Språkprofil
Del 1: Slik skriver vi klart
Alle valgene du tar når du skriver, er med på å gi teksten en stil og tone. Lange setninger, passivt språk og gammeldagse ord skaper en avstand mellom den som skriver og den som leser teksten. Her finner du fire retningslinjer for å gjøre denne avstanden mindre.
1. Vit hvem du skriver til, og hva du vil si
For å skrive klart må du tenke gjennom
- hvem du skriver til
- hva de skal bruke teksten til
Ta bare med det som er relevant for den som skal lese teksten. Du bør også være tydelig på hva du forventer av leseren:
- «Her finner du ...»
- «I dette brevet får du ...»
- «Vi ønsker at du ...»
- «Du må ...»
Vurder hva leseren vet fra før, og hva du bør forklare. En tydelig tekst er ikke alltid kort. Noen ganger er det nødvendig å legge til noen forklarende setninger for at teksten skal bli lettere å forstå.
Tips! Les teksten høyt for deg selv. Det som ikke føles naturlig å si, skal du heller ikke skrive. Du kan også få en kollega til å lese gjennom teksten, eller teste teksten på dem som skal bruke den.
2. Lag orden i teksten
Skriv informative overskrifter
- Lag en overskrift som forteller hva teksten handler om. Overskriften skal gi mening for den som skal lese teksten
- Tilpass overskriften til formålet med teksten. Skal leseren gjøre noe, eller er teksten bare til informasjon? Få det fram tidlig.
Overskriften "Blodprøve" kan bety flere ting:
-
Unngå
overskrifter som kan bety flere ting
- Blodprøve
-
Skriv heller
- Bestill time til blodprøve
- Du har fått time til blodprøve
- Resultatene fra blodprøven din
Skriv det viktigste først
- Skriv det som er viktigst for leseren, tidlig i teksten.
- Sorter resten av innholdet etter prinsippet om fallende viktighet: Etter at du har skrevet det aller viktigste, kan du presentere bakgrunnsinformasjon, detaljer og utdypninger seinere i teksten.
Tips! Det som oppleves viktig for deg som skriver teksten, er ikke alltid det viktigste for dem som skal lese den.
Bryt opp teksten
- Del lange tekster inn i avsnitt.
- Lag mellomtitler for hvert hovedpoeng, slik at teksten blir lett å skumlese.
- Bruk punktlister når du ramser opp noe.
Husk! Hvis du skal bruke kunstig intelligens til å produsere tekst, bør du være kritisk til språket. Gå alltid gjennom teksten for å kvalitetssikre den. Det finnes egne retningslinjer i Helse Vest for bruk av kunstig intelligens på jobben.
3. Skriv enkle og konkrete setninger
Si én ting om gangen
- Del opp lange setninger.
- Sett punktum istedenfor komma der du kan.
eksempel
-
Unngå
Spesialister fra store sykehus skal hjelpe spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, spesialister fra sykehus skal samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste og pasienter skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller gjennom ambulante tjenester.
-
Skriv heller
Spesialister fra store sykehus skal hjelpe spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten. De skal også samarbeide med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasientene skal i større grad møte spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller gjennom ambulante tjenester.
Gjør teksten konkret med verb
- Bruk verb for å uttrykke handlinger.
- Unngå å gjøre enkle verb om til kompliserte substantivuttrykk.
Her er verbet å utrede gjort om til substantivet utredning:
-
Unngå
Det ble foretatt en utredning av pasienten.
-
Skriv heller
Pasienten ble utredet.
Her er verbet å endre gjort om til substantivet endring:
-
Unngå
Det bør skje en endring i rutinene.
-
Skriv heller
Avdelingen bør endre rutinene.
Skriv aktivt når du kan
Bruk subjekt (hvem som gjør det) og aktive verb (hva som blir gjort) for å få tydelig fram hvem som gjør hva:
eksempel
-
Unngå
- Prøven leses av, og det informeres om eventuelle funn.
- Apparatet kan hentes dersom det passer best for deg.
-
Skriv heller
- Hudlegen leser av prøven, og informerer deg om eventuelle funn.
- Vi henter apparatet dersom det passer best for deg.
Skriv direkte til dem som bruker tjenesten, ikke om dem, der det er relevant. Bruk «du» og «dere», og unngå «man» og «en»:
eksempel
-
Unngå
- Pasienten undersøkes.
- Man skal ikke spise mat eller drikke melkeprodukter før operasjonen.
-
Skriv heller
- Legen undersøker deg.
- Du skal ikke spise mat eller drikke melkeprodukter før operasjonen.
Unntak
Du kan bruke passiv når
- handlingen er viktigere enn hvem som utfører den
- du ikke vet hvem som handler
- du ikke vil/kan si hvem som handler
- det ikke er tvil om hvem som handler, og du vil variere setningene
Eksempel:
Meona oppdateres fredag ettermiddag.
4. Velg ord som mottakeren forstår
Vær oppmerksom på faguttrykk og stammespråk
Tenk som leseren, og bruk leserens språk og ord. Forklar faguttrykk og forkortelser som kan være ukjente for leseren. Det kan du gjøre ved å
- skrive en forklaring eller et synonym i parentes
- legge til en forklarende setning
- gi eksempler
Eksempel
eksempel
-
Unngå
- Tonsillektomi utføres i narkose.
- Oppfølging ifbm gjennomgått behandling.
-
Skriv heller
- Fjerning av mandlene (tonsillektomi) utføres i narkose.
- Oppfølging i forbindelse med gjennomgått behandling.
-
Enda bedre
- Du får narkose før du skal fjerne mandlene.
- Slik blir du fulgt opp etter behandlingen
Bruk et oppdatert språk
Vær på vakt mot upresise og vage uttrykk som «i forhold til» og «fokus».
Husk!
I forhold til betyr sammenlignet med. Du kan bruke «sammenlignet med» eller «enn» i stedet.
«Større enn» er bedre enn «stor i forhold til». Ikke bruk det som fyllord, som her: «I forhold til det du skrev ...». Her kan vi heller skrive «Med tanke på det du skrev ...» eller «Når det gjelder det du skrev ...».
Fokus kan ikke være bredt, stort eller utvidet. Bytt det heller ut med uttrykk som konsentrere seg om, arbeide med, legge vekt på eller rette oppmerksomheten mot.
Unngå stive ord og uttrykk som ikke brukes i dagligspråket, men som vi ofte finner i tekster fra det offentlige. I Kansellisten til Språkrådet finner du en oversikt over slike ord og uttrykk.
-
Unngå
- angående
- vedrørende
- samtlige
- ytterligere
-
Bruk heller
- om
- om, i forbindelse med, som gjelder
- alle
- enda mer, flere, nærmere
Unngå nakne substantiv. Et nakent substantiv har ingen artikkel (en, ei, et) eller bøyning (-en, -a, -et). Nakne substantiv er med på å gjøre språket unødvendig stivt og formelt. Bruk heller ikke enkel bestemmelse, som «denne lov» og «dette sykehus». Kle på substantivene og bruk dobbel bestemmelse, slik du ville gjort det muntlig: «denne loven», «dette sykehuset».
-
Unngå
- denne lov, dette sykehus
- Pasient tar kontakt med fastlege.
- I første møte ble videre retning for det regionale prosjekt avklart.
-
Skriv heller
- denne loven, dette sykehuset
- Pasienten tar kontakt med fastlegen.
- I det første møtet ble den videre retningen for det regionale prosjektet avklart.
Eiendomsord, som «din», «min» og «vår», setter vi som hovedregel etter substantivet, i tråd med muntlig språk:
-
Unngå
- Vår avdeling har et godt fagmiljø.
- Våre medarbeidere og deres kompetanse er den viktigste ressursen i helsetjenesten.
-
Skriv heller
- Avdelingen vår har et godt fagmiljø.
- Medarbeiderne våre og kompetansen deres er den viktigste ressursen i helsetjenesten.
Inkluderende språk
Inkluderende språk er et språk som
- respekterer mangfoldet i befolkningen
- reflekterer en holdning om at alle mennesker er likeverdige og har rett til å bli sett og hørt
- ikke skaper unødvendige forskjeller mellom mennesker
Vær bevisst på hva du trenger å tematisere, og når. Vurder om det er nødvendig å legge vekt på
- kjønn
- kulturell bakgrunn
- religion eller annen trosoppfatning
- funksjonsmangfold
- seksuell orientering
- økonomi
- ansettelsesforhold
- alder
Legg vekt på løsninger, ikke begrensninger:
eksempel
-
Unngå
Kontakt oss hvis du har spesielle behov.
(Legger vekt på begrensningene.)
-
Skriv heller
Trenger du tilrettelegging? Beskriv behovet ditt.
(Legger vekt på mulighetene.)
Ord vi kan bruke om ulike grupper i befolkningen
-
Unngå
- en dement personen
- person som sitter i rullestolen
- person med innvandrerbakgrunn
- kone/mann
- mor/far
- hva heter faren til barnet?
- ta med ektefelle/partner/samboer/nærmeste pårørende
-
Vurder heller
- person som lever med demensen
- person som bruker rullestol
- flerkulturell person
- partner/ektefelle
- forelder/foresatt, du som har et barn innlagt på sykehuset har barnet flere foreldre? hva heter den andre forelderen?
- ta med noen som kan støtte deg og få informasjonen sammen med deg
Kjønnsnøytrale ord
-
Unngå
- vaskedame
- varamann
- kvinnelig ingeniør
- enkeltmannsforetak
- politimann
-
Vurder heller
- renholder
- varamedlem
- ingeniør
- enkeltpersonsforetak
- politibetjent
Hva med «hen»?
«Hen» ble opprinnelig innført som et kjønnsnøytralt pronomen som kan brukes om alle. I dag blir det også brukt om personer som ikke regner seg som mann eller kvinne.
Dersom du er i tvil om hvilket kjønnsnøytralt uttrykk som passer best, kan du bruke «han/hun».
På sprakradet.no finner du oppdaterte råd om bruken av «hen».
