Slik følgjer vi opp planen
Regional utviklingsplan skal vere eit styringsverktøy for styret i Helse Vest RHF, og for føretaksgruppa i Helse Vest. Planen skal følgjast opp gjennom etablerte styringsprosessar, ikkje som eit eige spor ved sida av ordinær verksemdstyring.
Oppfølginga skal vise om Helse Vest utviklar seg i tråd med måla, om prioriterte tiltak gir ønskt effekt, og om det er behov for å justere kurs, tiltak eller ressursbruk.
Årleg oppfølging i styret
Styret i Helse Vest RHF skal minimum éin gong i året behandle ei samla oppfølging av regional utviklingsplan. Saka skal gi styret grunnlag for å vurdere måloppnåing, risiko, gjennomføring og behov for nye prioriteringar.
Den årlege oppfølginga skal særleg vise:
- utvikling på sentrale indikatorar for dei seks strategiske måla
- status for prioriteringane i fireårsperioden
- effekt av større regionale tiltak, investeringar og utviklingsprogram
- vesentlege risikoar, avvik og område der utviklinga ikkje går i ønskt retning
- behov for justering av kurs, tiltak, ressursbruk eller styringskrav
Kopling til økonomisk langtidsplan
Økonomisk langtidsplan skal vere konsistent med regional utviklingsplan. Det betyr at driftsmål, investeringsplanart og større utviklingstiltak skal vurderast opp mot dei strategiske måla og styringsprinsippa i planen.
Når ikkje alle behov kan prioriterast samtidig, skal utviklingsplanen gi retning for kva som er viktigast. Økonomisk langtidsplan skal vise korleis måla kan følgjast opp innanfor realistiske økonomiske rammer og berekraftig drift.
Kopling til styringsdokument og regionale delplanar
Styringsdokumenta til helseføretaka og Helse Vest IKT skal reflektere prioriteringane i regional utviklingsplan. Dei skal omsetje måla til tydelege forventningar, oppdrag og oppfølgingspunkt for helseføretaka.
Regionale delplanar, fagstrategiar og større program skal konkretisere retninga i utviklingsplanen. Dei skal ikkje etablere parallelle mål eller prioriteringar, men vise korleis dei strategiske måla skal følgjast opp innanfor det aktuelle området.
Dei felleseigde nasjonale selskapa, de private ideelle, avtalespesialister og andre samarbeidspartar skal inngå i oppfølginga der dei er viktige for å realisere måla i planen.
Bruk av indikatorar og kunnskapsgrunnlag
Oppfølginga skal byggje på eit avgrensa sett indikatorar og eit felles kunnskapsgrunnlag. Indikatorane skal gi betre styringsinformasjon, men ikkje erstatte faglege vurderingar, dialog eller nødvendige prioriteringar.
For kvart strategisk mål skal oppfølginga vise utvikling i sentrale indikatorar, status for prioriterte tiltak, effekt av større satsingar, vesentlege risikoar og behov for justering. Indikatorane skal vurderast samla, slik at dei gir eit balansert bilete av kvalitet, tilgang, personell, økonomi, klima, teknologi, beredskap og pasienterfaringar.
Justering av planen
Planen har eit langsiktig perspektiv fram mot 2041, men skal vere relevant for styring i kvar fireårsperiode. Prioriteringane skal vurderast og oppdaterast kvart fjerde år.
Dersom nye nasjonale føringar, endra økonomiske rammer, vesentlege risikoar eller ny kunnskap tilseier det, kan planen justerast innanfor etablerte styringsprosessar.