Helse Vest skal vere ein robust og samvirkedyktig del av totalforsvaret. Føretaksgruppa skal kunne førebyggje, handtere og oppretthalde kritiske helsetenester ved kriser, alvorlege hendingar, langvarig belastning og krig.
Beredskap skal ikkje vere eit eige spor ved sida av den ordinære utviklinga. Beredskap og tryggleik skal vere ein del av planlegginga av tenester, bygg, teknologi, personell, forsyning, investeringar og organisasjonsendringar.
Fram mot 2041
Fram mot 2041 skal Helse Vest ha ei heilskapleg og robust beredskapsorganisering. Leiarar og medarbeidarar skal ha nødvendig kompetanse, rolleforståing og evne til å endre praksis når situasjonen krev det.
Helse Vest skal ha styrkt evne til å oppretthalde kritiske funksjonar ved samtidige og langvarige hendingar. Føretaksgruppa skal kunne prioritere, omdisponere ressursar og halde oppe nødvendige tenester når ordinære føresetnader sviktar.
Totalforsvarssamarbeidet skal vere vidareutvikla. Roller, ansvar og samhandling med kommunar, statsforvaltarar, Forsvaret, politi, andre nødetatar, frivillige organisasjonar og sentrale leverandørar skal vere tydelegare avklarte.
Kritiske innsatsfaktorar, forsyningslinjer og teknisk infrastruktur skal vere meir robuste. Helse Vest skal ha betre evne til å handtere langvarig bortfall av straum, vatn, avløp, ekom, IKT, legemiddel, medisinsk utstyr, blod, mat, forbruksvarer og kritiske leverandørtenester.
Digital robustheit skal vere styrkt. Helse Vest skal ha betre evne til å førebyggje, oppdage, handtere og gjenopprette drift etter cyberhendingar, teknisk svikt eller påverknad som kan svekkje pasienttryggleik, drift eller tillit.
Sjukehusapoteka Vest, Helse Vest IKT og dei felleseigde nasjonale selskapa skal vere integrerte samarbeidspartar i arbeidet med beredskap, legemiddelforsyning, IKT-beredskap, nødnett, pasientreiser, innkjøp, bygg og andre kritiske innsatsfaktorar.
Kvifor målet er viktig
Beredskapsarbeidet skjer i ei tid med eit meir alvorleg og samansett risiko- og trusselbilete. Geopolitisk uro, klimaendringar, naturfare, cybertruslar, forsyningsrisiko og press på kritisk infrastruktur kan påverke evna til å gi trygge helsetenester.
Spesialisthelsetenesta er ein sentral del av totalforsvaret. Helse Vest må vere førebudd på hendingar langs heile krisespekteret, frå lokale driftsavbrot og større ulykker til pandemiar, langvarige kriser og krig.
Helse Vest er avhengig av mange kritiske innsatsfaktorar samtidig. Svikt i straum, vatn, ekom, IKT, legemiddel, medisinsk utstyr, blod, mat, forbruksvarer eller leverandørtenester kan raskt få konsekvensar for pasientbehandling, logistikk, drift og samhandling.
Samtidige og langvarige hendingar kan krevje raske prioriteringar og omdisponering av ressursar. Det stiller krav til tydelege planverk, øving, leiing, rolleforståing, styringsinformasjon og evne til å ta avgjerder under press.
Digital sårbarheit er ein aukande risiko. Pasientbehandling, medisinsk-teknisk utstyr, logistikk, kommunikasjon, administrasjon og samhandling er avhengige av stabile og sikre digitale løysingar. Informasjonstryggleik og IKT-beredskap må derfor vere tett kopla til pasienttryggleik og drift.
Korleis vi følgjer utviklinga
Oppfølginga av målet skal vise om Helse Vest styrkjer evna til å førebyggje, handtere og oppretthalde kritiske helsetenester ved kriser, alvorlege hendingar og krig. Helse Vest skal særleg følgje utviklinga i planverk, øvingsaktivitet, gjennomføring av risiko- og sårbarheitsanalysar, beredskap for kritiske innsatsfaktorar, IKT-beredskap, informasjonstryggleik og forsyningssikkerheit.
Oppfølginga skal også vise om beredskap og tryggleik blir vurdert tidleg nok i større investeringssaker, byggjeprosjekt, teknologiinnføringar, forsyningsløysingar og organisatoriske endringa.