Framskriving av aktivitet inngår som ein del av planarbeidet i spesialisthelsetenesta for å vurdere framtidige behov for kapasitet. Framskrivingane inneber i hovudsak vurderingar av befolkninga sin bruk av og behov for spesialisthelsetenester, og korleis dette vil kunne utvikle seg framover.
Befolkninga i Helse Vest er venta å vekse fram mot 2040, men utviklinga er ulik mellom opptaksområda. Endringar i både folketal og alderssamansetjing vil påverke behovet for spesialisthelsetenester i åra framover.
Framskrivingane viser at folketalet i Helse Vest samla er venta å auke med om lag 4,3 prosent frå 2026 til 2040. Utviklinga varierer mellom opptaksområda. Helse Bergen og Helse Stavanger får størst vekst, medan folketalet er om lag uendra i Helse Fonna og går noko ned i Helse Førde.
Alderssamansetjinga i befolkninga endrar seg tydeleg fram mot 2050. Talet på innbyggjarar i yrkesaktiv alder aukar fram mot 2030, men er deretter venta å gå ned. Samtidig aukar talet på eldre, og veksten er særleg sterk blant dei som er 80 år og eldre.
Utviklinga inneber at ein større del av befolkninga vil vere i aldersgrupper som har høgare behov for helse- og omsorgstenester, samtidig som veksten i den delen av befolkninga som utgjer rekrutteringsgrunnlaget for arbeidslivet, stagnerer. Dette vil påverke både behovet for spesialisthelsetenester og tilgangen på arbeidskraft i åra framover.
2026 er overgangsåret mellom historiske data og framskrivinga. Tala etter 2026 er framskrivinga.
Befolkningsutviklinga og endringar i alderssamansetjinga vil gi endra og samla sett auka behov for spesialisthelsetenester i åra framover. Utviklinga vil variere mellom fagområde og behandlingsformer.
Framskrivingane viser størst vekst innan somatiske tenester. Demografiske endringar forklarer ein stor del av denne veksten. Innan psykisk helsevern og TSB har andre utviklingstrekk større betydning for den framskrivne aktiviteten.