaffa fleire fellessystem i perioden som sikrar optimal drift og meir effektiv ressursbruk. Dette gjeld innan både økonomi og finans, kliniske system og innan sak/arkiv.

Utvikling av eit heilskapleg styringsinformasjonssystem som er felles for heile føretaksgruppa er eitt eksempel på system som skal gi lettare tilgang til relevant, oppdatert, påliteleg og standardisert informasjon.

For tida er Helse Vest i ferd med å ta i bruk nye løysingar innan mellom anna e-handel, teleradiologi og pasienttransport. Det er og gjort avtalar om anskaffing av felles løysingar og felles system for store område som løn/personal og kompetanse- og ressursstyring. Dette skal implementerast i løpet av 2007.

Nytt nummer av magasinet Helse i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fleire menn får kreft, det er fødselsboom på Vestlandet og professor vann pris for pionérforsking på hjernefunksjonar ved psykiske lidingar. Dette er nokre av sakene du kan lese meir om i årets siste utgåve av Helse Vest sitt magasin Helse i vest.
Du kan abonnere gratis på magasinet ved å sende oss navnet og adressa di til info@helse-vest.no.

Ventetidene ytterlegare ned i november

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ventetidene i Helse Vest går ytterlegare ned. Ser ein alle sjukehusa i regionen under eitt var den gjennomsnittlege ventetida for planlagt behandling på 78 dagar ved utgangen av november.
- Dei korte ventetidene vi ser i Helseregion Vest er ei viktig påminning om den gode utviklinga når vi no skal oppsummere fem år med helseregionar, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal.

Kortare ventetetid var ein av grunnane til at helsereforma blei gjennomført. Pasientane skulle få raskare behandling ved sjukehusa.

Gjennomsnittleg ventetid for planlagt behandling ved sjukehusa i Helse Vest var ved utgangen av november 78 dagar mot 82 dagar i oktober. Målt mot same periode i fjor er det ein nedgang frå 80 dagar, og ein nedgang frå heile 215 då sjukehusreforma blei innført i 2002.

Dei offentleg eigde sjukehusa har no ei vesentleg kortare ventetid enn dei aktørane som har avtale med Helse Vest. Samla sett har aktørane med avtale ei gjennomsnittleg ventetid på 100 dagar.

Behandlar fleire pasientar
Sjukehusa i Helse Vest behandlar langt fleire pasientar enn tidlegare, og Helse Vest har redusert innkjøpa av tilleggstenester frå private aktørar. Kapasiteten på Helse Vest sine eigne sjukehus blir utnytta langt betre i dag enn for få år sidan.

- Kortare ventetider tyder på at sjukehusa våre gjer ein god jobb til beste for pasientane, seier Sandal.

God behandling raskare
Alle pasientar som skal inn til planlagt undersøking eller behandling ved sjukehus i Noreg har rett til å velje sjukehus sjølv.

Det betyr at pasientar kan velje seg til kortare ventetid ved andre sjukehus. På den måten blir fleire pasientar behandla raskare.

Informasjonstelefonen for fritt sjukehusval 800 41 004 er gratis og har meir informasjon om ventetidene ved norske sjukehus.

Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som ventar på behandling i Helse Vest, alle fagområde november 2006:
<>

Helse
Fonna
Helse
Bergen          Helse
Stavanger    Helse
Førde             Avtale med
Helse Vest    Helse Vest
totalt

70

  82

  73

63

100

78

Mandat for nevroevaluering vedteke

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Eit einstemmig styre i Helse Vest har i dag vedteke mandatet for gruppa med nordiske ekspertar som skal gjennomføre ei fagleg evaluering av det nevrokirurgisk tilbodet i Helseregion Vest.
Ekspertutvalet skal levere sin rapport så snart som råd, og seinast innan 1. mai 2007. I mandatet står det mellom anna at ein skal sjå på organiseringa av den nevrokirurgiske verksemda i Helse Vest og gjere ei vurdering av samarbeidsavtala mellom Helse Bergen og Helse Stavanger.

Utvalet skal også beskrive medisinsk-fagleg og teknologisk utvikling innan fagområdet, grenseflater og avgrensing opp mot andre fagområde og framtidig behov for personell og utstyr. Gruppa skal også vurdere om det er fagleg grunnlag for å dele opp verksemda for elektive (planlagde) kraniotomiar mellom dei to nevrokirurgiske avdelingane i Bergen og Stavanger.

HER ER HEILE MANDATET SLIK DET BLEI VEDTEKE:
Fagleg vurdering av nevrokirurgisk verksemd i Helse Vest 2006 - 2007

Bakgrunn:
Styret i Helse Vest RHF har i sak 96/06 vedteke at det skal gjerast ei evaluering av det nevrokirurgiske tilbodet i regionen. Evalueringa skal gjerast av internasjonale ekspertar.

Nevrokirurgi i Helse Vest RHF
Nevrokirurgi er i Helse Vest RHF organisert som ein høgspesialisert funksjon, jf styresak 105/05. Regionen har eit befolkningsgrunnlag på ca. 950 000 innbyggjarar. Hovudfunksjonen med ei fullverdig nevrokirurgisk avdeling er lagt til Haukeland Universitetssjukehus, Helse Bergen HF.

Styret i Helse Vest RHF har i tillegg vedteke at det skal vere eit akutt nevrokirurgisk tilbod i Stavanger samt ein del elektiv kirurgi, jf. samarbeidsavtala inngått mellom Helse Bergen og Helse Stavanger (sjå under).

Samarbeidsavtala (av 24.08.05) regulerer oppgåvefordelinga og systemansvaret mellom dei to nevrokirurgiske einingane. Samarbeidsavtala legg opp til ei tett integrering av avdelingane. Styret har i sak 96/06 vedteke at avtala mellom Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF om nevrokirurgi vert vidareført. Dette er stadfesta i føretaksmøte 1. desember 2006.

Mandat:

Formålet med vurderinga er å sikre eit godt og likeverdig nevrokirurgisk tilbod til befolkninga på Vestlandet samla, med utgangspunkt i beskrivinga av nevrokirurgien (sjå ovanfor).
Det skal gjerast ein fagleg gjennomgang av den nevrokirurgiske verksemda i Helse Vest, og organiseringa av denne på HF-nivå.
Det skal gjerast ei brei vurdering av samarbeidsavtala som grunnlag for oppgåvefordeling mellom føretaka.
Utvalet skal beskrive medisinsk fagleg og teknologisk utvikling av det nevrokirurgiske fagområdet, grenseflater og avgrensing til andre fagområde, inklusive støttefunksjonar og framtidig personell- og utstyrsbehov.
Det skal gjerast ei vurdering av om det er fagleg grunnlag for å dele opp verksemda for elektive craniotomiar mellom dei to avdelingane i Bergen og Stavanger.
Framlagte forslag til alternativ oppgåvedeling skal vurderast, jf. styresak D 06/107.

Helse Vest RHF koordinerer arbeidet. Evalueringa skal vere ferdigstilt så snart som mogeleg, seinast innan 01.05.07.

Utvalet:
Professor Lennart Person, Uppsala, Sverige
Sjefslege/docent Simo Valtonen, Åbo, Finland
Ledende overlæge, dr. med. Jannick Brennum, Glostrup, Danmark
Verksamhetschef Jan Hillman, Universitetssjukhuset i Linköping, Sverige

Pasientar med kroniske lidingar skal prioriterast

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pasientar med kroniske sjukdommar skal prioriterast høgt i Helse Vest sin langsiktige rehabiliteringsplan som blei vedteken av styret i Helse Vest i dag. Eit regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering er blant tiltaka som skal sørgje for at rehabiliteringspasientar i regionen får eit godt og likeverdig tilbod.
Alle helseføretaka i Helse Vest vil no få i oppdrag å utarbeide gode pasientforløp for å sikre flyt i behandlinga for kronisk sjuke pasientar. Det skal og setjast eit større fokus på læring og meistring.

- Vår region ser store utfordringar innan habilitering og rehabilitering, mellom anna på grunn av ei økonomisk skeivfordeling mellom regionane. Trass i dette, vil vi med denne planen understreke at vi skal arbeide konstruktivt og saman med pasientane for å få eit heilskapleg regionalt tilbod til pasientane, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Regionalt kompetansesenter
Det skal mellom anna etablerast eit regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, inkludert ei regional koordinerande eining. Helse Vest ønskjer òg at alle helseføretaka etablerer eigne koordinerande einingar som kan bidra til å gi pasientane betre oversikt over tilbodet.

Det regionale kompetansesenteret er eit ledd i ei langsiktig satsing på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Vesentlege oppgåver for senteret vil mellom anna vere å drive forsking, utvikling, undervisning og nettverksbygging med deling av kunnskap til heile regionen. Den regionale eininga som blir lagt til senteret skal gi pasientane betre oversikt over tilbodet.

- Aktørane må samhandle
Habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet har som mål å hjelpe pasienten i eigen innsats til betre funksjon og meistring, med fokus på dei moglegheitene pasienten har trass i funksjonsnedsettinga si.

Spesialisthelsetenesta skal sørgje for habilitering og rehabilitering som krev spesialisert kompetanse, og i tillegg gi råd og rettleiing og samarbeide med kommunane og andre aktørar.

- Det er mange ulike aktørar som yter rehabiliterings- og habiliteringstenester, både innanfor og utanfor spesialisthelsetenesta. Dette kan gi uklare ansvarsforhold og fare for at pasientgrupper fell mellom fleire stolar. Vi må arbeide for at koordineringa av og oversikten over tenestene skal blir betre. Koordinerande einingar som fokuserer på samhandling, kommunikasjon og heilskap lokalt og regionalt, vil auke kvaliteten på tenestene, seier Nilsen.

Føretaksmøte i Helse Bergen og Helse Stavanger

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I morgon, fredag 1. desember, vil Helse Vest halde føretaksmøte med Helse Bergen og Helse Stavanger. Saka på dagsorden i føretaksmøta er "Samarbeid mellom Helse Stavanger HF og Helse Bergen HF om nevrokirurgisk tilbod i Helse Vest".
Føretaksmøtet er det høgaste beslutningsorganet i helseføretaka (tilsvarande generalforsamling). Her handhevar Helse Vest si eigarrolle ovanfor dotterføretaka.

Styret samla om vidare retning i arbeidet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Eit samla styre i Helse Vest er einige i ei formulering som skal innarbeidast i forslaget til mandat for den faglege utgreiinga som skal gjennomførast.
Det blei klart på det ekstraordinære styremøtet i Helse Vest i dag. Einaste punkt på dagsorden var nevrokirurgisaka. Saka har skapt mykje debatt i media og stort engasjement i befolkninga i Stavanger-området. Og mange hadde møtt fram på styremøtet.

Nevrokirurgisaka i korte trekk:

Styret i Helse Vest har slått fast at det skal vere to nevrokirurgiske avdelingar i regionen – som den einaste helseregionen i landet. Denne todelinga føreset ei tett integrering av dei to fagmiljøa. Det er med andre ord ikkje snakk om å leggje ned den nevrokirurgiske avdelinga ved SUS.
At dei to fagmiljøa samarbeider er ein føresetnad innanfor eit så høgspesialisert felt for å få eit sterkt fagmiljø og for å kunne sikre ei akuttbemanning, også ved sjukdom eller ferieavvikling blant nevrokirurgane.
Styret i Helse Vest vedtok i fjor å styrkje avdelinga i Helse Stavanger med ei ekstra stilling.
Nevrokirurgisk avdeling ved SUS er no fullt bemanna og akuttberedskapen er sikra fram til byrjinga av februar med eitt unntak. Per i dag er det ei helg som ikkje er dekt inn i januar, men Helse Vest jobbar målretta med å skaffe folk. Det betyr at det elles er full beredskap 24 timar i døgnet, sju dagar i veka. Parallelt blir det arbeidd med å skaffe permanent bemanning til avdelinga.
HUS og SUS er einige om det meste når det gjeld arbeidsdelinga innan nevrokirurgi, men det er strid om eit tjuetals planlagde hjernesvulstoperasjonar. Når dei ikkje klarte å bli einige ba Helse Vest i 2005 om råd frå ein ekstern nevrokirurg. Han tilrådde at alle operasjonane av denne typen hjernesvulstar skulle gjerast i Bergen siden det er så få av dei og klar samanheng mellom volum og kvalitet. (Altså at legane må gjere ei viss mengde hjernesvulstoperasjonar i året for å halde kompetansen sin oppe.)
Styret bede ei gruppe nordiske nevrokirurgar om ei ny fagleg vurdering av dette. Denne vil kome om cirka seks månader. Basert på den vil styret behandle saka på nytt.

Helse Vest inngår kontraktar innan personalområdet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har intensjon om å inngå avtale med to leverandørar av verktøy innan lønn, HR (human resources), kompetanseutvikling, rekruttering og ressursstyring. Det skjer som ledd i eit regionomspennande organisasjonsutviklingsprosjekt i Helse Vest.
Avtalene har vore lyst ut på anbod, og det kom inn tilbod frå totalt sju leverandørar. Helse Vest har no til hensikt å inngå avtale med GAT-Soft innan ressursstyring og ErgoGroup innan lønn, personal, kompetanseutvikling og rekruttering. WebCruiter er ErgoGroup sin underleverandør på rekruttering. Det er ti dagars klagefrist på tildelinga, og etter planen vil kontrakt bli signert tidleg i desember.

- Dette er eit viktig skritt på vegen mot innføringa av meir effektive, heilskaplege arbeidsprosessar i helseføretaka våre, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest.

Ho opplyser at eitt av føretaka startar innføringa allereie på nyåret. Deretter følgjer dei andre føretaka hakk i hæl.

Om MOT-prosjektet
Organisasjonsutviklingsprosjektet MOT (Medarbeidar – Organisasjon – Teknologi) blei blant anna etablert på bakgrunn av medarbeidarundersøkinga gjennomført i 2003 for helseføretaka i Helse Vest. Undersøkinga viste at medarbeidarane meinte arbeidsprosessane, samt teknologien som støtta desse, kunne forbetrast vesentleg. Spesielt gjaldt dette såkalla støtteprosessar i føretaka. Medarbeidarane gav samtidig uttrykk for vilje til å vere med og bidra til ei effektivisering av prosessane.

- Skal gi ein betre arbeidsdag
- Eit overordna mål med prosjektet er å få bukt med hindringar i kvardagen og i systema vi bruker, slik at vi får ein god og effektiv arbeidsflyt. Det er mogleg å gjere prosessane betre, samtidig som ein aukar kvaliteten i informasjonen både til leiinga og medarbeidarar. I tillegg skal vi sikre ein lik og heilskapleg arbeidsmetode og rapportering på tvers av føretaka i Helse Vest-regionen. Målet er at medarbeidarane skal oppleve arbeidsdagen som jamnare og meir stabil, rett og slett ein betre arbeidsdag, seier Hilde Christiansen.

Ho understrekar kor viktig det er å drive kompetanseutvikling for å sikre at ein har riktig kompetanse i forhold til behovet i organisasjonen i dag, og for å møte framtidas utfordringar.

- Fokus på kompetanseutvikling vil også bidra til å gjere helseføretaka til meir attraktive arbeidsstader, seier Hilde Christiansen.

MOT-prosjektet er delt inn i fire delprosjekt: 1) lønn; 2) personal, rekruttering og kompetanseutvikling 3) bemanningsplan, ressursstyring og arbeidsplan og 4) helse, miljø og sikkerheit (HMS).

Overlege på plass ved nevrokirurgisk på SUS

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Frå i morgon vil ein erfaren nevrokirurg frå Haukeland Universitetssjukehus (HUS) vere på plass som overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Nestleiar ved den nevrokirurgiske avdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS), Morten Lund-Johansen (47), har sagt ja til å jobbe som overlege i Stavanger dei månadane det kan ta å få ei permanent løysing på plass.

Morten Lund-Johansen har også sagt seg villig til å gå inn i stillinga som avdelingsoverlege når Roald Baardsen har avslutta si oppseiingstid og sluttar i jobben.

Det er Helse Stavanger som tilset i stillingane ved nevrokirurgisk avdeling i Stavanger.

- Eg skal gjere det eg kan for å sikre innbyggjarane i Sør-Rogaland eit fagleg godt og trygt nevrokirurgisk tilbod, seier Morten Lund-Johansen.

Han ber no om arbeidsro for seg sjølv og for nevrokirurgisk avdeling ved SUS.

Jobbar intenst med løysingar
Lund-Johansen skal inn i ein turnus der han jobbar fire dagar + to vakter ei veke, og tre dagar + ei vakt den andre veka. Han skal ikkje jobbe helgevakter. Dette tilsvarer ei full stilling.

- Dette er ei god løysing som gir rom og ro til å arbeide mot ei permanent løysing. No er det berre nokre helgevakter vi ikkje har dekt inn, men vi jobbar intenst med å få det også på plass parallelt med den langsiktige løysinga, seier Haldor Slettebø, klinikkleiar på nevroklinikken ved HUS.

Han legg til at to av dei svenske nevrokirurgane som dekkjer 1/3 stilling vil arbeide til litt ut i februar samt at nevrokirurgen som har 2/3 stilling vil arbeide fram til 31. mars i 2007.

I morgon reiser Slettebø og Lund-Johansen til Stavanger for å ha møte med fagmiljøet der.

Løysing for pasientar med baklofen-pumper

Måndag kjem ein nevrolog til Stavanger for å fylle på baklofen-pumpene til fem pasientar. Nevrologen vil då også lære opp personell ved SUS til å gjere dette, slik at det og er andre avdelingar enn nevrokirurgisk som kan gjere dette.

Pasientane skal vere sikra eit godt tilbod lokalt også i framtida.

Inntekter og resultatkrav 2007 for helseføretaka

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest vedtok i dag inntektsrammene og førebels resultatkrav for helseføretaka i 2007. Føretaka får ein auke i inntektene sine på i gjennomsnitt 4,7 prosent frå 2006 til 2007.
Med utgangspunkt i dei økonomiske rammene og førebels resultatkrav vil helseføretaka vedta sine budsjett for 2007 i løpet av november. I desember skal Helse Vest vedta konsernbudsjettet for heile helseføretaksgruppa.

Inntektene til helseføretaka i vest for 2007 fordeler seg slik:

Inntektsfordeling 2007	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde
Samla inntektsramme	2 897 946	1 644 038	4 974 690	1 382 360
Vekst i prosent frå 2006 til 2007	3,9 %	4,6%	5,0 %	5,8 %

For 2007 har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) endra det økonomiske målet for regionane. Tidlegare er det operert med eit resultat justert for pensjonsutgifter og meiravskrivingar. No skal helseregionane målast fullt ut etter rekneskapslova. Dette resultatet skal vise null i 2010. For 2007 er dette resultatet stipulert til - 280 millionar kroner for Helse Vest. HOD vil fastsetje resultatet endeleg for 2007 i styringsdokumentet for 2007 som blir oversendt Helse Vest i januar.

Dei førebelse resultatkrava for 2007 blir som følgjer:

Tal i heile millionar kroner	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde	Totalt
Resultatkrav 2007	- 51	- 38	- 153	- 38	- 280

Nevrokirurgisksamarbeidsavtale vidareført – ny fagleg gjennomgang

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Samarbeidsavtala mellom Helse Bergen og Helse Stavanger om nevrokirurgi skal vidareførast, og utanlandske ekspertar skal gjennomføre ein ekstern fagleg gjennomgang av arbeidsdelinga. Det vedtok styret i Helse Vest i dag med seks mot fire stemmer.
Saka om nevrokirurgi har skapt mykje debatt i media og stort engasjement i befolkninga i Stavanger-området. Det var omfattande diskusjonar også i styremøtet, og saka blei grundig belyst. Styremedlemmene fordelte seg på tre ulike forslag til vedtak. Fleirtalet støtta administrasjonen sitt vedtak med nokre tillegg.

Viktig med ekstern vurdering
Styreleiar Oddvard Nilsen understrekar kor viktig det er at ei ny brei fagleg vurdering av funksjonsdelinga innan nevrokirurgi i Helse Vest blir gjort av eksterne ekspertar.

- Dette er ei sak som botnar i fagleg ueinigheit mellom to føretak som skal samarbeide. Vi vel difor å trekkje inn internasjonal ekspertise for å få ei nøytral vurdering av dette området.

Krev tett fagleg samarbeid
Styreleiaren understrekar også at det ikkje har vore snakk om å leggje ned den nevrokirurgiske avdelinga ved Stavanger Universitetssjukehus, eller svekkje akuttberedskapen, slik det har blitt framstilt i media.

Den gjeldande samarbeidsavtala mellom Helse Stavanger og Helse Bergen legg stor vekt på at kvalitetskrava til pasientbehandlinga skal tilfredsstillast, og krev eit tett fagleg samarbeid mellom dei to fagmiljøa. Dei skal ha felles faglege retningslinjer, prosedyrar, rutinar for kvalitetssikring og evaluering av behandlingsresultat.

Samarbeidsavtala er tidlegare godkjent av styret i Helse Vest og signert av toppleiinga i Helse Stavanger og Helse Bergen.

Her er i hovudtrekk vedtaket som blei fatta med seks mot fire stemmer:
Avtala mellom Helse Bergen og Helse Stavanger om nevrokirurgi blir vidareført. Helse Vest vil ha ei særleg tett oppfølging av etterlevinga av avtala i begge helseføretaka.

Helse Bergen intensiverer arbeidet med å etablere ei permanent bemanning innan nevrokirurgi i Stavanger i samsvar med gjeldande samarbeidsavtale. Helse Stavanger må bidra i dette arbeidet. Styret i Helse Vest ber om å bli halde løypande orientert om utviklinga fram til ein ny fagleg gjennomgang er gjort og lagt fram for styret.

Det skal gjennomførast ei ny brei fagleg vurdering av ei internasjonal gruppe ekspertar om arbeidsdelinga innan nevrokirurgi i Helse Vest.

Administrerande direktør utarbeider forslag til mandat for evalueringa som blir godkjent av styret i Helse Vest.

Styret ber om ei ny behandlinga av saka etter dette.

Pris til MR-forsking på psykiske lidingar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

fMRI-gruppa i Bergen ved professor Kenneth Hugdahl fekk i går kveld prisen for framragande forsking og nybrottsarbeid for sin bruk av funksjonell MRI for å finne samanhengar mellom hjernefunksjonar og psykiske lidingar.
Prisutdelinga skjedde under Den regionale forskingskonferansen som fann stad på Solstrand utanfor Bergen.

Funksjonell MRI (fMRI) er ein avansert, non-invasiv biletteknikk som blir brukt for å avfotografere hjernens funksjon. Dette gjer det mogleg å sjå inn i ein levande og normalt fungerande hjerne nærast risikofritt. (MRI står for Magnetic Resonance Imaging.)

- Dette er overveldande, rett og slett heftig, sa Kenneth Hugdahl då han fekk prisen. Han takka kollegaene sine og kona som overtalte han til å seie ja til professorstillinga i Bergen for vel 20 år sidan. Prisen på 100 000 kroner og eit kunstverk blei overrekt av nestleiar Kari Oftedal Lima i Helse Vest-styret.

- Leiande innan funksjonell MRI
”Gruppen har på en imponerende måte bidratt til banebrytende informasjon om psykiatriske tilstander ved å ta i bruk basalfaglige, teknologisk avanserte metoder. Plagene er mange og kunnskapsbehovet stort innen dette feltet, og gruppen har løftet det faglige nivået i Helse Vest gjennom systematisk og fokusert forskning på psykiske lidelser og på barn med språkrelaterte problemer ved bruk av avansert billeddannende teknologi (funksjonell MRI) til fremstilling av hjernens strukturer”, heiter det i innstillinga frå Tildelingskomiteen.

Her blir også tverrfaglegheita i fagmiljøet understreka: ”Gruppen er et ledende forsknings- og kompetansesenter i Norden innen funksjonell MRI og har bred tverrfaglig samhandling med en rekke sterke forskningsmiljøer både i Norge og internasjonalt. Utover dette har gruppens leder initiert etableringen av en bedrift med 15 ansatte".

Har fordelt 300 millionar
Det er samarbeidsorganet mellom Helse Vest og universiteta på Vestlandet som arrangerer forskingskonferansen og deler ut forskingsprisen. Målet er å stimulere til auka forskingsaktivitet i regionen. Det er fjerde året forskingskonferansen blir arrangert.

Satsinga på forsking i regionen har gitt resultat. Forskingsaktiviteten i Helse Vest har auka med 40 prosent, og samarbeidsorganet har fordelt over 300 millionar kroner sidan 2002.

Veksten gjer at Helse Vest får auka løyvingar til forsking. I forslaget til statsbudsjett for 2007 som nyleg blei lagt fram, får Helse Vest 85,9 millionar kroner øyremerka forsking. I fjor var talet 81,1 millionar kroner.

Ventetidene i Helse Vest gjekk ned i september

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ventetidene i Helse Vest har gått ned den siste månaden, både innan psykisk helsevern og innan somatikk. Dette viser at sjølv om tala går litt opp i sommarmånadene, går dei ned igjen når hausten startar.

Ventetida i Helse Vest har gått ned frå 89 dagar i august til 85 dagar i september. I september i fjor var ventetida 93 dagar.

- Ventetidene vil naturleg nok variere etter tid på året. Sjukehusa skal gjennomføre ferieavvikling og ein del pasientar ønskjer ikkje å bli opererte i sommarmånadene. Det er vanleg at ventetidene går noko opp om sommaren. Som venta ser vi no ein reduksjon i september månad, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Kortare ventetid i år
Innan somatikk gjekk ventetida ned frå 87 dagar i august til 84 dagar i september. Også innan psykisk helsevern gjekk ventetida ned, frå 111 dagar i august til 105 dagar i september. Ventetida i Helse Vest er gjennomsnittleg 8 dagar kortare i september 2006 enn i september 2005.

- Vi må heller ikkje gløyme at då helsereforma blei innført i 2002 var ventetida på 215 dagar, seier Sandal. Ho minner og om at dei pasientane med rett til nødvendig helsehjelp skal prioriterast. Det betyr at dei med mindre alvorlige lidingar må vente noko lenger.

Utnyttar eigen kapasitet betre
Enkelte har hevda at det er ein samanheng mellom auka ventetider i august og at Helse Vest i år kjøper færre tenester frå private kommersielle sjukehus enn i 2005.

- Så langt Helse Vest kan sjå er ikkje kjøp av færre private tenester grunnen til at ventetidene gjekk noko opp i sommar. Helse Vest sitt mål er tvert om å halde ventetidene låge og samstundes få meir helse for kvar krone. Derfor må vi utnytte eigen kapasitet så langt det let seg gjere. Dei offentlege sjukehusa i regionen har aldri behandla fleire pasientar enn dei gjer no. For å korte ned på ventetida innan fagområde der ventetida er lengst, kjøper vi her tenester frå private utøvarar, seier Sandal.

Brot på lov om offentlege innkjøp i Helse Førde

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Revisor konkluderer med at det har skjedd brot på lov om offentlege innkjøp, etiske retningslinjer og interne retningslinjer med omsyn til handtering av medisinsk-teknisk utstyr i samband med innkjøp til ortopediklinikken ved Lærdal sjukehus i Helse Førde.
- Vi har vidaresendt revisjonsrapporten til Helse Førde saman med eit brev der vi ber føretaket om å gå gjennom og sikre sine rutinar og system for handtering av innkjøp, slik at dette skjer i tråd med lov og regelverk i framtida, seier administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest.

Forskingsaspektet ikkje vurdert
Revisor har vurdert om innkjøp og bruk av utstyr er i tråd med lover og regelverk. Oppdraget har ikkje omfatta vurderinga av medisinsk-faglege problemstillingar, og om reglar for forskings- og utviklingsverksemd er etterlevd. Det skal Helsetilsynet i Sogn og Fjordane granske.

Herlof Nilssen understrekar at ein difor ikkje vil ha eit heilskapleg bilete av alle sider av saka før rapporten frå Helsetilsynet føreligg. Det skjer truleg om eit par veker.

Funn i rapporten
I revisjonsrapporten blir det konstatert at det var brot på lov og forskrift om offentlege innkjøp å ta imot det computerbaserte navigasjonsutstyret vederlagsfritt frå leverandøren.

Likeeins er det brot på lov og forskrift om offentlege innkjøp, etiske retningslinjer og god forretningskikk når det gjeld leveranse av protesar, implantat og anna forbruksmateriell.

Ortopediklinikken i Lærdal har unntak frå produktgruppe 5 Kneprotesar i den regionale rammeavtala innan ortopedi. Innkjøp av kneprotesar som ortopediklinikken har gjort frå andre leverandørar enn dei som er omfatta av rammeavtalen med Helse Vest, representerer såleis ikkje eit brot på rammeavtalen, men er eit brot på lov og forskrift om offentlege innkjøp.

Revisor er også kritisk til at Helse Førde ikkje har klart å utnytte informasjon frå leverandørar med rammeavtale med Helse Vest, til å fange opp avvik frå avtalene og brot på lov og forskrift om offentlege innkjøp.

Revisor stiller i tillegg spørsmål ved om praktiseringa av fullmakter i Helse Førde har fungert som føresett.

Deloitte har stått for revisjonen
Revisjonen er gjennomført av revisorar frå selskapet Deloitte på oppdrag frå Helse Vest. Deloitte har rammeavtale med Helse Vest innan internrevisjon.

Revisjonsrapporten er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse Vest-styret opprettheld samarbeidsavtala

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest ønskjer eit solid fagleg grunnlag før dei fattar vedtak i saka som omhandlar samarbeid mellom Helse Bergen og Helse Stavanger innan nevrokirurgi. I mellomtida blir det sett inn krefter på å få samarbeidsavtala mellom dei to helseføretaka til å fungere.

Saka om nevrokirurgi i Helse Vest var lagt fram til orientering på styremøtet i Helse Vest i dag. Fleirtalet av styret gjekk inn for å behandle saka i neste styremøte, for å få ei grundig fagleg innføring i saka. Diskusjonane i styret dreidde seg om korleis ein skal sikre akutt-tilbodet innan nevrokirurgi i Helse Stavanger og sikre rekruttering av nevrokirurgar.

- Dette er eit så komplisert fagområde at vi treng eit godt grunnlag før vi kan gjere vedtak som kan påverke innhaldet i den eksisterande samarbeidsavtala mellom dei to helseføretaka. Vi har difor bede om å få utgreidd saka på eit breiare grunnlag før vi behandlar saka i styret, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

Han er fornøgd med at bemanningssituasjonen ved nevrokirurgisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) no ser ut til å finne ei løysing. Ei ordning er på plass der nevrokirurgar frå Universitetssykehuset Nord-Norge skal dekkje inn den tredje nevrokirurgstillinga ved SUS, i tillegg til at nevrokirurgar frå Helse Bergen også vil arbeide ved SUS.

- Det gjenstår i dag berre eit fåtal vakter som ikkje er dekte inn før årsskiftet. Vi føreset at det er vilje hos begge partar til å få dei siste bitane på plass, og til å finne gode og praktiske løysingar for pasientane, seier Oddvard Nilsen.

Han understrekar at det aldri har vore snakk om å leggje ned den nevrokirurgiske avdelinga ved SUS slik det har blitt framstilt i media.

Den gjeldande samarbeidsavtala legg stor vekt på at kvalitetskrava til pasientbehandlinga skal tilfredsstillast, og krev eit tett fagleg samarbeid mellom dei to fagmiljøa. Dei skal ha felles faglege retningslinjer, prosedyrar, rutinar for kvalitetssikring og evaluering av behandlingsresultat. Det er den nevrokirurgiske avdelinga i Helse Bergen som skal sikre at desse blir oppfylte. Det blir no arbeidd intensivt med løysingar på kort og på lang sikt.

Samarbeidsavtala er tidlegare godkjent av styret i Helse Vest og signert av toppleiinga i Helse Stavanger og Helse Bergen.

- Tilbodet til barn og unge skal bli betre

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tilbodet til barn og unge innan psykisk helsevern har vore eit satsingsområde for Helse Vest i fleire år. – No vil vi fokusere endå meir på denne gruppa, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008, blei det sett fleire mål for utviklinga av tenestetilbodet til barn og unge.

Tilbodet er styrka
Det blei føresett ein auke i talet på døgnplassar til ungdom, talet på dagplassar for barn og unge, talet på fagpersonar til poliklinisk verksemd og produktiviteten i poliklinikkane. I 1998 fekk berre 1,4 prosent av barn og unge under 18 år i regionen eit tilbod. No får 3,2 prosent eit tilbod innan psykisk helsevern.

- Det har vore ei solid styrking av tilbodet, ein kraftig auke i talet på stillingar og fleire barn og unge får tilbod om hjelp. I tillegg er det utvikla eit desentralt tilbod med nærleik til brukarane, seier Nilsen.

For 2006 har det vore ein auke i opptrappingsmidlar på 62 millionar kroner til psykisk helsevern i regionen. Det er brukt 8 prosent meir innan dette fagområdet i år i forhold til i 2005.

Skal nå målet om 5 prosent dekning
Trass i satsinga er utfordringane framleis store. Tilbodet er betre og dekningsgraden er auka, men samtidig er det blitt fleire tilvisingar og lengre ventetid for barn og unge som treng psykiatrisk hjelp.

Innan dei neste to åra er målsettinga at minimum 5 prosent av barne- og ungdomsbefolkninga i regionen skal ha eit tilbod innan psykisk helsevern i spesialisthelsetenesta.

- Vi skal følgje utviklinga innan tilbodet til barn og unge nøye framover og vi kjem ikkje til å vike på målet om 5 prosent dekningsgrad, seier styreleiaren.

Helse Vest inngår private kirurgiavtaler

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har no avslutta klagebehandlinga og vil inngå private kirurgiavtaler innan det siste av i alt ni fagområde som har vore del av ein anbodskonkurranse tidlegare i år.
Helse Vest vil no avslutte anbodsrunden med å skrive kontrakt med spesialistar innan fagområdet øyre-nase-hals.

Ventetida meir enn halvert
- Sjukehusa i regionen behandlar fleire pasientar enn nokon gong med det resultat at ventetida er meir enn halvert dei siste åra. Difor har vi, i tråd med Soria Moria-erklæringa, valt å redusere omfanget av dei tenestene vi kjøper frå private aktørar. Men for at pasientane skal få redusert ventetida innan fagfelt der det har vore lang ventetid ved dei offentlege sjukehusa, vel Helse Vest å kjøpe enkelte tenester frå private spesialistar og sjukehus, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Dermed kan fastlegen tilvise pasientar til private aktørar som Helse Vest inngår avtaler med på lik linje med offentlege sjukehus. For pasientane betyr det at dei innan utvalde fagområde kan bli opererte privat mot å betale ordinær eigendel.

Private aktørar eit supplement
- Hovudtyngda av operasjonane innan dei aktuelle fagområda blir gjennomførte ved offentlege sjukehus. Dei private aktørane skal vere eit supplement for at vi til ei kvar tid skal kunne gi pasientane våre eit best mogleg tilbod og støtte opp om retten til fritt sjukehusval, understrekar Sandal.

Tilbodskonkurransen for inngåing av nye avtaler mellom Helse Vest og private aktørar innan kirurgiske tenester blei gjennomført i slutten av april og har sidan vore i ein fase med klagebehandling.

No vil Helse Vest inngå kontraktar med følgjande øyre-nase-hals-spesialistar:
Michael Strand, Haugesund; Tor W. Søderstrøm, Bergen; Øyvind Jensen, Bergen; Kyrre Bjørn Larsen, Stavanger; Kallgraf og Nordahl, Bergen.

16. oktober er siste frist for å klage på endringar i tildelinga. Helse Vest har til hensikt å inngå kontrakt med dei valde leverandørane så snart det er mogleg.

Her er tidlegare inngåtte avtaler:
Helse Vest har som del av same anbodsrunde tidlegare inngått avtaler med følgjande leverandørar av private kirurgitenester:

Auge:
Aleris Helse AS, Bergen

Generell kirurgi:
Colosseum Klinikken Stavanger

Urologi:
Arve Gustavsen, Haugesund

Ryggkirurgi:
Vestnorsk Ortopedisk Sykehus, Bergen

Tårevegskirurgi:
Aleris Omnia Medisinske senter AS avd. Bergen

Ortopedi:
Bergen Kirurgiske Sykehus

Ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi:
Bergen Kirurgiske Sykehus

Positivt med tidlegare utjamning av skeivfordelinga

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Positivt med tidlegare utjamning av skeivfordelinga.

Helse Vest er også nøgd med at det blir gjennomført ei ny vurdering av den økonomiske fordelinga mellom regionane der også rehabilitering blir teke med.

Den høge aktiviteten ved sjukehusa i 2006 skal vidareførast i 2007. Det betyr at like mange pasientar skal få behandling kommande år. For å halde aktiviteten høg, føreset det ei ytterlegare effektivisering av drifta sidan aktiviteten i 2006 blei høgare enn det budsjettet til Helse Vest tok høgde for.

Helse Vest får også rundt 200 millionar i kompensasjon for auka pensjonsutgifter.

Opptrappinga innan psykiatrien vil utgjere cirka 68 millionar for Helse Vest i 2007. Statsbudsjettet legg også opp til ei styrking av rusfeltet både i kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

Helse Vest vil også få dekt ein større del av avskrivingskostnadene frå 2008 og fram mot 2010. Dette vil styrke evna til å gjennomføre investeringsprosjekt i regionen.

Innkjøp ved Ortopediklinikken i Lærdal

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Leiinga i Helse Vest er orientert om at det ved Ortopediklinikken ved Lærdal sjukehus blir brukt utstyr og materiell som er kjøpt inn utanom dei etablerte innkjøpsavtalene. Forholdet kan dermed vere brot på lov om offentlege innkjøp.
Helse Vest ønskjer å få oversikt over situasjonen knytt til bruk av utstyr samt innkjøp av protesar, sement og anna ortopedisk materiell ved Lærdal sjukehus. Revisor vil derfor så snart det er praktisk mogleg gå gjennom forholda for å avklare realitetane i saka. Helse Vest sender også saka over til Helsetilsynet i Sogn og Fjordane.

Pasientar som ventar på behandling ved Ortopediklinikken i Lærdal, blir ivaretekne av Helse Førde.

Helse Vest har orientert Helse- og omsorgsdepartementet om situasjonen.

Fastlegane mest fornøgde med kompetansen ved DPS-a

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Norske fastlegar er mest nøgde med kompetansen ved dei distriktspsykiatriske sentra (DPS). Dei er mindre nøgde med samarbeid og støtte og rettleiing frå DPS-a. Helse Vest er best av regionane på epikrisar: Å vere raske med å gi fastlegane dei opplysningane dei treng for å følgje opp pasientane sine.
Det er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har gjennomført undersøkinga på oppdrag frå Sosial- og helsedirektoratet. Frå januar til mars i år sa 2415 norske fastlegar si meining om det lokale DPS-et. Det gir ein svarprosent på 65.

Helse Vest best på kommunikasjon
- Det er viktig og nyttig å få fastlegane si vurdering av tenestene DPS-a yter i og med at dei er ein av våre viktigaste samarbeidspartnarar. Eg er glad for at Helse Vest er best av alle helseregionane på epikrisar (pasientopplysningar om eit sjukdomsforhold). Det betyr at vi scorar høgast på kommunikasjon og samarbeid med fastlegane innan dette feltet. Vi ser likevel at det er rom for betring på fleire område, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Han legg til at resultata frå undersøkinga skal brukast i det interne utviklingsarbeidet ved DPS-a.

Vanskeleg rekruttering

Dei nasjonale resultata viser at fastlegane generelt er kritiske til DPS-a. Gjennomsnittsscore på hovudområda i undersøkinga strekkjer seg frå 30 til 55 på ein skala frå 0 til 100 der 100 er best.

Fastlegane gir best tilbakemelding på DPS-et sin kompetanse til utgreiing og behandling av pasientar med psykiske lidingar, mens dei gir dårlegast tilbakemelding på samarbeid, støtte og rettleiing frå DPS-et. Kvaliteten på epikrisar frå DPS-a, samt akuttberedskapen ved DPS-a blir vurdert som noko betre, det same gjeld fastlegane si vurdering av bemanningssituasjonen ved DPS-a. Dei gir likevel uttrykk for manglande legedekning ved ein del DPS.

- Rekruttering av psykiatrar til psykisk helsevern er ei utfordring vi er klar over og som vi arbeider med, seier fagdirektøren i Helse Vest.

Fastlegane meir kritiske enn pasientane
Liknande spørjeundersøkingar gjennomført tidlegare har tradisjonelt retta seg mot pasientar. Eit trekk ved desse og andre pasienterfaringsundersøkingar er at dei gir positive resultat på tvers av pasientgrupper og medisinske spesialitetar. Resultata frå denne undersøkinga viser at fastlegane er gjennomgåande meir kritiske enn pasientar.

Her er hovudresultata:

Spørjeundersøkinga har bestått av 16 spørsmål fordelt på fem hovudområde.

Hovudområdet ”Kompetanse” omhandlar i kva grad legane opplever at DPS-a har god kompetanse til å utgreie og behandle pasientar med psykiske lidingar, om dei får gode faglege råd frå DPS-a, om pasientane har fått nødvendig hjelp og om dei opplever at fagpersonane ved DPS-a samarbeider godt om utgreiing og behandling av pasientane. Dette området kjem best ut i undersøkinga med 55 poeng.

”Akuttområdet” tek for seg om legane oppnår kontakt med rette vedkommande og om DPS-et

gir nødvendig hjelp i akuttsituasjonar.

Under hovudområdet ”Epikrisar” har fastlegane vurdert kvaliteten på epikrisane dei får frå DPS-et, kor raskt dei blir motteke og om dei inneheld klare planar for oppfølging av pasientane.

Området ”Bemanning” går på om fastlegane opplever at DPS-et får tilsett fagpersonar i viktige stillingar, om det er god legedekning og stabilitet i stillingane.

Hovudområdet ”Rettleiing” handlar om i kva grad fastlegane samarbeider med og får nødvendig rettleiing og støtte i pasientbehandlinga si frå DPS-et. Dette hovudområdet får 30 poeng og kjem dårlegast ut i undersøkinga.

Det er ikkje veldig stor variasjon i resultata mellom helseregionane, men likevel nokre vesentlege forskjellar (sjå figur 2). Helse Midt-Noreg kjem vesentleg betre ut enn landsgjennomsnittet på områda bemanning, rettleiing og kompetanse. Helse Vest er vesentleg betre enn dei andre regionane på området epikrisar, mens Helse Aust og Helse Sør er vesentleg dårlegare på området rettleiing. Helse Nord kjem vesentleg dårlegare ut enn dei andre regionane på alle hovudområda med unntak av området rettleiing.

På området epikrisar er forskjellen mellom helseregionane størst, der ti poeng skil dårlegaste (Helse Nord, 45) og beste (Helse Vest, 55) gjennomsnittsscore.

Kva er eit DPS?

DPS er fagleg sjølvstendige einingar med ansvar for ein vesentleg del av allmennpsykiatriske tenester innan eit geografisk opptaksområde. DPS har poliklinikk, dagtilbod og døgntilbod under ei felles fagleg leiing.
DPS-a høyrer inn under spesialisthelsetenesta og er tiltenkt ei sentral rolle innan denne, men har funksjonar som krev nært samarbeid med kommunane og primærhelsetenesta.
Dei distriktspsykiatriske sentra har blitt bygde opp som ein del av desentraliseringa av det psykiske helsevernet. Det har vore ein viktig del av Opptrappingsplanen for psykisk helse å få bygd ut eit system av DPS på landsbasis.
Fastlegane styrer tilvisingar til DPS-a, og har difor ei sentral rolle som portopnar for å sikre forsvarleg vurdering og vidare behandling av pasientar. Fastlegen er også ein viktig instans med omsyn til oppfølging, utskriving eller avslutting av tilbodet i spesialisthelsetenesta.

God vekst for forsking i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest auka forskingsproduksjonen sin i 2005. Regionen er den nest største forskingsregionen i landet. - Forsking er ein svært viktig del av det arbeidet Helse Vest skal gjere for innbyggjarane i regionen. For at vi skal yte best mogleg helsetenester no og i framtida, er det viktig at forskingsmiljøa på Vestlandet blir gitt gode vilkår for utvikling og vekst, seier fagdirektør i Odd Søreide i Helse Vest.
Og tal frå 2005 viser at veksten for forsking i regionen held fram. I 2005 stod Helse Vest for 22,2 prosent av den nasjonale forskingsaktiviteten i helseføretaka. Ein auke i aktiviteten gir meir pengar i forskingspotten.

Det er Helse Bergen som står for den største delen av forskinga i vår region, med 443 poeng av totalt 522. Helse Stavanger er og langt framme. Men alle dei fire helseføretaka i Helse Vest er med på lista over sjukehus og institusjonar som har drive forsking i 2005.

Forskingsproduksjonen blir rekna ut etter kor mange vitskaplege artiklar eit helseføretak får publisert i utvalde tidsskrift, samt kor mange doktorgradar som blir gjennomførte. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bestemt målemetoden. Ut frå dette får helseføretaka poeng som blir brukte til å rekne ut aktivitet og finansiering. På den måten kan føretaka dokumentere aktiviteten frå år til år.

Forskingskonferanse i oktober
I 2005 tildelte Helse Vest, via Det regionale samarbeidsorganet (samarbeidsorganet mellom Helse Vest og Universitetet i Bergen), forskingsmidlar til 154 prosjekt på bakgrunn av søknadar frå miljøa. I tillegg fekk 17 forskjellige tiltak midlar gjennom dei strategiske forskingsmidlane, som blir fordelte av Samarbeidsorganet på bakgrunn av forskingsstrategien. Desse tiltaka har generert minimum 30 ulike prosjekt.

Innanfor dei strategiske forskingsmidlane er det blant anna gitt midlar til påskjøning for forskingsproduksjonen til 56 hovudrettleiarar og artikkelforfattarar. Det er ein føresetnad at midlane skal brukast vidare til forsking. Det blei og delt ut 29 nye doktorgradsstipend og 8 postdoktorstipend. Til saman blei det tildelt rundt 95 millionar kroner i 2005. Styret i Helse Vest og øyremerka 10 millionar kroner til forsking innan psykiatri.

Fristen for å søkje forskingsmidlar går ut 15. september. Så langt har Det regionale samarbeidsorganet fått inn i nærmare 300 søknader.

26. og 27. oktober arrangerer Det regionale samarbeidsorganet den årlege forskingskonferansen i Bergen. Her vil det bli delt ut to prisar for framragande forsking, ein til ein enkeltperson og ein til eit forskingsmiljø. Det regionale samarbeidsorganet tek imot forslag til kandidatar fram til oktober.

Forskingspoeng i vest:

	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde
2005	53	1,7	442,7	17,4
2004	68,9	15,6	407,4	2,8
2003	94,7	1,8	348,2	2,3

*Dei private ideelle sjukehusa og institusjonane Helse Vest har avtale med kjem i tillegg. Dei stod for 7,3 forskingspoeng i 2005.

Forskingspoeng i dei regionale helseføretaka:
<> <>

Helseregion	Snitt 2003	2004	2005
Helse Sør	1146,1	985,4	988,7
Helse Aust	456,8	507,8	521,9
Helse Vest	577,4	508,6	522,1
Helse Midt-Noreg	268,9	253,3	163
Helse Nord	172	145,4	156,5

Stadfestar Helse Førde-vedtak om ortopedien i Lærdal

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fleirtalet i styret i Helse Vest sluttar seg til vedtaket i Helse Førde om å redusere talet på sengeplassar innan ortopedi ved Lærdal sjukehus. Det blir understreka at Lærdal sjukehus framleis skal ha tilnærma det same faglege tilbodet, men at det blir færre ortopediske operasjonar som krev innlegging.
Med vedteken reduksjon av ortopedi i Lærdal har Helse Førde framleis ein behandlingskapasitet innan planlagt ortopedi som er fullt på høgde med resten av landet.

Endringar i ortopedien i Helse Førde
Helse Førde har i 2004 gjort ei vurdering av behovet for ortopediske tenester i befolkninga i Sogn og Fjordane. Med bakgrunn i dette blei det vedteke å leggje dei ortopediske tenestene for befolkninga i fylket til Førde og Nordfjordeid samt noko aktivitet i Lærdal frå 1. januar 2005.

I Lærdal blei det i tillegg etablert ein ortopediklinikk med ei særskilt finansieringsordning. Føresetnaden var at denne primært skulle vere eit tilbod til pasientar utanfor fylket. Men finansieringsordninga blei avvikla for 2006 fordi størstedelen av pasientane var frå Helse Førde og fordi Helsetilsynet meinte finansieringa var uheldig med omsyn til prioriteringa av pasientar. Styret i Helse Førde har difor vald å avvikle sengeplassar i ortopedien ved Lærdal sjukehus.

Styrkjer andre funksjonar
Det blir mindre ortopedi som krev innlegging, men sjukehuset vil behalde dagkirurgisk og poliklinisk verksemd. Andre funksjonar som blir styrka er dialyse, geriatrisk team, smertelindringsgruppe i medisinsk avdeling og spesialitetane urologi, øyre/nase/hals og hud som vil få utvida areal og modernisert utstyr.

Framleis døgnberedskap
Styret i Helse Vest meiner at tryggleiksaspektet for innbyggjarane er ivareteke. Sjukehuset skal framleis ha døgnberedskap innan indremedisin, anestesiologi, fødselshjelp og ortopedi, og vil framleis vere i stand til å ta hand om og stabilisere akutte sjukdoms- og skadetilfelle.

Helse Vest meiner krava til forsvarleg helseteneste er ivaretekne. Vedtaket blei gjort med seks mot to stemmer.

Eit nummer til god hjelp

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Informasjonstelefon for habilitering og rehabilitering er oppretta på Vestlandet. Her kan du få god hjelp til å finne habiliterings- og rehabiliteringstilbod i alle kommunane i regionen.

Telefonen vert drifta av Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering, og er betjent frå klokka 9.00 til 14.00 alle kvardagar. Telefonen har gratis grønt nummer 800 300 61.

Tenesta er eit tilbod til pasientar, pårørande og helsepersonell, og blir driven i samarbeid med regionale koordinerande einingar i resten av landet.

– Helse Vest er siste regionale føretaket som koplar seg på. Det betyr at vestlendingane også har fått eit tilbod der ein kan ringe eitt nummer eller klikke seg inn på ei nettside for å finne kontaktpersonar og helsetilbod for pasientar som treng rehabilitering og/eller habilitering etter eit sjukehusopphald, fortel rådgivar for Regional koordinerande eining i Helse Vest, Merethe Boge.

Etterspør tilbod
Informasjonstelefonen 800 300 61 opna 7. januar og Boge har allereie fått henvendingar. Dei fleste frå pasientar som lurer på om det fins tilbod til dei i nærleiken av der dei bur.

– Informasjonstelefonen blei oppretta av Helse Sør-Aust for eit par år sidan, og invitasjonen til å vere med har kome opp i samarbeidsmøte med dei andre koordinerande einingane. Helse Midt-Noreg og Helse Nord er også med på dette, fortel Merethe Boge.

Ho legg til at Regional koordinerande eining for Helse Vest har generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak ved sjukehusa i regionen.

– Vi har også oversikt over og kontakt med habiliterings- og rehabiliteringstilbod i alle kommunane i regionen. På denne måten blir det enklare for helsepersonell å finne tilbod til pasientar på deira heimstad.

Godt motteke
Merethe Boge har vore rundt på dei kliniske avdelingane på Haukeland Universitetssjukehus og fortalt om det nye tilbodet.

– Reaksjonane er positive. Informasjonstelefonen og nettsidene gjer det lettare for fagfolk å finne tilbod til pasientar som treng oppfølgingstiltak.

Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering har kartlagt kontaktpersonane i Helse Fonna og i dei 22 kommunane i Helse Bergen sitt nedslagsfelt. Same jobb skal gjerast i Helse Stavanger og Helse Førde så snart rådgivarane er på plass der.

– Vi skal halde oss fortløpande oppdatert slik at både hjelpa på telefon og nett blir best mogleg. Men for å kunne yte maksimalt set vi stor pris på innspel frå dei kliniske avdelingane dersom dei veit om tilbod vi ikkje har i vår oversikt, fortel Boge.

(Frå www.helse-bergen.no)

Nytt pasienthotell i Stavanger

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

dag opna pasienthotellet St. Svithun i Stavanger. Det betyr eit betre servicetilbod til pasientar og pårørande ved Stavanger Universitetssjukehus og ei avlasting for sengepostane, som lenge har slitt med for liten plass.
St. Svithun Hotell, som er bygd og blir drive av private aktørar, er det tredje pasienthotellet i Helse Vest-regionen. Haukeland hotell i Bergen opna i 1998 og Fonna hotell i Haugesund i 2004. Du kan lese meir om det nye pasienthotellet på nettsidene til Helse Stavanger.

Seks av ni fagområde på plass

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest inngjekk i juli private kirurgiavtaler innan to nye fagområde som har vore del av ein anbodskonkurranse tidlegare i år. Med det er kirurgiavtalene innan seks av ni fagområde på plass.
Det er innan ortopedi og ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi at det blei skriven kontrakt med Bergen Kirurgiske Sykehus i juli. Ortopedi utgjer halvparten av volumet som var del av anbodskonkurransen.

To fagområde gjenstår
Dermed kan fastlegar tilvise pasientar til private aktørar som Helse Vest har avtaler med på lik linje med offentlege sjukehus. For pasientane betyr det at dei innan desse fagområda kan bli opererte privat mot å betale ordinær eigendel.

I juni inngjekk Helse Vest avtale med private leverandørar av kirurgiske tenester innan fagområda generell kirurgi, rygg, urologi og tårevegskirurgi (auge 2). No gjenstår berre fagområda øyre-nase-hals og auge 1. Her blir det først inngått avtaler etter sommarferien.

Rekordlåg ventetid
Det har aldri tidlegare blitt behandla fleire pasientar ved sjukehusa i regionen. Det har ført til rekordlåg ventetid. Dei offentlege sjukehusa gjennomfører operasjonar innan alle fagområda som er del av anbodskonkurransen. Dei private aktørane er eit supplement for å gi pasientane kort ventetid også innan fagfelt der ventetida ved dei offentlege sjukehusa har vore relativt lang.

Anbodskonkurransen for inngåing av nye avtaler mellom Helse Vest og private aktørar innan kirurgiske tenester blei gjennomført i slutten av april og har sidan vore i ein fase med klagebehandling.

Her er avtalene:
Helse Vest har inngått avtaler med følgjande leverandørar av private kirurgitenester:

Generell kirurgi:

Colosseum Klinikken Stavanger

Urologi:
Arve Gustavsen, Haugesund

Ryggkirurgi:
Vestnorsk Ortopedisk Sykehus, Bergen

Tårevegskirurgi:
Aleris Omnia Medisinske senter AS avd. Bergen

Ortopedi:
Bergen Kirurgiske Sykehus

Ikkje-kosmetisk plastisk kirurgi:
Bergen Kirurgiske Sykehus

Nøgde psykiatripasientar i vest

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 14:21:29

Poliklinikkane for psykisk helsevern i Helse Vest RHF kjem best ut i landet når det gjeld brukarane si rangering av opplevd ventetid. Nordfjord psykiatrisenter skårar høgast i landet på brukarerfaring.
Det viser ei undersøking Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta gjennomførte på oppdrag frå Helsedirektoratet hausten 2007.

Godt nøgde med tenesta
I undersøkinga svarte over 11.000 brukarar på korleis dei opplevde kvaliteten på psykiatriske poliklinikkar for vaksne, målt ved ventetid, brukarerfaringar og eksternt samarbeid.

Helse Vest er den helseregionen med flest poliklinikkar for vaksne innanfor psykisk helsevern og har signifikant betre pasientrangering enn landsgjennomsnittet på opplevd ventetid.

Skårar dårlegare enn i 2004
Likevel er gjennomsnittskåren for helseregionen dårlegare enn den var i 2004. Mens gjennomsnittskåren i 2007 var på 66 prosent, var den på 69 prosent tre år tidligare. Men sjølv med ein nedgang på 3 prosentpoeng, troner Helse Vest på topp samanlikna med dei andre helseregionane.

Les meir om undersøkninga på nettsidene til Kunnskapssenteret.

Handlingsplan innan habilitering og rehabilitering på høyring

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har nyleg hatt ein gjennomgang av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i regionen. Arbeidet blei organisert med eitt delprosjekt innanfor habilitering og eitt innanfor rehabilitering. Begge hadde brei deltaking frå helseføretaka, private sjukehus, brukarorganisasjonar, primærhelsetenesta og organisasjonane til dei tilsette.
Begge hadde brei deltaking frå helseføretaka, private sjukehus, brukarorganisasjonar, primærhelsetenesta og organisasjonane til dei tilsette.

PricewaterhouseCoopers leia prosjekta for Helse Vest og har oppsummert resultata og føreslått ei rekkje tiltak. Helse Vest sender no Handlingsplan for habiliterings- og rehabiliteringstenestene på høyring med frist 1. september. I planen er hovudfokus på tilbodet i spesialisthelsetenesta – med samhandling som eit vesentleg tema for å vidareutvikle tenestene.

188 millionar til Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 14:25:52

Regjeringa har i dag lagt fram krisepakken der Helse Vest er tildelt 188 millionar kroner.
I pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet framgår det at pengane skal nyttast til oppgradering og vedlikehald av sjukehus. Arbeidet med å fordele pengane til helseføretaka, startar umiddelbart.

Totalt foreslår regjeringa å bruke 1 milliard til oppgradering og vedlikehald av norske sjukehus. Fordelinga er slik: Helse Sør-Aust - 540 millionar, Helse Midt-Noreg - 144 millionar og Helse Nord - 128 millionar.

Les meir om saka på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet.

Landsverneplan for helsesektoren

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har engasjert Forsvarsbygg til å utarbeide ein landsverneplan for helsesektoren. Planen skal gjelde bygningar og anlegg i helsesektoren som er i statleg eigde.
Prosjektet er styrt av HOD og det er oppnemnt ei koordineringsgruppe med representantar frå dei fem regionale helseføretaka, Riksantikvaren og Statens Kulturhistoriske Eiendommer (SKE). Prosjektet føreset aktiv medverknad frå helseføretaka.

Les meir på nettsidene til Landsverneplanen for helsesektoren.

Betre helsetenester til rusavhengige

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Rusavhengige skal få betre og meir heilskaplege helsetenester og tilbodet til denne pasientgruppa skal styrkjast. Det er målsettinga med ein regional plan for rusbehandling som styret i Helse Vest vedtok i dag.
- Dette er eit viktig skritt på vegen i arbeidet med å gi rusavhengige eit betre helsetilbod. Eit arbeid som har høgaste prioritet i år, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

Dei viktigaste utfordringane
Rusplanen har vore på brei høyring frå midten av mars. Både brukarar, pårørande, helseføretak, private avtaleinstitusjonar, kommunar og andre aktuelle aktørar innan rusfeltet i regionen har gitt tilbakemelding på planen.

Prosjektgruppa som har laga planen har vurdert tenestetilbodet til rusavhengige slik det ser ut i dag og peikar på nokre av dei viktigaste utfordringane innan feltet:

Å styrkje helsekompetansen i behandlingsinstitusjonane, blant anna gjennom å rekruttere helsepersonell.
Å styrkje avrusingstilbodet – både kapasitetsmessig og fagleg.
Å bruke forsking til å betre behandlingsresultata.
Pasientar som treng behandling for rusproblem og psykiske eller somatiske lidingar skal få eit tilbod som ivaretek alle behova deira.
Styrkja brukarmedverknad og eit betre tilbod til pårørande – særleg barn av rusavhengige.
Auka kunnskap om rusavhenge i spesialisthelsetenesta – særleg innan barne- og ungdomspsykiatrien.

Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta og dei private rusinstitusjonane blir peika ut som eit viktig suksesskriterium for å gjere tilbodet til rusavhengige meir heilskapleg.

Den regionale planen for rusbehandling tilrår at ein skal:

Utvikle og styrkje basistenester som avrusing, stabilisering, korttids døgntilbod og poliklinisk behandling i alle helseføretaksområda.
Utvikle lokale avtaler om arbeidsdeling mellom helseføretaka og dei private tiltaka som Helse Vest har avtale med.
Gi helseføretaka større ansvar for tenestene til rusavhengige.

Korleis vidareutvikle tenestene
I planen blir det og peika på konkrete forslag til korleis tenestene til rusavhengige kan vidareutviklast. Like rutinar, samhandling og arbeidsdeling mellom kommunar, helseføretak og rustiltak kan gi betre pasientflyt, god oppfølging av pasientrettane og ein effektiv bruk av ressursane.

- Denne planen skal liggje til grunn for vidareutviklinga av tilbodet til rusavhengige i helseregionen i åra framover. Helseføretaka skal på bakgrunn av den regionale planen lage lokale planar for å skissere sine viktigaste utfordringar og satsingsområde framover, seier Oddvard Nilsen.

Styret har vidare understreka at tilbodet til familiar må vurderast.

Den regionale planen for rusbehandling er utarbeidd av ei prosjektgruppe med deltakarar frå blant anna helseføretaka, dei private rusinstitusjonane, brukarorganisasjonar og tillitsvalde.

Rekordlåge ventetider i Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ventetidene i Helse Vest går ytterlegare nedover. Regionen var ved utgangen av april nede i ei gjennomsnittleg ventetid for planlagt behandling på 74 dagar.
- Både vi i det regionale helseføretaket og helseføretaka våre har stort fokus på å få ned ventetida. Det er tydeleg at tiltaka vi har sett i gang dei siste åra no viser resultat, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Sjukehusa i Helse Vest behandlar langt fleire pasientar enn tidlegare, og Helse Vest har redusert innkjøpa av tilleggstenester frå private aktørar. Kapasiteten på Helse Vest sine eigne sjukehus skal utnyttast betre.

Fritt sjukehusval
- Kortare ventetider tyder på at sjukehusa våre gjer ein god jobb til beste for pasientane, samtidig som pasientane i større grad får den informasjonen om fritt sjukehusval dei har krav på, seier Søreide.

Alle pasientar som skal inn til planlagt undersøking eller behandling ved sjukehus i Noreg har rett til å velje sjukehus sjølv. Det betyr at pasientar kan velje seg til kortare ventetid ved andre sjukehus. På den måten blir fleire pasientar behandla raskare.

Gjennomsnittleg ventetid for planlagt behandling ved sjukehusa i Helse Vest var ved utgangen av mai 74 dagar. Dette er ein nedgang frå 87 dagar i same periode i fjor, og ein nedgang frå heile 215 då sjukehusreforma blei innført i 2002.

God behandling raskare
- Den kraftige nedgangen fortel at pasientane får mykje raskare behandling no enn tidlegare, sjølv om enkelte kan oppleve det som lenge å vente også i dag. Helse Vest skal sørgje for at befolkninga i regionen har eit best mogleg helsetilbod. Kort ventetid er ein del av dette, seier Søreide.

Av dei fem helseføretaka i Noreg er det berre Helse Aust med 71 dagar som har kortare ventetid enn Helse Vest. Då staten, ved Helse Vest, overtok sjukehusa i 2002, var ventetida for planlagt behandling 215 dagar. Å få ned ventetida var eitt av hovudmåla med sjukehusreforma. Etter fem år er den samla ventetida no altså 74 dagar.

Ser ein på psykisk helsevern isolert, er utviklinga derimot ikkje like positiv.

- Ventetida er for lang både for barn, ungdom og vaksne. Det er ikkje godt nok. Fagfeltet har høg prioritet hos Helse Vest, men utfordringane er mange, mellom anna mangelen på fagfolk og å få samhandlinga med kommunane til å fungere godt. Men vi håper å sjå resultat av psykiatrisatsinga snarleg, seier Odd Søreide.

Den gjennomsnittlege ventetida for pasientar innan psykisk helsevern i Helse Vest var 86 dagar for vaksne og 110 for barn og ungdom ven utgangen av april.

Styresakene for 4. februar 2009 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 4. februar blir det møte i Helse Vest-styret i Bergen.
Sakene styret skal behandle finn du via lenkja nedanfor.
Finn styresakene her

Innfører felles nettsider i Helse Vest og Helse Sør-Aust

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Sjukehusa i Helse Vest og Helse Sør-Aust skal innføre nye nettsider i løpet av dei neste åra. Desse skal vere bygde på same mal og ha same tekniske løysing.
Dei to regionane har valt Microsoft Sharepoint som teknisk plattform for nettsatsinga.

- Målet er at det skal blir lettare for befolkninga å finne fram på nettsidene våre uavhengig av kva sjukehus eller institusjon dei søkjer informasjon frå. Dei skal få betre og meir samordna informasjon frå spesialisthelsetenesta, seier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest Bjørg Sandal, leiar for styringsgruppa i prosjektet.

Prosjektet følgjer nasjonale helsepolitiske mål om eit likeverdig og tilgjengeleg helsetilbod for befolkninga uavhengig av bustad. I dag er det svært ulik navigasjon og utsjånad på nettsidene til sjukehusa, og det kan gjere det uoversiktleg og vanskeleg å finne fram for både pasientar, helsefagleg personell og andre delar av helsetenesta.

- Grunnlaget for å gjere nettsidene til alle føretaka i vest og sør-aust likare og meir tilgjengelege, er eit rammeverk som Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidd i samarbeid med helseregionane og helseføretaka i landet. Brukarvennlegheit står i sentrum i dette prosjektet, både når det gjeld design og teknisk løysing, seier Bjørg Sandal.

20. januar blei det signert ei avtale mellom dei to helseregionane og leverandøren ErgoGroup om innføring av Microsoft Sharepoint, i alle helseføretaka i dei to regionane. Felles teknisk plattform gir ei unik moglegheit for deling av informasjon, på tvers av helseføretak i dei to regionane og mellom dei. Det vil betre delinga av informasjon og effektivisere kommunikasjonsarbeidet.

Avtala med ErgoGroup varer i fire år og har ein verdi på inntil 20 millionar kroner. Det er også opsjonar for Helse Nord og Helse Midt-Noreg til å knytte seg på avtala.

(Pressemelding 20. januar 2009)

Konsekvensar av datavirus i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest vart om kvelden måndag 5. januar råka av dataviruset downadup. Konsekvensane har vore at IKT-systema særleg tysdag 6. januar gjekk treigt og at det var vanskar med å logge seg på torsdag 8. januar og før lunsj fredag 9. januar.
Det er ikkje rapportert om konsekvensar som har ført til fare for liv og helse.

- Vi har hatt god kontroll over spreiinga og fjerning av viruset sidan fredag 9. januar, men vurderer behovet for ytterlegare tiltak knytt til reinsing av datautstyr, seier Erik M. Hansen, administrerande direktør i Helse Vest IKT.

I periodane der IKT-systemet har gått treigt eller det har vore vanskar med å logge på, har dette i nokre tilfelle ført til forlenga behandlingstid for pasientane. Problema har vore større for Helse Bergen enn for dei andre helseføretaka i Helse Vest.

Generell tilgang til Internett vart stengt tysdag 6. januar. Frå onsdag 14. januar har Helse Vest IKT opna linkar til nødvendige sider på Internett.

Helse Vest IKT arbeider med å identifisere årsakene til utbrotet. Selskapet vil gjennomgå eksisterande risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) og oppdatere tiltaksplanar i forhold til erfaringane frå virusutbrotet.

Helse Vest IKT har ca. 25.000 brukarkontoar, ca. 14.000 PC-ar og ca. 600 serverar. I tillegg kjem mange datamaskiner knytt til medisinsk-teknisk utstyr og tekniske anlegg.

Magasin i postkassen din

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Juniutgåva av magasinet Helse i vest blir distribuert til alle husstandar i regionen i dag, onsdag og torsdag.

- Ved å sende magasinet til dei rundt 385 000 husstandane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, når vi mange lesarar. Målet er blant anna å gi dei eit innblikk i sjukehusverda og informere dei om fritt sjukehusval og andre pasientrettar, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Også i fjor blei juniutgåva av Helse i vest distribuert i postkassane til innbyggjarane på Vestlandet.

Send ein e-post til info@helse-vest.no dersom du ønskjer eit gratis abonnement på magasinet. Det kjem ut fire til seks gonger i året.

Helse Vest inngår fire kirurgiavtaler

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest vil no inngå private kirurgiavtaler innan fire av fagområda som har vore del av ein anbodskonkurranse tidlegare i år.
Helse Vest si interne klagebehandling innan fagområda generell kirurgi, rygg, urologi og tårevegskirurgi (auge 2) er avslutta. Helse Vest vil no skrive kontrakt med dei leverandørane som opphavleg blei valde. Framleis gjenstår klagebehandling innan fagområda ortopedi, øyre-nase-hals, plastisk kirurgi og auge 1.

Rekordlåg ventetid
- Det har aldri tidlegare blitt behandla fleire pasientar ved sjukehusa i regionen. For å korte ventetidene også innan fagfelt der det har vore lang ventetid ved dei offentlege sjukehusa, vel Helse Vest å kjøpe enkelte tenester frå private spesialistar og sjukehus, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Dermed kan fastlegen tilvise pasientar til private aktørar som Helse Vest inngår avtaler med på lik linje med offentlege sjukehus. For pasientane betyr det at dei innan utvalde fagområde kan bli opererte privat mot å betale ordinær eigendel.

Private aktørar eit supplement
- Det blir gjennomført operasjonar innan alle dei aktuelle fagområda ved offentlege sjukehus. Dei private aktørane skal vere eit supplement for at vi til ei kvar tid skal kunne gi pasientane våre eit best mogleg tilbod og støtte opp om retten til fritt sjukehusval, understrekar Søreide.

Tilbodskonkurransen for inngåing av nye avtaler mellom Helse Vest og private aktørar innan kirurgiske tenester blei gjennomført i slutten av april og har sidan vore i ein fase med klagebehandling.

No vil Helse Vest inngå kontraktar med: Colosseum Klinikken Stavanger innan generell kirurgi; Arve Gustavsen, Haugesund innan urologi; Vestnorsk Ortopedisk Sykehus, Bergen, innan ryggkirurgi og Aleris Omnia Medisinske senter AS avd. Bergen innan tårevegskirurgi.

Informasjonsmøte om kvalitetsregister

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 14:54:48

Helse Vest RHF, Helse Vest IKT og Regionalt fagsenter for medisinske kvalitetsregister ved Kompetansesenter for klinisk forsking i Helse Bergen HF inviterer til informasjonsmøte om arbeidet med medisinske kvalitetsregister.
I statsbudsjettet for 2009 er det nasjonalt sett av 32 millionar kroner for å effektivisere arbeidet med etablering og drift av medisinske kvalitetsregister. Det blir etablert eit nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregister ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Arbeidet med nasjonale tekniske fellesløysingar blir styrkt og lagt til Helse Midt-Noreg RHF.

I møtet vil det bli informert om korleis styrkinga av arbeidet med register blir følgt opp i
Helse Vest. Det blir sett av tid til dialog.

Møtet blir halde måndag 19. januar 2009 kl. 10.00 – 14.00 på Haukeland Universitetssjukehus (informasjon om møterom blir sendt ut seinare). Det blir servert ein enkel lunsj.

Påmelding til møtet kan sendast til: kvalitetsregistre@helse-vest.no

Statsråden opnar Helsebiblioteket

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tysdag 6. juni opnar helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad Helsebiblioteket – ei ny, elektronisk kunnskapsteneste for norsk helsepersonell.
Sjølv om norske helsetenester er blant dei beste i verda, kan behandling av same sjukdom variere avhengig av kor du bur i landet. Dette opptek helsepersonell, helsetenesta sine eigarar og norske helsestyresmakter. Ein føresetnad for god og lik behandling er at helsepersonell er fagleg oppdatert.

Det finst 30 000 medisinske og helsefaglege tidsskrift på verdsbasis, og det er ikkje mogleg for den enkelte helseutøvar å følgje med i alt som blir publisert, sjølv innan eige fagområde. For å finne fram i dette overveldande havet av informasjon treng helsepersonell skreddarsydde bibliotektenester.

- Vi håpar Helsebiblioteket kan bidra til å jamne ut nokre av forskjellane i informasjonstilgangen i helsetenesta, seier redaktør Magne Nylenna, som leiar Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket er ein elektronisk formidlingskanal retta mot helsepersonell. Vår visjon er å heve kvaliteten på helsetenestene i Noreg gjennom å sikre at alle tenesteutøvarane har god tilgang til oppdatert og kvalitetssikra fagleg kunnskap, seier Nylenna.

Helsebiblioteket er ei teneste under utvikling. Ved etableringa inneheld tenesta to grunnpilarar; tidsskrifter og databasar på den eine sida og emnebibliotek på den andre. Emnebiblioteka vil ivareta enkelte, utvalde fagområde sine spesielle behov.

Helsebiblioteket er eigd av dei regionale helseføretaka og Sosial- og helsedirektoratet.

Kjøp av rusbehandlingsplassar

Siri Tjessem FJælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har til hensikt å inngå avtaler med ideelle organisasjonar innan tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
Kontrakten vil vare ut 2010 med opsjon på forlenging med inntil eitt år. Helse Vest ønskjer å inngå avtaler med fleire tilbydarar innanfor ei ramme på inntil 70 millionar kroner.

Anskaffinga følgjer reglane i del I i forskrift om offentlege anskaffingar.
Interesserte kan ta kontakt med jurist Elisabeth Meland på 415 33 819 eller elisabeth.meland@helse-vest.no.

Frist for å melde seg på i konkurransen er 12. januar 2009.

TNF-hemmarar skal finansierast av Helse Vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

1. juni overtek helseføretaka finansieringsansvaret for legemiddelgruppa TNF-hemmarar (Enbrel, Humira, Remicade og Kineret). Legemidla har til no vore refundert gjennom blåreseptordninga.
Desse legemidla blir brukte i behandlinga av ulike sjukdommar, mellom anna leddgikt og Bekhterev sjukdom.

Ved at finansieringa av legemiddelgruppa blir overført frå folketrygda til dei regionale helseføretaka, fell pasientane sin eigenandel bort.

Legemidla skal etter 1. juni berre føreskrivast av legar ved sjukehus eller privatpraktiserande spesialistar med særskild avtale med Helse Vest RHF om dette.

Dei vil kunne føreskrive desse legemidla slik at pasienten får utgiftene refundert. Medikamenta kan framleis hentast av pasienten på apotek.

Føretaksmøte i dag

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tysdag 30. mai har Helse- og omsorgsdepartementet føretaksmøte med Helse Vest. Føretaksmøte er øvste organ i helseføretaka. Godkjenning av årsrekneskapen for 2005 står på dagsorden.
I føretaksmøtet handhevar Helse- og omsorgsdepartementet si eigarrolle i Helse Vest RHF. Tilsvarande handhevar Helse Vest RHF si eigarrolle i føretaksmøte med dei fem dotterføretaka Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest.

Elles skal føretaksmøta fatte vedtak i alle vesentlege og prinsipielle saker. Både styreleiar og administrerande direktør skal møte i føretaksmøta.

Helse Vest forlenger kirurgiavtaler

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 15:07:47

Helse Vest forlenger avtalene med private sjukehus og spesialistar om kjøp av kirurgiske tenester med eitt år og fire månader.
Avtalene gjeld i hovudsak dagkirurgi og skulle vare frå 2006 til 2008. Dei vil no gjelde ut april 2010.

Målet med avtalene er å supplere det offentlege tilbodet på ein del område der ventetida kan vere lenger enn det som er ønskjeleg. Dei private spesialistane og klinikkane som har avtale med Helse Vest finn du blant anna i Bergen, Stavanger og Haugesund. Dei utfører inngrep innan fagfelta generell kirurgi, ortopedi, ryggkirurgi, urologi, øyre-nase-hals og auge.

Sidan avtalene med dei private aktørane blei inngått i 2006 har Helse Vest kjøpt kirurgiske tenester for i overkant av 102 millionar kroner i året. Dette inkluderer behandlingar ved Feiringklinikken. Det betyr at over 5000 pasientar årleg har fått raskare behandling som følgje av avtalene.

Finn oversikt over kven som utfører tenestene og kva diagnosar og inngrep som inngår i dei forskjellige avtalene.

60 millionar til Helse Vest i revidert

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa føreslår i revidert nasjonalbudsjett å løyve 60 millionar kroner ekstra til Helse Vest for å framskynde arbeidet med å jamne ut skeivfordelinga mellom dei regionale helseføretaka. Helse Midt-Noreg får 40 millionar kroner.
- Dette reduserer gapet mellom Helse Vest og dei andre helseregionane, men det er framleis eit stykke igjen før vi økonomisk er på nivå med dei andre regionale helseføretaka, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Det er ei kjent sak at Helse Vest og Helse Midt-Noreg er underfinansierte i forhold til dei andre helseregionane.

45 friske millionar til rus - 35 til rehabilitering

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest skal bruke 45 millionar kroner ekstra til tverrfagleg spesialisert rusbehandling neste år.

Sjukehusa skal sjølv ta over meir av rusbehandlinga, og fleire pasientar skal få behandling lokalt. Også rehabiliteringsfeltet blir styrkt med 35 millionar.

- Dette inneber ei betydeleg satsing på rusbehandling i vest i 2009. I tillegg til dei drygt 27 millionane vi får gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, har Helse Vest lagt nær 18,5 millionar på toppen. Inkludert i dette er nær 4 millionar kroner til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i regionen. Det betyr at rusfeltet totalt i Helse Vest får cirka 426 millionar i 2009 mot 365 millionar på 2008-budsjettet, seier ein fornøgd styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

Lokal behandling
Han er også glad for omstillinga innan rusfeltet der bruken av behandlingsplassar i andre regionar, såkalla gjesteplassar, skal takast ned.

- Vi ønskjer at rusavhengige skal få behandling nær heimstaden, seier han. I 2009 og framover vil Helse Vest i tillegg til å gi fleire pasientar eit tilbod i eige helseføretaksområde og sikre ei god fagleg LAR-teneste; også styrkje behandlingstilbodet og basistenestene i helseføretaka og satse på forsking og utvikling innan feltet.

Rehabilitering
I mai 2008 vedtok styret i Helse Vest å etablere nye rehabiliteringstilbod dersom regionen fekk ressursar i ein ny inntektsmodell. No blir habiliterings- og rehabiliteringsfeltet styrka med 35 millionar kroner neste år. Dette er første ledd i ei satsing som gjeld for minst to år. Helse Vest får desse pengane som eit resultat av at skeivfordelinga mellom helseregionane blir retta opp.

Midlane blir fordelt mellom følgjande formål:

regional eining for rehabilitering ved alvorleg hovudskade
styrking av habiliterings- og rehabiliteringstenestene i helseføretaka
kjøp av rehabiliteringstenester frå private rehabiliteringsinstitusjonar
styrking av regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering

Styret i Helse Vest behandla i dag den strategiske fordelingane av dei ekstra midlane som kom etter at skeivfordelinga mellom helseregionane blei retta opp i statsbudsjettet for 2009.

Styresakene for 11. og 12. desember er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 15:25:38

Torsdag 11. desember og fredag 12. desember blir det styremøte i Helse Vest RHF.
Styremøtet blir halde i Helse Vest sine lokale på Forus i Stavanger frå klokka 8.30 til 16.00. Sakene styret skal behandle finn du via lenkene.
Styresaker til behandling 11. desember (lukka møte)
Styresaker til behandling 12. desember

Nyheitsarkiv 2007

Thu, 29 Jul 2010 12:08:52

Ny nettstad om pasienttransport

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 15:48:38

Ein ny nettstad om pasienttransport i heile landet er no lansert. - Vi håpar pasientar, pårørande og helsepersonell finn informasjon om pasienttransport på ein enklare måte enn tidlegare.
Det seier prosjektleiar for nettstaden www.pasienttransport.no, Agnete Bekkesletten.

Den nye nettstaden har informasjon om pasienttransport uansett kor i landet du bur. Målet er at pasientar, pårørande og andre skal finne den informasjonen dei etterspør samla på ein stad.

Enkelt
- Vi håpar brukarane opplever informasjonen som klar og enkel og at nettstaden er lett å bruke, seier Agnete Bekkesletten, som er informasjonsrådgivar ved Ullevål Universitetssykehus.

Brukarar som har synspunkt på den nye nettstaden er velkommen til å sende tilbakemelding til e-postadressa redaktor@pasienttransport.no

Samarbeid
Den nye nettstaden er eit samarbeidsprosjekt mellom dei fire helseregionane i Noreg.

- www.pasienttransport.no viser at det er lønner seg å samarbeide. Pasientar, pårørande og andre finn god og kvalitetssikra informasjon på ein stad, og sjukehusa sparer ressursar når dei no slepp å lage denne informasjonen kvar for seg, sier Bekkesletten.

Klart forbod mot snoking i pasientjournalar

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 15:53:12

- Regjeringa legg fram forslag til endringar i helsepersonellova og helseregisterlova.
Endringane inneber at det blir strengare krav til helsepersonells attestar og erklæringar, at reaksjonssystemet overfor helsepersonell blir betre og at det blir innført eit klart forbod mot ”snoking” i pasientopplysningar, seier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Les pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Fleire legemiddel på blå resept

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pasientar med alvorleg og langvarig sjukdom vil frå nyttår få ei betre og meir forutsigbar blåreseptordning å forhalde seg til.
Frå 1. januar 2008 blir ordninga utvida. (27. desember 2007)

Nevrokirurgi i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har beslutta å samle det faglege ansvaret og myndigheita for nevrokirurgi i Helse Bergen HF. - Mi beslutning er teken ut frå målet om å sikre befolkninga i heile Helse Vest det fagleg sett beste behandlingstilbodet innan nevrokirurgi, seier Brustad.
Viktige nevrokirurgiske tilbod og funksjonar blir oppretthalde i Stavanger. Det skal vere døgnkontinuerleg ”øyeblikkeleg hjelp” i nevrokirurgi, planlagte ryggoperasjonar og nevrokirurgisk konsultasjons- og rådgivingsverksemd.

Nevrokirurgi er spesialisert verksemd. - Vi må unngå for små og sårbare fagmiljø og sikre tilstrekkeleg utdanningskapasitet for nye spesialistar. For å sikre fagleg kvalitet er det viktig å skape eit samla nevrokirurgisk fagmiljø i Helse Vest. Eg har difor funne det nødvendig å etablere heilt entydige faglege ansvarslinjer, ved å samle det faglege ansvaret og myndigheita ein stad. Dette er begrunninga for at alle nytilsettingar i nevrokirurgiske legestillingar for framtida skal skje ved Helse Bergen HF, sier Brustad.

Saka er begrunna ut frå omsynet til kvalitet i behandlingstilbodet til pasientane, og ikkje ut frå økonomiske omsyn.

(Pressemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2007)

6.000 sjukmelde arbeidstakarar raskare på sjukehus

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 01 Jul 2010 16:12:52

Fastlegane i Noreg har til no tilvist om lag 6.000 sjukmelde arbeidstakarar til behandling ved norske sjukehus og rehabiliteringsinstitusjonar gjennom ordninga "Raskere tilbake". Dette er meir enn ei dobling i løpet av dei siste to månadene.
Det viser ein status utarbeidd av Sosial- og helsedirektoratet per 20. november. Målet med ordninga er at sjukmelde arbeidstakere skal komme raskare tilbake i jobb.

- Den sterke veksten dei siste månadene viser at ordninga nå begynner å falle på plass. Sosial- og helsedirektoratet er tilfreds med at alle helseregionane no har etablert fleire gode tilbod. Alle vanlege sjukmeldingsårsaker vil bli dekka inn, seier Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Talet pasientar som er henviste til "Raskere tilbake" har vokse raskt dei siste månadene. Per 20. september var det tilvist ca 2.500 pasientar. Per 20. oktober var talet ca 4.000, medan det altså er i underkant 6.000 pasientar som er tilvist per 20. november.

Sosial- og helsedirektoratet vil denne veka i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, sende ut ein oversikt over kontaktpersonar og tilvisingsadresser i helseføretaka til samtlege av landets 4.000 fastlegar. Det er i hovudsak fastlegane som tilviser pasientane vidare til sjukehusa.

- Eg vil oppmode alle sjukmelde arbeidstakarar om å ta kontakt med fastlegen sin eller den behandlaren som er ansvarleg for sjukmeldinga. Mange vil kunne få eit tilbod om raskare behandling. Pasientane vil kunne sjå kva tilbod som er tilgjengeleg i nærområdet på NAV sin nettstad, sier Aarseth.

Dei vanlegaste årsakene til tilvising for behandling er: Hovudsaklig muskel- og skjelettlidingar, og i mindre omfang nevrologi, psykisk helse og hudlidingar.

Fakta om "Raskere tilbake"
Ordningen "Raskere tilbake" er eit nytt tilbod for sjukmelde arbeidstakarar slik at dei kan komme raskare tilbake i jobb. Det er fastlegen og andre sjukmeldarar som kan tilvise arbeidstakarar som kan ha nytte av tilbodet vidare i behandlingssystemet. Tilbodet vil bli utvida løpande gjennom året, og skal ikkje fortrenge andre pasientar som ventar på behandling. Ordninga er eit ledd i oppfølginga av Sykefraværsutvalget (Stoltenberg-utvalget) og eit av tiltaka i avtalen om eit inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen).

Fakta om sjukefråver
I dag er 120 000 arbeidstakarar sjukmelde, medan bortimot 65.000 er på attføring og over 45.000 er på rehabilitering. Det legemeldte sjukefråveret er på 5,7 prosent av arbeidsstyrka. Staten betalar årleg ut over 26 milliardar kroner i sjukepengar. I tillegg kjem arbeidsgivars kostnader knytte til dei første 16 kalenderdagane. (Pressemelding frå Sosial- og helsedirektoratet)

Styremøte i Helse Vest RHF

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest RHF held fredag 2. juli eit telefonstyremøte. Møtet startar klokka 15.00 og er ope for publikum og presse.
Dagsorden for møtet er val av styre i Helse Førde HF.

Telefon: 800 88 860
Kode: 56 01 75

Val av styre i Helse Førde

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest har i dag gjenvalt det sitjande styret i Helse Førde for perioden fram til ordinært styreval i februar 2012.

I februar 2010 valte styret å ikkje gjere endringar i styresamansettinga på grunn av den pågåande strategiprosessen i Helse Førde. Det blei samtidig uttalt at eigar ville gjere ei vurdering av om det skal gjerast endringar i styresamansettinga innan utgangen august 2010.

- Vi har i dag valt å gi styret i Helse Førde fornya tillit, blant anna for å sikre kontinuiteten, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest RHF.

Styret skal i tråd med vedtektene ha sju eigaroppnemnde styremedlemmer. Av desse skal fire medlemmer veljast blant føreslåtte folkevalde kandidatar. Det er gjennomført ein prosess i tråd med føringane som er gitt av styret, og kommunar og fylkeskommunar i regionen har vore inviterte til å føreslå aktuelle kandidatar.

Endeleg oppnemning av styret skjer i føretaksmøte fredag 9. juli 2010.

I tillegg til dei eigaroppnemnde styremedlemmene er det fire styremedlemmer som er valte av og blant dei tilsette. Desse er ikkje ein del av denne prosessen.

Styrkjer forskinga på rehabilitering

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag er det offisiell opning av det nye regionale kompetansesenteret for habilitering og rehabilitering for Helse Vest. Senteret er lokalisert til Helse Bergen.

Styret i Helse Vest vedtok 7. mars 2007 å gi Helse Bergen i oppdrag å etablere Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering og senteret starta opp si verksemd 1. september. I dag er det offisiell opning av kompetansesenteret.

Senteret er organisert som ein eigen eining i Habiliterings- og rehabiliteringsklinikken, Helse Bergen, og er lokalisert til klinikken sine lokale på Nordås i Fana bydel i Bergen.

Hovudoppgåva til dei regionale kompetansesentra er å medverke til auka forsking, fagutvikling, betra utdanning og kompetanseheving innan sitt felt. I tillegg skal dei drive nettverksbygging mellom fagpersonar innan same felt i helseføretaka i regionen, og hos andre aktørar som universitet, høgskular, provate institusjonar, brukarorganisasjonar og andre potensielle samarbeidspartnarar.

Hovudmåla for kompetansesenteret er:

Medverke til at det blir utvikla nye habiliterings- og rehabiliteringstilbod til alle brukarar og brukargrupper.
Medverke til å gi brukarane eit betre fagleg tilbod enn i dag.
Leggje til rette for at heile regionen deltek i kunnskapsutviklinga og drar nytte av denne.
Leggje til rette for å etablere velfungerande samanhengande tiltakskjeder.
Leggje til rette for større grad av reelt brukarval og brukarstyring.

Samarbeid og koordinering - Regional koordinerande eining i Helse Vest
Ein av dei mest sentrale oppgåvene er å medverke til auka samarbeid og koordinering av arbeidet innan habilitering og rehabilitering i Helse Vest. Kompetansesenteret er også tillagt funksjon som Regional koordinerende eining for habilitering og rehabilitering. Eininga skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbod nasjonalt, regionalt og lokalt.

Kompetansesenteret skal medverke til auka og forbetra samhandling mellom aktørane i habiliterings- og rehabiliteringsfeltet:

Mellom brukarar, pårørande og helsetenesta
Mellom helse- og omsorgspersonell innanfor helseføretaka
Mellom helseføretaka i Helse Vest
Mellom helseføretak og sentrale samarbeidspartnarar. Dei mest sentrale er universitet og høgskular, private rehabiliteringsinstitusjonar, private sjukehus og NAV.

Forsking, fagutvikling, utdanning og kompetanseheving

Kompetansesenteret skal medverke til auka forsking, fagutvikling, forbetra utdanning og kompetanseheving på felta habilitering og rehabilitering.
Kompetansesenteret vil ha eit spesielt fokus på forsking og utvikling som er tverrfagleg og på tvers av nivåa i helsetenesta.
Det er oppnemnt ei referansegruppe til kompetansesenteret i tråd med føringar frå Helse Vest RHF. Kompetansesenteret skal evaluerast i 2010 - 2011

Alvorleg sjuke nordmenn i utlandet

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Dei siste månadane har Utanriksdepartementet blitt kjent med fleire tilfelle der alvorleg sjuke nordmenn søkjer behandling i utlandet.
Det er spesielt for slike saker at heimtransport ikkje blir dekt av normal reiseforsikring. Sjuketransport heim er svært kostbart og kan i verste fall koste millionbeløp. Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet.

Vil bli landets mest miljøvennlege sjukehus

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 05 Jul 2010 10:02:06

- Sjukehusa produserer mykje avfall og er storforbrukarar av ressursar som vatn og energi. Difor er det viktig at vi har høg fokus på miljøutfordringane. Det vil ei felles tilnærming i regionen vere med på å sikre, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

Styret vedtok i dag felles miljøpolitikk og miljømål for alle helseføretaka i Helse Vest med ambisjon om å vere i første rekkje når det gjeld miljøarbeid i sjukehus. Det skjer etter at ein gjennomgang har vist at det er svært ulik miljøpraksis i føretaka, og at føretaka i ulik grad har fokus på miljøutfordringane.

Grøn stat og Helse2020
Ei gruppe samansett av representantar frå føretaka og det regionale helseføretaket har jobba for å styrkje miljøarbeidet og byggje opp organisering og miljøleiing i sjukehusa. Dei har utarbeidd forslag til ein felles miljøpolitikk for helseregionen. Denne tek utganspunkt i Miljøverndepartementet sitt prosjekt Grøn stat og framtidsstrategien til Helse Vest: Helse2020.

Her er noko av innhaldet i miljøpolitikken:

Helseføretaka i Helse Vest skal vere i fremste rekkje innan miljøvennleg drift av sjukehus og institusjonar.
Vi skal arbeide aktivt for å forbetre miljøstyringssystemet vårt innanfor dei prioriterte områda i Grøn stat: avfall, transport, energi og innkjøp.
Vi skal leggje til rette for å heve kompetansen innan miljøvern og motivere alle tilsette til å utføre oppgåvene sine på ein miljøvennleg måte

Og her er dei felles miljømåla:

Helseføretaka i Helse Vest skal i løpet av 2008 innføre kvartalsvis rapportering av avfall, energi, transport og innkjøp.
Gjennomføre interne revisjonar og vurderingar av korleis Helse Vest sin felles miljøpolitikk og krava i Grøn stat blir etterlevde.
Helse Vest RHF skal leggje til rette for og følgje opp at den samla miljøkompetansen i helseføretaksgruppa blir nytta på tvers av helseføretaka.
Helseføretaka skal vurdere miljøsertifisering.

Det er føreslått ei rekkje tiltak for å nå miljømåla.Blant anna å gjere e-læringskurs om miljø obligatorisk for alle tilsette, å arrangere miljøseminar for ulike yrkesgrupper, lage ei eiga årsmelding om miljø og ha jamlege revisjonar for å sikre at miljømåla blir etterlevde.

Du kan lese heile styresaka (Sak 104/07 B) her.

(Pressemelding)

Ny statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Kongen har i statsråd i dag utnemnt dagleg leiar Kari Henriksen (52), Kristiansand, til statssekretær for statsråd Sylvia Brustad i Helse- og omsorgsdepartementet, gjeldande frå 3. desember.
Henriksen tek over etter statssekretær Wegard Harsvik, som samtidig er utnemnt til ny statssekretær i Kultur- og kyrkjedepartementet, også gjeldande frå 3. desember.

Kari Henriksen kjem frå stillinga som leiar for Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn med foreldre som har psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet. Ho har tidlegere blant anna vore undervisningsleiar ved Vest-Agder Klinikkene og styrar ved A-klinikken i Vest-Agder. Ho er utdanna sjukepleiar, er cand.mag. 1994 frå Høgskolen i Agder (offentleg informasjon, sosiologi og helse- og sosialadministrasjon) og har ei mastergrad i folkehelsevitenskap frå Göteborgs Universitet i 2005.

Les pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet

Forsking innan psykisk helse aukar

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det regionale samarbeidsorganet har fordelt nærare 80 millionar kroner til forskingsprosjekt i Helse Vest.
- Det er spesielt gledeleg å sjå at satsinga på psykisk helse har slått inn, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest. Fleire tildelingar enn nokon gong før går til forsking innan psykisk helse.

Det kom inn 318 søknader til saman, ein liten nedgang frå fjoråret. Midlane er fordelte på 74 nye prosjekt, 39 vidareførte, fleirårige prosjekt, 50 vidareførte doktorgradsstipend og 15 vidareførte postdoktorstipend.

- Sett frå Helse Vest si side er det spesielt gledeleg å sjå at den ekstra satsinga på psykisk helse har slått inn, seier leiar av Samarbeidsorganet, fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest. - Det var mange gode søknader til prosjekt innan psykisk helse, og innvilgingsprosenten er nær 40 prosent. Vi ser også at kvinnene er på full fart inn i forskinga, ein tendens vi har sett nokre år, fortset Odd Søreide.

Hard konkurranse blant doktorgradsstipend
Tildelinga til nye prosjekt for 2008 viser ei nærast lik fordeling mellom kvinner og menn, og når det gjeld nye doktorgradsstipendiat er 13 av 14 nye stipendiat kvinner.

- Det har vore ein vanskeleg jobb å prioritere mellom søknadene, og også i år har konkurransen vore hard i kategorien doktorgradsstipend. Det kom inn i alt 100 søknader til stipend, og det var berre 14 av desse som fekk tildeling, seier leiar av vurderingskomiteane, professor Kirsti Ytrehus frå Universitetet i Tromsø.

Manglar ikkje gode søknader
- Men sjølv om det er hard konkurranse om stipenda, har den vanskelegaste jobben likevel vore å prioritere mellom søknadene om nye, fleirårige prosjekt, seier Ytrehus. - Det er fleire støtteverdige prosjekt i bunka enn dei som har fått tildeling. 50 av 90 søknader om nye, fleirårige prosjekt kom vidare til hovudkomiteen etter behandling i underkomiteane, og hovudkomiteen brukte mykje tid på å komme fram til si innstilling. Det er heilt klart tilgjengelege ressursar som er avgrensinga, ikkje mangelen på gode søknader.

Tildelingsbrev med utfyllande informasjon om tildelinga blir sendt ut frå sekretariatet for Det regionale samarbeidsorganet.

Verdas aidsdag 1. desember

Sir Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag lever om lag 33 millionar menneske med hiv globalt, over 4 millionar blei smitta i 2006, medan 3 millionar døydde av aids.
Verdas aidsdag (VAD) er ein internasjonal merkedag som set søkjelys på kampen mot hiv-epidemien både nasjonalt og internasjonalt. (28. november 2007)

Styresakene for 4. desember 2007 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Sakene til styremøte i Helse Vest tysdag 4. desember ligg no på nett.
Styremøtet skal haldast på SAS Bryggen Hotell i Bergen, med tidsramme frå klokka 14.00 til 16.30.

Finn styresakene til 4. desember her

"Helseøvelsen 2007" - pandemisk influensa

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet arrangerer 22. november "Helseøvelsen 2007". Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad opnar øvinga.
Sentrale element i øvinga er å øve planverk, mellom anna kriseleiing, varsling og kommunikasjon, samhandling og informasjon. Øvingsscenariet tek utgangspunkt i utviklinga og handteringa av pandemisk influensa, og vil gi utfordringar ikkje berre for helsesektoren, men også for andre sektorar.

- Regjeringa legg stor vekt på at vi skal vere godt førebudde dersom det skulle bryte ut ein pandemisk influensa. Eg er veldig nøgd med at vi på denne måten får høve til å øve planverk og samhandling på alle nivå av helsesektoren og at også andre sektorer deltar, sidan ein pandemi vil vere e utfordring for heile samfunnet, seier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Statsministerens kontor, fleire departement og Regjeringens Krisestøtteenhet deltek som aktive spelarar, medan andre departement deltek som observatørar. Utvalgte representantar for alle nivå i helse- og sosialsektoren vil delta i øvinga. I tillegg vil også verksemder i samarbeidande sektorar delta, mellom anna Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fleire verksemder frå samferdselssektoren, samt utvalgte fylkesmenn og kommunar. Frå Helse Vest deltek representantar frå Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Vest RHF.

Tidlegare oljedirektør Gunnar Berge nytt styremedlem i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tidlegare direktør i Oljedirektoratet Gunnar Berge blei i føretaksmøte med Helse- og omsorgsdepartementet 16. november utnemnt til nytt styremedlem i Helse Vest.
Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet

Nytt informasjonshefte for barn av foreldre med rusproblem

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad lanserte i dag eit eige informasjonshefte for barn av foreldre med rusproblem.
Heftet tek mellom anna opp vanlege reaksjonar hos barn når foreldra rusar seg, korleis rusen kan påvirke dei vaksne og informasjon om kor barn og foreldre kan få hjelp.
Les meir på departementet sin nettstad

Styret ber om at saka blir behandla i føretaksmøte

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 05 Jul 2010 10:37:24

Styret i Helse Vest står fast ved sitt tidlegare vedtak om at det skal være eit døgntilbod for akutt hjelp innan nevrokirurgi i Helse Stavanger.

Som før skal Helse Bergen ha det faglege ansvaret for heile Helseregion Vest når det gjeld nevrokirurgi. I tillegg ber styret om at saka blir behandla i føretaksmøtet.

Det endelege vedtaket i nevrokirurgisaka frå styremøte i Helse Vest 8. november:

1) Styret viser til og stadfestar vedtak i sak 41/07 og til føretaksmøta for Helse Stavanger HF og Helse Bergen den 24. mai 2007 som fastset organisering og oppgåvedeling av det nevrokirurgiske tilbodet i Helse Vest.

2) Styret viser og til vedtak i styresak 66/07 punkt 2. Vedtaket om utsett iverksetting av punkt 2 g i føretaksmøtet vert oppheva med tilvising til at Sosial- og helsedirektoratet sin faglege gjennomgang av nevrokirurgitilbodet i Helse Vest no ligg føre.

3) Med tilvising til Sosial- og helsedirektoratet sin faglege gjennomgang av nevrokirurgitilbodet i Helse Vest, ber styret om at føretaksmøtet for Helse Vest RHF behandlar saka og vurderer om fag- og myndigheitsorganet si tilråding skal innebere ei endring av styrevedtak i sak 041/07, jf vedtakspunkt 1.
Styret i Helse Vest RHF ber om at saka blir handsama i føretaksmøtet så raskt som mogleg.

Føretaksmøtet:
Føretaksmøtet, det vil seie statsråden, er det høgaste beslutningsorganet i føretaksstrukturen – tilsvarande generalforsamling i private bedrifter. Her utøver eigaren si eigarrolle ovanfor det underliggjande føretaket.

(Pressemelding)

Dei økonomiske rammene for 2008 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest vedtok i dag inntektsrammene og resultatkrava for helseføretaka i 2008.

Med utgangspunkt i dei økonomiske rammene og førebels resultatkrav vil helseføretaka vedta sine budsjett for 2008 i løpet av november og desember. I januar 2008 vil Helse Vest få bestillinga frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Det endelege konsernbudsjettet for føretaksgruppa vil deretter bli behandla på styremøtet i februar.

Gjennom dagens styrevedtak er inntektssituasjonen for helseføretaka i det vesentlege vidareført.

For 2008 krev Helse Vest at alle helseføretaka får eit resultat i balanse. Berre Helse Førde får høve til å levere eit årsresultat med opptil 40 millionar i underskot. Tilsvarande er Helse Vest RHF pålagt eit overskot på 40 millionar. Også føretaket Apoteka Vest har krav om å levere eit overskot i sin rekneskap for 2008, på 4 millionar kroner.

Dei førebelse resultatkrava for 2008 blir som følgjer:

Tal i heile mill kr.	Helse Stavanger	Helse Fonna	Helse Bergen	Helse Førde	Helse Vest IKT	Helse Vest RHF	Totalt
Resultatkrav 2008	0	0	0	- 40	0	40	4

(Pressemelding)

Styresakene for 8. november 2007 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Sakene til styremøte i Helse Vest torsdag 8. november ligg no på nett.
Styremøtet skal haldast i Helse Vest sine lokale i Nådlandskroken 11 på Forus med tidsramme frå klokka 8.30 til 16.00.
Finn styresakene til 8. november her

Stor interesse for pasientforløp

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

120 medarbeidarar frå heile Helseregion Vest deltok denne veka på eit seminar der temaet var ”det gode pasientforløpet”.

- Målet med seminaret var først og fremst å gi inspirasjon og drahjelp til både nye og eksisterande kvalitetsutviklingsprosjekt gjennom blant anna å dele erfaringar, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest. Han er godt nøgd med oppslutninga og interessa for konferansen.

Pasientforløp er eit tema som opptek pasientar, brukarar og medarbeidarar i regionen, og deltakarar frå alle helseføretaka i Helse Vest var til stades på seminaret. Arrangementet var eit samarbeid mellom Helse Fonna og Helse Vest.

- Potensialet for betre organisering ligg først og fremst i klårare brukarfokus. Venting på helsepersonell, mangel på rett kompetanse og mangel på planlegging forhindrar ein meir effektiv prosess for pasienten, understreka Søreide på .

I kvalitetssatsinga i Helse Vest er utvikling av gode pasientforløp eit av satsingsområda, og Helse Vest har tildelt prosjektmidlar til kvalitetsutviklingsprosjekt.

Helse Vest-forskingsprisar til leddgikt og diabetes

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Anne Grimstvedt Kvalvik ved Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HRS) og Helge Ræder ved Barneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus vann forskingsprisane som Helse Vest delte ut på sin årlege forskingskonferanse i går kveld.

- Det er ein gammal drøm for meg å bli forskar, og det er raust av eit lite sjukehus som revmatismesjukehuset å la meg få jobbe med forsking. Det har vore mange omvegar, blindvegar - og ingen snarvegar, sa ei rørt Anne Grimstvedt Kvalvik då ho fekk overrekt prisen.

Ho vann kvalitetsprisen. Den blir gitt til ein forskar som med sitt arbeid har lykkast i å heve kvaliteten på helsetenestene, og dokumentert dette i vitskaplege tidsskrift.

Stor innverknad på behandlingskvaliteten
I grunngivinga til komiteen som har behandla nominasjonane heiter det blant anna: ”Anne Grimstvedt Kvalvik har gjennom sitt forskningsarbeid analysert behandlingsprosessen og utkommet for pasienter med leddgikt. Det er satt opp kvalitetsindikatorer for prosess, struktur og resultat og behandlingstilbudet er vurdert mot disse indikatorene. Gjennom dette arbeidet er det etablert et system som Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus bruker for å heve kvaliteten på sine tjenester. Kvalvik innstilles til prisen for sitt praktisk rettede forskningsarbeid som har store konsekvenser for kvaliteten på behandlingstilbudet."

- Har vore heldig
Prisen til ein ung forskar som har utmerka seg gjekk til 36 år gamle Helge Ræger. Han er tilsett ved Barneklinikken på Haukeland.

- Dette er ei oppriktig glede. Eg vil takke forslagsstillarane for nominasjonen og Samarbeidsorganet for tildelinga. Eg har vore heldig som har fått jobba i eit støttande, dynamisk og inspirerande miljø, sa Helge Ræder under prisutdelinga.

Oppdaga heilt ny form for diabetes
Tildelingskomiteen grunngir forskingsprisen til Ræder blant anna med dette: ”Helge Ræder innstilles til prisen for yngre forskere for sitt fremragende bidrag innen diabetesforskning i 2006/2007. Han har gitt vesentlige bidrag til forståelsen av hvordan genfeil kan forårsake diabetes ved å kombinere klinisk innsikt med avanserte molekylærbiologiske metoder og statistiske analyser. Arbeidet har blant annet resultert i at Ræder var sentral i oppdagelsen av en helt ny diabetesform. De vitenskapelige arbeidene hans er publisert i særdeles velrenommerte tidsskrifter. Publikasjonene er særlig løfterike tatt i betraktning den store internasjonale forskningsinnsatsen innen feltet."

Komiteen som har vurdert dei nominerte er ekstern og har bestått av professor Ole Sejersted frå Universitetet i Oslo (leiar), professor Rigmor Austgulen ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og tidlegare fagdirektør Kristin Lossius i Helse Aust.

Behov for meir samhandling innanfor IKT-området

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest IKT skal vere eit felles tenestesenter som yter god service for kvart enkelt føretak. Tett samarbeid mellom føretaka, Helse Vest IKT og Helse Vest RHF blir det viktigaste verktøyet i åra som kjem.

Ei evaluering av Helse Vest IKT viser at organisasjonen har arbeidd hardt for å rette opp kritikken som har kome frå helseføretaka i Helse Vest. Føretaka og Helse Vest IKT må samarbeide tettare for å få til felles løysingar i tida framover.

Det er konsulentselskapet PwC som har evaluert IKT-selskapet, og som understrekar at selskapet er inne i ei positiv utvikling der både dialog og struktur på tenestene er blitt betre.

Samhandling einaste svaret
Kundetilfredsundersøkinga viser at over 70 prosent av dei som har svara er svært tilfredse eller tilfredse med det totale tenestetilbodet frå Helse Vest IKT.

- Dette er tal som viser at vi er på rett veg, seier administrerande direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT. Han legg ikkje skjul på at det har vore eit tidkrevjande arbeid å bygge opp IKT-selskapet til å famne heile regionen.

Det som går igjen i tilbakemeldingane frå bestillarar og leiinga i føretaka er behovet for å vidareutvikle eksisterande samarbeidsarenaer for å sikre god dialog og at beslutningar blir tekne på rett stad. Pc peikar på at ettersom IKT-området er samordna i eit felles tenestesenter/selskap for å skape kraft og kompetanse i IKT-utviklinga innan føretaksgruppa, vil behovet for samordning mellom dei tre aktørane (HelseVest RHF, helseføretaka og Helse Vest IKT) vere stort. No viser evalueringa at det framleis er mykje arbeid som gjenstår, mellom anna å avklare roller, ansvar, beslutningsprosessar og samhandling.

- Difor er den planlagde strukturen for prosjektstyring og prioritering ei viktig brikke for å få eit best mogleg IKT-selskap som er til nytte for alle føretake så viktig, understrekar Hansen.

Tillit trass i kritikk
Helse Vest IKT er ein del av føretaksgruppa Helse Vest, og er til for å tene helseføretaka si utvikling og måloppnåing i ei balanse mellom særskilte lokale behov og regionale samordningsbehov. Det er nettopp i konflikten mellom det lokale og det regionale kritikken er størst gjennom intervjua som er gjort under evalueringa.

Men PwC understrekar at Helse Vest IKT har teke tak i vesentlege problem og gjennomført fleire grep for å bli betre i stand til å gjennomføre oppdraget. Det blir også synleg gjennom tilbakemeldingane frå føretaka. Det blir uttrykt at dei fleste føretaka har tillit til selskapet si leiing og medarbeidarar.

Evalueringa viser at det no må arbeidast vidare med å forbetre prioritering og styring med utviklingsoppgåvene. Her skal betre porteføljestyring og ein klarare regional strategi bidra til at dei rette IKT-vala blir gjort til rett tid.

Les siste utgåve av Helse i vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Årets tredje og nest siste utgave av magasinet Helse i vest er klar.
Her kan du blant anna lese om ernæring i sjukehusa, bruk av tvang som siste utveg innan rusbehandling og om forskingsaktiviteten i Helse Vest og nye prisar til unge forskarar som utmerkar seg.

Deltidstilsette stort sett fornøgde

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Over 3000 deltidstilsette i Helse Vest har sagt si meining om kor mykje dei vil arbeide. 72 prosent av dei er tilfredse med størrelsen på stillinga si. No skal helseføretaka arbeide vidare for at dei som ønskjer det skal få endra stillingsstørrelsen sin.

- Dette er eit unikt materiale som gir oss store moglegheiter til å imøtekomme ønske frå den enkelte deltidstilsette, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest.

Sikre gode arbeidsforhold
I løpet av august fekk alle deltidstilsette og dei som hadde fleire stillingar som til saman gir inntil full stilling i Helseregion Vest tilsendt spørjeskjema. Her fekk dei spørsmål om sin stillingsstørrelse og kvifor dei arbeider deltid. Hovudmålet med undersøkinga er å sikre kvalitet i helsetilbodet og gode arbeidsforhold for alle tilsette.

Helse Vest har over fleire år hatt fokus på bruk av deltidsstillingar i helseføretaka. Det har difor vore viktig å skaffe seg informasjon og oversikt for å kunne medverke til endring for dei som ønskjer det.

Ikkje anonymt
Resultata frå kartlegginga skal brukast i føretaka i Helse Vest for å leggje betre til rette for deltidstilsette som ønskjer heil stilling eller større stillingsdel. Svara i undersøkinga er ikkje anonyme. På den måten kan leiarane på klinikknivå følgje opp kvar enkelt deltidstilsett.

- Her var ikkje målet å kartleggje den generelle stoda blant dei deltidstilsette, men å få eit verktøy som kan brukast for at kvar enkelt medarbeidar skal få den oppfølginga han eller ho har behov for, seier Hilde Christiansen.

Betre kontinuitet i pasientbehandlinga
Endring av stillingsstørrelse kan over tid medverke til å gi betre utnytting av ressursane og tilgjengeleg kompetanse i sjukehusa, gi betre kontinuitet og fleksibilitet, og ha innverknad på kvaliteten på pasientbehandlinga.

- Undersøkinga viser at det er vilje til omstilling blant deltidstilsette. Fleire er innstilte på å vere fleksible og ha kombistillingar dersom det kan føre til at dei får full stilling, seier Hilde Christiansen.

Svarprosenten i undersøkinga er 37.

(Pressemelding)

Høyringsmøte om nevrokirurgi

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I dag blir det gjennomført eit høyringsmøte vedrørande det nevrokirurgiske tilbodet i Helse Vest blant helseføretaka i regionen.

Det er styra og dei administrerande direktørane i Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger samt det regionale brukarutvalet som er inviterte til høyringsmøtet.

Møtet er sett opp frå klokka 15 til 17 på møterom Dyna på Rica Forum Hotell i Stavanger.

Møtet er ope for publikum og presse.

Her er programmet:

1500 – 1510 Velkommen ved styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen

1510 – 1530 Innleiing ved fagdirektør i Helse Vest, Odd Søreide

1530 – 1550 Gjennomgang av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) sin rapport –
”En faglig gjennomgang av nevrokirurgitilbudet i Helse Vest” ved divisjonsdirektør i SHdir Hans Petter Aarseth

1550 – 1630 Nevrokirurgitilbodet i Helse Vest - tilbakemelding og synspunkt frå helseføretaka og regionalt brukarutval, korte innlegg (maks 10 min) ved styreleiar i Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde og leiar i Regionalt brukarutval

1630 – 1650 Spørsmål og kommentarar

1650 – 1700 Oppsummering ved styreleiar i Helse Vest RHF, Oddvard Nilsen

Sylvia Brustad besøker Helse Stavanger

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad besøker Helse Vest og Stavanger Universitetssjukehus i dag. Møtet skal haldast på pasienthotellet St. Svithun frå klokka 10.00 til 12.45. Møtet er ope for publikum og presse.

Her er programmet og deltakarliste:

10.00: Velkommen v/ styreleiar Oddvard Nilsen (møteleiar)

10.05: Orientering om Helse Stavanger
Viktige indikatorar og framtidige utfordringar v/ styreleiar Odd Arild Kvaløy

10.20: Kva kjenneteiknar psykiatrien i Helse Stavanger? v/ direktør, psykiatrisk klinikk Inger Kari Nerheim

10.40: Nevrokirurgi i Helse Stavanger v/ direktør, klinikk for spesialmedisin Jan Petter Larsen

11.10: Akuttberedskap – samarbeidets kunst!
v/ avdelingsoverlege, akuttmottaket Eldar Søreide

11.30: Synfaring - akuttmottak i Helse Stavanger
a) dagens akuttmottak - kort orientering v/ avdelingsoverlege Eldar Søreide (5 min). Møte med pasientar (5 min)
b) gå til MOBA (mottak, observasjon og behandlingsavdeling) – kort orientering og omvising v/ prosjektdirektør Inge Bjørn Storøy (10 min)

12.00: Dialog med statsråden (i møterommet)

12.30 – 12.45: Media

Lunsj blir servert til deltakarane klokka 12 (servering i sjølve møtet).

Deltakarar:

Helse- og omsorgsdepartementet:
Statsråd Sylvia Brustad
Statssekretær Arvid Libak
Ekspedisjonssjef Per Bleikelia
Informasjonssjef Ingrid Vigerust

Helse Vest:
Styreleiar Oddvard Nilsen
Styremedlem Reidun Korsvoll
Styremedlem Svein Andersen
Styremedlem Helge Espelid
Styremedlem Gunnvor Sunde
Styremedlem Ellen Solheim
Styremedlem Inger Hamborg
Styremedlem Aslaug Husa (ikkje stadfesta)

Administrerande direktør Herlof Nilssen
Viseadministrerande direktør Helge Bryne
Kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal
Leiar, regionalt brukarutval Ingrid Mällberg

Helse Stavanger:
Styreleiar Odd Arild Kvaløy
Nestleiar i styret Oddbjørg A. Starrfelt
Styremedlem Jostein Eiane
Styremedlem Ole Hetland
Styremedlem Karen Irene Stangeland (ikkje stadfesta)
Styremedlem Torunn Trøhaug
Styremedlem (vald av og blant tilsette) Wenche Erichsen
Styremedlem (vald av og blant tilsette) Erna Harboe
Styremedlem (vald av og blant tilsette) Egil Olsen
Styremedlem (vald av og blant tilsette) Stina Gustafsson

Administrerande direktør Gunnar Hall Skavoll
Fagdirektør Stein Tore Nilsen
Informasjonssjef Elisabeth Schanche
Direktør, psykiatrisk klinikk Inger Kari Nerheim
Direktør, klinikk for spesialmedisin Jan Petter Larsen
Avdelingsoverlege, akuttmottaket Eldar Søreide
Prosjektdirektør, MOBA (mottak, observasjon og behandlingsavdeling) Inge Bjørn Storøy
Hovudtillitsvald Torill Østvold (NITO/ SAN)
Avtroppande hovudtillitsvald Ottar Bjerkeset (Dnlf / Akademikerne)
Hovudtillitsvald Else Karin Frafjord (KFO / YS)
Hovudtillitsvald Brit Bø (NSF/UNIO)
Leiar for brukarutvalet i Helse Stavanger Lillian Michaelsen

Rogaland Fylkeskommune:
Påtroppande fylkesordførar Tom Tvedt

Helse Vest vil inngå kontrakt med DIPS ASA

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har valt DIPS ASA som leverandør av elektronisk pasientjournal (EPJ) i regionen. Kontrakten er ein av dei største innan IKT-området for Helse Vest.

Avtala vil frå starten gjelde for Helse Stavanger HF, med opsjon for dei tre andre helseføretaka i regionen. Intensjonen er at alle helseføretaka i regionen i løpet av dei neste åra skal ta i bruk dei nye systema. Dersom nytt felles EPJ blir innført ved alle helseføretaka i regionen, vil det økonomiske omfanget av kontrakten med DIPS ASA vere på rundt 200 millionar kroner over ein periode på fem år.

Forutan elektronisk pasientjournal skal det og innførast eit nytt såkalla pasientadministrativt system. Dette systemet vil handtere flyten av pasientinformasjon internt i sjukehusa og mellom sjukehusa på ein betre måte.

Dei nye systema vil leggje grunnlaget for den vidare IKT-utviklinga i helseregionen, og målet er at pasientar og helsepersonell skal oppleve at kommunikasjonen mellom dei ulike aktørane og systema blir betre.

DIPS ASA er den største leverandøren av system for elektronisk pasientjournal til helseføretaka i Noreg. Selskapet har frå før konsern- og rammeavtalar med to andre regionale helseføretak i landet.

(Pressemelding)

Korleis kan vi utvikle gode pasientforløp?

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

24. oktober inviterer Helse Vest og Helse Fonna til seminaret "Korleis kan vi utvikle gode pasientforløp?".
Seminaret blir halde i Haugesund. Du kan melde deg på til seminaret ved å sende ein e-post til helse@helse-vest.no.

Får friske pengar til pasientbehandling

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 05 Jul 2010 13:37:04

I forslaget til statsbudsjett for 2008 som blir lagt fram i dag, får Helse Vest friske pengar blant anna til auka pasientbehandling.

- 114 millionar til auka pasientbehandling er gledeleg. I tillegg kjem det godt med at vi får vidareført midlar vi fekk i samband med samanslåinga mellom Helse Aust og Helse Sør tidlegare i år. Det gir oss 100 millionar kroner ekstra også i 2008, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Ho understrekar at dette er ein første reaksjon på budsjettet for 2008.

- Vi har fått 330 millionar ekstra til investeringar og vedlikehald. Det lettar den økonomiske situasjonen for 2008. Elles registrerer vi at budsjettet på dei fleste områda hovudsakleg er ei vidareføring av tidlegare år.

Også i 2008 skal psykisk helsevern prioriterast framfor somatikken. Regjeringa har også foreslått ein opptrappingsplan innan rusfeltet.

Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helseframtida på Vestlandet engasjerer

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Nærare 40 institusjonar, kommunar og organisasjonar har sagt si meining om strategidokumentet Helse 2020. I dag blei den overordna planen for Helseregion Vest fram mot 2020 vedteken av styret.

Helse 2020 er ein strategiplan for heile Helseregion Vest, og skal leggje føringar for utviklinga av pasienttilbodet innan spesialisthelsetenesta for alle innbyggjarane i regionen. Visjon, verdigrunnlag og overordna målsettingar skal vere felles for alle medarbeidarane i helseføretaksgruppa.

Ros og deltaking
Høyringsutkastet til Helse 2020 blei behandla av styret i Helse Vest RHF i april i år, etter at faggrupper med representantar frå alle føretaka i regionen hadde gjort det grunnleggjande arbeidet i planen.

- Gjennom høyringsuttalane har mange gitt ros for ein vel utarbeidd plan og for ei truverdig beskriving av utviklingsbiletet framover. Mange har også meldt seg på for aktiv deltaking i den vidare gjennomføringa av føreslåtte tiltak. Dette lovar godt for ei konstruktiv utvikling av spesialisthelsetenesta, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Grunnlaget for prioritering
Nilsen understrekar at dokumentet er eit viktig verktøy for å prioritere og styre ressursane på best mogleg måte dei neste åra.

- Dermed er Helse 2020 naturleg nok viktig også for innbyggjarane på Vestlandet. Planen skal vere styrande i det vi gjer framover og leggje grunnlaget for prioriterte tiltak dei neste fire åra, slik at vi er i takt med framtida. Den vidare gjennomføringa skal skje i nær og god samhandling med våre eigne helseføretak og med dei eksterne aktørane, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Her kan du lese strategidokumentet Helse 2020

(Pressemelding)

Feil om lønn i Stavanger Aftenblad

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I gårsdagens utgåve av Stavanger Aftenblad blei administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest oppgitt å ha ei lønn meir enn fire gonger høgare enn det som er riktig. Dette inngjekk i ei sak om leiarlønningar i Rogaland.
Hadde Aftenbladet brukt riktig lønn på Herlof Nilssen ville han aldri ha vore på lista over dei ti best betalte leiarane i Rogaland. For 2006 er den øvste sjefen i Helse Vest - med ansvar for 21 000 tilsette og eit budsjett på 15,5 milliardar kroner - bokført med ei lønn på om lag 1,6 millionar. Milevis unna dei 7,3 millionane Aftenbladet opererte med i går.

Feilen skjedde ved at avisa brukte eit tal der løna til alle dei administrerande direktørane i dei sju føretaka i regionen - Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde, Apoteka Vest, Helse Vest IKT AS og Helse Vest RHF – var slått saman.

Aftenbladet har i dag ei sak på trykk i papiravisa der dei korrigerer feila frå gårsdagens sak om leiarlønningar.

Talet organdonasjonar skal aukast

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa sitt mål er å auke talet donasjonar til 30 per million innbyggjarar årleg. Ei rekkje tiltak skal setjast i verk for å nå målet.
- Eg er ikkje tilfreds med resultata av dei siste års satsing på å auke tilgangen på organer, seier helseminister Sylvia Brustad. Flere menneske som treng det skal få tilbod om ein livreddande transplantasjon.

Les meir på Helse- og omsorgsdepartementet sin nettstad

3,2 millionar til oppsøkjande hjelp

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 19 Jul 2010 22:36:20

Helse- og omsorgsdepartementet har bevilga rundt 3,2 millionar kroner til Helse Bergen HF og Jæren Distriktspsykiatriske senter. Pengane skal brukast til å byggje opp oppsøkjande team for personar med psykiske lidingar.
Dette er del av ei tildeling på totalt 25 millionar kroner på landsbasis. Helse Bergen HF har søkt saman med Bergen kommune og fekk totalt 1.696.000 kroner til formålet. Jæren distriktspsykiatriske senter, som har avtale med Helse Vest RHF, har søkt saman med kommunane Time, Hå, Klepp og Gjesdal. Dei fekk 1.590.000 kroner. Pengane skal brukast til drift for 2010 og opplæring i 2010 og 2011.

Behandling der brukaren er
Såkalla ACT-team (Assertive community treatment) har ei heilskapleg tilnærming til behandling, rehabilitering og oppfølging av menneske med psykiske lidingar. Ingen behandling på kontor – all verksemd skjer der brukaren er.

– Eg er glad for at me no kan støtte etablering og drift av 16 behandlingsteam. Dei vil bidra til at menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem kan få hjelp i sin eigen kommune. Det er eit viktig mål i samhandlingsreforma å bygge opp behandlingstilbodet der folk bur, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les heile pressemeldinga frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Kvalitetssikrar vikarbruken i norske sjukehus

Elisabeth Huse — Mon, 19 Jul 2010 22:35:43

I sommar skal det gjennomførast revisjon blant leverandørar av helsepersonellvikarar til norske sjukehus. Revisjonen blir gjort for å følgje opp at innleige av vikarar i sjukehusa skjer i tråd med hensikta i avtalene.

I mars 2009 inngjekk helseføretaka i Noreg felles nasjonale rammeavtaler med 13 leverandørar om kjøp av vikartenester.

Leverandørane som helseføretaka har inngått avtale med, har alle høg fagleg standard på sine tenester og gode rutinar for kvalitetssikring og internkontroll. Dei nasjonale rammeavtalene sikrar at talet på leverandørar er tilstrekkjeleg med tanke på etterspurnad og nødvendig kompetanse innan dei ulike faggruppene. Avtalene sikrar også at dei ulike helseregionane har lik til tilgang til vikartenester.

I avtalene er det lagt til grunn at det skal kunne gjennomførast revisjon i avtaleperioden.

I revisjonen skal ein sjå nærare på tre hovudområde:

1) Kvaliteten på innleigd personell
2) Kvaliteten på behandlinga av ordrar og fakturering hos leverandøren
3) Kontraktsfesta plikter

Revisjonen skal gjennomførast i juli og august av internrevisor i Helse Vest på oppdrag frå dei regionale helseføretaka.

Ved å etablere felles nasjonale rammeavtaler i 2009, ønskte helseføretaka å bidra til ei høgare profesjonalisering blant leverandørane av vikartenester. Dette skulle gi auka tryggleik i pasientbehandlinga ved at helseføretaka får kvalitetssikra tenestene, samtidig som det blir lagt til rette for betre ressursutnytting.

Kontaktperson:
Personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen, Helse Vest, mobil 41 53 38 09.

Helseberedskapskonferansen 2010

Siri Tjessem Fjælberg — Fri, 09 Jul 2010 10:45:35

Helsedirektoratet, Helse Vest og Fylkesmannen i Rogaland ønskjer velkommen til Helseberedskapskonferansen 2010.

Dato: 14. oktober - 15. oktober 2010
Tidspunkt: 10:00
Sted: Clarion Hotel Stavanger, Ny Olavskleiv 8, 4008 Stavanger

Onsdag kveld, 13. oktober, blir det omvising på Hovedredningssentralen med orientering om HRS si verksemd.

Programmet for konferansen er under utarbeiding. Foreløpig versjon finn du i lenkja til høgre.

Bruk påmeldingsskjema for påmelding til konferansen og bestilling av hotell.

Siste frist er 10. september 2010.

Kostnader
Konferansedeltaking: kr 700,-
Eigendel festmiddag: kr 500,-
Reise og opphald må dekkjast av den einskilde deltakar.

Styresakene for 3. oktober 2007 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 3. oktober blir det styremøte i Helse Vest RHF. Styremøtet blir halde i Helse Vest sine lokale på Forus frå klokka 8.30 til 14.30.
Sakene styret skal behandle er no klare.

Betre kapasitet for DNA-sekvensering

Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I 2006 utførte Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland Universitetssjukehus rundt 100 000 analyser innan DNA-sekvensering, men kunne likevel ikkje hjelpe alle som etterspurde tenesta.
No utvidar senteret tilbodet.

Kjelde: Helse Bergen

Forsking for folk flest

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 08:57:47

Korleis opplever kvinner i Nepal depresjon etter fødselen samanlikna med kvinner i Noreg? Kva gjer sjømenn når legen er 500 nautiske mil unna? Er Parkinsons sjukdom arveleg?

Dette er litt av alt du kan lære meir om i Stavanger og i Bergen under Forskningsdagene 2007, som startar i heile landet i dag.
"Forskningsdagene" er ein nasjonal, årleg festival der alle typer forskings- og kunnskapsbaserte institusjonar blir inviterte til å vise fram si verksemd for befolkninga på nye og spanande måter. Arrangementa famnar alt frå foredrag, demonstrasjonar, debattar og ope hus til revyar, torgboder og konkurransar. Dagane finn stad frå fredag 21. september til søndag 30. september.

Både Stavanger Universitetssjukehus og Haukeland Universitetssjukehus driv aktiv forskingsverksemd og er synlege under festivalen innan helseforsking.

Målsetningane for festivalen er å:

vekke nysgjerrigheit, interesse og forståing for forsking og forskingsresultat hos folk flest
formidle kva forskinga betyr for oss i vårt daglege liv
vise samanhengen mellom forsking, innovasjon og næringsliv
vekke interesse i mediene for forsking og forskingsresultat
bidra til rekruttering av unge til forsking

Fagleg gjennomgang av nevrokirurgitilbodet i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 09:23:01

Sosial- og helsedirektoratet har på oppmoding frå Helse- og omsorgdepartementet ta ein fagleg gjennomgang av det nevrokirurgiske tilbodet i Helse Vest.
Direktoratet si vurdering er basert på korleis kvalitet, pasientsikkerheit og moglegheit for vidareutvikling av fagområdet, best kan ivaretakast.

Fornøgde pasientar ved sjukehusa i vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pasientane som er innlagt på sjukehus i Helse Vest er godt fornøgde - særleg med pleie- og legehjelpa dei får. Det viser resultata frå ei undersøking gjennomført av Kunnskapssenteret.

På ein skala frå 1 til 100 får kategorien Pleietenesta 79 poeng i gjennomsnitt. Legetenesta får 74. Dårlegast ut kjem Organiseringa ved sjukehusa med 63 poeng og Informasjon om prøver og undersøkingar med 67 poeng.

Undersøkinga er gjennomført blant pasientar som har vore innlagde i dei somatiske sjukehusa i Helse Vest i løpet av hausten 2006. Resultata er delt inn i seks hovudområde: Pleietenesta, legetenesta, informasjon om prøver og undersøkingar, standard i sjukehusa, organisering av arbeidet og behandling av pårørande.

Det er små forskjellar i resultata mellom helseregionane. Pleietenesta kjem gjennomgåande best ut, mens organisering får det svakaste resultatet. Skilnaden er størst når det gjeld hovudområdet Standard.

Svarprosenten i undersøkinga er 46,6 prosent i vest. Den nasjonale svarprosenten er 45,9.

Helse Vest gjennomfører årleg omfattande undersøkingar av kor fornøyde pasientane er med tenestene. Målet er at tilbakemeldingane frå pasientane skal bidra til å gjere helsetenestene betre.

Her er resultata for Helse Vest samanlikna med dei andre helseregionane:
(Resultat på hovudområde for kvar helseregion. Skala 0-100 der 100 er best. Resultata er vekta og justerte.)

Helseregion	Lege	Pleie	Info, prøver	Standard	Pårørende	Organisering
Helse Aust	74,2	77,2	65,7	69,7	72,3	62,5
Helse Sør	75,3	79,3	67	74,9	75,6	64
Helse Vest	74,4	78,5	66,6	71,7	74,9	63,2
Helse Midt- Noreg	76,1	79,3	69	69,2	74,5	65,3
Helse Nord	75,6	77,8	69,2	70,9	74,2	63,4
Landssnitt	75	78	67	71	74	63

Her er resultata for helseføretaka i vest:
(Resultat på hovudområde for kvart helseføretak. Skala 0-100 der 100 er best. Resultata er vekta og justerte.)

Helseføretak	Lege	Pleie	Info, prøver	Standard	Pårørande	Organisering
Helse Førde	74,7	79,6	67,4	71,4	76,2	64,4
Helse Bergen	74,1	78,3	65,5	72,3	73,5	62,8
Helse Fonna	70,7	77,5	63,4	69,5	72,8	60,7
Helse Stavanger	76	77,8	68,8	72,2	75,7	63,6

Kjelde: Kunnskapssenteret

Helse Vest får 330 millionar til investeringar

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa bevilgar 669 millionar ekstra i investeringsmidlar til sjukehusa for 2008. Helse Vest får dermed 330 millionar kroner ekstra i investeringsmidlar neste år.

Dei 669 millionane kjem i tillegg til 1 milliard kroner i opptrapping som var varsla at skulle komme i perioden 2008-2010. No kjem heile utbetalinga i 2008.

- Vi er svært glad for ekstra midlar til fornying og vedlikehald av bygningar og utstyr. I ein krevjande økonomisk situasjon, kjem denne inntektsauken godt med, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

I tillegg til auken i basisramma, vil regjeringa også gi lån som sikrar ei vidareføring av utbygginga ved Haukeland Universitetssjukehus.

Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet.

Forlenger avtale med Frelsesarmeen om LAR-behandling

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest forlenger avtala med Frelsesarmeen om blant anna legemiddelassistert rehabilitering (LAR) av rusavhengige ut 2010.

Avtaleperioden er frå 1. januar 2008 til 31. desember 2010. Målet er at helseføretaka etter kvart skal overta dette behandlingstilbodet. Når Helse Fonna er klar til å overta det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbodet til rusavhengige, kan overtaking skje før avtala med Frelsesarmeen går ut.

Også pasientar i Sør-Rogaland som høyrer til Helse Stavanger sitt opptaksområde kan overførast til Helse Stavanger i løpet av avtaleperioden dersom partane blir einige om det.

Det er eit faktum at rusavhengige har høgare risiko for sjukdommar og skader samt psykiske lidingar. Difor er det viktig at rusbehandlinga er tett integrert med andre spesialisthelsetenester innan somatikk og psykisk helsevern. For å sikre at pasientane får eit heilskapleg tilbod, er det ønskeleg at behandlingstilbodet legemiddelassistert rehabilitering ligg i sjukehusa.

(Pressemelding)

B-vitaminstudie lagt fram i Wien

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 09:48:52

Resultata frå den største kliniske studien (WENBIT) som er gjennomført i Helse Vest, blei presentert under den årlege europeiske hjartekonferansen i Wien denne veka.
Det er Helse Bergen og Helse Stavanger som har gjennomført studien, som viser at B-vitamin ikkje har nokon effekt ved hjarte-karsjukdommar.

Kjelde: Helse Bergen

Nasjonal portal blir lansert i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 09:52:28

Helse Vest har teke initiativ til ein nasjonal nettportal for nye medisinske metodar, medikament og utstyr. Torsdag 20. september blir portalen lansert på ein konferanse på Stavanger Universitetssjukehus.

- Det er viktig for oss å ha pålitelege kjelder til kvalitetssikra informasjon med alt det nye av medikament og metodar som stadig kjem. Vi må vere sikre på at det vi tek i bruk gir nytte for pasienten og at vi unngår unødvendige biverknader og komplikasjonar, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest, initiativtakar til portalen.

Første i sitt slag
Den nye nettportalen heiter MedNytt og er den første i sitt slag i Noreg. Nettportalen skal gi helsepersonell og publikum ei oversikt over vurderingar av nye medisinske metodar, medikament og medisinsk utstyr som enno ikkje er teke i bruk i det norske helsevesenet.

Målet er å gi fagleg støtte til helsepersonell og andre når dei skal vurdere om dei skal innføre nye metodar i helsetenesta. Databasen er utarbeidd av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter initiativ frå Helse Vest, og med støtte frå dei andre helseregionane.

Ledd i kvalitetsutviklinga
- For helsepersonell betyr dette lett tilgjengeleg informasjon om nye metodar og dermed eit sikrare grunnlag for å velje kva dei vil ta i bruk og ikkje, seier Odd Søreide.

Han er oppteken av at den nye nettportalen er sentral i forhold til å realisere den regionale kvalitetsstrategien i Helse Vest. Målet med denne er blant anna å få kvalitets- og vidareutviklingsaspektet sterkare inn i pasientbehandlinga.

Demonstrasjon av portalen
På lanseringskonferansen vil det bli sett fagleg fokus på nytteverdien av portalen. Nettportalen vil også bli demonstrert, og det blir rom for spørsmål og diskusjon.

Markerer rehabilitering i heile landet

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Rehabilitering blir markert med ei nasjonal rehabiliteringsveke 3. til 7. september 2007. Rehabilitering er eit satsingsområde i spesialisthelsetenesta, og eit område som har behov for synleggjering både for befolkninga, fagfolk, brukarar og myndigheiter.

Rehabiliteringsveka er ei årleg markering av rehabilitering. Rehabilitering inneheld svært mange perspektiv og denne veka skal gi eit innblikk i noko av dette. Markering av rehabiliteringsfeltet på same tid over heile landet gir grunnlag for å skape aktivitet i helseføretaka, på Lærings- og meistringssentra, i Rehabiliteringsinstitusjonane og i kommunane.

Rehabiliteringsuka 2007 blir opna med ei markering på Rådhusplassen i Oslo 3. september kl 17.30.

Veka er eit samarbeid mellom fagmiljøa innan rehabilitering i dei ulike regionale helseføretaka og Sosial- og helsedirektoratet. Veka blir organisert og koordinert via eit samarbeid mellom dei Regionale koordinerande einingane for habilitering og rehabilitering, som finst i kvar helseregion.

Sidan den Regionale koordinerande eininga i Helse Vest først var på plass 1. september, har Habiliterings- og rehabiliteringsklinikken i Helse Bergen hatt pådrivaransvaret og koordineringa av rehabiliteringsveka i Helse Vest.

Kva skjer i Helseregion Vest?

Aktuelle saker frå helseføretaka:

Helse Bergen:
Rehabilitering på utstilling

Helse Stavanger:
Rehabiliteringsuken 2007

Helse Førde:
Tilbod til lungesjuke
Rehabiliteringsveka 3.-7. september 2007
Helse Førde held MS-kurs for helsepersonell

Meld deg på "... og bedre skal det bli!"-konferansen

Siri Tjessem Fjælberg — Thu, 22 Jul 2010 11:04:13

Nasjonal strategi for kvalitetsforbetring i sosial- og helsetenesta er eit felles løft og eit felles ansvar. Derfor går nok ein gong den klare oppfordringa ut til alle som arbeidar i sosial- og helsetenesta: Bli med å forme morgondagens sosial- og helseteneste!
Årets store «…og bedre skal det bli!» konferanse blir arrangert 30. og 31. oktober på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Det var over 800 deltakarar på konferansen i fjor. I år forventar Helse- og omsorgsdepartementeti opp mot 1200 deltagarar. Konferansen vil vere eit årleg arrangement i 10 år framover.

...og bedre skal det bli (Helsedirektoratet)

Styresakene for 5. september 2007 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 5. september blir det styremøte i Helse Vest RHF. Styremøtet blir halde på Rica Maritim Hotell i Haugesund frå klokka 10.00 til 15.00.
Sakene styret skal behandle er no klare.

11 millionar til utvikling av lokalsjukehusa i Helse Vest

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Lista over prosjekt som vil få tildelt øyremerka midlar frå Helse- og omsorgsdepartementet til utvikling av lokalsjukehusa er no klar.

Av den totale potten på 50 millionar kroner vil Helse Vest RHF få tildelt 11,23 millionar kroner fordelt på 8 prosjekt. Alle helseføretaka i Helse Vest får midlar til eigne prosjekt.

- Dette er alle viktige prosjekt som på lengre sikt vil komme pasientane ved lokalsjukehusa i regionen til gode, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest RHF.

Helse Vest RHF har tidlegare i år sendt inn og prioritert blant ei rekkje søknader frå helseføretaka. Departementet har i tildelinga av midlar tilgodesett prosjekt med særskilt fokus på betre samhandling, både innan spesialisthelsetenesta og med primærhelsetenesta. For eksempel vil Helse Førde bli tildelt 3,6 millionar kroner til utvikling av den akuttmedisinske kjeda i lokalsjukehusområda gjennom tiltak som etablering av felles akuttmottak (FAM) i Lærdal, Nordfjord og Førde, tverrfaglege team og observasjonssenger.

Telemedisin og omstilling
- Samhandling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta er eit område vi ønskjer meir fokus på. Pasientane skal i minst mogleg grad måtte forhalde seg til at det er ulike nivå i behandlingskjeda, seier Sandal.

Andre prosjekt som er blitt løyvd midlar er prosjekt som tek for seg innføring av nye driftsformer (IKT / telemedisin), omstilling av verksemda og utprøving av nye modellar for organisering og styrking av kompetansen til helsepersonell. Dei øyremerka prosjektmidlane kjem som følgje av at det er bevilga 50 millionar kroner til utvikling av lokalsjukehusa.

- Regjeringa er oppteken av å leggje til rette for livskraftige lokalsjukehus. Eg er derfor glad for å kunne tildele midlar til prosjekt som på kvar sin måte vil bidra til å vidareutvikle lokalsjukehusa, slik at dei kan tilby befolkninga i nærområdet tenester av høg kvalitet både når det gjeld akuttfunksjonar og dei vanlegaste sjukdommane, seier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Prosjekt	Føretak / kommune	Tildeling (mill.kr.)
Utvikling av akuttmedisinsk kjede i lokasjukehusområdet - somatikk, psykiatri og rus. Fokus på samhandling, kompetanse og telemedisinske løysningar.	Helse Førde HF (Lærdal, Nordfjord)	3,6
Teleslagsnettverk i Helse Vest. Eit betre behandlingstilbod for slagpasientar som treng trombolysebehandling.	Helse Bergen HF (Voss)	2,3
Differensiert tenestetilbod. Etablering av akutt poliklinikk og intermediaravdeling.	Helse Stavanger HF	0,7
Telemedisinske løysningar mellom Haugesund sjukehus og Sauda DMS. Ei meir desentralisert helseteneste.	Helse Fonna HF Sauda kommune	1,5
Utrede grunnlag for samhandling mellom Haraldsplass diakonale sykehus og kommunane i opptaksområdet. Haraldsplass i samarbeid med Regionrådet (interkommunalt selskap som p.t. omfattar 7 kommunar)	Haraldsplass Regionrådet	0,5
Tidleg rehabilitering av slagpasientar. Utvikling av nye rutinar og nettverk.	Helse Bergen HF (Voss)	0,5
Sjukepleiarar som praksiskonsulentar. Betre samhandling og kompetanse.	Helse Stavanger HF	0,4
Elektronisk meldingsutveksling mellom Haugesund sjukehus og Karmøy kommune. Eit heilskapleg pasientforløp basert på KITH standardar.	Helse Fonna HF Karmøy kommune	1,75

Les pressemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet

Helse Vests forskingsprisar 2007

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det regionale samarbeidsorganet har oppretta to nye prisar, som vil alternere med prisane til forskningsmiljø og forskar. I 2007 vil det bli delt ut kvalitetspris og pris til yngre forskar.

Det regionale samarbeidsorganet inviterer leiarar og tilsette ved helseføretak/sjukehus og universitet til å kome med kandidatar til dei to nyoppretta forskingsprisne. Fristen for å melde inn kandidatar er sett til 1. oktober 2007. Prisane vil bli delte ut i samband med forskingskonferansen til Helse Vest 18. og 19. oktober 2007.

Begrunna og kortfatta forslag (maksimalt 2 sider + CV ) kan sendast til:
Det regionale samarbeidsorganet, helst på e-post: forskning@helse-vest.no
Merk e-posten "Forskningsprisen 2007".

Forslaga som kjem inn vil bli behandla konfidensielt av ein komité beståande av medlemmer frå institusjonar utanfor region vest. Dersom forslaget byggjer på spesifikke artiklar og omtaler, skal desse vere lagt ved eller på annan måte gjerast tilgjengeleg for priskomiteen.

Kvalitetspris
Kvalitetsprisen blir delt ut til ein eller fleire personar som gjennom sitt forskingsarbeid har bidratt til å heve kvaliteten på tenestetilbodet i spesialisthelsetenesta og som underbyggjer Helse Vest sin kvalitetsstrategi. Resultata skal ha vore synleggjort gjennom publikasjonar i vitenskapelege tidsskrift.
Prisen utgjer kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare forsking.

Pris til yngre forskar
Prisen til ein yngre forskar blir delt ut for framragende vitenskapeleg arbeid utført av yngre forskar, ikkje over 35 år på tildelingstidspunktet. Vurderinga skal i første rekkje byggje på nyare forskingsbidrag, fortrinnsvis slike som er publiserte eller bedømte det føregåande året, eller som sidan siste utlysing har fått særleg vitenskapeleg anerkjenning.

Ved tildelinga skal det særleg leggjast vekt på forskaren si sjølvstende og evne til nyskaping. Det skal også leggjast vekt på om dei aktuelle forskingsbidraga framtrer som særleg framragande eller løfterike vurdert på bakgrunn av forskaren sin alder, forskingsprosjektets karakter og forskingstradisjonane på det aktuelle fagområdet.
Prisen som blir tildelt yngre forskar består av kr. 100 000 og eit kunstverk. Prisbeløpet skal nyttast til vidare forsking.

Pengar til samhandlingsprosjekt

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 10:24:46

To nye prosjekt i Helseregion Vest som begge har som mål å betre samhandlinga mellom tenestenivå, fekk i dag lovnad om til saman 1 million kroner frå statsråd Sylvia Brustad.

Prosjektet ”Tidleg rehabilitering av pasientar med hjerneslag ved Voss sjukehus” vil få 500 tusen kroner. Prosjektet er i regi av Helse Bergen HF/Voss sjukehus, og føremålet med prosjektet er å betre tilbodet til slagpasientar, nærare bestemt gjennom å setje fokus på tidleg rehabilitering. Det skal blant anna utviklast betre rutinar for tidleg mobilisering og aktivisering av pasientane og meir effektiv overføring av informasjon mellom tenestenivåa.

Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) og Regionrådet Nordhordaland vil og få tildelt 500 tusen kroner. Desse midla skal gå til eit prosjekt for å betre grunnlaget for samhandling mellom sjukehuset og kommunane i opptaksområdet. Prosjektet skal gjere greie for status når det gjeld kompetanse og arbeidsfordeling, etablere samarbeidsordningar, og prøve ut forsøksmodellar. Prosjektet skal også utvikle langsiktige scenario for pasientflyt mellom HDS og primærhelsetenesta, innanfor rammene av prosjektet ”Nye Haraldsplass".

Tildelinga av midlar til prosjekta kjem som ei følgje av at det til saman er bevilga 50 millionar kroner til utvikling av lokalsjukehus og samhandlingstiltak i Noreg. Bevilgninga er ei oppfølging av Erikstein-utvalet og rapporten "Lokalsjukehusa sine akuttfunksjonar i ei samla behandlingskjede".

Statsråd Sylvia Brustad besøkte Helse Bergen tidlegare i dag.

Ernæring og vaskeri på programmet

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Statsråd Sylvia Brustad i Helse- og omsorgsdepartementet besøker Helse Bergen i Helseregion Vest i dag, onsdag 22. august.
Brustad skal mellom anna få ei innføring av kvifor ernæring er så viktig i sjukehusa, ho skal besøke slageininga ved nevrologisk avdeling og ho skal på omvising i vaskeriet.

Utlysing av forskingsmidlar 2008

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 12:48:34

Fristen for å søkje om forskingsmidlar frå Helse Vest for 2008 er 15. september 2007. Det elektroniske søknadsskjemaet eSøknad, finn du på Det regionale samarbeidsorganet sin nettstad.
Her finn du og den informasjonen du treng for å søke om forskingsmidlar for 2008.

Offisiell oppstart for pasienthjelparen

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Ho har allereie tjuvstarta litt, men måndag 20. august gjekk det offisielle startskotet for Noregs første pasienthjelpar. Då hadde Helse Vest, som første helseregion, på plass ei heilt ny teneste.

Hos Liv Torunn Rundhovde kan pasientar få praktisk hjelp og informasjon dersom dei ønskjer å bruke retten sin til å velje sjukehus.

- Dette er ein ny servicefunksjon, som vi har store forventningar til, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest som har hatt denne ideen ei stund. Sandal understrekar at tilbodet også er retta inn mot pårørande, fastlegar og sjukehuspersonell.

- Alle er velkomne til å ta kontakt!

Gratis telefonnummer 800 41 005
Hovudpersonen sjølv har også god tru på tenesta.
- Eg meiner dette vil gi ein mykje betre service til pasientane. Her vil dei få personleg og individuell oppfølging og praktisk hjelp til å finne fram i sjukehussystemet, seier Liv Torunn Rundhovde. Ho er å treffe på gratisnummeret 800 41 005 og e-postadressa pasienthjelp@helse-vest.no

Styrka rettar – betre service
Bakgrunnen for den nye satsinga er pasienten sin rett til sjølv å bestemme kor han vil la seg behandle. Mange veit at dei har retten, men veit ikkje korleis dei skal gå fram for å nyttiggjere seg denne moglegheita.
- Tilbakemeldingar viser at mange synes det er uoversiktleg og komplisert å ta seg fram i sjukehussystemet. I tillegg har mange spørsmål som dei ikkje veit kor dei skal stille. Med denne stillinga ønskjer vi å betre tilbodet til pasientane og gjere dei betre i stand til å bruke rettane sine, seier Bjørg Sandal.

Utviding av eksisterande tilbod
Liv Torunn Rundhovde har lang fartstid frå Stavanger Universitetssjukehus. Der har ho arbeidd i 24 år, dei siste åra som oversjukepleiar på ortopedisk avdeling. Som pasienthjelpar skal ho jobbe i forlenginga av det eksisterande tilbodet via Fritt sjukehusval. Legekontora og sjukehusa på Vestlandet er allereie informert om det nye tilbodet i form av brev og plakatar med info om kva tenesta går ut på og korleis ein når pasienthjelparen.

(Oppdatert 21. august 2007)

Deltidsmedarbeidarar skal under lupa

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 13 Jul 2010 12:59:49

Frå måndag 13. august gjennomfører Helse Vest ei spørjeundersøking blant alle deltidstilsette i regionen. Målet er å finne ut kva som er grunnen til at tilsette arbeider deltid og korleis helseføretaka kan leggje til rette for heiltidsarbeid dersom medarbeidarar ønskjer det.

- Det er viktig for oss å vite kven som arbeider deltid fordi dei ønskjer det, og kven som kunne tenkje seg ei full stilling. Derfor må vi komme i dialog med kvar enkelt deltidstilsett og få vite hennar/hans ønske og synspunkt, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest.

Gir kontinuitet
Ho legg ikkje skjul på at ønsket om å få vekk uønska deltid korresponderer godt med målet om å få ned bruken av vikarar og innleige av personell.

- Dersom vi kan bruke eigne tilsette som ønskjer å jobbe meir, blir behovet for å leige inn vikarar redusert. Det gir kontinuitet i helsetenestene, og er bra for pasientane, samtidig er det gunstig økonomisk, seier Hilde Christiansen.

9100 tilsette er med
Helse Vest er den første helseregionen som gjennomfører ei slik undersøking. Undersøkinga er retta direkte mot medarbeidarar som ikkje har full stilling ved sjukehusa og institusjonane i regionen. Til saman 9100 tilsette får brev i posten med oppmoding om å svare på ei elektronisk undersøking.

Ikkje anonym
Undersøkinga er ikkje anonym. Det betyr at alle dei tilsette som deltek i undersøkinga får høve til å beskrive kvifor dei arbeider deltid og kor stor stilling dei ønskje å ha dei neste åra. Denne informasjonen vil bli brukt systematisk for å leggje til rette for at deltidstilsette skal få sine ønske oppfylt når det gjeld stillingsstorleik.

Undersøkinga går ut august. Dei første resultata vil komme mot slutten av september.

Gode IKT-løysingar gir betre pasientbehandling

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tre år med nasjonale fyrtårnprosjekt innan elektronisk samhandling har gitt mange viktige resultat. Stavanger er ein av kommunane som no skal dele sine erfaringar for korleis ein kan lykkast med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta.

Frå 22. august skal forskarar og prosjektdeltakarar frå dei fire såkalla fyrtårnskommunane Tromsø, Stavanger, Sandefjord og Trondheim dele sine erfaringar med resten av helsesektoren. I løpet av 10 seminar - frå Hammerfest i nord til Stavern i sør - skal dei fortelje om kva som skal til å lykkast med elektronisk samhandling mellom primær- og spesialsthelsetenesta.

Meir informasjon om e-Helseseminara finn du på nettsidene til Nasjonalt senter for telemedisin (NST). Det er Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) som arrangerer e-Helseseminara saman med Nasjonalt senter for telemedisin (NST), KS og Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH). Les meir om prosjektet.

Gunn-Hilde Rotvold, leiar av Kommuneprogrammet ved NST og ansvarleg for seminara, fortel at alle dei fire fyrtårnsprosjekta har utvikla og testa forskjellige løysingar som er med på å forbetre informasjonsflyten i pasientbehandlinga. På denne måten får ein satt i gong oppfølgjing raskare, og det betyr betre kvalitet og mindre besvær for pasienten.

- Bruken av IKT aukar både på sjukehusa og mellom sjukehusa og legekontora. No er også kommunane modne til å ta i bruke elektroniske verktøy for samhandling i helsetenesta - og der har vi mykje å bidra med, seier Rotvold.

(7. august 2007)

God kunnskap gir betre helsetenester

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helsebiblioteket er ein elektronisk formidlingskanal for oppdatert fagleg kunnskap frå norske og internasjonale fagmiljø.
Målet for Helsebiblioteket er å vere ei nasjonal elektronisk kunnskapsteneste for helsepersonell tilpassa deira behov. Sosial- og helsedirektoratet og dei fire regionale helseføretaka er eigarar av Helsebiblioteket.

Les meir på www.helsebiblioteket.no

Skal sikre hjelp til dei svakaste

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Oppsøkjande behandlingsteam Stavanger (OBS) arbeider aktivt og langsiktig for at menneske med alvorlege psykiske problem skal få den hjelpa dei har rett og krav på.

OBS er eit samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus. Tiltaket er støtta av storbysatsinga, som blei etablert i 2005 for å sikre at også dei aller svakaste blir prioritert innanfor Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Du kan lese meir om arbeidet OBS gjer og om storbysatsinga på Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) sin nettstad. I magasinet Psykisk, som blir publisert av Shdir, finn du fleire artiklar og informasjon om psykisk helse.

Om Oppsøkjande Behandlingsteam i Stavanger (OBS):

Eit samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og Psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus.
Tiltaket blir støtta av storbysatsinga.
Målgruppa er personar med alvorlege psykiske lidingar og rusmisbruk som ikkje har fått eller vore i stand til å nyttiggjere seg av behandlings- og hjelpetiltak.
Frivillige, pårørande, naboar og offentlege institusjonar kan ta kontakt med OBS-teamet dersom dei er bekymra for ein person.
OBS-teamet er tilgjengeleg på telefon både kvardagar og i helger. Telefon: 51 51 51 57.

Eit samarbeidstiltak mellom Stavanger kommune og Psykiatrisk klinikk ved Stavanger Universitetssjukehus.

(Kjelde: Shdir)

Om storbysatsinga:

I statsbudsjettet for 2005 blei det peikt på behov for å setje i verk særlege tiltak i dei store byane Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim.
Etter mandat frå Helse- og omsorgsdepartementet sette Sosial- og helsedirektoratet ned ei hurtigarbeidande prosjektgruppe som presiserte målgruppa og utarbeidde ein rapport som har gitt grunnlag for val av tiltak og fordeling av midlane i storbysatsinga.
Det blei sett av 50 millionar i startsbudsjettet i 2005, og midlane blei fordelt i forhold til søknader og kommunstørrelse.
Midlane blir innvilga på årleg basis gjennom statsbudsjettet.
Totalt er 23 tiltak etablert i dei fire byane.

(Kjelde: Shdir)

Pasienthjelpar på plass over sommaren

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

- Eg håpar dette skal gi eit mykje betre tilbod til pasientane. Her vil dei få personleg og individuell oppfølging og praktisk hjelp til å finne fram i eit til tider uoversiktleg og komplisert system, seier Liv Torunn Rundhovde (54).

Etter sommaren startar Helse Vest, som første helseregion, opp ei heilt ny teneste. Her kan pasientar få hjelp til praktiske ting dersom dei ønskjer å bruke retten sin til å velje sjukehus.

- Dette er noko som har mangla sidan pasientane fekk retten til å velje sjukehus. Eg jobba sjølv med inntak av pasientar når dette kom, og følte det var noko som mangla mellom oss på sjukehuset og pasientrettleiaren som svarar på det grøne nummeret til Fritt sjukehusval, seier ho.

Liv Torunn Rundhovde har lang fartstid frå Stavanger Universitetssjukehus. Der har jo arbeidd i 24 år, dei siste 8 åra som oversjukepleiar på ortopedisk avdeling.

- Eg ser fram til den kontakten med pasientane eg vil få som pasienthjelpar, seier ho. Rundhovde trur den største utfordringa blir å få gjort tilbodet kjent blant pasientar, men også blant fastlegar og på sjukehusa.

- Fastlegane som viser pasientane til behandling, og dei som behandlar søknadene på sjukehuset, er viktige. Dette skal vere eit tilbod til dei også, difor håper eg tenesta blir ålment kjent og akseptert også i desse gruppene, seier ho.

Etter sommaren vil ho vere klar på telefonen.

- Det er ikkje ideelt å starte opp tenesta før bemanninga på sjukehusa og legekontora er tilbake etter ferieavviklinga. I tillegg er det ein del praktiske ting som må på plass. Difor ser vi for oss oppstart 20. august, forklarer ho.

Utlysing av forskingsmidlar 2008

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Fristen for å søkje om forskingsmidlar frå Helse Vest for 2008 er 15. september 2007. Det elektroniske søknadsskjemaet, eSøknad, er revidert og forbetra med utgangspunkt i erfaringane frå søknadsprosessen i fjor.

I 2007 blei det fordelt rundt 75 millionar kroner gjennom dei søkbare forskingsmidlane. Kor mykje som skal fordelast for 2008 blir avgjort i løpet av hausten.

I år skal søkjarane bruke ei revidert utgåve av eSøknad. Ei av dei større endringane er at fleirårige prosjekt som søkjer vidareføring, skal fylle ut eit mindre omfattande skjema enn nye prosjekt. Føresetnaden er at prosjektet er registrert i eSøknad gjennom søknadsprosessen i fjor, som var første året med elektronisk søknadsprosess.

Føremål og kriterium for søknadsmidlane gir viktig informasjon som er avgjerande for utforminga av gode søknader.

Det regionae samarbeidsorganet legg vekt på forskarutdanning, og målet er at rundt 60 prosent av dei søkbare midlane skal fordelast til doktorgrads- og postdoktorstipend. På grunn av forpliktelsar ved pågåande stipend vil det truleg også i år bli tildelt færre doktorgradsstipend enn det som har vore vanleg dei seinare åra. Det regionale samarbeidsorgane gjer også merksam på at det er lite frie midlar til større utstyr.

For meir informasjon om søknadskategoriar, søknadsprosess, habilitet, klagetilgong osv., sjå Retningslinjer for Helse Vests forskingsmidlar.

Mange spørsmål når det gjeld søknadsprosessen vil du finne svar på ved å lese regningslinjene. Ta kontakt med Regionalt kompetansesenter for kliniske forsking ved Sekretariat for eSøknad dersom du har spørsmål ut over dette.

Fordeling av dei søkbare forskingsmilda skjer på Samarbeidsorganets møte 28. november 2007. Resultatet vil bli kunngjort på Samarbeidsorganets nettside dagen etter. Søkjarar kan også følgje med på saksgoneng gjennom å gå inn på søknaden etter innlevering. Her vil både kommantarar frå overordna, sekretariatet og vedtak vere synleg.

Meir informasjon om forsking i Helseregion Vest finn du på nettstaden til Regionalt samarbeidsorgan.

Mindre sjukefråver i sjukehusa

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Over 50 prosent av sjukehuseiningane i Helse Vest hadde eit sjukefråver på 4,5 prosent eller lågare ved utgangen av mai månad.

- Dette er eit kjempeflott resultat og ein konsekvens av mykje godt arbeid i føretaka våre, seier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest.

Ho meiner det er ei bevisst satsing i sjukehusa – både på trivsel og godt arbeidsmiljø, men også på andre område, som er årsaka til nedgangen i sjukefråveret.

- Helseføretaka har gjennom konstruktiv dialog mellom tillitsvalde, vernetenesta og leiinga kome fram til 64 ulike tiltak for å få bukt med det tidvis høge sjukefråveret. Det er mykje spennande blant desse tiltaka, blanta anna kurs i forflyttingsteknikk for å hindre slitasje og skadar på medarbeidarane. Vi ser no at det har gitt resultat. Samtidig går trenden i retning av kortare sjukmeldingsperiodar, seier Christiansen.

Ho er spent på å sjå utviklinga framover, og håper ein vil sjå ein nedgang i sjukefråveret ved utgangen av 2007.

Du finn ei oversikt over tiltaka i dei ulike helseføretaka via denne lenka.

Pasientane skal få hjelp til å bytte sjukehus

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For få pasientar i regionen nyttar seg av ordninga fritt sjukehusval. Styret i Helse Vest vedtok i dag å tilsetje ein pasienthjelpar som skal sørgje for at pasientane får den hjelpa dei treng for å finne fram til eit sjukehus med kortare ventetid.

Det er første gongen ein helseregion opprettar ei stilling som pasienthjelpar for å hjelpe pasientane til å velje sjukehus.

- Mange pasientar opplever prosessen rundt overflytting til eit anna sjukehus som uoversiktleg og komplisert. No kan vi hjelpe pasientane gjennom dette systemet. Pasienthjelparen vil gjere det frie sjukehusvalet meir reelt for mange, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

Det frie sjukehusvalet blei etablert for at pasienten sjølv skal kunne velje kvar han/ho vil la seg behandle. Likevel viser ferske tal at berre ca. 1,5 prosent av pasientane nyttar seg av tilbodet om å velje sjukehus/institusjon sjølv.

Store variasjonar i ventetida
Pasientane i regionen har i dag tilgjengeleg informasjon om kvar den kortaste ventetida for definerte diagnosar er, men slik det er i dag må pasientane sjølv handtere overflyttinga dersom dei ønskjer å velje eit anna sjukehus.

Sjølv om ventetida i Helse Vest er kraftig redusert, er det likevel store variasjonar internt i regionen og mellom ulike fagområde. Dette gjer at det er relativt lange køar i nokre av sjukehusa medan det er mangel på pasientar innanfor enkelte fagområde ved andre sjukehus.

Får eit betre helsetilbod
- Med ein større pasientmobilitet vil pasientane få behandling raskare, det vil bli kortare ventetid ved dei sjukehusa der det i dag er lengst ventetid. Kapasiteten i regionen vil bli betre utnytta med det resultat at pasientane dermed vil få eit betre helsetilbod, seier Nilsen.

Stillinga som pasienthjelpar er ei toårig prosjektstilling. Etter prosjektperioden vil tilbodet bli evaluert før ein vel om stillinga skal bli permanent.

Årsresultat for 2005 er klart

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseføretaka i Helse Vest fekk for 2005 eit negativt resultat på 182 millionar kroner. Resultatet er 23 millionar kroner betre enn kravet frå Helse- og omsorgsdepartementet og 350 millionar kroner betre enn i 2004.
Årsrekneskapen blei vedteken i styremøtet i Helse Vest i dag.

I 2004 hadde helseføretaka eit negativt resultat på 531 millionar. Resultatet for 2005 viser dermed at helseføretaka samla sett har klart å effektivisere drifta med nesten 350 millionar kroner i løpet av eit år. For perioden 2002 til 2005 er det då gjennomført effektiviseringar for totalt 814 millionar kroner.

- Resultatet for 2005 viser at arbeidet går i riktig retning med omsyn til helsepolitiske mål og prioriteringar innanfor dei økonomiske rammene og ressursane Helse Vest disponerer. Nå skal vi arbeide vidare for å oppnå resultatmålet vårt for 2006, som er eit nullresultat innan utgangen av året. Vi har hatt eit år med svært høg aktivitet i helseføretaka samtidig som det har vore sterkt fokus på effektiviseringstiltak, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Tildelinga av kirurgiavtaler er klar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

For å halde nede ventetidene innan fagfelt der det tradisjonelt har vore lang ventetid ved dei offentlege sjukehusa, har Helse Vest avtaler med private spesialistar og sjukehus. For pasientane betyr det at dei kan bli opererte privat mot å betale ordinær eigendel. Det er no klart kva tilbydarar Helse Vest vil inngå avtale med.
Helse Vest har i 2006 gjennomført anbodskonkurranse for å inngå nye avtaler innan kirurgi for dei neste åra. Evalueringa av dei inkomne tilboda blei avslutta i dag.

Då tilbodsfristen gjekk ut hadde Helse Vest motteke i alt 21 tilbod. Helse Vest har lagt vekt på ei grundig vurdering av tilbydarane – både når det gjeld kvalifikasjonar og andre kvalifikasjonskriterium. Tilbydarane har i konkurransen blitt evaluerte i to trinn:

Vurdering av faglege kvalifikasjonar
Evaluering på pris blant dei tilbydarane som er kvalifiserte etter den faglege vurderinga.

Basert på ovanståande og i tråd med ”Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) § 17-3 (1)” har Helse Vest til hensikt å inngå kontraktar med følgjande tilbydarar:

Fagområde	Leverandør
Auge 1	Aleris Omnia Medisinske senter AS avd. Bergen
Auge 2	Aleris Omnia Medisinske senter AS avd. Bergen
Generell kirurgi	Colosseum Klinikken Stavanger
Ortopedi	Bergen kirurgiske Sykehus
Plastisk kirurgi	Bergen kirurgiske Sykehus
Rygg	Vestnorsk Ortopedisk Sykehus, Bergen
Urologi	Arve Gustavsen, Haugesund
Øyre-nase-hals 1	Michael Strand, Haugesund
	Tor W. Søderstrøm
	Øyvind Jensen, Bergen
Øyre-nase-hals 2	Michael Strand, Haugesund
	Tor W. Søderstrøm
	Øyvind Jensen, Bergen
	Kyrre Bjørn Larsen, Stavanger

Frist for å klage på tildelinga er måndag 8. mai 2006.

Foreldre godt nøgde med barneavdelingane

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pårørande til dei yngste pasientane i Helse Vest set pris på gode legetenester og god standard på dei fire barneavdelingane i regionen.
Dette kjem fram i ei spørjeundersøking som har teke for seg føresette sine erfaringar med å ha barna sine som pasientar ved somatiske barneavdelingar i 2005. Undersøkinga er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Det er første gong ei slik undersøking med barn og unge blir gjennomført.

Opplevinga av opphaldet
Føresette til barn mellom 0 og 16 år innan Helse Vest sine fire barneavdelingar (Haukeland Universitetssjukehus, Stavanger Universitetssjukehus, Haugesund sjukehus og Førde sentralsjukehus) har motteke spørjeskjema der dei har svart på eigne erfaringar med sjukehusopphaldet. Foreldra har svart på spørsmål om korleis dei har opplevd opphaldet på barneavdelinga.

Standard tek mellom anna for seg dei fysiske forholda ved avdelinga som reinhald, ro og kvile. Organisering handlar om korleis organisering av og plan for behandlinga har vore, samarbeidet mellom pleiepersonell og kven som har hovudansvaret for barnet. Pleie tek for seg omsorg og omtanke for barn og pårørande, omsyn til familiesituasjon og informasjon om oppgåver til pårørande. Hovudområde Lege tek mellom anna for seg legane sin faglege kompetanse, omtanke for barnet, interesse for pårørande sine oppfatningar.

Omsorg, pleie og kompetanse

Resultata frå undersøkinga viser at foreldra opplever legane som behandlar barna deira som svært dyktige fagleg. Samtidig får pleiepersonalet gode tilbakemeldingar for den omsorga og omtanken dei viser barnet. Foreldra er og godt nøgde med standarden på avdelingane. Men mange av dei saknar ei betre organisering av behandlinga; ein del foreldre saknar å ha ein fast lege og ei fast pleiegruppe som har hovudansvar for barnet. Arbeidsdelinga mellom pleiarane og foreldra og kommunikasjonen rundt denne arbeidsdelinga ser og ut til å vere eit forbetringsområde for barneavdelingane.

- Undersøkinga stadfestar at dei tilsette ved barneavdelingane gjer ein framifrå jobb både fagleg og omsorgsmessig. Det er likevel nokre forbetringsområde som blir peikte ut. Dei enkelte avdelingane vil no arbeide vidare med resultata frå undersøkinga i sitt interne utviklingsarbeid, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Like resultat i regionane
Det er til saman 20 somatiske barneavdelingar i Noreg. 3308 pårørande svarte på ulike spørsmål om sine erfaringar med barneavdelinga. Dette gir ein svarprosent på 54, som er nok til å gje tilfredsstillande representativitet. Helse Vest skil seg ikkje nemneverdig ut frå dei andre regionale helseføretaka.

- Dette viser at pasientane og deira føresette får eit godt tilbod uavhengig av kva region dei bur i. Denne undersøkinga er eit ledd i eit større arbeid som helseregionane jamleg gjennomfører. Pasientar innanfor både somatikk og psykisk helsevern får spørsmål om korleis dei opplevde sjukehusopphaldet. Nå kan vi nytte desse resultata til å gjere tenestene endå betre, seier Søreide.

Ny kunnskap om kols

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Lungesjukdommen kols kjem truleg til å bli den tredje største dødsårsaka i verda i 2020. No er ei internasjonal forskningsstudie på lungesjukdommen kols i gang, der fleirtalet av pasientane som er med blir undersøkte ved Haukeland Universitetssjukehus.

Kols er eit samleomgrep for kroniske sjukdommar i lungene som betennelse og innsnevring av luftvegane, kronisk bronkitt og øydelagt lungevev (emfysem). Sjukdommen kan ikkje kurerast og pasientane merkar han i form av tung pust, hoste med slim og nokre gonger også pipande pust.

I behandlinga av kols i dag får pasientane ofte dei same legemidla utan at ein veit kva som er hovudproblemet deira. Nokre har mest emfysem mens andre er mest plaga av betennelse i luftvegane. Derfor vil ikkje dei same medisinane verke like godt for alle.

– Gjennom denne studien skal vi lære meir om sjukdommen slik at vi kan skilje betre mellom dei ulike variantane av han og gi pasienten ei meir skreddarsydd behandling med meir effektive legemidlar, seier professor Per Bakke ved Haukeland Universitets-sjukehus som er prosjektleiar for studien. Han legg til at det ikkje er utprøving av legemidlar i studien.

Vinn-vinn-situasjon
I tillegg til ei rekkje ulike pusteprøvar undersøkjer forskarane vekt, høgde, feittprosent, karbonmonoksidinnhaldet i pusten og kor langt forsøkspersonane klarer å gå på seks minutt. Alle som deltek i studien må også få røntgenfotografert lungene og møte opp åtte gonger i løpet av tre år. Per-Arne Olsen frå Bømlo var likevel aldri i tvil om at han skulle delta.

– Dette er ein vinn-vinn-situasjon for både meg og forskarane. Viss eg kan vere med og bidra til at behandlinga mot kols blir betre, så er det grunn god nok. I tillegg er det trygt for meg å bli så nøye undersøkt og grundig følgt opp, seier han.

I verdstoppen på kols-forsking
Kols kjem truleg til å bli den tredje største dødsårsaka i verda i 2020. Forskarane ved Haukeland Universitetssjukehus har i fleire år vore heilt i verdstoppen når det gjeld forsking på denne pasientgruppa.

–I studien vil vi sjå på korleis symptoma og livskvaliteten til pasientane utviklar seg over tid. Vi veit i dag at ei rekkje genar gir auka risiko for kols, men resultata frå denne studien vil kaste nytt lys over korleis ein på eit tidlegare stadium kan gi ei meir effektiv behandling.

– Skulle slutta for lengst
Per-Arne Olsen er i gang med plethysmografi-testen. Her blir det teke pusteprøvar mens han sit i ein glasboks som minner om eit dusjkabinett. Boksen sikrar at testen føregår under kontrollerte forhold slik at resultata er upåverka av temperatur og luftkvaliteten i rommet. Utanfor vindauget skin sola, men inne i glasboksen svartnar det for Per-Arne Olsen. Han er varm og raud etter all testinga og den påfølgjande hosten.

– Det er jo litt slitsamt, men det ser nok ofte verre ut enn det er, seier han optimistisk.

Han hadde røykt i cirka 45 år då han slutta for tre år sidan. I tillegg har han i fleire år hatt arbeid kor han har blitt eksponert for skadelege stoff og gassar.

– Hadde eg visst kor lett det var å slutte å røykje når ein først går heilhjarta inn for det, skulle eg gjort det for lengst, seier han.

– Bruker meg sjølv som eksempel
Per-Arne Olsen er ferdig med testinga for denne gong og skal snart rekkje båten tilbake til Bømlo. Som kols-sjuk kjenner han seg igjen i Sosial- og helsedirektoratet sin kampanje mot sjukdommen som gjekk på TV og radio på nyåret.

– Det er tungt å leve med kols. Det å bli uføretrygda og måtte få hjelp frå andre. Eg kan heller ikkje følgje opp barnebarna slik eg drøymde om. Når eg møter unge som røykjer no, bruker eg meg sjølv som eksempel på korleis det kan gå.

Betre helsetenester til rusavhengige

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Rusavhengige skal få betre og meir heilskaplege helsetenester og tilbodet til denne pasientgruppa skal styrkjast. Det er målsettinga med ein regional rusvernplan for Helse Vest som no er ute på høyring.
Prosjektgruppa som har laga planen har vurdert tenestetilbodet til rusavhengige slik det ser ut i dag og peikar på nokre av dei viktigaste utfordringane innan feltet:

Å styrkje helsekompetansen i behandlingsinstitusjonane, blant anna gjennom å rekruttere helsepersonell.
Å styrkje avrusingstilbodet – både kapasitetsmessig og fagleg.
Å bruke forsking til å betre behandlingsresultata.
Pasientar som treng behandling for rusproblem og psykiske eller somatiske lidingar skal få eit tilbod som ivaretek alle behova.
Styrkja brukarmedverknad og eit betre tilbod til pårørande – særleg barn av rusavhengige.
Auka kunnskap om rusavhenge i spesialisthelsetenesta – særleg innan barne- og ungdomspsykiatrien.

Ei anna utfordring er at alkoholkonsumet aukar både blant kvinner og menn, og stadig fleire unge vaksne rapporterer å ha prøvd narkotika.

Korleis vidareutvikle tenestene
- Denne planen skal liggje til grunn for vidareutviklinga av tilbodet til rusavhengige i helseregionen i åra framover, seier rådgivar Kristine Enger i fagavdelinga i Helse Vest, ein av deltakarane i prosjektgruppa.

I planen blir det og peika på konkrete forslag til korleis tenestene til rusavhengige kan vidareutviklast. Like rutinar, samhandling og arbeidsdeling mellom kommunar, helseføretak og rustiltak kan gi betre pasientflyt, god oppfølging av pasientrettane og ein effektiv bruk av ressursane.

På høyring til midten av april
Den regionale rusvernplanen er utarbeidd av ei prosjektgruppe med deltakarar frå blant anna helseføretaka, dei private rusinstitusjonane, brukarorganisasjonar og tillitsvalde.

Planen er no sendt på høyring til kommunane i regionen, helseføretaka, dei private rusinstitusjonane, det regionale brukarutvalet og brukar- og pårørandeorganisasjonar. Høyringsfristen er i midten av april og planen skal deretter behandlast av styret i Helse Vest, truleg 3. mai.

Planlegg for framtida

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Kva slags helsetenester treng vi fram mot 2020? Det er det prosjektet Helse2020 skal prøve å gi svar på.
- I prosjektet vil vi sjå inn i framtida for slik å vurdere kva behovet er. Dette vil setje oss i stand til å planlegge tiltak for å møte dei utfordringane som kjem. Med andre ord er dette eit strategisk arbeid for å kunne gi pasientane eit best mogleg tilbod – også i framtida, seier viseadministrerande direktør i Helse Vest Helge Bryne, leiar for styringsgruppa til prosjektet.

Første skritt på vegen blir å identifisere kva oppgåver som må løysast i spesialisthelsetenesta på lengre sikt. For å gjere dette arbeidet blir det sett ned seks arbeidsgrupper som skal jobbe fram eit faktagrunnlag innanfor kvart sitt fagfelt, for eksempel epidemiologi og bruk av teknologi i sjukehus.

Framtidsbilete
Det er primært fagfolk i helseføretaka som skal gjere dette arbeidet. Kvart helseføretak foreslår kandidatar innanfor dei ulike fagfelta. Så snart ein er einige om kva som blir den sannsynlege utviklinga og har eit faktagrunnlaget på plass, blir det laga såkalla framtidsbilete.

- Desse framtidsbileta vil vi så be ulike grupper om å uttale seg om. Både brukarar, folkevalde, fagfolk frå kommunehelsetenesta og studentar, fortel Helge Bryne.

Vil inolvere breitt
For å lykkast med målsettinga vil Helse Vest involvere så mange ulike grupper som mogleg – både internt og eksternt i helseregionen.

- Dette er ambisiøst?

- Ja, og det er difor vi vil involvere så breitt. Fagfolk i sjukehusa og kommunane er viktige, det same er brukarane. Men også representantar for medarbeidarar generelt, tillitsvalde, leiarar og styra skal med. I tillegg vil vi ha ein open prosess elles i samfunnet, ikkje berre internt i helsetenestene. Det er naturleg sidan helseføretaka forvaltar så store ressursar på vegne av samfunnet, seier Helge Bryne.

Eldrebølja
Ei utfordring prosjektet skal gå inn i er utviklinga i alderssamansetnaden i befolkninga . Om få år kjem eldrebølgja som medfører at det mellom anna er fleire som får kreft, kols og andre alvorlege eller kroniske sjukdommar.

Prosjekt Helse2020 skal i utgangspunktet gå ut 2006. Det er forankra i styret i Helse Vest som er prosjekteigar. Etter det strategiske utgreiingsarbeidet skal ein stå igjen med to produkt: ein langtidsplan for korleis helsetilbodet skal utformast på sikt og ein oppdatert føretaksplan, eller ein strategisk plan, for alle helseføretaka i regionen.

Nye styre i helseføretaka

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest har i dag avgjort kven som blir styremedlemmer i helseføretaka i regionen. Styra får eit fleirtal av politikarar (gjeld dei eigaroppnemnde).

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad stadfesta i haust at eit fleirtal av dei eigaroppnemnde styremedlemmene i helseføretaka skulle oppnemnast blant foreslåtte folkevalde. Helse Vest bad etter dette alle kommunar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt dei tre fylkeskommunane, om å kome med forslag til kandidatar. Det kom inn cirka 100 forslag.

Stiller store krav
I utveljinga av nye styremedlemmer har styret i Helse Vest lagt særskilt vekt på kompetanse, kjønnsbalanse og kandidatane si tilknyting til helseføretaket.

- Eg er svært godt nøgd med det mannskapet som no er på plass. Vi har lukkast å setje saman styre som representerer brei og relevant kompetanse, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest. Han understrekar at det her er snakk om svært utfordrande og krevjande styreverv.

- Vi stiller store krav til styremedlemmene. Dei må blant anna evne å tenkje heilskapleg, både innanfor eige helseføretak og i eit regionalt og nasjonalt perspektiv, seier han.

Fleirtal av kvinner
Samtlege føretaksstyre har no blitt utvida til ti personar. I tillegg til dei tre som er valde av dei tilsette, har styret i Helse Vest oppnemnd sju medlemmer. Kravet er at minst fire av desse skal vere oppnemnde blant dei foreslåtte folkevalde. Blant dei eigaroppnemnde styremedlemmene er 18 kvinner og 17 menn. Tre av dei fem styreleiarane er kvinner.

Blir oppnemnde 6. april
Dei nye styra blir oppnemnde i føretaksmøte 6. april og vil fungere frå same tidspunkt. Unnataket er styret i Helse Bergen, som trer i kraft 1. mai.

- Grunnen til dette er at Helse Bergen står framfor betydelege økonomiske utfordringar. Vi ønskjer derfor at det sitjande styret, som har inngåande kjennskap til økonomien i føretaket, skal ta beslutninga om tiltak som vil få økonomien i balanse, seier Oddvard Nilsen.

Her er dei nye styra (eventuell partipolitisk tilknyting i parentes):

Helse Stavanger:

Styreleiar: Steinar Olsen, Stavanger.
Nestleiar: Odd Arild Kvaløy, Stavanger (Sp)
Helge Bryne, tilsett i Helse Vest
Wenche Eriksen, representant for dei tilsette
Bitten Fugelsnes, Eigersund (Ap)
Christine Sagen Helgø, Stavanger (H)
Ole Hetland, Stavanger
Egil Olsen, representant for dei tilsette
Sigrid Helene Risa, Sola (Ap)
Svein Skeie, representant for dei tilsette

Helse Fonna:
Styreleiar: Magnus Skåden, Sveio
Nestleiar: Toralv Mikkelsen, Odda (Ap)
Linda Ferkingstad, representant for dei tilsette
Inge Reidar Kallevåg, Bømlo (H)
Emil Mohr, representant for dei tilsette
Bjørg Sandal, tilsett i Helse Vest
Synnøve Solbakken, representant for dei tilsette
Else Berit Støle, Stord (SV)
Kjell Arvid Svendsen, Karmøy (Krf)
Laila Thorsen, Haugesund (Ap)

Helse Bergen:
Styreleiar: Ranveig Frøiland, Fjell (Ap)
Nestleiar: Kari Tove Elvbakken, Bergen
Helge Bryne, tilsett i Helse Vest
Britt Frøyen, representant for dei tilsette
Sigurd Hille, Bergen (H)
Signy Midtbø Riisnes, Masfjorden
Oddny Miljeteig, Bergen (Sv)
Erling Mjanger, representant for dei tilsette
Albrigt Sangolt, Sund (H)
Mabel Wiik, representant for dei tilsette

Helse Førde:
Styreleiar: Clara Øberg, Sogndal (Ap)
Nestleiar: Kjell Opseth, Førde (Ap)
Helge Bryne, tilsett i Helse Vest
Reidun K. Halland, Gulen
Anne June Iversen Huus, representant for dei tilsette
Arthur Norevik, representant for dei tilsette
Kjell Nygård, representant for dei tilsette
Jorunn Ringstad, Askvoll (Sp)
Siv Langøen Rotevatn, Eid (V)
Knut Cotta Schønberg, Luster

Apoteka Vest (sjukehusapoteka):
Styreleiar: Ragnhild Osmundsen, Sola (H)
Nestleiar: Jan-Petter Stoutland, Bergen
Merete Enstad, representant for dei tilsette
Sigrid Brattabø Handegard, Jondal (Sp)
Nils Arne Holvik, Vågsøy (V)
Per Karlsen, tilsett i Helse Vest
Lisbet Nærø, Bergen/ Stavanger
Bente Mari Rolfsnes, representant for dei tilsette
Bente Thorsen, Karmøy (Frp)
(Ein tredje representant for dei tilsette skal veljast)

Pasientane har aldri venta kortare

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Pasientar ved sjukehusa i Helse Vest får no raskare behandling enn nokon gong tidlegare. Gjennomsnittleg ventetid for planlagt behandling var ved utgangen av januar 78 dagar.
Dette viser tal som Norsk Pasientregister (Sintef Helse) la fram for Helse Vest i dag.

- Heilt sidan starten av sjukehusreforma i 2002 har vi stått på for å få ned ventetida. No ser vi resultata av langsiktig jobbing, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Helse Vest.

Gjennomsnittleg ventetid var ved reformstart 214 dagar. Ventetida har sidan gått ned med over 60 prosent.

Offentlege sjukehus nede i 75 dagar
Som eit supplement til tenestene i dei offentlege sjukehusa, kjøper Helse Vest tenester frå private sjukehus og klinikkar. Kommunikasjonsdirektøren er spesielt tilfreds med den positive utviklinga i dei offentleg eigde sjukehusa. Der var ventetida nede i 75 dagar ved utgangen av januar.

- Sjukehusa i Helse Vest har gjort eit felles løft. Vi har nådd desse resultata blant anna gjennom betre ventelisteføring og klar styring, seier Sandal.

Positiv utvikling for barne- og ungdomspsykiatrien
Eit anna positivt trekk er utviklinga innan barne- og ungdomspsykiatrien. Gjennomsnittleg ventetid gjekk ned frå 107 dagar ved årsskiftet til 95 dagar ved utgangen av januar.

- Barne- og ungdomspsykiatri er eit av dei høgast prioriterte områda våre. Vi er derfor fornøgde med at vi no ser ein markant nedgang i ventetida for desse pasientane, seier Bjørg Sandal.

Gjennomsnittleg ventetid for planlagt behandling (per helseføretak):

Helseføretak	Januar 2005	Januar 2006
Helse Stavanger	98	78
Helse Fonna	51	60
Helse Bergen	92	76
Helse Førde	75	89
Private	99	92
Helse Vest samla	89	78

* I Helse Førde er det pasientar som ventar på operasjon for sjukleg overvekt som dreg opp ventetida. Helse Førde er det einaste føretaket som gjer desse operasjonane i Helse Vest.

Forlengar kirurgi-avtaler ut april

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest forlengar dei gjeldande avtalene med private leverandørar innan kirurgi til 30. april i år. Det skjer etter at Helse Vest avlyste ein anbodskonkurranse, der hensikta var å inngå nye avtaler for 2006 og 2007.

Det samla helsetilbodet består både av dei offentlege sjukehusa og dei private leverandørane som Helse Vest samarbeider med. Helse Vest nyttar private aktørar for å korte ventetida for pasientane innan område med lang ventetid. I haust lyste Helse Vest ut anbod innan kirurgiske tenester. Eit tjue-tals private aktørar leverte inn tilbod.

Fleire klagar
I januar fekk 17 av tilbydarane beskjed om at Helse Vest hadde til hensikt å inngå avtale med dei. Det blei sett ein klagefrist på ti dagar.
I løpet av klageperioden fekk Helse Vest fleire klagar. Blant anna blei Helse Vest kritisert for å ha gitt tilbod til leverandørar som, etter klagaren si oppfatning, ikkje oppfyller kvalifikasjonskriteria. Vidare blei det hevda at tilboda er vurderte på annan måte enn det som går fram av anbodsdokumenta. Det blei òg peika på ei uheldig oppdeling av prosedyre mellom leverandørar.

Grundige vurderingar
Helse Vest gjorde etter dette ei vurdering av den framgangsmåten som blei vald, sett i forhold til kva som var kommunisert i anbodsprosessen. Helse Vest erkjente då at framgangsmåten som var vald ikkje var klart nok reflektert i anbodsdokumenta. Helse Vest annullerte derfor tildelinga som var gjort.

Helse Vest har etter dette sett på om det er mogleg å gjere ei meir samla vurdering av tilboda innan kvart fagområde.

- Vi har ikkje lukkast å finne ein alternativ metode som gjer det mogleg å samanlikne tilboda på ein måte som Helse Vest kan stå inne for, og som vil vere i samsvar med regleverket for offentlige anskaffingar. Det skuldast først og fremst at tilboda er ulikt samansette, noko som gjer dei vanskelege å samanlikne, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal.

Helse Vest avgjorde derfor at anbodskonkurransen måtte avlysast.

- Vi vil no på nytt vurdere behovet for kjøp av tenester hos private, før vi eventuelt lyser ut ny konkurranse. I mellomtida vil vi oppretthalde dagens tilbod hos private aktørar for pasientar som har rett til nødvendig helsehjelp. Dei gjeldande avtalene er derfor forlenga til 30. april, seier Sandal.

Sjukehusa skal prioritere psykiatri og rus

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Rusavhengige og barn og unge med psykiske lidingar er blant gruppene som helseføretaka skal ha særskilt fokus på i 2006. Det kjem fram av det såkalla styringsdokumentet som helseføretaka Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest i dag fekk frå eigaren Helse Vest.

Det kjem fram av det såkalla styringsdokumentet som helseføretaka Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest i dag fekk frå eigaren Helse Vest. Styringsdokumentet er eitt av dei viktigaste styringssignala og skisserer kva for oppgåver helseføretaka skal jobbe med i år. Dokumentet blei formelt overlevert gjennom føretaksmøte mellom Helse Vest og dotterføretaka i dag.

Psykiatri og rus skal auke mest
I år skal helseføretaka auke innsatsen til psykisk helsevern og til tverrfagleg spesialisert behandling av rusavhengige. Den prosentvise veksten innan rus og psykisk helsevern skal vere høgare enn innan somatikken. Føretaka skal også ha eit særskilt fokus på kronikarar og pasientar som treng rehabilitering og habilitering.

Behandlingstilbodet til menneske med psykiske lidingar skal trappast vidare opp, i tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Tenestetilbodet til barn og unge og akuttenesta til vaksne er område som treng særskilt oppfølging i 2006. Ventetida for behandling av barn og unge med psykiske lidingar skal reduserast.

Fortsatt korte ventetider
Helse Vest set vidare krav om at epikrisar skal sendast frå sjukehuset så snart pasienten er utskriven. Ein epikrise inneheld opplysningane om vurdering og behandling av ein pasient, inkludert avtaler om vidare opplegg. Kravet er at minst 80 prosent av epikrisane skal vere sende frå sjukehuset innan sju dagar etter utskriving. Vidare krev Helse Vest at helseføretaka som hovudregel ikkje skal ha korridorpasientar. Ventetida for planlagt behandling skal haldast på eit lågt nivå.

Politikarar inn i helsestyra frå 1. mai

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Innan 1. mai skal alle helseføretaka ha eit fleirtal av politikarar i sine styre. Helse Vest vil no be kommunar og fylkeskommunar foreslå kandidatar.
Allereie i haust varsla helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad endringar i styresamansetjinga. Ho stadfesta då at eit fleirtal av dei eigaroppnemnde styremedlemmene i helseføretaka skulle oppnemnast blant foreslåtte folkevalde.

Ber om forslag
Det er Helse Vest som oppnemner styra i dotterføretaka Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest. Helse Vest vil no sende brev til alle kommunar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt til dei tre fylkeskommunane. I brevet blir dei oppmoda om å kome med forslag til kandidatar til føretaksstyra. Styret i Helse Vest bestemte i dag at fristen for å sende inn forslag til kandidatar er 1. mars.

Krav frå Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet har stilt fleire krav til dei nye styra. Blant anna seier departementet at det skal leggjast særskilt vekt på kompetanse, kjønnsbalanse og kandidatane si tilknyting til helseføretaket.

Helse Vest har utarbeidd ei oversikt over kompetanse ein ønskjer å ha i styra. Dette vil liggje til grunn for den endelege samansetjinga av styra i helseføretaka. Blant desse kompetansekrava inngår mellom anna behovet for eit heilskapleg perspektiv på oppgåveløysinga, både innanfor eige helseføretak og som del av helseføretaksgruppa i regionen.

Det er lagt opp til at styra vil få sju eigaroppnemnde styremedlemmer, kor av fire skal utpeikast blant foreslåtte politikarar. Dei tilsette sine representantar blir valde gjennom eigen valordning. Dei vil derfor ikkje bli omfatta av endringane.

Endringar i regionsstyret i januar
I januar blei styreendringane i dei regionale helseføretaka gjennomført. Då bestemte helse- og omsorgsministeren at fem politikarar skulle få plass i regionsstyret. Helse Vest sitt styre ser no slik ut:

Oddvard Nilsen (styreleiar), Kari Oftedal Lima (nestleiar), Svein Andersen, Gunnvor A. Sunde (Ap, frå Sogn og Fjordane)- ny, Gisle Handeland (Ap, frå Hordaland)- ny, Magnar Lussand (Sp, frå Hordaland)- ny, Ellen Solheim (KrF, frå Rogaland)- ny, Reidun Korsvoll (Ap, frå Rogaland)- ny, Helge Espelid (representant for dei tilsette), Inger F. Hamborg (rep. for dei tilsette) og Aslaug Husa (rep. for dei tilsette).

Endeleg sjukehusbudsjett vedteke

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest vedtok i dag det endelege 2006-budsjettet for helseføretaka i regionen. Det samla budsjettet er på 12,3 milliardar kroner.
Stortinget har sett krav om at dei regionale helseføretaka skal levere eit resultat i balanse ved utgongen av 2006. Styret i Helse Vest vedtok i dag at helseregionen samla sett skal nå eit null-resultat ved å sette følgjande krav til helseføretaka (tal i millionar kroner):

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helse Bergen

Helse Førde

Apoteka Vest

Helse Vest IKT

Helse Vest RHF

Konsern

Resultat

- 14

- 60

- 30

110

Det er gjort nokre korrigeringar frå det førebelse budsjettet som styret vedtok før jul. Blant anna har eigaren Helse- og omsorgsdepartementet i oppdraget for 2006, sett krav om at aktiviteten i sjukehusa skal vidareførast på same høge nivå som i fjor. Aktiviteten skal ikkje vekse meir enn ein prosent.

På bakgrunn av dette, og etter andre mindre korrigeringar, har Helse Vest-styret vedteke følgjande inntektsfordeling til helseføretaka i regionen (tal i millionar kroner):

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helse Bergen

Helse Førde

Helse Vest RHF

SUM

Førebels budsjett, vedteke i des. -05

2 706

1 514

4 516

1 283

2 283

12 302

Endeleg budsjett

2 686

1 524

4 529

1 279

2 283

12 302

Oversikt over auken i løyvingar frå 2005 (revidert budsjett) – 2006 per helseføretak:

Helse Stavanger

Helse
Fonna

Helse
Bergen

Helse
Førde

SUM

Auke i %, inkludert og pris- og lønsjustering

3,8

5,0

3,5

3,8 (gjennomsnitt)

Reell auke i kroner

21,2 millionar

27,7 millionar

22,6 millionar

6,7 millionar

78,2
millionar

Eigendel på rusbehandling

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Frå 1. februar er det innført eigendel også for pasientar som treng rusbehandling ved poliklinikkane i Helse Vest. I dei andre helseregionane er det allereie innført eigendelar på denne typen behandling.

Bakgrunnen for dette er at pasientar i spesialisthelsetenesta betaler eigendel. Helse Vest overtok ansvaret for behandling av rusavhengige frå fylkeskommunane i 2004. Då fekk rusavhengige pasientstatus og rettar på lik linje med alle pasientar.

- Rusreforma var omfattande og det var mykje nytt på ein gong både for pasientar og tilsette. Difor valde vi å vente litt med innføringa av eigendelar, forklarar rådgivar Kristine Enger i fagavdelinga i Helse Vest.

Eigendelen utgjer for tida 265 kroner. Pasientane kjem inn under "Egenandelstak 1". Det vil seie at dei maks må betale 1615 kroner i året. Det er ikkje eigendel på behandling som krev innlegging. Pasientar som mottar behandling ved dei psykiatriske ungdomsteama er unnateke eigendel.

Helse Vest-styret utvida

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest fekk i dag eitt ekstra medlem i tillegg til dei fire nye som blei annonserte av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tysdag 17. januar. Reidun Korsvoll (Ap) kjem frå Suldal og er fylkesvaraordførar i Rogaland.
Utnemninga skjedde i føretaksmøte Helse- og omsorgsdepartementet hadde med Helse Vest i dag.

I føretaksmøte i dag blei også styringsbodskapen og prestasjonskrav for 2006 formidla.

Protokollane frå føretaksmøta finn du på nettstaden til Helse- og omsorgsdepartementet.

Avtale mellom helseføretaka og legemiddelindustrien

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Tillit og truverde blir skapt gjennom faglegheit og etikk. Det er den grunnleggjande idéen bak samarbeidsavtala mellom Legemiddelindustriforeningen (LMI) og dei regionale helseføretaka som trådte i kraft 1. januar.

Avtala gjeld for alle helseføretak og for alle medlemsfirma i LMI. I tillegg er helseføretaka pålagt å bruke avtala overfor legemiddelselskap som ikkje er medlemmer av LMI.

Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og legemiddelindustrien er både ønskjeleg og nødvendig. Dette samarbeidet skal styrast av faglegheit og etikk, og det skal vere full openheit om samarbeidet. Høg fagleg integritet og etisk standard byggjer tillit, og tillit gir moglegheiter og handlingsrom. Derfor vil auka tillit ha positive konsekvensar både for helsepersonell og for legemiddelindustrien.

Gjeld alt samarbeid
Samarbeidsavtala handler blant anna om korleis tilsette i spesialisthelsetenesta og legemiddelindustrien skal forhalde seg til invitasjoner, møte og kurs, gavar, forskingssamarbeid og pasientopplæring.

Lik praktisering
For at avtala skal fungere etter hensikta, er det svært viktig at den blir praktisert likt av alle helseføretak og legemiddelfirma over heile landet. Det er laga ei informasjonspakke som er sendt ut til alle helseføretak. Den inneheld blant anna sjølve avtala, bakgrunnsdokument og ein Powerpoint-presentasjon. I januar blei det òg distribuert ei brosjyre som oppsummerer dei mest sentrale punkta i avtala.

Helse Vest ber Helsetilsynet sjå på saka

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har i ettermiddag orientert Helse- og omsorgsdepartementet om prioriteringa av ortopedipasientar i Helse Førde.
- Kapasiteten innan ortopedi i Helse Førde er samla sett større enn behovet hos innbyggjarane. Ortopediklinikken i Lærdal blei oppretta for å sikre god aktivitet og for å støtte aktiviteten ved lokalsjukehuset i Lærdal. Målet var også å korte ventetida i heile helseregionen, som varierte mykje frå sjukehus til sjukehus, seier viseadministrerande direktør Helge Bryne i Helse Vest.

Brukte særskilt økonomisk tilskott ut 2005
Finansieringssystemet er ikkje lagt opp slik at sjukehusa får betre betalt for å behandle pasientar frå andre helseføretak. Men Helse Vest har sett i verk ei rekkje tiltak for å få ned ventetida for planlagt behandling. Hausten 2004 etablerte det regionale helseføretaket eit særskilt økonomisk tilskott for å stimulere helseføretaka til å utnytte ledig operasjonskapasitet.

- Ordninga gjekk ut på at sjukehus med ledig kapasitet tok i mot pasientar som sto på venteliste ved andre sjukehus. Helseføretaka som tok i mot pasientar, fekk betre betalt enn til vanleg for å behandle desse. Ordninga med det økonomiske tilskottet blei vidareført ut 2005, fortel Helge Bryne.

I tråd med pasientrettane
Han understreker at det alltid er pasienten sin medisinske tilstand som skal leggjast til grunn for når behandling skal setjast i gang. Dersom legen meiner at ein pasient skal prioriterast føre andre, skal pasienten få ein frist for når behandlinga skal starte. Helse Førde stadfester overfor Helse Vest at alle pasientar som har vore tilvist, uansett bustadadresse, er blitt vurderte og har fått fristar i tråd med pasientrettane.

Nokre få pasientar har truleg fått tilbod om operasjon ved Nordfjord sjukehus, og har teke i mot dette tilbodet, medan dei få andre har takka nei og ville framleis stå på venteliste for å komme til ortopediklinikken i Lærdal.

Ber Helsetilsynet sjå på saka
- Vi ber no Helsetilsynet vurdere om inntaket av ortopediske pasientar ved Lærdal sjukehus er i tråd med rett prioritering. Vidare ber vi tilsynet vurdere bruken av økonomiske insentiv for å understøtte aktiviteten ved lokalsjukehusa. Lokalsjukehuset i Lærdal er blitt stimulert til å tiltrekke seg pasientar frå andre helseføretak, seier Bryne.

Vel 60 prosent nedgong i ventetida
Å få ned ventetida for planlagt behandling i sjukehusa har vore ei høgt prioritert oppgåve for Helse Vest. Ved starten av sjukehusreforma var ventetida 214 dagar. Ved utgongen av november 2005 var han på 80 dagar. Det er ein reduksjon på over 60 prosent sidan reformstart i 2002.

6,3 millionar til pasientorganisasjonar

Camilla Loddervik — Mon, 19 Jul 2010 13:23:33

142 pasient- og brukarorganisasjonar har søkt Helse Vest om økonomisk støtte for 2006.
Rådgivar Torleiv Bergland er ein av dei som jobbar med å fordele 6,3 millionar kroner til organisasjonane.

- Helse Vest yter monaleg støtte til organisasjonane fordi dei driv eit viktig støtte- og informasjonsarbeid, både overfor medlemmene og innbyggjarane i regionen, seier Bergland.

I fjor fekk 117 brukarorganisasjonar til saman seks millionar frå Helse Vest. Midlane gjekk hovudsakleg til informasjonsarbeid, opplæring, meistringskurs og såkalla likemannsarbeid.

Nytt Helse Vest-styre klart i dag

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad presenterer i dag, tysdag, nye styre for dei regionale helseføretaka.
Det melder Helse- og omsorgsdepartementet.

Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringa blir det gjort ei tilpassing av samansetnaden i helseføretaka sine styre. Eit fleirtal av dei eigaroppnemnde styremedlemmene vil bli utpeika blant folkevalde som er føreslått av fylkeskommunane og Sametinget. Dei nye styremedlemmene vil formelt bli utnemnde i føretaksmøta med dei regionale helseføretaka i slutten av januar.

Fleire politikarar inn i føretaksstyra

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Både Helse Vest RHF (regionalt helseføretak) og dei lokale helseføretaka i regionen får ny styresamansetnad. Bakgrunnen er at regjeringa ønskjer fleire politikarar inn i føretaksstyra.
Tysdag 24. januar blir det føretaksmøte i Helse Vest, der dei nye styremedlemmene for det regionale føretaket blir formelt oppnemnde. Føretaksmøte kan samanliknast med ei generalforsamling, og det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad som er føretaksmøte for Helse Vest.

Vil gi nærare kontakt
Brustad varsla endringar i styresamansetnaden i alle føretaka allereie i haust. Ho stadfesta då at eit fleirtal av styremedlemmene i føretaka skulle oppnemnast blant føreslåtte folkevalde. Samtidig bad ho fylkeskommunane om å kome med forslag til styrekandidatar til dei regionale helseføretaka frå kommune- eller fylkespolitikken.

- Fleire folkevalde i styra for føretaka vil gi nærare kontakt mellom innbyggjarane og dei som fattar viktige avgjerder om spesialisthelsetenester, seier helse- og omsorgsministeren på nettstaden til Helse- og omsorgsdepartementet.

Tilsette blir sitjande
Tilpassinga vil først skje i styra i dei fem regionale helseføretaka, deretter i styra i dei lokale helseføretaka. Styret i Helse Vest vil bli sett saman av sju eigaroppnemnde styremedlemmer, der fire blir føreslåtte folkevalde og tre er ordinært eigaroppnemnde styremedlemmer. I styret er også dei tilsette representert. Representantane er valde gjennom ei eiga valordning og blir sitjande i styra.

Frå 1. mai i dei lokale føretaka
I dei lokale føretaka vil endringa i styresamansetnaden skje frå 1. mai i år. Det er Helse Vest som utnemner styra i helseføretaka. Departementet ser no på korleis dette skal gjerast. Opplegget vil bli formidla til Helse Vest på føretaksmøte i januar. Det vil bli eigne føretaksmøte for dei lokale føretaka der dei nye styremedlemmene blir utpeika.

Føretaksmøte 9. februar
Men først blir det ordinære føretaksmøte for dei lokale føretaka. 9. februar får Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Apoteka Vest styringsbodskapen for 2006 frå eigaren Helse Vest. Kvart år får helseføretaka eit såkalla styringsdokument frå eigaren, der oppgåvene for gjeldande år blir konkretiserte.

Her er Helse Vest sine oppgåver i 2006

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad la i går fram bestillerdokumenta til dei regionale helseføretaka for 2006. Dokumenta beskriver oppgåvene dei regionale helseføretaka skal jobbe med dette året. Kortare ventetid for barn og unge innan psykisk helsevern er blant tiltaka som skal prioriterast høgast.
Les meir og finn bestillardokumentet på departementet sin nettstad

Starter året med røykjekutt-kampanje

Camilla Loddervik — Mon, 19 Jul 2010 13:32:09

”Røykjen tar pusten frå deg” er namnet på tobakkskampanjen frå Sosial- og helsedirektoratet. Kampanjen skal auke kunnskapen om røykjerelaterte sjukdommar og gjere sitt til at fleire ønskjer å slutte å røykje.

Nyheitsarkiv 2005

Thu, 22 Jul 2010 12:43:07

Helse Vest får ansvaret for dei private opptreningsinstitusjonane

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Frå 1. januar 2006 har Helse Vest RHF (regionalt helseføretak) heile finansieringsansvaret for dei private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonane i regionen. Helse Vest har i 2006 avtaler om opptrenings- og rehabiliteringstenester med fem private institusjonar i helseregionen.
Målet med rehabilitering er å støtte opp om og utvikle meistringsevne og funksjonsnivå hos menneske med skader eller sjukdom. Behovet for rehabilitering er aukande blant anna fordi folk lever lenger no enn før.

Helseføretaksmodellen er veleigna

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helseføretaksmodellen som blei innført i samband med sjukehusreforma utgjer eit veleigna fundament for styring og utvikling av spesialisthelsetenesta også i åra som kjem. Dette er hovudkonklusjonen i ei evaluering som er utført av konsulentfirma AGENDA og MUUSMANN, på oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Les meir på nettsidene til Helse- og omsorgsdepartementet

Høg aktivitet i sjukehusa og budsjettbalanse i 2006

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest vedtok i dag inntektsfordelinga mellom helseføretaka i vest og dei førebelse resultatkrava til kvart helseføretak i 2006.
Budsjetta byggjer på det framlagde statsbudsjettet for 2006 samt ny inntektsmodell i 2006 for helseføretaka i vest. I statsbudsjettet er det lagt opp til ei vidareføring av aktivitetsnivået i sjukehusa på om lag same høge nivå som prognosen for 2005.

Inntektene for 2006 fordeler seg slik på helseføretaka (i heile 1000 kroner):

Inntekts-fordeling

Helse

Stavanger

Helse

Fonna

Helse

Bergen

Helse

Førde

Helse

Vest RHF

SUM

Sum

2 705 923

1 514 139

4 515 667

1 283 343

2 283 501

12 302 573

Endring i prosent

frå 2005

4,4 %

3,8 %

3,5 %

3,8 %

Alle helseføretaka får auka sine budsjett for 2006 med minimum 3,5 prosent i forhold til 2005-budsjettet.

Den innsatsstyrte finansieringa, også kalla stykkprisfinansieringa, er for 2006 redusert frå å utgjere 60 prosent av inntektene til helseføretaka i 2005, til 40 prosent for 2006. For å kompensere helseføretaka for dette, er det gjort eit tilsvarande tillegg i basisinntekta deira.

Balansekrav til Helse Vest i 2006
I revidert nasjonalbudsjett 2005 blei balansekravet som opphavleg var sett til 2005 utsett til 2006. Styret i Helse Vest har likevel vald å halde trykk på tiltaka som blei sett i verk i 2005 og vedtok eit budsjett som for 2005 viser eit underskot på 48 millionar kroner.

For 2006 må resultatkrava til kvart helseføretak fastsetjast slik at resultatet for konsernet samla viser balanse i 2006. Det er ikkje lagt inn positive resultatkrav på nokon av helseføretaka for å få dette til. I staden er det lagt inn eit positivt resultatkrav i morselskapet (Helse Vest RHF) som vil bidra til at konsernet samla sett leverer eit resultat i balanse for 2006.

Her er dei førebelse resultatkrava for 2006:

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helse Bergen

Helse Førde

Helse

Vest RHF

SUM

Resultatkrav

- 10 mill.

- 60 mill.

- 30 mill.

110 mill.

10 mill.

Helse Stavanger
Helse Stavanger vil i inntektsfordelinga for 2006 få styrka inntektsramma si med om lag 36 millionar. Resultatkravet for 2006 blir førebels sett til 0. Helse Stavanger vil dei komande åra ha behov for positive resultat for å drive nye store investeringar som for eksempel nytt akuttmottak. Det kan derfor i framtida bli nødvendig å stille krav om eit positivt budsjettresultat i helseføretaket.

Helse Fonna
Helse Fonna vil i 2006 få styrka si inntektsramme med om lag 12 millionar kroner. Føretaket har framleis utfordringar knytt til resultatoppnåing for 2005 og førebels resultatkrav blir derfor sett til minus 10 millionar.

Helse Bergen
Helse Bergen vil få styrka inntektsramma i 2006 med om lag 23 millionar. Helseføretaket har framleis store utfordringar i forhold til balansekravet. Resultatkravet for 2006 blir derfor førebels sett til eit underskot på 60 millionar. Det er likevel grunn til å understreke at også Helse Bergen må arbeide mot positive resultat frå og med 2007 for å møte driftskonsekvensar av nye investeringar, mellom anna nytt laboratoriebygg.

Helse Førde
Helse Førde si inntektsramme for 2006 blir styrka med om lag 7 millionar kroner. Helse Førde vil ha behov for å arbeide vidare med innføring av tiltak og førebels resultatkrav blir derfor sett til minus 30 millionar for 2006.

Ved årsskiftet får Helse Vest oversendt den såkalla bestillinga frå sin eigar, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Helse Vest må derfor, fram til då, ta atterhald om endringar som måtte komme som følgje av bestillinga frå HOD.

Støttar brukarorganisasjonane

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest gir også for 2006 økonomisk støtte til pasient- og brukarorganisasjonane. Organisasjonane driv eit viktig arbeid overfor medlemmene sine og helseopplysingsarbeid for innbyggjarane. Frist for å søkje om støtte er 31. desember.
Brukarorganisasjonar driv eit viktig arbeid overfor medlemmene sine, og set i verk tiltak for medlemmene som kanskje elles ikkje ville bli utført. Dei driv òg eit viktig helseopplysingsarbeid for innbyggjarane. Helse Vest tildeler kvart år midlar til brukarorganisasjonar.

Fristen for å søkje for 2010 er 31. desember 2009.

Her er retningslinjene for å få økonomisk støtte:

Støtte kan ytast til brukarorganisasjonar med verksemd knytt opp til spesialist-
helsetenesta.
For særorganisasjonar som har både fylkeslag og regionlag, vil fylkeslaget bli prioritert.
Lokalforeiningar i eit fylke, der det ikkje er grunnlag for fylkeslag (berre ei foreining i fylket) vil bli handsama som fylkeslag.
Støtte blir gjeve til drift og til konkrete helsefremjande tiltak / prosjekt.
Tilskot kan berre gjevast innan Helse Vest RHF sitt geografiske område.
Det vil ikkje bli gjeve tilskot til reine sosiale tiltak.

Søknad om tilskot skal innehalde:

omtale av formål og verkemiddel
finansieringsplan og budsjett for komande år
rekneskap og årsmelding for siste år skal leggjast ved.

Det bør leggjast vekt på løysingar på tvers av organisasjon og fag.
Ein kan søkje om etableringstilskot dersom ein fyller dei andre krava og dersom det ikkje er etablert andre tilsvarande organisasjonar.

Fleire brukarorganisasjonar har underliggande foreiningar. Helse Vest RHF bør vurdere hovudorganisasjonen og dei underliggande foreiningane på like vilkår, dersom dei underliggande foreiningane har eige styre, eige rekneskap og reelle planar som kan gjennomførast.

Når det gjeld paraplyorganisasjonane FFO og SAFO, bør Helse Vest RHF støtte både regionleddet og fylkesleddet. Tildelinga vil ta utgangspunkt i aktivitetsnivået. Det er difor ikkje sjølvsagt at tre fylkeslag får tildelt tilsvarande beløp som regionlaget fekk tidlegare.

Ved tildeling bør det bli teke omsyn til store reiseutgifter og andre tilleggskostnader. Utgifter til kontorhald må også vurderast. Om nokon disponerar gratis kontor må dette gå fram av søknaden.

Retningslinjene er utarbeidde i samarbeid med det regionale brukarutvalet.

Nytt nasjonalt senter for sjøfartsmedisin

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

I går blei Norsk senter for sjøfartsmedisin offisielt opna. Senteret er lagt til yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland Universitetssjukehus og er eit samarbeid mellom blant anna arbeidsmedisinsk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), Sjøforsvaret og yrkesmedisinsk avdeling i Helse Bergen.
- Som stor sjøfartsnasjon har Noreg lege langt bak på dette feltet samanlikna med til dømes Danmark, seier viseadministrerande direktør Helge Bryne i Helse Vest.

Han viser til at ein i Noreg har mangla grunnleggjande oversikt over helsetilstanden til tilsette innan sjøfart – både når det gjeld sjukdommar, skader og ulykker.

I 2004 bad Helse og omsorgsdepartementet om at Helse Vest etablerte eit senter for sjøfartsmedisin i Bergen.

- Etableringa er først og fremst eit resultat av mange års arbeid frå eldsjeler i Sjøforsvaret, Radio Medico (operativ legerådgivingsteneste), arbeidsmedisinsk institutt ved UiB og yrkesmedisinsk avdeling i Helse Bergen, seier Helge Bryne.

For 2006 løyver Helse Vest 1 million kroner til drift av ein sentral stab som skal koordinere verksemda som føregår etter ein nettverksmodell med mange deltakarar både internt i Helse Bergen og eksternt.

- Saman med Helse Bergen vil vi no be om at samarbeidspartnarar som Sjøforsvaret, Sjødirektoratet, Kystdirektoratet, næringsorganisasjonar og arbeidsorganisasjonar for sjøfarta også bidreg økonomisk, seier Helge Bryne.

Norsk senter for sjøfartsmedisin sine oppgåver blir å:

Samle og formidle kunnskap om sjøfartsmedisin til reiarar, fartøy, myndigheiter og andre brukarar.
Integrere og utføre forsking.
Ha ansvaret for Radio Medico.
Registrere førekomst av sjukdom og ulykker til sjøs.
Gi undervisningsstøtte ved utdanning av sjøfolk.
Vere kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid på feltet.

101 millionar til helseforsking i 2006

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Samarbeidsorganet mellom Helse Vest og universiteta på Vestlandet fordelte måndag 101 millionar kroner til helseforsking på Vestlandet i 2006.
- For første gang passerer vi 100 millionarsgrensa. Det er ein milepæl, seier leiar for det regionale samarbeidsorganet og fagdirektør i Helse Vest, Odd Søreide.

Blant dei 101 millionane er ein pott på rundt 10 millionar øyremerka forskingsprosjekt innan psykisk helsevern, inkludert barne- og ungdomspsykiatrien.

- Denne satsinga på forsking innan psykiatri står i forhold til den kliniske og faglege satsinga innan rus- og psykiatrifeltet dei siste åra, seier Odd Søreide.

Dei øvrige midlane er fordelte på nye og gamle korttids- og fleirårige prosjekt, doktorgrads- og postdoktorstipend. Det er og sett av ein pott til særskilte satsingsområde innan helseregionen.

- Midlane går til forskingsprosjekt i heile regionen, understrekar Søreide.

Styrkar rehabiliteringstilbodet i vest

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest løyver 12 millionar kroner ekstra til opptrenings- og rehabiliteringstenester i 2006 og utvidar tilbodet til pasientar i regionen med mellom 15 og 20 plassar. Dagens avtaler med fire private opptreningsinstitusjonar blir fornya. I tillegg inngår Helse Vest avtale med ein femte tilbydar for 2006.
Det er resultatet av anbodskonkurransen Helse Vest har gjennomført innan rehabiliteringstenester i haust.

- Vi har auka det totale rehabiliteringsbudsjettet med 20 prosent og får eit vesentleg styrka tilbod i vår region, seier fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest.

Krokeidesenteret, som er den nye tilbydaren, har ei avdeling i Bergen og ei på Nærland i Hå kommune i Rogaland.

- I tillegg til at Krokeidesenteret har levert eit tilbod av høg kvalitet betyr også denne avtala at vi byggjer opp eit tilbod i Rogaland - eit område som tidlegare ikkje har hatt eigen opptreningsinstitusjon, seier Odd Søreide.

Ein konsekvens av anbodskonkurransen er at tilbodet er teke noko ned ved eit par av dei andre institusjonane.

- Totalt sett inneber dette likevel at pasientane får eit utvida tilbod av høg kvalitet, seier Odd Søreide.

Her er opptreningsinstitusjonane Helse Vest inngår avtale med:

Hagahaugen rehabiliteringssenter, Voss
Krokeidesenteret, Hå og Bergen (ny)
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter, Fjaler i Sogn og Fjordane
Ravneberghaugen Opptreningssenter, Os i Hordaland
Sjømennenes Helseheims Rehabiliteringssenter/Åstveit helsesenter, Bergen

Bakgrunnen for anbodskonkurransen er at Helse Vest i 2006 overtar det heile og fulle finansierings- og bestillaransvaret for opptreningsinstitusjonane.

Det har lenge vore ei vesentleg skeivfordeling i talet på opptreningsplassar mellom regionane, Helse Vest har hatt 27 plassar per 100 000 innbyggjar, Helse Øst 71. Med cirka 20 prosent av det totale innbyggjartalet i landet, har Helse Vest likevel berre 7 prosent av dei samla løyvingane til opptreningsinstitusjonar. For å kompensere for denne skeivfordelinga har Helse Vest løyvd 12 millionar ekstra i 2006.

- Dette er eit første skritt i styrkinga av rehabiliterings- og opptreningstilbodet i regionen, seier Odd Søreide.

Ny inntektsmodell fører ikkje til større omfordelingar

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Styret i Helse Vest har i dag vedteke ny modell for korleis inntektene til sjukehusa i regionen skal fordelast. Den nye modellen fører ikkje til større økonomiske omfordelingar mellom helseføretaka i regionen.
Mange har vore redde for at eit nytt inntektssystem skulle føre til at nokre helseføretak ville få mindre pengar å rutte med enn tidlegare. Styreleiar Oddvard Nilsen tilbakeviser at så vil skje.

- Dersom nokre av helseføretaka kjem dårleg ut, vil vi vurdere å justere for dette i resultatkravet vi legg på føretaka, seier Nilsen. Modellen som i dag er vedteken skal takast i bruk i samband med budsjettet for 2006.

Målet for Helse Vest har vore å kome fram til mest mogleg objektive kriterium for fordeling av pengane frå Helse Vest til helseføretaka i regionen. Sjukehusa blir finansierte gjennom ei basisløyving og gjennom inntekter som står i forhold til behandlingsaktiviteten (såkalla innsatsstyrt finansiering). Gjennom den nye modellen blir basisløyvinga frå Helse Vest til helseføretaka fordelt. Denne utgjorde rundt 6 milliardar kroner i 2005.

Ei arbeidsgruppe har i år gått gjennom inntektsfordelinga i regionen og gitt ei anbefaling til styret i Helse Vest. Gruppa har vore samansett av dei økonomiansvarlege i helseføretaka og representantar for dei tilsette, samt to eksterne ekspertar på helseøkonomi; professor Terje P. Hagen (Universitetet i Oslo) og forskar Oddvar M. Kaarbøe (Universitetet i Bergen). Rapporten har vore på høyring i helseføretaka og pasientane sitt rådgivande organ; det regionale brukarutvalet. Arbeidet med å vidareutvikle modellen held fram neste år.

Utvidar tilbodet til sjukleg overvektige

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest har etablert eit tilbod om livsstilsbehandling for ekstremt overvektige. Alle praktiske avklaringar rundt tilbodet for 2006 vil kome på plass i slutten av november.
Dette vedtok styret i Helse Vest i dag.

Som den første helseregionen hadde Helse Vest eit tilbod om livsstilsendring for ekstrem overvekt. Pilotprosjektet som blei igangsett i år, skal hjelpe pasientane å endre livsstil ved hjelp av sunn kost, mosjon og mental påverknad. Dei 48 pasientane har vore både på Ebeltoft Kurcenter i Danmark og ved Hauglandsenteret i Sogn og Fjordane. Dei fleste som har vore med på pilotprosjektet har oppnådd eit betydeleg vekttap.

Styret i Helse Vest har i dag vedtatt å doble kapasiteten på livsstilsbehandling.

- Vi forlengar avtala med Ebeltoft Kurcenter til 2006 og sender inntil 30 pasientar dit. Dei som blir valde ut, skal vere 16 veker der og deretter få oppfølging heime. I tillegg er vi i forhandlingar med Hauglandssenteret om behandling av inntil 100 pasientar årleg. Pasientane skal tilbringe vekselvise periodar på Hauglandsenteret og heime, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest.

I tillegg har Helse Vest-styret vedtatt at inntil 60 pasientar i året skal få kirurgisk behandling mot sjukleg overvekt. Styret har også gitt Helse Førde, som frå før av har eit regionsansvar for kirurgisk fedmebehandling, ansvaret for all behandling av pasientar med sjukleg overvekt.

Erfaringane med behandlinga av overvektige er så langt gode, sjølv om ein ikkje har nok dokumentasjon på effektane på lang sikt.

- Dei nye tiltaka tek òg sikte på å få fram kunnskap om korleis det går med pasientane etter at behandlinga er avslutta. Derfor har styret i dag satt som føresetnad at det blir knytta systematisk forsking til både den kirurgiske behandlinga og livsstilsbehandlinga, seier Oddvard Nilsen.

Fortsatt høg aktivitet

Camilla Loddervik — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett legg opp til ei vidareføring av den høge behandlingsaktiviteten i sjukehusa.
Regjeringa føreslår å løyve 500 millionar kroner meir til sjukehusa i 2006, slik at den høge aktiviteten i 2005 kan videreførast. For Helse Vest vil dette utgjere i underkant av 100 millionar kroner. Løyvinga representerar såleis ikkje ein styrking av spesialisthelsetenesta utover dette.

Regjeringa ønskjer vidare å styrke tilbodet til rusmisbrukarar. Det er blant anna føreslått 15 millionar kroner til auka behandlingskapasitet gjennom LAR (legemiddelassistert rehabilitering). I forslaget får Helse Vest 1,7 millionar til å styrking av LAR.

Helse Vest er underfinansiert i forhold til dei andre helseregionane. Den opprinnelege planen for å utjamne skeivfordelinga innan 2008 blir videreført. Regjeringa vil vurdere dette spørsmålet i samband med budsjettforslaget for 2007.

Les meir om regjeringa sitt forslag til statsbudsjett på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Magasinet Helse i vest i din postkasse denne veka

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 19 Jul 2010 22:44:40

Hallvard, Inger og Stig er tre av dei mange pasientane som har fått behandling for skader og sjukdommar ved sjukehus i Helse Vest. I magasinet Helse i vest kan du lese deira historiar.
I tillegg finn du nyttig informasjon om dine rettar som pasient i spesialisthelsetenesta. Denne veka blir magasinet Helse i vest distribuert til alle innbyggjarane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

Les magasinet her

Mange nye legestillingar til Helse Stavanger

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Stavanger får sine såkalla ”grå legestillingar” dekte inn. Det blei klart då styret i Helse Vest i går behandla fordelinga av legestillingar i helseføretaka for 2008.

Helse Vest har teke initiativ til eit prosjekt som har sett på fordelinga av legestillingar i regionen. Dette skjedde i kjølvatnet av at Helse Stavanger og Helse Fonna meinte dei hadde for få legestillingar samanlikna med Helse Bergen og Helse Førde.

Full einigheit
Representantar frå alle helseføretaka har delteke i prosjektet og det er full einigheit om konklusjonane i prosjektrapporten som styret behandla i går.

Modellen for fordeling av legestillingar som er brukt tek opp i seg objektive kriterium som påverkar behovet for legar, eksempelvis befolkningstal, alderssamansetnad, aktiviteten i føretaket, sjukehusstrukturen, forskingsaktivitet og oppgåvefordeling mellom føretaka.

Færre legar i vest
Riksrevisjonen avdekte i 2007 at Helse Stavanger hadde nærare 60 legestillingar som dei ikkje hadde heimel for. Helse Bergen har hatt fem. Fordelinga av nye legestillingar som styret gjorde i går, dekkjer no inn desse såkalla ”grå stillingane”. (Sjå tabellen under.)

Helse Vest har færre legar per 1000 innbyggjar samanlikna med dei andre helseregionane. Dette har Helse- og omsorgsdepartementet teke omsyn til i si tildeling av legestillingar til dei regionale helseføretaka for 2008, og Helse Vest har difor fått tildelt 81 legestillingar – mot 69 i Helse Sør-Aust, 29 i Helse Midt-Noreg og 21 i Helse Nord.

Fordelinga på føretaka
Av desse får Helse Bergen seks legestillingar. Ei ny stilling og fem stillingar til inndekning av dei ”grå stillingane”. Helse Fonna får fem nye stillingar til utjamning. Helse Stavanger får 48,5 stillingar. 42,5 stillingar skal gå til inndekning av grå stillingar. I tillegg får dei seks nye stillingar til utjamning. Tre av desse stillingane er innan psykisk helsevern.

Det er sett av ei stilling til ein privat augespesialist i opptaksområdet til Helse Stavanger.

Ventar med fordeling
Helse Vest vel å vente med å fordele 20,5 av legestillingane i år. Grunnen er ønsket om å ha større fleksibilitet i forhold til nye prioriterte oppgåver som eksempelvis spesialisthelsetenester til eldre og for å tilpasse endringar i behov for helsetenester og endringar i rekrutteringsbiletet.

Slik blir fordelinga av legestillingar i Helse Vest for 2008:

Justering av stillingar

Tildeling 2008

Nye stillingar

Inndekning av grå stillingar

Sum 2008

Helse Førde

Helse Bergen

Helse Fonna

+ 26

Helse Stavanger

+ 12,5

42,5

48,5

Avtalespesialistar

På vent

20,5

Sum

40,5

47,5

Økonomiske krav for 2009 vedtekne

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest RHF har vedteke førebels inntektsramme og resultatkrav for påfølgjande år. – Det er eit mål at helseføretaka har eit realistisk og forutsigbart bilete av inntektsramma for neste år så tidleg som mogleg, seier styreleiar Oddvard Nilsen.

Førebels inntektsfordeling og førebels resultatkrav for 2009 blei vedteke på styremøte i Helse Vest RHF i går. Fordelinga og krava er vedtekne så tidleg for å bidra til ein god budsjettprosess. – Dette er gjort for at helseføretaka betre skal kunne tilpasse kostnadsramma og tiltak i forhold til resultatkravet som eigar stiller.

Skal gå i null i 2009
Helse Vest skal også i 2009 ha eit økonomisk resultat som går i null. Manglande resultat og tiltaksoppnåing i 2008 gir eit tilsvarande auka krav om effektivisering i 2009.

- Vi er heilt avhengige av økonomisk kontroll for å vere i stand til å gi eit godt framtidig helsetilbod. Det er først når økonomien er på plass vi får det nødvendige handlingsrommet til å byggje og utvikle nye tilbod til pasientane i framtida. Det må føretaka ta innover seg, understrekar Oddvard Nilsen.

Usikker inntektsramme
Sidan statsbudsjettet for 2009 først blir lagt fram i oktober 2008 vil førebels inntektsramme vere usikker. Ei justert inntektsramme blir lagt fram for styret i november etter at statsbudsjettet er lagt fram.

Førebels inntektsramme og resultatkrav for 2009:

Helse Stavanger

Helse

Fonna

Helse

Bergen

Helse

Førde

Helse Vest RHF

Inntektsramme

3 763 654

2 145 970

5 880 299

1 760 432

2 595 169

Resultatkrav

Revidert budsjett og justert resultatkrav for 2008
Resultatkrav for 2008 er justert etter forslag til revidert nasjonalbudsjett. Regjeringa la fram forslag til revidert nasjonalbudsjett den 15. mai. Regjeringa tilrår å løyve 3,5 milliardar kroner for å dekkje pensjonsutgifter i sjukehusa i Noreg. Av denne summen får Helse Vest 567,7 millionar kroner som skal dekkje pensjonsutgiftene i eigne helseføretak.

Helse Vest skal levere eit budsjett i balanse for 2008. Men meirkostnad til pensjon på over 100 millionar kroner inngår ikkje i resultatkravet. Difor får helseføretaka gå i minus på tilsvarande beløp. Helse Førde har fått eit års utsetjing med å nå balansekravet og har difor frå før eit negativt resultatkrav på rundt 40 millionar kroner. Det er lagt inn eit tilsvarande plussresultat i det regionale helseføretaket.

Oppdatert inntektsramme og resultatkrav* for 2008:

Helse Stavanger

Helse

Fonna

Helse

Bergen

Helse

Førde

Helse Vest RHF

Inntektsramme

3 598 582

2 039 560

5 600 079

1 667 935

2 473 061

Resultatkrav etter pensjon

- 32 000

- 19 000

- 52 000

- 53 000

53 000

* Endeleg krav til helseføretaka blir sett når resultatkravet frå Helse- og omsorgsdepartementet er kjent.

Styresakene for 4. juni 2008 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 4. juni er det styremøte i Helse Vest. Møtet blir halde i Stavanger og har ei tidsramme frå 8.30 til 18.00.
Sakene styret skal behandle er no klare.
Finn styresakene her

Alkohol påverkar hjernen meir enn tidlegare kjent

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Personar med 0,8 i promille har ein hjernefunksjon som ikkje er intakt, viser ny forsking frå fMRI-gruppa ved Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.
Gruppa, ved leiar Kenneth Hugdahl, fekk Helse Vest sin forskingspris i 2006. Gruppa har funne ut at viktige område i hjernen i større grad blir påverka av eit promillenivå på 0,8 enn det som tidlegare har vore kjent. Dette set promillegrensa til sjøs i eit nytt lys, meiner gruppa.

Les meir på nettsidene til Universitetet i Bergen

Ledig stilling som jurist

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det er ledig stilling som jurist i Helse Vest RHF, med hovudansvar for inngåing og oppfølging av avtaler med private leverandørar av spesialisthelsetenester.
Vi er på jakt etter ein jurist med erfaring innan bestilling, forhandlingar og kontraktsinngåing i offentleg sektor.

Aldri har så mange sagt ja til organdonasjon

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Første kvartal i år har 41 fleire pasientar enn på same tid i fjor fått eit nytt liv gjennom transplantasjon.
Dei som reserverer seg frå organdonasjon (på eigne eller pårørandes vegne) har sunke frå 28 prosent til 20 prosent. Ventelistene går også ned.

Les meir på Helse- og omsorgsdepartementet sin nettstad

Føretaksmøte onsdag 21. mai

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Helse Vest vil gjennomføre føretaksmøte med sine fem dotterføretak onsdag 21. mai. På dagsorden står blant anna godkjenning av årsrekneskap, årsmelding og årleg melding og godkjenning av godtgjersle til revisor.
I Helse Fonna blir det i tillegg gjennomført endeleg val av nytt styre for den kommande toårsperioden. Føretaksmøtet er det høgaste beslutningsorganet i føretaksstrukturen.

Positive signal i revidert nasjonalbudsjett

Siri Tjessem Fjælberg — Tue, 20 Jul 2010 11:16:55

Forslag til revidert nasjonalbudsjett legg opp til å løyse utfordringane knytte til auka pensjonsutgifter i sjukehusa. – Helse Vest ser positivt på at Regjeringa legg opp til å ta desse utfordringane, seier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal.

Regjeringa foreslår å løyve 3,5 milliardar kroner for å dekke pensjonsutgiftene i sjukehusa i Noreg. Av denne summen får Helse Vest 567 millionar kroner som skal dekke pensjonsutgiftene i eigne helseføretak. Sidan denne summen likevel ikkje dekker dei totale pensjonsutgiftene i 2008, vil Regjeringa i tillegg endre på resultatkravet for helseregionane.

- Med dette meiner vi å kunne løyse pensjonsutfordringane for 2008. Regjeringa signaliserer at dei vil komme tilbake til ei meir langsiktig løysing i statsbudsjettet for 2009, seier Sandal.

Regjeringa foreslår også å løyve 44 millionar kroner til å styrke arbeidet med ordninga Raskare tilbake. 24 millionar er meint som ei generell styrking av ordninga medan 20 millionar er øyremerka til dei arbeidsmedisinske avdelingane. Helse Vest har ei slik avdeling i Helse Bergen. Desse 44 millionane er foreløpig ikkje fordelte mellom helseregionane.

Pressemelding frå Helse- og omsorgsdepartementet

Pårørande i barne- og ungdomspsykiatrien er fornøgde

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Dei pårørande er fornøgde med behandlinga barna deira får ved dei barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkane i Helse Vest. Mest fornøgde er dei med behandlarane, og minst med informasjon og medbestemming. Helse Førde er best av føretaka i vest.
Det viser undersøkinga frå 2006 gjennomført av Kunnskapssenteret. Svarprosenten i undersøkinga er 46.

Tre hovudområde
Det er små forskjellar i resultata mellom helseregionane, og også mellom helseføretaka. Det er gjennomgåande at hovudområdet ”Behandlarane” får best resultat, deretter ”Utbytte av behandlinga” og til slutt ”Informasjon og medbestemming”. Helse Vest har 73,4 i gjennomsnitt på hovudområdet ”Behandlarane” (på ein skala frå 0 til 100 der 100 er best), 70,3 på ”Utbytte av behandlinga” og 58,5 på ”Informasjon og medbestemming”

Helse Førde best i landet
Resultata for helseføretaka i vest er også jamne, men Helse Førde er over landssnittet på alle dei tre hovudområda og best i landet når det gjeld kva utbytte pasientane har av behandlinga.

Prioriterer barn og unge
Utbygginga av psykisk helsevern for barn og unge har førsteprioritet for Helse Vest. Feltet er i positiv utvikling gjennom at fleire får hjelp og kvaliteten på tilbodet er betra. Likevel har Helse Vest-regionen relativt låg dekningsgrad blant barn og unge, og det nasjonale målet om 5 prosent dekning innan 2008 er krevjande. Det er difor behov for auka ressursar i barne- og ungdomspsykiatrien dei kommande åra samtidig som produktiviteten må ytterlegare opp.

Styret i Helse Fonna oppnemnt for to år

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Det sitjande styret i Helse Fonna blir oppnemt for to nye år etter at eit overgangsstyre blei sett inn i februar. Det vedtok styret i Helse Vest i dag.

- Kontinuitet i styrearbeidet er viktig no som Helse Fonna er inne i ein krevjande periode. Vi har difor valt å gi styret ny tillit, seier styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest RHF.

Det betyr at Toralv Mikkelsen held fram som styreleiar i Helse Fonna og at Kjell Arvid Svendsen blir nestleiar for ein periode på to år.

Oddvard Nilsen er glad for at dei har takka ja til dei viktige og krevjande verva med å leie Helse Fonna vidare.

Styreutnemninga blir formalisert i føretaksmøte med eigar Helse Vest før sommaren.
Styremedlemmene som er valde av og blant dei tilsette er ikkje omfatta av denne utnemninga.

Slik ser styret i Helse Fonna ut:

Styreleiar
Toralv Mikkelsen, Odda (Ap)

Nestleiar
Kjell Arvid Svendsen, Karmøy (Krf)

Styremedlemmer
Helge Bryne, Helse Vest
Anne Margrete Haukås, valt av og blant dei tilsette
Inge Reidar Kallevåg, Bømlo (H)
Aud Lisa Kjøl, valt av og blant dei tilsette
Pål Midbøe, valt av og blant dei tilsette
Arne Christian Mohn, valt av og blant dei tilsette
Bjørg Sandal, Helse Vest
Else Berit Støle, Stord (SV)
Laila Thorsen, Haugesund (Ap)

Endringar i Lov om pasientrettigheter frå 1. mai

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Endringar i pasientrettighetsloven § 4-6 gjeld frå 1. mai i år.
Det framgår nå uttrykkeleg at helsehjelp som fører til eit alvorlig inngrep for ein pasient utan samtykkekompetanse skal besluttast av helsepersonell.

Les meir på nettstaden til Helsedirektoratet

Styresakene for 7. mai 2008 er klare

Siri Tjessem Fjælberg — Mon, 01 Jan 0001 00:00:00

Onsdag 7. mai er det styremøte i Helse Vest. Møtet blir halde ved Sunnfjord Hotell i Førde og har ei tidsramme frå 8.30 til 15.00.
Sakene styret skal behandle er no klare.

Finn styresakene her