Status i sikkerheitspsykiatrien
Dei siste fem åra har Helse Vest jobba med å styrkje sikkerheitspsykiatrien. Slik er statusen i sikkerheitspsykiatrien i sjukehusa i Helse Vest.

Foto: Eirik Dankel
Saka oppsummert
- Helse Vest har styrkt sikkerheitspsykiatrien dei siste åra. Arbeidet har handla om å få betre samhandling, tilbodet er bygd ut med meir midlar, auka bemanning og fleire døgnplassar.
- Betre overgangar til kommunane er eit viktig satsingsområde. Ny rehabiliteringspost i Helse Bergen og tett samarbeid med kommunane skal hjelpe pasientar tilbake til eit tryggare liv utanfor institusjon.
- Pasientgruppa blir meir krevjande, med fleire alvorleg sjuke pasientar, fleire domfelte til tvunge psykisk helsevern og utfordringar knytt til rus, vald og lange opphald på sikkerheitsavdelingar.
- Vidare styrking av samarbeid og kapasitet er avgjerande, mellom anna gjennom ambulante team, oppgraderte lokale, fleire behandlingsplassar og tettare samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunane.
Dei siste åra har Helse Vest styrkt sikkerheitsspsykiatrien på tvers av alle helseføretaka. Arbeidet har handla om å få betre samhandling, tilbodet er bygd ut med meir midlar, auka bemanning og fleire døgnplassar.
Alle helseføretaka har også etablert ambulante sikkerheitssteam som kan følgje opp pasientar utanfor sjukehus, og bidra til tryggare overgangar mellom institusjon og kommune.
Kva tiltak er dykk særleg fornøgde med å ha fått til?
Helse Bergen trekkjer fram etablering av ein ny lokal rehabiliteringspost på sikkerheit, som eit nytt ledd i det sikkerheitspsykiatriske pasientforløpet.
– Dette er ein stad vi skal klargjere pasientane for livet etterpå. Rammene er litt lausare, og formålet er å prøve og feile litt, og ha godt samarbeid med DPS og kommunar, seier konstituert klinikkleiar ved klinikk sikkerhetspsykiatri Marthe Halvorsen Kjærstad i Helse Bergen.
At pasienten blir buande på sjukehus lenger enn dei treng, er ikkje synonymt med god pasientbehandling.
– Eit sjukehusopphald inneber mange rammer og restriksjonar, og når pasienten er klar for eit liv utanfor institusjon, må vi saman sørgje for gode og trygge overgangar til kommunen, seier seniorrådgjevar Carina Mæland i Helse Vest RHF.
Godt samarbeid med kommunane blir trekt fram av fleire føretak som svært positivt.
– Vi har fått fleire pasientar ut i kommunane. Det er tunge løft for kommunen og kommuneøkonomien å ta imot pasientane, så all ære til medarbeidarane våre og tilsette i kommunen for den jobben dei gjer, seier avdelingssjef Svein Ove Alisøy ved psykiatrisk klinikk i Helse Førde.
Kva er den største utfordringa med denne pasientgruppa?
– Vi opplever at pasientane er sjukare enn før, og vanskelegare å stabilisere. Det får innverknad på liggjetid og ressursbruk på sengepost, og på kapasiteten generelt, seier Halvorsen Kjærstad i Helse Bergen.
I fleire føretak er det fleire pasientar enn det er plassar i sikkerheitspsykiatriske avdelingar. Samtidig aukar talet på personar som blir dømde til behandling. Frå 2016 til 2025 har det vore ein auke på 150 prosent av talet på personar som er under gjennomføring av ein dom, og mange har behov for plass på ei sikkerheitspsykiatrisk avdeling av omsyn til samfunnsvern.
Ved utgangen av 2025 har Nasjonal koordineringseining registrert 424 personar som gjennomfører ein dom til tvunge psykisk helsevern i Noreg. 389 av desse sonar på ubestemd tid.
– Vi erfarer at ein dømd pasient i snitt er på døgn på sikkerheitspost mellom tre og fem år. Det er krevjande. Det er også vanskeleg å rekruttere spesialistar. Utfordringane er mange, men pasientars rusmiddelbruk kombinert med alvorleg psykisk liding er spesielt utfordrande for oss, seier avdelingssjef for avdeling sikkerheit Stig Arild Skretting i Helse Stavanger.
Skretting ser mange pasientar som er vande til å leve i eit miljø prega av rus, vald og truande åtferd.
– Dette utfordrar HMS-situasjonen til våre tilsette, seier han.
Pasientane krev meir bemanning og oppfølging for at det skal vere trygt for dei sjølv, og for medpasientar og medarbeidarar.
Kva er viktige grep de har teke dei siste åra?
Både Helse Fonna, Helse Stavanger, Helse Førde og Helse Bergen trekkjer fram etablering og styrking av ambulant sikkerheitsteam/FACT-team (aktivt oppsøkjande behandlingsteam) som eit tiltak som gir god effekt.
– Dei er på hjul, rettleier tilsette i kommunen, og gir ein tryggleik til dei pasientane som er ute. Eg trur det er kjempeviktig at dei bidreg, og møter pasientane som er i ein sårbar etableringsfase. Eg tenkjer noko av det viktigaste vi kan gjere er å støtte kommunane, seier avdelingsleiar Marianne Lund Anderssen på avdeling psykisk helsevern på Valen sjukehus.
Eit anna tiltak er opprusting av lokale. Helse Fonna fekk i november i fjor klarsignal til å gå vidare med planlegging av oppgradering av sikkerheitsposten på Valen sjukehus.
Helse Førde flytta til nye lokale i 2021, og det har vore viktig både for medarbeidarar og pasientar at areala no er betre eigna for å behandle pasientane på ein god måte.
– I tillegg har vi fordelen med at vi er samlokaliserte med DPS og sjukehus, som gjer at vi kan bruke ein del ressursar på tvers. Det blir også er større fagmiljø, som er positivt, seier avdelingssjef Alisøy i Helse Førde.
Helse Stavanger har auka frå 10 til 20 døgnplassar på sikkerheitsposten for å komme det aukande talet pasientar i møte. Helse Bergen er også i ferd med i byggje opp eit tilbod til dei svært få, men krevjande sakene der barn og unge har mistanke om alvorleg psykisk liding og er i behov av rammene til regionale sikkerheitsnivå. Per i dag finst ikkje eit eige tilbod for dei under 18 år.
– Vi må ta imot dei på ein god måte, som ikkje bryt menneskerettar. Det krev også at vi har eit ambulant team som samarbeider med dei lokale BUP-ane i helseregion vest, seier Halvorsen Kjærstad i Helse Bergen.
Kva er viktig å styrkje vidare?
Spesialisthelsetenesta vil framleis ha eit behandlingsansvar for desse pasientane, og kommunen skal følgje opp det daglege livet.
– Vi må framleis jobbe med å styrkje samhandlinga rundt desse pasientane, dei treng eit heilt lag rundt seg, og ikkje éin og éin aktør, seier seniorrådgivar Carina Mæland frå Helse Vest RHF.