Meir gjenbruk av utstyr i Helse Vest
Eit kraftfullt innlegg på Miljø- og samfunnsansvarskonferansen i 2024 inspirerte AD-ene i regionane til å sjå på moglegheitene for auka bruk av fleirgongutstyr i spesialisthelsetenesta.

Foto: Brita Mauritzen Næss
Professor Mahmood Bhutta var hovudinnleiar på Miljø- og samfunnsansvarskonferansen 2024. Hans engasjerande innlegg om potensialet ved å redusere utslepp frå helsesektoren ved å arbeide med «Reduce, Reuse and Recycle» fekk mange til å opne auga.
Bhutta vektla at helsesektoren har eit stort overforbruk av eingongsutstyr og viste til at 68 prosent av klimagassutslepp frå operasjonsområdet i England kjem frå bruk av eingongsutstyr. I tillegg til eit stort klimagassutslepp blir også eingongsutstyret ofte produsert i land som har utfordringar med varetaking av anstendige arbeidsforhold.
Utfordra samarbeidsutvalet
AD-ene i regionane lét seg inspirere av Bhuttas innlegg, og utfordra det nasjonale samarbeidsutvalet for samfunnsansvar til å sjå på moglegheitene for auka bruk av fleirgongutstyr i spesialisthelsetenesta, også av omsyn til å kunne byggje opp lager av gjenbruksutstyr som gir betre beredskap.
I Helse Vest blei tema sett på dagsordenen i workshop på regional toppleiarsamling den 15. oktober 2024, og på regionale samlingar for verneombod og tillitsvalde den 10. oktober 2024. Temaet var også på dagsordenen på nasjonal direktørsamling der alle direktørane i landet deltok.
Gode innspel
Det kom fleire gode innspel på samlingane. Det er fleire årsaker til at eingongsutstyret har gjort sitt inntog i helsetenester i særleg den vestlege delen av verda. Eingongsutstyret verkar meir lettvint og effektivt å bruke, det ligg alltid reint og tilgjengeleg. Fleirgongutstyret blir knytt til meir arbeid til reingjering og logistikk og blir ikkje alltid oppfatta av klinikarar som reint nok.
Ein overgang til meir bruk av fleirgongutstyr i sjukehus (til dømes i operasjon) er eit langsiktig arbeid som vil involvere fleire delar av verksemda. Dersom ein byter ut eit eingongsprodukt med eit fleirgongprodukt så må ein sikre logistikk og sikre nødvendig pasienttryggleik: Sjukehuset må ha det rette utstyret for reingjering, må ha tilstrekkeleg kapasitet både i reingjering og på lager, og fleirgongutstyret må vere tilgjengeleg på rett plass til rett tid.
Komplekse system
Dette er i realiteten komplekse system som vil krevje omfattande omlegging når rutinar blir endra. Praksis i sjukehusa spenner vidt og er ikkje einsarta verken når det gjeld utstyr som blir brukt, kva som blir gjenbrukt, lagerkapasitet, vaskeri, ulikt utstyr og lite standardisering på enkelte område.
Leiarane i regionen var positive til ei betre utnytting av ressursane, og eit mål om å «bruke mindre og endre praksis» og å bruke «fleirgongutstyr der det er mogleg»
Tillitsvalde og verneombod i regionen ønskjer ei haldningsendring for å redusere unødvendig forbruk (til dømes hanskebruk), dei kommenterte på at bruk av eingongsutstyret ikkje er ei ønskt utvikling, og peika på at ein overgang frå eingongsutstyr til fleirgongutstyr bør vere forankra i leiinga.