Språkprofil
Del 2: Slik skriver vi korrekt
En tekst med mange stave- og grammatikkfeil kan svekke troverdigheten vår som avsender. Et korrekt språk gir et godt helhetsinntrykk, og gjør at vi unngår misforståelser og irritasjon. Følg skrivereglene, og bruk ordbok og andre hjelpemidler om du er i tvil.
1. Språk og målform
Arbeidsspråket vårt er norsk, og vi skal følge offisiell norsk rettskriving i tekstene våre. I noen tilfeller kan vi bruke engelsk, som for eksempel i forskningstekster og i tekster rettet mot pasienter og pårørende som ikke kan norsk.
Bokmål eller nynorsk?
Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Førde, Helse Vest IKT, SAV og Helse Vest RHF skal skrive nynorsk. Helse Stavanger har nøytralt tjenestespråk og skal veksle mellom nynorsk og bokmål.
Tips!
Når du skal svare på et brev eller en e-post, er hovedregelen at du svarer på samme målform som innsenderen bruker (jf. språkloven).
Vær konsekvent
Norsk rettskriving tillater ulike måter å skrive på, men det er viktig å være konsekvent i hver enkelt tekst. Vær ekstra oppmerksom på dette når flere samarbeider om teksten.
Bruk samme bøyningsendinger og skrivemåte for enkeltord:
-
Bokmål
- frem/fram
- ei sol / en sol
- sein/sen
-
Nynorsk
- å svelge / å svelgje
- å sitte / å sitta
- me/vi
Andre språk
Pasientene våre har rett på informasjon om egen helse, sykdom og behandling på et språk de forstår. Hvis det er nødvendig, skal vi oversette tekstene våre til andre språk enn norsk.
2. Stor og liten forbokstav
Er du i tvil, er ofte liten forbokstav det riktige. NB! Det skal være stor forbokstav i starten av en setning og på skilt.
Navn med flere ledd
I navn med to eller flere ledd skal det være stor forbokstav bare i første ledd:
- Stavanger universitetssjukehus
- Nye metoder
- Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling
Unntaket er hvis det andre leddet er et egennavn:
- Universitetssykehuset Nord-Norge
- Sykehuset Østfold
Utvalg og komiteer
Utvalg og komiteer skrives med liten forbokstav:
- regionalt brukerutvalg
- ungdomsrådet
- klinisk etikk-komité
Tjenester og sentre
Kompetansetjenester og -sentre skrives med stor forbokstav i første ledd:
- Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling
- Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR)
Enheter
Enhetsnavn, som navn på avdelinger, klinikker og seksjoner, skal som hovedregel skrives med liten forbokstav. Skriv hele navnet på avdelingen, og unngå forkortelser:
- prehospital klinikk
- økonomiavdelingen
- barne- og ungdomsklinikken
- divisjon for driftsservice
Unntaket er hvis navnet, eller første ledd i navnet, er et egennavn:
- Gausel poliklinikk
- Voss sjukehus
- Veksthuset
Tips! Er du i tvil om et navn skal ha stor eller liten forbokstav, kan du ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen.
Stillingstitler
Stillingstitler skal skrives med liten forbokstav. Det gjelder også i signaturen i e-post og på visittkort:
- administrerende direktør
- overlege
- rådgiver
- fagutviklingssykepleier
-
Med vennlig hilsen
Ola Olesen
overlege, ph.d.
ortopedisk avdeling
Prosjekter, dokumenter, rapporter og artikler
Disse skal skrives med stor forbokstav og i kursiv:
- Det står i den regionale rapporten Berekraftig utvikling for fødekapasitet på Vestlandet.
- Programmet Heliks startet for ti år siden.
Kortformen av navnet skal ha liten forbokstav og skal ikke være i kursiv. Kortform er ikke det samme som forkortelse, men en kortere versjon av for eksempel en tittel på et dokument.
Eksempel
Den fulle tittelen er et egennavn som skal skrives med stor forbokstav og kursiv:
- Utviklingsplan for Helse Stavanger 2022–2035
Kortformen skal skrives med liten forbokstav uten kursiv:
- utviklingsplanen
Lover, avtaler og forskrifter
Grunnloven skrives med stor forbokstav. Andre lover, avtaler og forskrifter skal som regel ha liten forbokstav:
- Det står i lov om pasient- og brukerrettigheter.
- Offentlige organ skal kommunisere på et klart språk, ifølge språkloven.
3. Dato, klokkeslett og telefonnummer
Dato
Den offisielle norske skrivemåten for datoer har rekkefølgen dag-måned-år.
I løpende tekst skal vi skrive dato med siffer og bokstaver:
- 1. januar 2024
I brev, saksdokumenter og lignende kan vi skrive dato med åtte siffer:
- 01.01.24
Ordet «den» bruker vi når vi ikke nevner måneden:
- Lønn utbetales den 20. hver måned.
Klokkeslett
Vi skriver klokkeslett med fire siffer og punktum mellom timer og minutter:
- 08.00
- 21.30
Telefonnummer
Vi skriver telefonnummer i grupper på to og to siffer. Det gjelder for både fasttelefon- og mobilnummer:
- 51 96 38 00
- 90 36 04 60
Tips! Rekkefølgen år-måned-dag er internasjonal standard og kan brukes ved for eksempel utveksling av data og i kronologiske lister.
4. Tall og beløp
Tall til og med tolv skriver vi som regel med bokstaver:
- Det var tre pasienter som ventet.
- Elleve studenter møtte opp til forelesningen.
Om tallet er det viktigste i setningen, kan du bruke siffer for å framheve tallet:
- Klagefristen er på 2 uker.
Tips! I tabeller og tekster med mange tall bør du skrive alle tallene med siffer.
Unngå å blande bokstaver og siffer i samme setning. Velg én av delene:
-
Unngå
- Åtte av 13 pasienter møter til timen.
-
Skriv heller
- Åtte av tretten pasienter møter til timen.
- 8 av 13 pasienter møter til timen.
Firesifrede tall skriver vi uten mellomrom:
- Bedriftsidrettslaget har 3200 medlemmer.
Store tall med fem siffer eller mer skriver vi med mellomrom mellom hvert tusen:
- I 2022 ble det født 52 011 barn i Norge.
- Bergen har rundt 291 000 innbyggere.
Tips! Ikke splitt store tall på flere linjer. Bruk hardt mellomrom (Ctrl+Shift+mellomrom) for å holde tallet samlet.
5. Forkortelser
Unngå forkortelser i løpende tekst:
-
Unngå
- o.l.
- mtp
-
Skriv heller
- og lignende
- med tanke på
Unntakene er hvis du bruker forkortelsen i stedet for å gjenta lange navn, eller hvis forkortelsen er mer kjent for leseren enn det fulle navnet eller uttrykket. I disse tilfellene bør du skrive det fulle navnet i parentes første gang du nevner det.
HMS (helse, miljø og sikkerhet)
Hvis du må bruke forkortelser, skriv dem riktig:
OBS! Det skal ikke være punktum i forkortelser for myntenhet (kr), mål (cm) og vekt (kg).
6. Orddeling og særskriving
Vi skriver sammensatte ord som ett ord på norsk.
Orddeling er å dele opp et ord med bindestrek og linjeskift. Pass på at du plasserer bindestreken rett:
- Du kan dele mellom leddene i ordet.
- Du kan dele før en konsonant. Sett en konsonant ned på neste linje sammen med resten av ordet.
-
Feil
- ordd-eling
- sykepl-eier
- kons-onant
-
Korrekt
- ord-deling
- syke-pleier
- konso-nant
Særskriving er å dele opp sammensatte ord uten å sette bindestrek mellom. Det er feil på norsk.
Vær oppmerksom på særskrivingsfeil som dette:
-
Feil
pasient informasjon og nevro kirurg
-
Korrekt
pasientinformasjon og nevrokirurg
Ofte kan du unngå særskrivingsfeil ved å snu om på formuleringen
-
Unngå
gastro sykepleier
-
Skriv heller
sykepleier på gastromedisinsk avdeling
Husk! Skriv ordet som ett ord dersom du uttaler det som ett ord.
7. Og/å
Etter «å» skal det alltid følge et verb i infinitiv. «Og» forbinder ord eller ordgrupper av samme type eller med samme funksjon.
«Og» kan også stå mellom to verb i infinitiv:
-
I avdelingen vår skal vi lære å samarbeide og utveksle erfaringer.
- Jenta vil lære å lese og skrive.
Tips! Oversett setningen til engelsk. Der du ville brukt «to» på engelsk, bruker du «å», og der du ville brukt «and» på engelsk, bruker du «og».
8. Utheve tekst
Overskrifter
Overskrifter skrives med stor forbokstav i første ord, og deretter små bokstaver. Det skal ikke være punktum etter en overskrift.
Husk! Vi skal ikke bruke store bokstaver, understreking, fet skrift eller kursiv for å markere overskrifter. Bruk overskriftsverktøyet i skriveprogrammet til å formatere overskrifter. Da blir de også formatert i tråd med reglene for universell utforming av tekst.
-
Kursiv
I løpende tekst bruker vi kursiv når vi skriver navn på publikasjoner, planer og styringsdokumenter:
Regional utviklingsplan 2023–2035
-
Fet skrift
Vi kan bruke fet skrift til å skille ut viktig informasjon i en tekst:
Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke noe de siste 4 timene før undersøkelsen.
Store bokstaver
Store bokstaver i løpende tekst kan oppfattes som aggressivt eller som roping:
Bruk heller fet skrift eller overskrifter hvis du ønsker å utheve informasjon.
Understreking
Understreking bruker vi for å markere lenker i en tekst.
Punktlister
Punktlister med stikkord eller korte fraser skal ha liten forbokstav og ikke ha punktum. Punktlister med fullstendige setninger skal ha stor forbokstav og punktum.
Bruk kolon dersom du også ville brukt kolon om oppramsingen var i en vanlig setning. Her er eksempler på punktlister med og uten kolon:
Helseforetakenes viktigste oppdrag er
- pasientbehandling
- utdanning
- forskning
- opplæring av pasienter og pårørende
Yrkesgrupper:
- sykepleier
- ernæringsfysiolog
- sosionom
Viktig å huske på før operasjon:
- Du må ikke spise mat eller drikke melkeprodukter etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen.
- Hvis du bruker faste medisiner, skal du ikke ta disse om morgenen på operasjonsdagen.
Punktlister med nummer bruker vi bare dersom rekkefølgen er av betydning:
I denne teksten kan du lese om hva du skal gjennom
- før operasjon
- under operasjon
- etter operasjon
Husk! Punktene i en punktliste bør ha samme form. Bruk enten setninger eller stikkord, ikke en blanding.
9. Tegn
Komma
Er du usikker på hvor du skal sette komma, kan det være lurt å lese setningen høyt.
Tips! Bruk ofte komma før «og», og alltid før «men».
Ofte skal du bruke komma når
- det er naturlig med en pause
- pausen kommer før et verb i nåtid eller fortid
- setningen inneholder ord som «at», «hvis», «når», «dersom», «som», «hva» og «hvordan»
eksempel
Når du er klar, kan portøren frakte deg til operasjonsstua.
Dersom du skal gi blod, må du være frisk.
Kolon : og semikolon ;
Vi bruker kolon til å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon er en setning eller et egennavn, skal det være stor forbokstav etter kolon. Ellers skal det være liten forbokstav:
eksempel
Disse skal være med på møtet: avdelingssykepleieren, avdelingsoverlegen og LIS-legene.
Det blir ikke tydeligere: Sykehusene må gjøre det de kan for å rekruttere nye medarbeidere.
Semikolon kan brukes for å knytte sammen to helsetninger som henger nært sammen. Tegnet er en mellomting mellom punktum og komma, og kan ikke brukes på samme måte som kolon. Semikolon er aldri obligatorisk, og det er ofte bedre å bruke komma eller punktum.
Det skal være liten forbokstav etter semikolon:
-
Jeg fikk e-posten din; du får svar i løpet av uka.
Bindestrek - og tankestrek –
Bindestrek og tankestrek er to ulike tegn som vi bruker på ulike måter.
Hovedregelen er at sammensatte ord skal skrives som ett ord. Noen ganger trenger vi likevel bindestrek for å binde sammen ord. Det gjelder når det sammensatte ordet inneholder forkortelser, egennavn eller siffer:
eksempel
Nye SUS-møtet
HMS-ansvarlig
Vi bruker også bindestreken der første eller siste ledd er felles for flere ord:
eksempel
sykdomsforløp og -behandling
helse- og sosialkontorene
sommer-, vår- og vintersesongen
Vi bruker tankestrek når vi angir strekning, tidsrom, periode eller omfang:
-
- kl. 09–15
- mandag–fredag
- perioden 2020–2030
- strekningen Haugesund–Førde
I setninger kan du bruke tankestreken for å tilføye noe og lage en kunstpause, eller når du vil legge til ekstra informasjon. Komma er førstevalget i disse tilfellene, men tankestreken kan brukes til å framheve informasjonen ytterligere. Da skal det være mellomrom på begge sider av tankestreken:
eksempel
Gutten – som var 12 år – var innlagt på barneavdelingen.
Smitten kan fortsette å øke framover – blant både medarbeidere og pasienter.
Tips! Når vi siterer fra skriftlige kilder, bruker vi anførselstegn. Sitatstrek (tankestrek) brukes i sitater i intervju og skjønnlitterære tekster.
Slik lager du tankestrek/sitatstrek på tastaturet:
- PC: Alt + 0150 (på numerisk tastatur)
- Mac: Alt + bindestrek
Flere tekstbehandlingsprogrammer gjør bindestrek automatisk om til tankestrek hvis det er mellomrom før og etter. Du kan også lage din egen hurtigtast i Office.
Anførselstegn « »
Vi bruker anførselstegn ved korte sitater. Sitater på over tre linjer markerer vi med innrykk og mindre skriftstørrelse (uten anførselstegn).
Anførselstegn brukes også ved uttrykk som ikke følger normen eller brukes på en uvanlig måte. Utenlandske ord i norsk tekst markeres med kursiv, men anførselstegn brukes også.
Apostrof ‘
Vi bruker apostrof bare når vi skal angi eierskap etter ord som slutter på «s», «x» eller «z».
Vurder i slike tilfeller om du kan skrive om setningen slik at du unngår apostrof:
-
Unngå
- Sandnes’ innbyggere
- SAS’ flyruter
-
Skriv heller
- Innbyggerne i Sandnes
- Flyrutene til SAS
Prosenttegn %
I løpende tekst skriver vi «prosent» med bokstaver. I budsjettdokumenter og lignende kan vi bruke tegnet «%». Bruk mellomrom mellom sifferet og tegnet.
-
Slik skriver du med bokstaver:
I 2018 økte antallet henvisninger til sykehuset med 1,8 prosent.
-
Slik skriver du med tegn:
I 2018 økte antallet henvisninger til sykehuset med 1,8 %.
Skråstrek /
Skråstreken kan bety både «og» og «eller». I sammenhengende tekst bør du unngå å bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet står for. Hvis du må bruke skråstrek, for eksempel for å spare plass, er det greit å vite at den tradisjonelt betyr «eller».
Bruk mellomrom når det er flere ord på én eller begge sider av skråstreken.
eksempel
Her betyr skråstreken «eller»:
- lege/sykepleier
- han/hun
Her betyr skråstreken «og»:
- vinteren 2023/2024
Her består det ene alternativet av flere ord:
- kommer / kommer ikke
10. Slik lager vi navn på enheter
Navn på enhetene i sykehusene skal være klare og forståelige for pasienter og pårørende:
- Velg norske navn så langt det lar seg gjøre.
- Ikke bruk forkortelser, skriv alle navn helt ut («øre-nese-hals-avdelingen», ikke «ØNH-avdelingen»).
- Der det er mulig skal vi unngå at navnet starter med «avdeling for» og «poliklinikk for». Da blir det enklere å liste opp avdelingene alfabetisk.
- Enhetsnavnet kan ikke alltid romme alt av behandling og fag. Legg vekt på hovedaktiviteten.
- Unngå bokstav- og tallkoder («sengepost 2AB»).
- Husk at det bare er navnet på foretaket som skal ha stor forbokstav. Alle enheter skal skrives med liten forbokstav. Les mer under «Stor og liten forbokstav».
- Følg Språkrådets skriveråd.
Se retningslinjen for enhetsnavn i foretaket ditt for mer informasjon.
