Mål 3

Fram mot 2041 skal Helse Vest møte framtidige behov med rett kompetanse, betre oppgåvedeling og meir effektive arbeidsformer. Vekst i behov skal ikkje møtast med bemanningsvekst åleine, men med betre bruk av samla kompetanse og kapasitet.

Medarbeidarane skal ha tydelege roller, gode verktøy og arbeidsprosessar som støttar kvalitet, pasienttryggleik og effektiv ressursbruk. Meir av arbeidstida skal brukast på pasientretta og fagleg nødvendige oppgåver.

Fagmiljøa skal vere robuste, lærande og innovative. Dei skal dele kompetanse, utvikle praksis og lære systematisk på tvers av sjukehus, fagområde og profesjonar. Utdanning, praksisnær opplæring, forsking og fagutvikling skal vere tett kopla til behova i tenesta.

Helse Vest skal leggje betre til rette for at medarbeidarar blir verande og får utvikle seg. God leiing, godt arbeidsmiljø, fagleg utvikling, føreseielege arbeidstidsordningar og moglegheit til å bruke kompetansen rett er avgjerande for å behalde og rekruttere medarbeidarar.

Leiing skal styrkjast som fag og praksis. Leiarar skal ha kompetanse, mandat og støtte til å prioritere, utvikle arbeidsmiljø, bruke ressursar rett og gjennomføre nødvendige endringar.

Tilgang på personell og kompetanse er ein av dei største utfordringane for spesialisthelsetenesta. Behovet for helsetenester aukar, men tilgangen på nye medarbeidarar vil ikkje auke i same takt.

Det betyr at Helse Vest må bruke kompetansen betre. Oppgåver må fordelast tydelegare mellom yrkesgrupper, mellom einingar og mellom nivå i tenesta. Arbeidsprosessar må forenklast, og teknologi må brukast slik at ho frigjer tid og reduserer unødig tidsbruk.

Å behalde medarbeidarar blir stadig viktigare. Høgt sjukefråvær, belastande arbeidstidsordningar, uklare roller, svak støtte i arbeidsprosessar eller manglande utviklingsmoglegheiter kan svekkje både kapasitet, kvalitet og arbeidsmiljø.

Sterke fagmiljø er nødvendige for kvalitet, pasienttryggleik, utdanning, forsking og innovasjon. Små eller sårbare fagmiljø kan ha utfordringar med rekruttering, vaktordningar, fagleg utvikling og robust drift. Det krev aktiv planlegging av kompetanse, utdanning og regional oppgåvedeling.

Samtidig er breiddekompetanse avgjerande for å kunne møte dei vanlege og store behova i befolkninga. Breiddekompetanse er viktig i heile føretaksgruppa. Ved dei store sjukehusa er ho mellom anna nødvendig for å handtere store pasientstraumar, akutte tilstandar og pasientar med samansette behov. Ved dei mindre sjukehusa er ho særleg viktig for robuste vaktordningar, lokalt tilbod og forsvarleg drift. Utvikling av spesialisert kompetanse må gå hand i hand med å ta vare på, og vidareutvikle, nødvendig breiddekompetanse.

God leiing er avgjerande for å gjennomføre endringar. Leiarar må kunne prioritere, involvere medarbeidarar, utvikle arbeidsmiljø, bruke styringsinformasjon og skape gjennomføringsevne i ein kvardag med stramme rammer.

Oppfølginga av målet skal vise om Helse Vest bruker kompetanse og arbeidskraft betre, og om føretaksgruppa klarer å behalde, utvikle og rekruttere medarbeidarar innanfor berekraftige rammer.

Helse Vest skal særleg følgje utviklinga i bemanning, kompetansesamansetjing, sjukefråvær, turnover, heiltid, arbeidstid, bruk av innleige, utdanningskapasitet, medarbeidarundersøkingar, arbeidsmiljø, leiarstøtte og gjennomføring av tiltak for oppgåvedeling og forenkling av arbeidsprosessar.

Oppfølginga skal også vise om nye tiltak og investeringar har vurdert personellkonsekvensar, og om teknologi og endra arbeidsmåtar faktisk frigjer tid til pasientretta og fagleg nødvendige oppgåver.