Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Strategisk mål

Mål 1

Pasientane får rask og likeverdig tilgang til trygge helsetenester av høg kvalitet, og støtte til å meistre eiga helse

Pasientane skal få rett hjelp til rett tid. Tilgangen til spesialisthelsetenester skal vere likeverdig, uavhengig av bustad, alder, kjønn, språk, funksjonsevne, sosial bakgrunn, helsekompetanse eller digital kompetanse.

Tenestene skal vere trygge, kunnskapsbaserte og tilpassa pasientane sine behov. Pasientar og pårørande skal få informasjon, opplæring og støtte slik at fleire kan ta informerte val og meistre eiga helse. Kontinuerleg forbetring skal vere ein naturleg del av utviklinga av tenestene.

Dei neste fire åra skal vi

  • styrkje rask og likeverdig tilgang til utgreiing, behandling og oppfølging for pasientar med størst behov og alvorleg tilstand
  • bruke prioriteringskriteria meir systematisk i klinisk praksis, faglege prioriteringar og utvikling av pasientforløp
  • redusere undersøkingar, kontrollar og behandling som ikkje gir tilstrekkeleg nytte, slik at ressursar kan frigjerast til pasientbehandling med større nytte
  • integrere helsekompetanse og meistring i behandling og oppfølging av pasientar og pårørande, mellom anna gjennom betre informasjon og digitale løysingar tilpassa pasientane sine føresetnader
  • styrkje habilitering og rehabilitering gjennom betre samhandling, digitale løysingar og samarbeid med kommunar og pasient- og brukarorganisasjonar
  • bruke kvalitetsdata, pasientrapporterte data (PROM/PREM) og brukarerfaringar meir systematisk for å redusere uønskt variasjon og styrkje pasienttryggleiken

Fram mot 2041 skal pasientane møte ei spesialisthelseteneste som prioriterer tenestene i tråd med gjeldande prioriteringskriteria. Pasientane skal få rask tilgang til utgreiing, behandling og oppfølging med dokumentert effekt.

Uønskt variasjon skal reduserast. Kvalitetsdata, pasientrapporterte data og pasient- og brukarerfaringar skal brukast meir systematisk i læring, prioritering og forbetring.

Pasientar med samansette, langvarige, kroniske eller sjeldne tilstandar skal få meir heilskaplege og tverrfaglege tilbod. Førebygging, tidleg innsats, god informasjon, relevant opplæring og støtte til meistring skal bidra til å hindre forverring og gi betre livskvalitet.

Digitale og fysiske tenester skal vere tilgjengelege og universelt utforma. Tenestene skal ta omsyn til at pasientar har ulik helsekompetanse, ulik digital kompetanse og ulike føresetnader for å delta aktivt i eiga behandling.

Ulik helsekompetanse skal få konsekvensar for korleis pasientforløp, informasjon, kontaktformer og oppfølging blir utforma. Pasientar som treng det, skal få tilpassa rettleiing og alternative kontaktformer.

Medisinsk utvikling, forsking, innovasjon og teknologi skal takast i bruk der dette gir betre kvalitet, betre pasienttryggleik eller meir berekraftig ressursbruk. Nye metodar og løysingar skal vurderast opp mot nytte, ressursbruk og alvorlegheit. Prioritering inneber også å avvikle eller redusere tiltak som ikkje gir tilstrekkeleg nytte. Gode prioriteringsavgjerder krev faglege vurderingar, etisk refleksjon og samval med pasient og pårørande.

Behovet for spesialisthelsetenester aukar. Fleire eldre, fleire pasientar med kroniske sjukdommar og fleire med samansette behov gjer det viktigare å prioritere godt.

Samtidig må Helse Vest sikre rask og likeverdig tilgang til tenester. Uønskt variasjon i ventetid, kvalitet, pasienttryggleik eller behandlingstilbod kan svekkje tilliten til helsetenesta og gi dårlegare resultat for pasientane.

Helsekompetanse, samval, brukarmedverknad og pasientrapporterte data blir viktigare for å styrkje kvalitet, meistring og pasienttryggleik. Pasientar og pårørande må få informasjon og støtte som gjer det mogleg å ta gode val og leve best mogleg med sjukdom.

Habilitering og rehabilitering, med læring og meistring som sentrale verkemiddel, er viktige for at pasientar skal kunne meistre kvardagen, delta i arbeid, utdanning og samfunnsliv, og unngå unødvendig forverring eller reinnlegging.

Forsking, innovasjon og kvalitetsforbetring må vere tett kopla til klinisk praksis. Innsatsen skal rettast mot område der behovet er stort, der variasjonen er uønskt, eller der nye løysingar kan gi betre kvalitet og meir berekraftig bruk av ressursar.

Oppfølginga av målet skal vise om pasientane får raskare, tryggare og meir likeverdige tenester.

Helse Vest skal særleg følgje utviklinga i ventetider, fristbrot, kvalitet, pasienttryggleik, pasienterfaringar, bruk av pasientrapporterte data og uønskt variasjon mellom fagområde og geografiske område.

Oppfølginga skal også vise om prioriterte tiltak gir effekt, og om ressursar i større grad blir brukte på pasientbehandling med høg nytte og stort behov.

 

Sist oppdatert 24.08.2026