Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Diagram
Regional utviklingsplan 2027 - 2042 UNDER ARBEID

Mål 6: Vi styrkar beredskap og sikkerheit for å handtere kriser og krig, og sikre kontinuitet i tenestene

Helse Vest vil prioritere å...

...styrke planverk og øvingsaktivitet, og sikre at planane er kjende og øvde i føretaka

...styrke totalforsvarssamarbeidet og avklare roller og ansvar i krise og krig

...forsterke beredskap for kritiske innsatsfaktorar, inkludert legemiddel, utstyr, blod, mat og forbruksvarer

...styrke robustheit i kritisk infrastruktur, inkludert straum, vatn og ekom, og sikre evne til å handtere langvarig bortfall

...gjennomføre tiltak i regional handlingsplan for informasjonssikkerheit og styrke IKT-beredskap

 

Fram mot 2042

Helse Vest har ei heilskapleg og robust beredskapsorganisering, med medarbeidarar som har kompetanse og omstillingsevne til å handtere kriser og krig.

Totalforsvarssamarbeidet er vidareutvikla, og kritiske innsatsfaktorar og forsyningslinjer er meir robuste. IKT-infrastrukturen er motstandsdyktig og understøttar sikre digitale tenester.

Helse Vest har styrkt evne til å identifisere og motverke cybertruslar, desinformasjon og samfunnspåverknad.

Bakgrunn

Beredskapsarbeidet skjer i ei tid prega av geopolitisk uro, aukande naturfarar, digital sårbarheit og press på kritiske samfunnsfunksjonar. Spesialisthelsetenesta er ein sentral del av totalforsvaret og må vere førebudd på kriser og krig.

Helse Vest er sårbar for bortfall av kritisk infrastruktur som straum, vatn og IKT, og for svikt i forsyningslinjer. Samtidige og langvarige hendingar kan gi store konsekvensar for pasientbehandling og drift.

Det finst etablerte beredskapsplanar og organisering, men planane er i varierande grad implementerte og kjende. Avhengigheiter mellom system og innsatsfaktorar gjer behovet for koordinert og styrkt beredskap tydeleg.

Utviklinga er driven av auka cybertruslar, hybrid påverknad, geopolitisk uro, klimaendringar og knappare tilgang på personell og ressursar.

Beredskapsarbeidet i Helse Vest skjer i ei tid prega av alvorleg geopolitisk uro, aukande naturfarar, større digital sårbarheit og press på kritiske samfunnsfunksjonar. NOU 2023:17 Nå er det alvor! viser tydelig at helsesektoren er ein av dei mest sentrale pilarane i totalforsvaret, og Meld. St. 5 (2023–2024) understrekar behovet for styrkt samhandling mellom sivile og militære aktørar. Det har i lang tid vore prega av tru på langvarig fred og samla sett har det vore for låg risikoforståing knytt til samfunnsoppdraget spesialisthelsetenesta skal løyse i fred, krise og krig.  

Helse Vest legg krav og føringar frå Helseberedskapsloven med tilhøyrande forskrifter til grunn i beredskapsarbeidet. Nasjonal helseberedskapsplan, Helse og omsorgsdepartementet sin sektor ROS, totalberedskapsmeldinga, nasjonal sikkerhetsstrategi og trusselvurderingane frå EOS-tenestane er blant anna førande for beredskap og cybersikkerhet i Helse Vest.  

For Helse Vest betyr dette at regionen må vere førebudd på eit breitt spekter av ekstraordinære situasjonar som krev innsats utover ordinær drift. Risiko‑ og sårbarheitsanalysane byggjer på desse føresetnadene og identifiserer hendingstypar som kan gi store konsekvensar for pasientbehandling, drift og samhandling.   

Helse Vest er utsett for risiko knytt til svikt i kritisk infrastruktur som bortfall straum, vatn/avløp og IKT-tenester. Dette kan raskt få alvorlege følgjer for drift og pasientbehandling. Regionen må vere førebudd på ekstremvêr som skred og flaum og på å handtere masseskade ulykker. Pandemiar, alvorlege epidemiar og CBRNE‑hendingar kan gi langvarig press på kapasitet og krev særskilt kompetanse og beredskap. Svikt i forsyningslinjene kan ytterlegare forsterke konsekvensane. 

Den sikkerheitspolitiske situasjonen krev også beredskap for krig og hybrid påverknad, inkludert støtte til totalforsvaret. Samla sett viser dette at Helse Vest må kunne handtere samtidige og langvarige hendingar som krev ekstraordinær innsats. 

Helse Vest har er ein etablert beredskapsorganisasjon med beredskapsplanar på både lokalt og regionalt nivå for å handtere eit breitt spekter av hendingar. Planane er utarbeidde og blir i stor grad øvde, også saman med relevante samvirkeaktørar, og det blir gjennomført meir felles regional øving enn tidlegare. Samstundes er planane i for liten grad implementerte og tilstrekkeleg kjende blant dei som har roller i beredskap i føretaka, noko som kan svekkje handteringsevna ved ekstraordinære hendingar. 

Det er eit tett samarbeid i regionen om vidareutvikling av beredskapsområdet, både internt i Helse Vest og i samarbeid med dei andre helseregionane og eksterne samvirkeaktørar. Drifta i føretaka er likevel avhengig av fleire kritiske innsatsfaktorar og infrastruktur, og Helse Vest er sårbar for bortfall av desse, særleg ved samtidige og langvarige hendingar som krev ekstraordinær innsats. Det er gjensidige avhengigheiter mellom innsatsfaktorar og infrastruktur, der bortfall av til dømes straum raskt kan få konsekvensar for andre system.  

Korleis påverkar dette det vi skal gjere? 

Den sikkerheitspolitiske situasjonen krev at helseføretaka må prioritere beredskapsarbeidet høgare. Endringane fram mot 2040 vil krevje at ein byggjer ein robust og tilpasningsdyktig helseteneste. Utviklinga gjer at sjukehusa må styrke eigenberedskap, kompetanse og samhandling i totalforsvaret. Samtidig må vi utvikle løysingar som fungerer også med knappare tilgang på personell og meir uforutsigbare forsyningslinjer. 

Framtidsbilde

Helse Vest er ein robust og samvirkedyktig del av totalforsvaret, med evne til å handtere kriser og krig. Beredskapen er integrert i drift, og helseføretaka har kompetanse, kapasitet og system som sikrar kontinuitet i tenestene også ved langvarige og komplekse hendingar.

Sist oppdatert 28.04.2026