Bruk av kvalitetsregister

Det primære formålet med dei nasjonale medisinske kvalitetsregistera er at dei skal brukast i forbetring av pasientretta tenester og for å redusere uønskt variasjon i helsetilbod og behandlingskvalitet. Data eller resultat frå registera skal kunne nyttast for å følgje med på om gjennomførte endringstiltak er effektive og trygge.

Ofte dreier det seg om å sjå til at beste praksis eller nasjonale, kliniske retningsliner blir etterlevde. Dei er særleg nyttige for å identifisere sjeldne langtidsverknadar fordi dei ofte omfattar store og lite selekterte pasientgrupper som vert følgde over lang tid.

Koordinatorar kvalitetsforbetring og pasienttryggleik – Helse Vest

I dei lokale føretaka i Helse Vest har ei rekkje tilsette kompetanse i kvalitetsforbetringsmetodikk. Desse forbetringsagentane arbeider i ulike avdelingar i regionen og kan kontaktast med spørsmål om bistand i kvalitetsforbetringsarbeid.

Dei lokale kvalitetsforbetrings- og pasienttryggleikskoordinatorane har oversikt over kven som har forbetringskompetanse: 

​
Helse Førde
Kari Furevik

​Aasta Irene Ulvestad Kapstad​

​Helse Bergen
Gerd Gran

Haraldsplass Diakonale sykehus
Tove Zakariassen

Helse Stavanger
Fagavdelinga ved helseføretaket

Helse Fonna
Laila Østebøvik​

Regional Kvalitetsforbetring og Pasienttryggleik er leia av Elisabeth Huseby ved Fagavdelinga i Helse Vest RHF.

Medisinske kvalitetsregister gir unike moglegheiter til å forske på effekt av behandling og behandlingskvalitet. Registerdata kan også legge grunnlag for kliniske utprøvingar, observasjonsstudiar eller registerbaserte randomiserte studiar.

Les meir her om forsking knytt til kvalitetsregister

Regionale stimuleringsmidlar

På vegne av Helse Vest vert det årleg lyst ut stimuleringsmidlar på opp til 200 000 kroner. Formålet med midlane er å stimulere til bruk av data frå kvalitetsregister til forbetringsarbeid.​

Les meir

Nasjonale midlar til kvalitetsforbetringsarbeid

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregister lyser årleg ut midlar til kvalitetsforbetringsarbeid.

Midlane vert lyste ut i første kvartal med søknadsfrist 1. oktober, og både dei nasjonale kvalitetsregistera og alle avdelingar som ynskjer å nytte data frå dei nasjonale kvalitetsregistera kan søkje om desse midlane.

Les meir

På nettsiden Behandlingskvalitet er resultat fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. F.eks. vises resultat på kvalitetsindikatorer på den enkelte sykehusenhet. Foretaks-/sykehus/avdelingsledere finner her viktig informasjon om uønsket variasjon i behandling og også hva en “har fått til” /skårer godt på.

For å få formidlet data på en “skreddersydd” måte utarbeider Fagsenteret årlig (oktober/november) en rapport med resultat på kvalitetsindikatorer fra alle de nasjonale kvalitetsregistrene for hvert lokale foretak/sykehus i Helse Vest regionen. Denne presenteres på regionalt fagdirektørmøte og sendes også pasientsikkerhetsmiljøene i de lokale foretakene. Fagsenteret stiller også i møter i lokale foretak som ønsker at vi skal komme og informere om resultatene slik at de kan benyttes til styring.

Det er forventninger, bl.a. i både i Forskrift om medisinske kvalitetsregistre,  oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet og styringsdokumentet fra Helse Vest RHF om at data fra registre skal benyttes. I forskriften står det bl.a. ““Forskriften skal legge til rette for at medisinske kvalitetsregistre gjennom statistikker, analyser og forskning danner grunnlag for kvalitetsforbedring av helse- og omsorgstjenesten. (…) Helseopplysninger som er samlet inn kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen”».

Bruk av registerdata kan også bidra til å oppfylle forventninger i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten,: 

Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.