Strategi for digitalehelsetenester
B: Kommunikasjon mellom pasient og behandlar
Det er eit stort potensial for å auka bruken, spesielt dersom det blir utvikla meir heilskaplege digitale helsetenester der digital dialog er ein av fleire komponentar. Det har til no vore mest fokus på telefon- og videokonsultasjonar, men det er andre former for meldingsutveksling mellom pasient og behandlar som har mest potensiale for å redusera tidsbruken til helsepersonellet.
Tiltak ved oppstart handlingsplan:
- Auka bruk av eksisterande kommunikasjonsløysingar som videokonsultasjonar, samhandlingskonsultasjonar, digital dialog og andre meldingstenester.
- Utarbeide generiske modellar for korleis digital dialog og meldingstenester kan takast i bruk på ein slik måte at dei reelt avlastar og opplevast nyttig for helsepersonellet.
Denne hovudgruppa av digitale helsetenester inneber at pasient og helsepersonell kan kommunisera med digitale meldingar og/eller telefon/video, og omfattar mellom anna:
- Pasientar eller pårørande kan få tilsendt melding om at dei blir bedne registrera informasjon om eiga helse i pasientjournal. Dette er tilgjengeleg for fleire pasientgrupper.
- Pasientar og helsepersonell kan senda meldingar til kvarandre gjennom pasientjournal og Helsenoreg. Dette blir i dag brukt i stor grad for førespurnad om endring av tildelt konsultasjonstime, men også for andre formål.
- Pasientar eller den dei har tildelt fullmakt til, har tilgjengeleg informasjon om tilvisingar, planlagde konsultasjonar, pasientjournal og utvalde prøvesvar via Helsenoreg.
- Samkonsultasjon der behandlar i spesialisthelsetenesta, behandlar i førstelinjetenesta (fastlege og/eller helse og omsorgsteneste) og pasient/pårørande deltek i same videokonsultasjon for å saman leggja eller følgja opp ein behandlingsplan.
For at det skal redusera tidsbruken til helsepersonellet vil det likevel måtta strukturerast rett inn i resten av drifta og det vil truleg variera mellom ulike einingar kva som er den beste løysinga.
Ein kan rangera kommunikasjon mellom pasient og behandlar på følgjande måte etter kor mykje potensiale det er for å avlasta helsetenesta:
- Ansikt-til-ansikt kommunikasjon
- Synkron kommunikasjon med bruk av telefon eller video (pasient slepp å reisa til sjukehuset)
- Asynkron kommunikasjon med bruk av meldingar der pasient og behandlar sender melding når det passar
- Kommunikasjon ved bruk av automatiske algoritmar/chatbot. Kan bli aktuelt i ikkje så lang framtid for enklare problemstillingar.
Tiltak innan dette området skal auka omfanget av kommunikasjon som har meir potensiale for å avlasta helsetenesta. Dette inneber erstatning av ansikt-til-ansikt kommunikasjon med telefon/video når dette er formålstenleg, eller at sentrale delar av oppfølginga skjer med bruk av asynkrone meldingar.
Erfaringar viser at helsepersonell vegrar seg for ei slik endring, men erfaringar frå einingar som har gjennomført dette viser at både pasient og helsepersonell er fornøgde og opplever betring av kvardagen. Kommunikasjonsløysingar er også viktige for å komplettera meir heilskaplege tenester slik som behovsstyrt poliklinikk og nettbasert behandling.