Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Foto av leger i en operasjonssal

Forskning og innovasjon til pasientens beste

18 artikler fra nord til sør. Forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten er avgjørende for utviklingen av fremtidens helsetjenester. Ved å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, sikrer vi kontinuerlig forbedring og mer målrettet behandling for pasientene. Her har du noen av de flotte bildene og et utvalg artiklene som er presentert i årets rapport.

Illustrasjonsfoto: Helse Nord
Almmuhuvvon 2025-06-04
Maŋemus ođastuvvon 2025-06-12
En gruppe personer i et rom
Helse Nord: Sparer tid og ressurser med fjernstyrt CT-røntgen

På distriktsmedisinsk senter Midt-Troms, Finnsnes, samarbeider en sykepleier og ambulansepersonellet via videokonferanse med radiograf, røntgenlege og nevrolog i Tromsø. Bildet er fra simulering.

Fjernstyrt CT-røntgen gir pasienter i distriktet med symptomer på hjerneslag raskere og bedre behandling før ankomst på sykehuset. Innovasjonen kan spare pasienten for skader og samfunnet for kostnader.

Dette er innovasjonsprosjektet «Raskere og bedre behandling ved hjerneslag» ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Foto: Linn Hofsøy Steffensen

Med kyndig hånd styrer radiografen CT-maskinen og tar bildene som skal til for at røntgenlege og nevrolog kan avgjøre om pasientens symptomer skyldes blodpropp eller hjerneblødning. Dette er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Litt mer spektakulært blir det siden leger og radiograf sitter i et lite lagerrom på sykehuset i Tromsø, mens pasienten befinner seg på et distriktsmedisinsk senter (DMS) mer enn 150 kilometer unna.

En mann og en kvinne som sitter foran en datamaskin
Linn Hofsøy Steffensen og Kurt Gschib har bidratt til innovasjon som gir pasienter i distriktet med hjerneslag et betydelig bedre tilbud.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen.
En mann som står ved siden av en sykkel
Helse Sør-Øst: Forbedret demensomsorg gjennom forskning og innovasjon

I dag lever over 110 000 nordmenn med demens. I Innlandet jobbes det systematisk og forskningsbasert med å forbedre utredning, behandling og oppfølging av eldre pasienter med demens og andre alderspsykiatriske tilstander.

Prosjektet «Samhandling mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem» (SAM-AKS) ble etablert i 2010, som et samarbeid mellom alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet og sykehjem i 12 kommuner i Gudbrandsdalen. Gjennom årene har prosjektet blitt utvidet, og alle sykehjem i alle kommuner i Innlandet tilbys nå å delta 

Prosjektleder Sverre Bergh mener at SAM-AKS har styrket samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Foto: Anette Løberg.

I dag lever over 110 000 nordmenn med demens. I Innlandet jobbes det systematisk og forskningsbasert med å forbedre utredning, behandling og oppfølging av eldre pasienter med demens og andre alderspsykiatriske tilstander.

En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Samarbeid: Jeanette Evensen Olsen (f.v.) og Ingunn Otten Jensen, fra Stange helse- og omsorgssenter, Hege Merete Svingen Grønvold, i SAM-AKS prosjektet i Sykehuset Innlandet, og Silje Gillund i Stange kommune, samarbeider til beste for pasientene.

Foto: Frank Roar Byenstuen 

 

Lege tar blodprøve av pasient
Helse Sør-Øst: Genetiske risikofaktorer for klasehodepine

Studien er den største i sitt slag og gir ny innsikt som kan gi bedre behandling av lidelsen.

Klasehodepine er den mest intense av alle kjente hodepineformer og kjennetegnes av kraftige anfall vanligvis lokalisert bak eller rundt et øye. Ved nevroklinikken Oslo universitetssykehus (OUS,) har seniorforsker og nevrolog Bendik Slagsvold Winsvold jobbet med og forsket på ulike hodepineformer i mange år.

– Migrene har så langt fått mest oppmerksomhet, og andre hodepineformer er kommet litt i skyggen. Når du treffer folk med klasehodepine, er de svært preget. Det sies gjerne at klasehodepine er en av de mest intense og verste smertene du kan oppleve. Tilstanden er fortvilende og en stor belastning for de som er rammet, sier Slagsvold Winswold.

Foto: Margarethe Standberg

En kvinne i grønne klær på et sykehusrom
Helse Midt-Norge: Vil gi nyfødte en optimal start

Å vente med å klippe navlesnora gir nyfødte en helsemessig fordel. En ny metode skal gi barn født ved keisersnitt en bedre start på livet.

– Vi fokuserer på å utvikle og teste en metode som gjør det mulig å stabilisere nyfødte med intakt navlesnor også ved keisersnitt, uavhengig av utstyr og økonomi, sier jordmor og stipendiat Elisabeth Sæther.

Ny forskning viser at både fullbårne og premature barn har fordeler av såkalt sen avnavling. Det vil si at navlestrengen klippes to til tre minutter etter fødsel, eller etter at navlesnora har sluttet å pulsere.

Jordmor og stipendiat Elisabeth Sæther håper at den nye metoden vil bidra til at også barn forløst med keisersnitt kan nyte godt av de dokumenterte fordelene med sen avnavling.

Foto: Tobias Lystad.

Mens sen avnavling er standard behandling ved vaginale fødsler de fleste steder, har det ikke vært like enkelt å tilby dette i kompliserte fødsler eller ved keisersnitt. Dersom barnet trenger pustehjelp eller gjenoppliving, må det gjerne flyttes til et gjenopplivingsbord, og da må navlesnora klippes bare få sekunder etter fødsel. I tillegg må man ta hensyn til mor, som kan blø en del under operasjonen, sier Sæther.

En person i grønne klær som klipper navnestrengen til en baby.
Helst skal en vente to, tre minutter etter fødsel med å klippe navlesnora, eventuelt vente til den har sluttet å pulsere. Foto: Elisabeth Sæther.
En svart "kulerad" som leger bruker for å måle størrelsen på testiklene hos pasienten.
Helse Vest: Kan kjemikalier forskyve puberteten?

Hvordan påvirker kjemikalier vi omgir oss med til daglig, barns utvikling? Dette er temaet for et banebrytende forskningsprosjekt ved Haukeland universitetssjukehus.

Prosjektet er en del av Vekststudien i Bergen og er ledet av barnelege Pétur B. Júlíusson. Forskerne undersøker hvordan en gruppe hormonforstyrrende stoffer, kalt PFAS, kan påvirke tidspunktet for puberteten hos norske barn.

– Vi vet at disse stoffene kan ha langvarige effekter på kroppen, men hvordan de påvirker puberteten er fortsatt uklart. Ett av fem barn i denne studien har PFAS-nivåer som overskrider europeiske sikkerhetsgrenser, sier Júlíusson.

Stoffene finnes blant annet i regntøy og matemballasje. Forskerne undersøker sammenhengen mellom PFAS-nivå i blodet og pubertetsutvikling hos barn.

Ingvild Halsør Forthun er doktorgradsstipendiat i prosjektet.

– Hypotesen vår var at PFAS kan forstyrre hormonbalansen. Basert på dyrestudier var hypotesen at disse stoffene kunne forsinke puberteten, ikke føre til tidligere pubertet, forteller Forthun.

En mann og to kvinner i hvite frakker ved et undersøkelsesbord.
Pétur B. Júlíusson, Ingvild S. Bruserud og Ingvild H. Forthun. Her viser de et Prader orkidometer, som er den vanligste metoden for å vurdere testikkelstørrelsen til gutter.