Spesialisthelsetjenesten styrker beredskapen for krig
Sykehusene og de regionale helseforetakene er forberedt på å møte nye krav til beredskap og krig.
Saken oppsummert
- De regionale helseforetakene har fått et beredskapsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet for å håndtere krig på norsk jord. Sykehusene og de regionale helseforetakene er forberedt på å møte nye krav til beredskap og krig.
- Oppdraget bygger videre på allerede solid beredskapsarbeid i spesialisthelsetjenesten over lengre tid.
- Helsetjenesten planlegger nå for 7000 sengeplasser til krigsskadde.
- De regionale helseforetakene har et tett og godt samarbeid på tvers av regionene og med sentrale aktører som Forsvaret, Helsedirektoratet og Statsforvalterne.
- Oppdraget krever prioritering av ressurser og enda tettere samarbeid framover.
Torsdag 21. mai ga helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre et nytt beredskapsoppdrag til helseforetakene, for å være best mulig forberedt på å kunne håndtere en krig på norsk jord.
– De regionale foretakene og sykehusene har allerede jobbet godt og mye med beredskap over lengre tid. Dette er en forventet oppgave som krever mye, men en oppgave som er helt nødvendig og som vi er innstilt på å løse, sammen med de andre aktørene i Norge, sier Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord RHF.
Hun uttaler seg på vegne av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, som i tillegg til Lind består av Jan Frich i Helse Midt-Norge RHF, Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF og Inger Cathrine Bryne i Helse Vest RHF.
7000 sengeplasser for sårede
Oppdraget går blant annet ut på å planlegge for 7000 sengeplasser for sårede fra krigshandlinger i Norge. Nå settes det en tidsfrist for spesialisthelsetjenesten for når planen om sengeplassene skal være oppfylt.
– Vi er godt rustet til å koordinere og følge opp oppdraget. Det har vi også vist at vi har klart tidligere, som for eksempel i pandemien og 22. juli, der vi koordinerte oss på tvers av regioner og underliggende helseforetak og sykehus, fortsetter Lind.
Avgjørende med samarbeid
De regionale helseforetakene samarbeider allerede tett med mange viktige aktører.
– For å kunne håndtere en krigssituasjon, må vi se hele helsetjenesten i Norge under ett. Vi har et godt interregionalt samarbeid på tvers av RHF-ene innen beredskap. Vi samarbeider også med sentrale, nasjonale aktører, som Forsvaret, Helsedirektoratet, og Statsforvalterne, som har koordineringsansvar for kommunene. Og vi har lagt planer for hvordan vi skal samarbeide videre om dette, gjennom for eksempel utvalg for sivilt militært helseberedskapssamarbeid, sier Lind.
Må være forberedt på å omprioritere
Beredskapsoppdraget skal løses innenfor de rammene som allerede er gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene og sykehusene.
– Satsingen vil kreve mye ressurser, som for eksempel kompetansetiltak og utstyr. Når det ikke følger med noen ekstra midler avsatt til dette, må vi gjøre krevende prioriteringer, og vi må omstille oss, avslutter Lind, på vegne av de fire administrerende direktørene.