Mål 5

Fram mot 2041 skal Helse Vest ha ein meir berekraftig bygningsstruktur. Framtidsretta sjukehusbygg er ein nøkkelføresetnad for ei berekraftig helseteneste. Bygga skal vere betre tilpassa framtidige pasientforløp, nye arbeidsformer, digital samhandling, teknologi, klima- og miljøkrav og behovet for fleksibel drift.

Investeringar i bygg, teknologi og utstyr skal vere betre samordna og tydelegare prioriterte. Dei skal vurderast ut frå nytte for pasientane, samla ressursbruk, personellkonsekvensar, driftseffekt, klima- og miljøverknad, teknisk risiko og økonomisk bereevne.

Framtidsretta sjukehusbygg må planleggjast for lang levetid og høg grad av fleksibilitet, slik at dei kan tilpassast medisinsk utvikling, ny teknologi og endra behov utan omfattande og ressurskrevjande ombyggingar. Generalitet i arealbruk, robuste tekniske løysingar og modulære prinsipp reduserer både kostnader og klimaavtrykk gjennom heile livsløpet.

Teknologi skal brukast målretta der ho gir betre kvalitet, styrkjer samhandling, frigjer tid eller reduserer ressursbruk. Nye løysingar skal innførast saman med endra arbeidsprosessar, tydeleg ansvar for gevinstar og vurdering av kva gammal praksis som kan forenklast eller avviklast. Fleire konsultasjonar, kontrollar og oppfølgingar skal kunne gjennomførast digitalt, ambulant eller heimebasert når dette er fagleg forsvarleg, ønskjeleg for pasienten og gir god ressursbruk.

Klima- og miljøomsyn skal vere ein integrert del av drift, investeringar og anskaffingar. Helse Vest skal redusere energibruk, utslepp, transport, avfall og unødig forbruk, og leggje betre til rette for auka sirkularitet, ombruk, materialgjenvinning og meir berekraftige innkjøp.

Helse Vest har store investeringsbehov innan bygg, medisinsk-teknisk utstyr, IKT, digital infrastruktur, vedlikehald og klima- og miljøtiltak. Samtidig er det økonomiske handlingsrommet avgrensa. Det krev tydelegare prioriteringar og betre samordning på tvers av føretaksgruppa.

Bygg og areal påverkar korleis tenestene kan utviklast. Meir dagbehandling, poliklinikk, digital oppfølging, heimebehandling, tverrfaglege arbeidsformer og betre logistikk kan endre behovet for areal, teknologi og teknisk infrastruktur.

Investeringar må vurderast opp mot drift. Nye bygg, ny teknologi eller nytt utstyr kan gi betre kvalitet og meir effektiv drift, men kan også krevje meir personell, meir kompetanse, nye arbeidsprosessar og høgare driftskostnader. Derfor må samla effekt vurderast før større val blir tekne.

Sjukehusdrift er ressurs- og materialintensiv. Helsesektoren står globalt for rundt 5 prosent av dei totale CO₂-utsleppa. Klima- og miljøomsyn må derfor inngå i ordinær styring av drift, investeringar, anskaffingar og leverandøroppfølging. Gjennom auka sirkularitet, ombruk, fleirgangsprodukt der dette er fagleg forsvarleg, framtidsretta bygg og målretta bruk av teknologi byggjer vi meir klimavenlege sjukehus. Klimaendringar og meir ekstremt ver stiller samtidig større krav til robuste bygg, teknisk infrastruktur og beredskap.

Digitalisering og teknologi kan bidra til berekraftig ressursbruk. Gevinstane kjem først når teknologien støttar opp om arbeidsprosessane og oppgåvene som skal løysast. Dette føreset at ny teknologi blir innført med nødvendig opplæring, tydeleg ansvar og systematisk oppfølging av forventa gevinstar. Samtidig må teknologi og arbeidsprosessar som blir erstatta, avviklast.

Oppfølginga av målet skal vise om Helse Vest prioriterer bygg, teknologi og investeringar på ein måte som styrkjer kvalitet, berekraft og gjennomføringsevne. Helse Vest skal særleg følgje utviklinga i investeringsnivå, økonomisk bereevne, vedlikehaldsetterslep, arealbruk, energibruk, utslepp, avfall, ombruk, digital innføring og gevinstrealisering.

Oppfølginga skal også vise om større investeringar og teknologiinnføringar gir forventa effekt for pasientbehandling, arbeidsprosessar, personellbruk, drift, klima og økonomi.