Fram mot 2041 skal pasientane møte ei spesialisthelseteneste som prioriterer tenestene i tråd med gjeldande prioriteringskriteria. Pasientane skal få rask tilgang til utgreiing, behandling og oppfølging med dokumentert effekt.
Uønskt variasjon skal reduserast. Kvalitetsdata, pasientrapporterte data og pasient- og brukarerfaringar skal brukast meir systematisk i læring, prioritering og forbetring.
Pasientar med samansette, langvarige, kroniske eller sjeldne tilstandar skal få meir heilskaplege og tverrfaglege tilbod. Førebygging, tidleg innsats, god informasjon, relevant opplæring og støtte til meistring skal bidra til å hindre forverring og gi betre livskvalitet.
Digitale og fysiske tenester skal vere tilgjengelege og universelt utforma. Tenestene skal ta omsyn til at pasientar har ulik helsekompetanse, ulik digital kompetanse og ulike føresetnader for å delta aktivt i eiga behandling.
Ulik helsekompetanse skal få konsekvensar for korleis pasientforløp, informasjon, kontaktformer og oppfølging blir utforma. Pasientar som treng det, skal få tilpassa rettleiing og alternative kontaktformer.
Medisinsk utvikling, forsking, innovasjon og teknologi skal takast i bruk der dette gir betre kvalitet, betre pasienttryggleik eller meir berekraftig ressursbruk. Nye metodar og løysingar skal vurderast opp mot nytte, ressursbruk og alvorlegheit. Prioritering inneber også å avvikle eller redusere tiltak som ikkje gir tilstrekkeleg nytte. Gode prioriteringsavgjerder krev faglege vurderingar, etisk refleksjon og samval med pasient og pårørande.